Likvideringer under andre verdenskrig

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
For informasjon om okkupasjonsmaktens lividasjoner av motstandsfolk, se utenomrettslige henrettelser under andre verdenskrig.
Statspolitisjef Karl A. Marthinsen etter å ha blitt likvidert i Blindernveien 8. februar 1945.
Foto: Glomdalsmuseet (1945).

Likvideringer under andre verdenskrig refererer til sanksjonerte drap[1] på sivile utført av motstandsbevegelsen. Hovedårsaken til at slike likvideringer ble utført var behovet for å sikre motstandsnettverk mot opprulling. Angivere og folk knytta til politiet var derfor ofte mål for likvideringer. Sanksjoneringen kunne enten komme gjennom en direkte ordre fra høyere hold, eller avgjørelsen kunne tas lokalt i henhold til fastsatte regler dersom likvideringen måtte foretas raskt for å sikre nettverket eller hindre at en planlagt aksjon ble forpurret.

Definisjon

Arnfinn Moland har i boka Over grensen? laget en nokså klar definisjon.[2] Han er ikke den eneste som har gjort dette, men det kan være hensiktsmessig å forhold seg til den, ettersom hans bok så langt er den mest omfattende om fenomenet, og det tall han kommer fram til etter denne definisjonen (se neste avsnitt) er i dag det nærmeste vi har et offisielt tall.

Moland setter opp fire punkter i to grupper, som vi parafraserer her:

a) drapet må være planlagt, eller
b) drapet må ha oppstått gjennom en tvangssituasjon der man hadde en viss tid til å foreta et bevisst valg.

Videre gjelder det at:

c) den drepte må utgjøre en stor og umiddelbar trussel mot motstandsbevegelsen, eller
d) den drepte må selvforskyldt ha satt seg i en situasjon der han eller hun åpenbart og i nærmeste framtid vil komme til å utgjøre en stor trussel mot motstandsbevegelsen.

Som oftest finner man at punktene a) og c) går sammen, det vil si planlagt drap på en personer som utgjør en umiddelbar fare. Punktene b) og d) går også gjerne sammen, det vil si at man oppdager en trussel som vil utvikle seg i nær framtid, og har anledning til å nøytralisere denne. Skillet mellom a) og b) vil ikke alltid være like klart, da det med begge menes at det er en overlagt handling. Sammenlikner man med rettspraksis ved dommer for overlagt drap, omfatter begrepet overlegg der både handlinger som er planlagt over tid og handlinger som oppstår spontant, men der drapsmannen har hatt en viss tid (ned i noen minutter) til å tenke seg om. Punktene c) og d) er likeledes ikke alltid enkle å skille mellom; det kan være en umiddelbar trussel som kanskje er stor nok til å rettferdiggjøre likvidering, og samtidig en antagelse om at trusselen vil vokse i løpet av kort tid. Hensikten er altså ikke å lage en entydig klassifisering av likvideringer, men å fange opp ytterpunktene av hva som kan defineres som en likvidering, og avgrense det fra rent kriminelle drapshandlinger.

Regelverket rundt likvideringer

Det fantes ikke noe klart nedfelt regelverk, men kriteriene skal ha vært kjent for de som var involvert i å ta avgjørelser. En kjenner ikke til noen nedskrevne regler fra krigens dager, men Jens Chr. Hauge skrev i mai 1947 et brev til riksadvokat Andreas Aulie hvor han redegjorde for retningslinjene man fulgte når det ble gitt tillatelse til likvidering.[3]

Hauge oppgir fire krav som alle må være oppfylt, som vi her parafraserer:

1) Bevis som regnes som sikre for agentvirksomhet eller angiveri.
2) Åpenbar fare for gjentakelse.
3) Betydelig og overhengende fare for motstandsorganisasjonene.
4) Likvidering var eneste mulige virkemiddel.

Drapet må også ha skjedd mellom 9. april 1940 og 7. mai 1945.

