Møllergata (Oslo)
Møllergata i Oslo sentrum tilhører Bydel St. Hanshaugen og går nordover fra Karl Johans gate, passerer langs Stortorvets vestside og ender i krysset med Rosteds gate og Maridalsveien.
Både veifaret og navnet er gamle; gata var forbindelsen mellom byen og brua og mølla ved Nedre Foss. På 1700-tallet var det forstadsbebyggelse langs gata. Navnet, som altså kommer fra Nedre Foss mølle, ser ut til å ha blitt brukt allerede på 1700-tallet, men bare sør for Hammersborg. Nord for høyden ble den kalt Maridalsveien i hvert fall opp til 1860-åra.
Christiania by tok over ansvaret for vedlikehold av veien i 1790, og fra 1839 lå den i handelsområdet.
I Møllergata 19 lå byens politistasjon, brukt av tyskerne under krigen. Utestedet Justisen ligger i den freda bygningen Møllergata 15. Gata er også kjent for Møllergata skole og for de mange møbelbutikkene som tidligere lå langs den.
Kuriosa: I Møllergata bodde den damen som Madam Skau i P.C. Asbjørnsens En gammeldags juleaften forteller at gikk til messe med de døde i Domkirken[1].
Eiendommer
Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | Bygård | Her lå tidligere en treetasjes bygning oppført 1847 for Fredrik Hansen. Først danselokalet Løven, fra 1852 Christiania norske dramatiske Skole, det senere Christiania norske Theater. Fra 1872 leid til forskjellige teatervirksomhet, bl.a. Kristiania Folketheater. Overtatt av Christiania Ynglinge-Forening, senere Oslo KFUM som nå har hus på eiendommen. I dag har eiendommen adresse til Grubbegata 6. | ||
4 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
5 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
6 | 1898 | Bygård | Reutergården, kraftig ombygget tidligere gård på tomten, og ble høyere og fikk ny fasade. Arkitekt for ombyggen var Christian Reuter, som også eide gården. | |
8 | 1876 | Produksjonslokale | Oppført for Christiania Meieribolag, ark. A.H Lenschow. Opprinnelig stall, meieri, ysteri, lager, utsalg og kontorer. Meiervirksomheten flytta til Dælenenggata i 1935, senere som Fellesmeieriet i 1977 til Kalbakken. | |
9 | 1833 / 1860 | Bygård | Første etasje oppført 1833, andre etasje tilføyd 1846 og påbygd til dagens utseende i 1860 v/ ark. Jakob Wilhelm Nordan. Postvesenet hadde kontorer her 1863–1869, og Christiania magistrat brukte bygningen fra 1870 til 1905. Også Stadskonduktøren og kemneren har hatt kontorer i bygningen. | |
10 | 1902/1981 | Bygård | Tidl. fireetasjes gård, tegnet av ark. Ferdinand Linthoe for Christiania Dampkjøkken, revet i 1979. Idag Statstilsattes hus, eies av LO. | |
13 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
13B | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
15 | 1820-åra | Bygård | Utestedet Justisen sidne 1986 (lå tidligere i Pløens gate 8. Bygningen freda i 1984. Oppført som bondehandelsgård, to etasjer i tømmer og utmurt bindingsverk. Gårdsrom med svalganger. | |
16 | 1953 | Kontorbygning | Venstres hus, partiet Venstres hovedkontor og forsamlingshus. Ark. Knut Knutsen. Det tidligere Venstres hus på samme eiendom ble oppført i 1863 v/ ark. Georg Andreas Bull. Det ble totalskadd under sabotasjeaksjonen mot Borgervaktkontoret den 26. desember 1944. I den eldre bygningen åpna Kristiania Kooperative Selskab (senere en del av Oslo Samvirkelag sin første butikk i 1894. | |
17 | Kontorbygning | Del av Regjeringskvartalet, knytta til R4. Regjeringens presserom. | ||
19 | 1866 / 1877 | Politistasjon | Oslos hovedpolitistasjon fra 1866 til 1978. Oppført 1862–1866 v/ arkitekt Jakob Wilhelm Nordan. Påbygd til tre etasjer, samme arkitekt, i 1877. Tidligere fengselsbygning mot Grubbegata. Politistasjonen og fengselet ble berykta under andre verdenskrig, da det ble brukt som Gestapos sentralfengsel. Petter Moen skrev sin dagbok under oppholdet her. Etter krigen ble fengselet brukt til landssvikfanger, før det igjen ble vanlig varetekts- og kretsfengsel. Fengselsdelen er revet, mens politistasjonen er ombygd til kontorer knytta til Regjeringskvartalet. Klokka på veggen på bygningen ble ødelagt under terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011. Originalen er gitt til Oslo bymuseum, og en kopi er satt opp. | |
20 | 1985 | Forretningsgård | Inngår som en del av Folkets Hus, ark. Bengt Espen Knutsen. | |
23 | 1891 | Bygård | Arkitekt Anselm Liljeström. Huser i dag restaurant og klubb. | |
24 | 1938 | Forretningsgård | Funkisgård, ark. Knut Knutsen. | |
25 | 1891 | Bygård | Arkitekt Anselm Liljeström | |
26 | 1939 | Bygård | Oppført sammen med Mariboes gate 2B for Oslos frie Missionsforening, ark. Kristofer Lange. Lokaler for Det norske Misjonsforbund, Ansgar Forlag, Misjonshotellet Ansgar og møtesal for Betlehem Misjonsmenighet, Oslo Misjonskirke Betlehem. Cosmopolite holdt til her 1999 til 2008. | |
28 | 1897 | Bygård | Bygård med bolig- og industridel, ark. Ivar Cock. Ombygd for Maran-Ata Templet i 1968, ark. Peter Andreas Munch Mellbye. | |
30 | 1884 | Kirke | St. Edmund's Church, den anglikanske kirken i Oslo. Ark. Paul Due, oppført i gul og rød tegl i engelsk nygotikk. | |
32 | omkr. 1860 | Bolig | Boligbygning med fasade mot Bernt Ankers gate. Verksted i bakbygning. | |
34 | 1897 | Bygård | 34A ligger ut mot gata, 34B, C og D er bakbygninger. I 34D står Oslos eldste bilheis. | |
37 | Kontorbygning | Under andre verdenskrig kontorer for Statspolitiet (blå plakett) | ||
38A | 1897 | Bygård | ||
38B-C | 1887 | Bygård | Oppført for IOGT, ark. antagelig Henrik Nissen. | |
39 | Kontorbygning | Politiets Fellesforbund har kontorer her. Dagsavisens redaksjon var her fra 1997 til 2009. | ||
40 | 1897 | Bygård | ||
42B | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
42 | 1869 | Bygård | ||
46 | Bygård | Tidligere enetasjes murbygning, se bilde til høyre. | ||
47 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
49 | 1861 / 1892 | Skole | Møllergata skole, ark. Jakob Wilhelm Nordan. En eldre skolebygning lå i nr. 46. Oslo Skolemuseum ligger i den tidligere overlærerboligen. | |
53 | omkr. 1870–1900 | Bygård |
Galleri
Referanser
Kilder
- Prosjekt Runeberg
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket