Utrykningspolitiet
Utrykningspolitiet (UP) er et særorgan innen politiet, som fungerer som en nasjonal bistands- og beredskapsressurs for politidistriktene. Styrken er i dag særlig involvert i trafikkspørsmål, men kan også bidra i andre sammenhenger.
Opprinnelig hadde styrken en noe annen profil. Den ble oppretta i 1937, da politiet ble statlig. Det var da ikke lenger behov for Statspolitiet, en innsatsstyrke som særlig ble brukt ved demonstrasjoner og opptøyer. Statspolitiet hadde også hatt andre oppgaver – det var tross alt ikke hver dag at det forekom opptøyer i Norge, selv om 1930-åra var en urolig tid. Innsats mot ruskriminalitet og i trafikken var to av de viktigste områdene, og da Utrykningspolitiet ble oppretta var det særlig trafikk som ble framheva. I tillegg skulle de videreføre beredskapen fra Statspolitiet. Etter en tid fikk også UP etterretningsoppgaver, og ble dermed en forløpet for Politiets overvåkingstjeneste.
Sjefen for Statspolitiet Bernhard Askvig fortsatte som sjef for Utrykningspolitiet der første året, da han ble avløst av Jonas Lie.
Under krigen bestemte Jonas Lie, som var sjef for UP og politiminister, at Statspolitiet skulle gjenopprettes 1. juni 1941. Utrykningspolitiet mista dermed beredskaps- og overvåkingsdelen av sitt oppdrag, og begynte å ta form som den styrken vi kjenner den som i dag.
UP er fordelt på fem distrikter. Disse fordeler de vanlige politidistriktene mellom seg, og grensene har blitt endra en del for å tilpasse seg til dette. Per 2017 er distriktene og deres ansvarsområder:
- UP 1 Øst: Øst og Innlandet.
- UP 2 Sør: Agder og Sør-Øst.
- UP 3 Vest: Sør-Vest og Vest.
- UP 4 Midt: Møre og Romsdal og Trøndelag
- UP 5 Nord: Nordland, Troms og Finnmark.