Går vi tilbake til Molands definisjon i avsnittet over vil ethvert tilfelle falle inn under punktene a) og c); planlagte drap på personer som utgjør stor og umiddelbar fare for motstandsbevegelsen. Punkt b) faller utenfor fordi det omhandler situasjoner der man ikke har tid til å innhente tillatelse; det å følge kravene og få tillatelse fra London oppfyller kravet i a) om en planlagt handling. Punkt d) faller utenfor, og det ble i utgangspunktet ikke gitt tillatelser til likvideringer der faren ikke var overhengende. Tillatelser kan allikevel ha blitt gitt der man tolka situasjonen dithen at det var en umiddelbar fare, selv om det etterpå viste seg å ikke være reelt. Likvideringer etter punkt d) kunne også bli godkjent i ettertid, etter en form for nødrettsbestemmelse; den som utførte handlingen hadde svært kort tid på seg til å finne ut om man skulle benytte muligheten eller ikke.

Antallet

Antall likvideringer som ble utført er et omstridt tema. Dette skyldes ikke minst det sterke hemmeligholdet rundt likvideringene. Fra enkelte hold har tallet blitt satt svært høyt, og det er da grunn til å tro at formålet er å inkludere kriminelle drap for å diskreditere motstandsbevegelsen, og/eller å gi inntrykk av at det ikke fantes noen kontroll. Det er også påvist tilfeller av at oversikter over likvideringer har hatt med personer som ikke har blitt drept og duplikatoppføringer. Fra annet hold ble det lenge satt tall som var for lave. Det offisielle tallet var lenge 65 likvideringer[4]. Dette har senere blitt oppjustert av Arnfinn Moland i boka Over grensen? fra 1999 til 82 likvideringer. Denne boka er basert på en gjennomgang av tilgjengelige kilder, og inneholder også referanser til undersøkelser som har kommet til høyere tall og tilbakevisninger av disse. Pr. i dag er derfor 82 det man med størst tyngde kan kalle et offisielt tall.

Omstridt virkemiddel

Likvidering var også omstridt under okkupasjon, primært fordi dette virkemidlet kunne føre til harde represalier. Likvideringen av Karl Marthinsen i februar 1945 er et eksempel på dette; etter likvideringen ble det felt 34 dødsdommer over gisler[5].

Det var også en moralsk diskusjon rundt likvideringer, selv om den var av mindre betydning enn debatten om mulige represalier - i krigstid endres rammene for moralske avveininger. Et hovedspørsmål her var rettssikkerheten: Selv om man er tilhenger av døddsstraff, er det en vesensforskjell mellom en rettsprosess der den tiltalte er kjent med anklagen og har en forsvarer, og en dødsdom som felles i det skjulte. For å veie opp for dette hadde man et regelverk (gjengitt over) som i teorien skulle følges, selv om det er flere tilfeller hvor man åpenbart har tatt avgjørelsene på andre måter.

Likvideringene

Lista over de likviderte er i hovedsak henta fra Arnfinn Molands Over grensen?. Det er også publisert enkelte andre oversikter, men det er hensiktsmessig å ta utgangspunkt i Molands oversikt fordi den forholder seg til de andre blant annet ved å fjerne duplikater og å utelate drap som åpenbart var kriminelle handlinger og ikke krigshandlinger.

Det er ikke oppgitt navn på alle i lista. Årsaken til dette er at ikke alle navn er publisert; selv om det kan være mulig å finne dem ved leting i tilgjengelige kilder er det lite hensiktsmessig å gjøre dette her. Navnene som er oppgitt er i stor grad sammenfallende med hva som er oppgitt i Molands liste, der han kun navnga personer som allerede var kjent som ofre for likvideringer. Det antas derfor at det ikke fører til noen ekstra belastning for pårørende og andre berørte at disse navnene gjentas her, ettersom de allerede er tilgjengelig i bokform og på nettsteder; Molands bok ligger i søkbar form på Nasjonalbibliotekets bokhylla.no. Trolig vil flere navn bli kjent etter hvert, og enkelte har allerede blitt publisert etter at Moland skrev sin bok. Dette henger sammen med åpning av kildemateriale og utgivelse av flere bøker som har oppgitt navn på personer knytta til okkupasjonsmyndighetene. Det kan nevnes at det også er noen få tilfeller hvor man ikke kjenner navnene, fordi liket ikke ble identifisert.

