Tortur

Tortur er det å med overlegg påføre et menneske smerte og lidelse, enten fysisk eller psykisk. Innen justisvesenet ble tortur brukt både for å framtvinge informasjon eller tilståelser, og som straff. I Norge ble tortur under avhør forbudt i Grunnloven av 1814, og tortur som del av dødsstraff ble avskaffa i 1815. Under andre verdenskrig brukte okkupasjonsmakta ofte tortur for å knekke motstandsbevegelsen.

I middelalderen var tortur lovlig overfor treller, men tortur av frie personer var ikke hjemla i norsk lov. Det er grunn til å anta at personer allikevel ofte ble utsatt for umenneskelig behandling. I tidlig nytid tenker man ofte på trolldomsprosessene, men også i andre typer saker kunne tortur bli brukt. I Christian Vs Norske Lov av 1687 ble tortur tillatt ved majestetsforbrytelse og var avhør av personer som allerede var dømt til døden. I lovgivninga ble tortur gjerne omtalt som 'pinligt forhør'. Kildene viser at et typisk eksempel på saker der tortur ble brukt var trolldomsprosesser der man ville framtvinge informasjon om medsammensvorne etter at en person var dømt til døden.

Bruken av tortur som del av avstraffelsen var vanlig fra jernalderen (og trolig tidligere), og ble etter hvert formalisert. Såkalt kvalifisert dødsstraff innebar for eksempel kniping med glødende tenger og avkapping av ei hånd før selve henrettelsen. Man brukte også metoder som brennmerking, som både påfører den domfelte smerte, og etterlot seg et vanærende merke.

Holdningene til tortur har variert over tid. I Romerriket mente man at slaver ikke ville fortelle sannheten frivillig, så dersom de skulle vitne i en rettssak måtte de faktisk avgi vitnemålet under tortur. I middelalderen var tortur vanlig i de fleste land, men det ble også satt noen grenser. Selv om den spanske inkvisisjonen er berykta for sin bruk av tortur, viser protokollene at det faktisk var mindre vanlig der enn i det verdslige rettsvesenet, ettersom paven i 1216 la sterke begrensninger på adgangen til å bruke tortur. Innvendinger mot tortur var dels basert på moralske grunner, og dels praktiske – man begynte etter hvert å tvile på om det egentlig var så effektivt. Rett nok kommer tilståelser før eller senere når man presser et menneske langt nok, men man så også at det kom falske tilståelser og at det kom falske anklager mot andre. I vestlige land begynte bruken av tortur å avta på 1700-tallet, og i løpet av 1800-tallet hadde de fleste slutta å bruke det i rettsvesenet. I andre deler av verden tok det lenger tid, og en rekke land bruker fortsatt tortur, til tross for at det er forbudt i henhold til FNs menneskerettighetserklæring av 1948. En del land bruker også metoder som grenser mot tortur, noe som er svært omstridt. Tortur blir også brukt av terrororganisasjoner og kriminelle nettverk.

Tortur er forbudt i krig, men det er tillatt å bruke det som kalles 'mildere fysisk press'. Dette kan for eksempel være å tvinge noen til å stå i en ubehagelig stilling over lengre tid, celler der lyset aldri skrus av, frarøvelse av søvn og annet. I tillegg brukes tortur ofte i strid med krigens regler.

Kilder og litteratur

• Tortur på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Tortur i Store norske leksikon.
• Tortur i Norsk historisk leksikon.