I kolonna for hvem som utførte handlingen er det oppgitt hvilken organisasjon det var som sto bak likvideringa, ikke enkeltpersoner. I noen svært få tilfeller er det kjent hvem som utførte handlingen, men dette vil i så fall kunne beskrives i artikler om personene det gjelder; her er det viktigere å gi et overblikk over hvilke organisasjoner det var som utførte likvideringene. I noen tilfeller står det «uspesifisert» i denne kolonna, der man ikke kan vite helt sikkert hvem som sto bak. Dette gjelder blant annet drap utført av Johannes «Gulosten» Andersen, som kan ha vært knytta til Hjemmefronten gjennom den såkalte fangefronten, men som også kan ha utført drap på eget initiativ. I tilfeller der man vet enda mindre står det «ukjent».

Under årsak er hovedårsaken til likvideringa oppgitt; det kan være mer komplisert enn som så, men her oppgis kun hovedårsaken for å kunne gi et grunnlag for sammenlikning. Tilsvarende kunne personen ha tilhørighet til flere steder, for eksempel både Gestapo og Statspolitiet. Kun den tilhørigheten som er mest relevant for likvideringa blir oppgitt.

Navn Kjønn Yrke Født Likvidert Bosted Åsted for likvidering Årsak Tilhørighet Utført av Merknader
Adding, Karl Ludvig Mann 1943-12-30 Sør-Trøndelag, Trondheim Agent Sipo Uspesifisert Drept av en lege, på en måte som fikk det til å se ut som et naturlig dødsfall.
Andersen, Finn Roald Mann 1923 1943-03-31 Oslo Løvenskiolds gate 17, Oslo Angiver Sipo Osvald-gruppa Drept sammen med Charles Anderson.
Andersen, Solveig Kvinne 1945-03-14 Vestfold, Larvik Vestfold, Larvik Angiveri Ukjent Milorg Likvidert etter flere tilfeller av angiveri.
Charles Anderson Mann 1923 1943-03-31 Oslo Løvenskiolds gate 17, Oslo Vitne Osvald-gruppa Drept sammen med Finn Roald Andersen. Tidligere frontkjemper, trolig likvidert fordi han var vitne til drapet på Andersen.
Arndt, Herman Mann Matros 1943-12-24 Akershus, Fet Agent Ukjent Uspesifisert Matros i Kriegsmarine. Drept sammen med Bernhard Wissmann.
Balterud, Hans C. Mann Dyrlege 1945-05-01 Oppland, Bagn Oppland, Bagn Angiveri Ukjent Uspesifisert Svært usikkert om han egentlig hadde trua med angiveri, eller om det lå andre motiver bak.
Brynhildsen, Oddvar Gunnar Mann Polititjenestemann 1945-01-06 Buskerud, Lierstranda Buskerud, Lierstranda Agent Sipo Milorg Tidligere frontkjemper, skal ha skrytt av at det var han som likviderte motstandsmannen Finn Arheim.
Braaten, Kolbjørn Mann Sjåfør 1942-03-26 Akershus, Årnes Akershus, Årnes Angiver Milorg
Colberg, Raymond Mann 1907 1942-04-01 ca Oslo Oslo Agent Abwehr Uspesifisert Funnet i Akerselva 15. juni 1942, hadde vært savna siden 1. april samme år og trolig drept på eller nær den datoen.
Dammen, Walter Mann Soldat 1945-04-18 Akershus, Bærum Akershus, Bærum Angiveri Germanske SS Norge Milorg Frontkjemper, under permisjon i hjembygda jakta han på Milorg-folk på Krokskogen.
Dokken, Olaf K. Mann Vekter 1887 1944-11-10 Buskerud, Kongsberg Buskerud, Kongsberg Angiver Ukjent Uspesifisert Ikke godkjent av Sentralledelsen, men kan ha blitt utført av lokale Milorg-folk.
Fiane, Knut Knutson Mann Trafikksjef 1895 1944-09-21 Oslo Oslo Angiveri Uspesifisert Milorg
Flesland, Alf Mann Bedriftsleder 1915 1945-02-12 Oslo Oslo Agent Gestapo Milorg Angiver og provokatør.
Geicke, Herbert Ernst Wilhelm Mann Tolk 1888 1944-12-04 Hordaland, Bergen Rogaland Angiveri Gestapo Saborg/Bergen Trolig ikke en spesielt farlig angiver, men snuste rundt skjulestedene til sabotørene.
Gran, Alf Eugen Mann 1917 1943-06 Oslo Oslo Angiver? Ukjent Ukjent Muligens drept av kommunistgruppe; i hvert fall sannsynligvis ikke av Milorg. Var trolig angiver, med ukjent tilhørighet.
Grande, Ivar Mann 1944-12-11 Møre og Romsdal, Ålesund Agent Gestapo Milorg Nestkommanderende i Rinnanbanden. Likvidering var forhåndsgodkjent fra London.
Hals, Sverre Mann Gårdbruker 1912 1945-04-18 Buskerud, Nedre Eiker Buskerud, Nedre Eiker Angiveri Uspesifisert Milorg Skal ha pekt ut Milorgs skjulesteder i Eiker for tyskere.
Haneborg, Einar Olai Soot Mann 1945-02-13 Angiveri Ukjent Milorg Likvideringa var forhåndsgodkjent, etter angiveri av flyktninger og fare for videre opprulling.
Horgen, Arthur Johan Wilhelm Mann Lensmann 1904 1944-06-19 Buskerud, Nedre Eiker Buskerud, Nedre Eiker Etterforsker Politiet Milorg Leda an i arrestasjoner av motstandsfolk som førte til henrettelser. Også kona Therese Marie Horgen ble likvidert.
Horgen, Therese Marie Kvinne 1904 1944-06-19 Buskerud, Nedre Eiker Buskerud, Nedre Eiker Ukjent Ukjent Milorg Likvidert sammen med mannen Arthur Horgen. Skal ha vært en godkjent likvidering, men grunnlaget for dette er ikke kjent, og hun kan ha blitt drept fordi hun sov sammen med mannen sin.
Jensen, Alfred Richard Mann Polititjenestemann 1906 1944-02-25 Telemark, Skien Telemark, Skien Angiver Ukjent Milorg Likvidert etter ordre fra Milorg D17.
Johnsen, Normann Mann Polititjenestemann 1944 Telemark, Skiensområdet Telemark, Skiensområdet Angiver Ukjent Milorg Likvidert etter orde fra Milorg D17.
Johnsen, Ragnvald Jørgen Mann Soldat 1945-04 Telemark, Skiensområdet Operasjonssikkerhet SS-Skijegerbataljon Milorg Drept sammen med ikke navngitt frontkjemper under patrulje på leting etter Milorg.
Jonassen, Fritz Wagner Mann Polititjenestemann 1944-10-18 Vestfold, Horten Vestfold, Horten Ukjent Politiet Ukjent Tvilsomt grunnlag for likvidering, Milorg D15 mente han ikke var spesielt farlig for motstandsbevegelsen, selv om han var nazist. Ikke godkjent av Sentralledelsen eller andre organer. Drept med samme våpen som Karsten Tank Lorange, men det er ikke fastslått sikkert om Osvald-gruppa, eventuelt Saborg/Vestfold, var involvert.
Karlsen, Bjarne Mann 1944-11-30 Oslo Oslo Angiveri Ukjent Uspesifisert Kjent spesielt for å ha angitt ungdom som stakk av for å unnslippe Arbeidstjenesten.
Knutsen, Sigvart Casper Mann Kontorsjef 1944-09-08 Oslo Oslo Ukjent Likvidasjonsstyret SOE Kan ha blitt drept som advarsel mot å ta stillinger i organer som Likvidasjonsstyret, som forvalta beslaglagt jødisk eiendom. Ser ut til å ha blitt godkjent i London på forhånd.
Kristoffersen, Elsa Kvinne 1943-12-08 Oslo Akershus, Asker Angiver Gestapo SOE
Lindvig, Gunnar Mann Polititjenestemann 1944-05-24 Oslo Oslo Etterforsker Statspolitiet SOE
Lorange, Karsten Tank Mann Polititjenestemann 1909 1944-05-05 Oppland, Gjøvik Oppland, Gjøvik Agent Gestapo Osvald-gruppa
Yngvar Løvdok Mann Lensmann 1897 1944-01-18 Buskerud, Drammen Buskerud, Drammen Agent Gestapo Milorg Lensmann i Haug. Likvidert etter beslutning tatt av Milorgs «likvidasjonsstyre» i Oslo.
Marthinsen, Karl Alfred Nikolay Mann Polititjenestemann 1896 1945-02-08 Oslo Oslo Etterforsker Statspolitiet Oslogjengen Forhåndsgodkjent av Sentralledelsen. Var sjef for Statspolitiet. Likvideringa førte til omfattende represalier, der flere gisler ble henretta.
Mathisen, Thoralf Mann Polititjenestemann 1944-09-25 Oslo Oslo Etterforsker Statspolitiet Milorg Spesielt aktiv med å jakte på ungdommer som hadde stukket av for å unngå Arbeidstjenesten.
Ingvald Andreas Mikkelsen Mann 1943-02 Nordland, Arnøy Operasjonssikkerhet Milorg Milorg Medlem av motstandsgruppe som ble sinnsforvirra under operasjon, og utgjorde betydelig fare for resten av gruppa.
Moe, Olav Faste Svendsen Mann Kasserer 1944-12-13 Oslo Oslo Angiver Ukjent Milorg Ukjent hvorfor han var farlig, men ser ut til å ha vært en forhåndsgodkjent likvidering.
NN Mann 1942 Buskerud, Fiskum Agent Sipo Utført Liket ble ikke identifisert, men Sipo nevner personen anonymt i rapport.
NN Mann Tolloppsynsmann 1942-12-24 Oslo Angiver Uspesifisert
NN Mann 1943 Oslo Ukjent Ukjent Ukjent Ingen årsak, tilhørighet eller ansvarlig gruppe er kjent, men tyskerne behandla det som en likvidering.
NN Mann 1943-08-19 Tyskland, Natzweiler Angiver Gestapo? Uspesifisert Angiver drept av medfanger i konsentrasjonsleir.
NN Mann 1943 Nordland, Balsfjord Agent Rinnanbanden Uspesifisert
NN Mann 1944-03-23 Oslo Oslo Angiver Statspolitiet Milorg Likvidert etter ordre fra Sentralledelsen. Likvideringsgruppas egentlig mål var Finn Knutinge Kaas; da de ikke fant ham tok den en annen på samme liste. Personen ble drept i sitt hjem i Oscars gate 14.
NN Mann 1944-05-21 Hedmark, Nord-Odal Operasjonssikkerhet Ingen Uspesifisert Visste mye, blant annet om radiosender, og hadde drikkeproblemer. Ble likvidert fordi han var for uforsiktet (uaktsomt angiveri). Oppført i Våre falne som drept av tyskere da han var på vei til Sverige; dette er feil.
NN Mann 1944-05-30 Natzweiler Angiveri Ukjent Uspesifisert Drept av medganger i konsentrasjonsleiren for angiveri.
NN Mann 1944-07-29 Sverige, Stockholm Sverige, Stockholm Agent Ukjent SOE Uklare omstendigheter, men skal ha fungert som agent i eksilmiljøet i Sverige.
NN Mann Soldat 1944-07 Akershus, Lørenskog Agent Den norske legion Milorg Usikkert om han var agent, men han ble trolig oppfatta som det av ei Milorg-gruppe som kom over ham i Losbyskogen. Kan også være et tilfeldig drap på en frontkjemper, som i ettertid ble kamuflert som likvidering.
NN Mann 1944-07 Akershus, Lørenskog Operasjonssikkerhet Milorg Milorg Leder for gruppa som likviderte en legionær samme måned (NN, likvidert 1944-07). Det oppsto splid i gruppa etter den første likvideringa, og de andre i gruppa skjøt lederen. Det er uklart om han utgjorde en faktisk trussel for gruppas sikkerhet, eller om det var en intern krangel som gikk over styr.
NN Mann 1944-09 Oslo Buskerud, Drammensmarka Operasjonssikkerhet Osvald-gruppa Osvald-gruppa Utgjorde sikkerhetsrisiko for gruppa. Er tatt med i oversikten over falne fra gruppa.
NN Mann Polititjenstemann 1944-09-03 Buskerud, Ringerike Etterforsker Statspolitiet Milorg Drept under sabotasjeaksjon for å ødelegge etterforskningsmateriale, men drapet var en planlagt del av aksjonen.
NN Mann Skogvokter 1944-10-07 Akershus, Lørenskog Akershus, Lørenskog Angiver Ukjent Milorg Oppdaga som skogvokter ved Losby Milorg-aktivitet, og anga flere.
NN Mann 1944-10-31 Oslo Telemark Agent Gestapo SOE Var i Førergarden. Anga flere i Milorg i Øvre Telemark.
NN Mann 1945 Vestfold, Larvik Vestfold Angiveri Ukjent Milorg Trolig ikke en spesielt farlig angiver, men ble likvidert da forsøk på å sende ham til Sverige mislyktes.
NN Mann Lennsmannsbetjent 1945-04-14 Telemark, Holla Telemark, Holla Agent Gestapo Milorg Tidligere frontkjemper, hadde samla opplysninger om Milorg som han ville overlevere til Gestapo.
NN Kvinne 1945-04-30 Oslo Oslo Angiveri Uspesifisert Uspesifisert Kjæreste med tysk offiser, skal ha angitt fire motstandsfolk som var henretta. Usikkert om det var reell fare for gjentakelse, eller om hun ble drept som hevn. Muligens utført av Pelle-gruppa.
NN Mann 1945 Buskerud, Fiskum Agent Ukjent XU Forhåndsgodkjent fra London. Man antok at han var agent, noe som ble bevist etter krigens slutt.
NN Mann Soldat 1945-04 Telemark, Skiensområdet Operasjonssikkerhet SS-Skijegerbataljon Milorg Drept sammen med Ragnvald Jørgen Johnsen under patrulje på leting etter Milorg.
Nilsen, Anton Mann Skomaker 1945-04-06 Buskerud, Hurum Buskerud, Hurum Angiver Ukjent Milorg Skal ha vært i ferd med å angi et våpenslipp.
Nilsen, Rødvig Mann Gårdbruker 1944-08-04 Angiveri Ukjent SOE En av angiverne som hadde ansvar for Majavatn-tragedien.
Njøten, Olaf Mikal Mann Polititjenestemann 1944-11-03 Hordaland, Bergen Hordaland, Bergen Etterforsker Statspolitiet Saborg/Bergen Involvert i Tælavåg-aksjonen og angiveri.
Nore, Thorleif Mann Kontorsjef 1944-06-07 Østfold Østfold, Kambo Angiveri Ukjent Uspesifisert Usikkert om han faktisk var angiver, trolig skutt under tvangssituasjon under forsøk på å ta ham til fange og føre ham ut av landet.
Odland, Borghild Kvinne Husholderske 1908 1944-11-30 Sør-Trøndelag, Kvikne Sør-Trøndelag, Kvikne Angiveri Sipo Milorg Avslørt da brev til Sipo ble snappa opp av en telegrafist som var motstandsmann. Likvidering ble forhåndsgodkjent fra London.
Walter Pedersen Mann Polititjenstemann 1944-10-25 Hordaland, Bergen Hordaland, Bergen Angiver Ukjent Saborg/Bergen NS-medlem og tidligere frontkjemper, regna som en farlig angiver.
Rueslåtten, Olav Mann Treskjærer 1905 1945-04-17 Buskerud, Hol Buskerud, Hol Agent Gestapo Milorg Satte opp gissellister.
Røring, Nils Jørgen Falster Mann Lensmann 1945-04-07 Telemark, Eidanger Telemark, Eidanger Etterforsker Politiet Milorg Skal ha hatt lister over Milorg-folk i Porsgrunnsområdet.
Raaen, Levor Andresen Mann Anleggsarbeider 1945-03-12 Buskerud, Ål Buskerud, Ål Agent Abwehr Milorg
Savtsjenko, Alexander Paulovitsj Mann 1944 Hordaland Operasjonssikkerhet Ingen Milorg Russisk krigsfange som rømte og kom i kontakt med Milorg. Mentalt ustabil, og trua med å angi gruppa. Ble likvidert etter at han skjøt mot Milorg-folk.
Schau, Gunnar Mann Lensmann 1909 1945-03-19 Østfold, Øymark Østfold, Øymark Etterforsker Politiet Milorg Forhåndsgodkjent likvidering, etter at han hadde vært på iherdig jakt etter kurerer og grenseloser.
Scheskat, Günter Mann Soldat 1921 1944-05-01 Oppland, Vestre Toten Agent Ukjent Osvald-gruppa Angivelig desertør, men Osvald-gruppa kom til at han var agent. Grunnlaget for dette er ikke kjent.
Solheim, Karl Erling Øhrn Mann 1945-02-27 Angiveri Uspesifisert Milorg Avslørt da et angiverbrev ble snappa opp av motstandsbevegelsen.
Sprekkenhus, Bødvar Mann Gårdbruker 1884 1945-02-23 Angiveri Hirden SOE Flere tilfeller av angiveri mot ungdom som unndro seg Arbeidstjenesten. Drept etter han forsøkte å angi et våpenslipp.
Stange, Georg Mann Lensmann 1905 1944-09-24 Vestfold, Sem Vestfold, Sem Agent Ukjent Milorg Som lensmann jakta han aktivt på motstandsfolk, og i tillegg fungerte han som tysk agent og rekrutterte andre til tysk tjeneste.
Stømner, Gustav Mann 1944-05-07 Hedmark, Kongsvingerområdet Operasjonssikkerhet Nasjonal Samling Milorg Var kjent NS-medlem, kom under jakt over ei Milorg-gruppe og ble drept for å sikre operasjonen og gruppa.
Torhus, Sverre Mann Polititjenestemann 1944-11-03 Oslo Oslo Etterforsker Statspolitiet Milorg
Tjørn, Johan Einarsen Mann Polititjenestemann 1944-09-18 Etterforsker Statspolitiet SOE
Tofteberg, Arne Halvard Mann 1911-06-21 1942-08-21 Oslo Oslo Torturist Statspolitiet Osvald-gruppa Drept under sabotasjeaksjon, men som målretta handling ved plassering av sprengstoff i telefonen hans.
Voigt, Reidar Mann Polititjenestemann 1944-12-04 Oslo Oslo Etterforsker Statspolitiet Oslogjengen Likvidert utenfor boligen i Vestheimgata 6-8.
Wabø, Olaf Ralph Mann 1923 1944-10-31 Oslo Oslo Agent Sipo Uspesifisert Dekknavn «Ivar Johnsen», kjent som Sipo-agent («Vertrauensmann») og angiver.
Watnås, Ole Isaksen Mann Urmaker/småbruker 1917-08-18 1945-03-17 Sigdal Sigdal Angiver? Milorg Situasjonsbetinga likvidering av en som muligens var eller kunne bli angiver, en av de mest omstridte likvideringene.
Karl Wermann Mann Offiser 1943-06-06 Oppland, Raufoss Oppland, Raufoss Ukjent Wehrmacht Osvald-gruppa Bakgrunnen for likvideringa er ikke kjent; Asbjørn Sunde nevner drapet i Menn i mørket, men forklarer det ikke.
Wickstrøm, Leonhard Mann Polititjenestemann 1910 1944-12-05 Rogaland, Stavanger Rogaland, Stavanger Etterforsker Statspolitiet Milorg Forhåndsgodkjent av Sentralledelsen etter forespørsel fra Sivorg.
Winnem, Ulf Mann 1944-08-24 Oslo Oslo Angiveri Hirden Milorg Advart flere ganger, anga 7. august 1944 ei Milorg-gruppe med fem arrestasjoner som konsekvens.
Wissmann, Bernhard Mann Matros 1943-12-24 Akershus, Fet Agent Ukjent Uspesifisert Matros i Kriegsmarine. Drept sammen med Herman Arndt.
Zachariassen, Gunnar Mann Soldat 1945-04-26 Buskerud, Haglebuvatna Operasjonssikkerhet Milorg Likvidert etter å ha overgitt seg under Haglebuslaget. Milorg-soldatene tok ikke sjansen på å holde vakt over ham i den pressa situasjonen, og han ble skutt på stedet.
Østereng, Rino Edgar Hansen Mann Polititjenestemann 1945-04-16 Østfold, Våler Østfold, Våler Angiveri Statspolitiet Milorg Tidligere medlem av Førergarden og frontkjemper, hadde liste over Milorg-folk.

Referanser

  1. Med bruken av ordet «drap» tas det her ikke stilling til moralske eller juridiske sider ved likvideringen, jf. oppslag i Bokmåls- og nynorskordboka
  2. Moland, 1999 s. 18.
  3. Gjengitt i Moland, 1999 s. 19.
  4. Norsk krigsleksikon, s. 247
  5. Tall hentet fra Norsk krigsleksikon, s. 247. Tallet varierer noe i kildene avhengig av hvilke definisjoner som benyttes.

Kilder

  • Dahl, Hans Fredrik; Hjeltnes, Guri m.fl. (red.): Norsk krigsleksikon 1940–45, Oslo 1995
  • Moland, Arnfinn: Over grensen? – Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945. Utg. Orion. Oslo. 1999. Digital versjonNettbiblioteket
  • Veum, Eirik: Nådeløse nordmenn. Utg. Kagge. 2014. Digital versjonNettbiblioteket.