Hammersborg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hammersborg torg i 1914
Foto: Thorkel Jens Thorkelsen
Hammersborg med Trefoldighetskirken og det daværende Deichmanske bibliotek foran Arne Garborgs plass, Schandorffs gate med nr 2 bak og mellom kirken og biblioteket. Denne bygningen, som huset aldershjemmet Alders Hvile ble revet året etter til fordel for dagens kontorbygning. Akersgata med Maltheby, nr 65 gjennom bildet mot høyre mot St. Olav domkirke, hvor den går over til å hete Ullevålsveien, og i nr. 5 Statens håndverks- og kunstindustriskole og Kunstindustrimuseet ligger til venstre for domkirken, og til høyre for denne tar Akersveien av til høyre.
Reguleringsplan for Hammersborg fra 1924. Fra Oslo - Kristiania, utgitt 1924.

Hammersborg er et strøk i Bydel St. Hanshaugen i Oslo. Det ligger i den sentrale delen av byen, øst for den øvre delen av Akersgata ned mot Fredensborgveien og Maridalsveien. Navnet kommer fra løkkeeiendommen Hammersborg, som i sin tur hadde navn etter kapellan Jens Christophersen Hammer som eide plassen omkring 1720. Løkka ble senere kjent som Sorgenfri. Selv om Hammersborg i dag er et sentrumsstrøk, var det opprinnelig en forstad til Christiania, der mange bodde trangt i falleferdige hus langs smale smug. Området ble sanert i mellomkrigstida, slik at det i dag er lite igjen av det opprinnelige Hammersborg.

Man finner en rekke kjente bygninger og insititusjoner på Hammersborg, som:

Den tidligste bygningen som er kjent på Hammersborg var Christkirken fra 1626. Den sto ferdig to år etter at byen ble flyttet som følge av bybrannen i 1624, og var eneste kirke i den nye byen inntil Hellig Trefoldighets kirke sto ferdig i 1639. I 1654 ble det opprettet gravlund ved kirken, Krist kirkegård, først som en pestkirkegård. Nedenfor kirkegården, som bare delvis har overlevd utviklinga av området, lå Ridebanen hvor kavaleriet hadde øvingsplass. Det var omtrent der man nå finner Møllergata 19.

Rundt 1740 ble flere hus flyttet fra Hovedtangen til Hammersborg, fordi de lå for nær Feltartillerihuset. Det ser ut til at fortettingen av Hammersborg, og utviklingen mot forstadsbebyggelse, begynte omtrent 1730, og skjøt fart med denne flyttingen. I forstedene var det på denne tiden ingen regulering. Hammersborg lå i Aker, der man ikke hadde verken murtvang eller andre reguleringstiltak. Da Hammersborg ble innlemmet i byen ved byutvidelsen i 1859 var området dermed preget av trange, uregelmessige gater mellom små, enkle hus og hytter. Vi kjenner en del av gatenavnene fra denne tiden: Smedgangen, Berggaden, Grengangen, Kanten, Sorgenfrigaden og Kirkegaardsgangen.

Regulering

Fra 1870-åra begynte forberedelser til reguleringa av området. I åra fram til rundt 1900 kjøpte kommunen opp det meste av området. Tanken var å legge et nytt rådhus der. Men dette ble oppgitt. Det skjedde enkelte ting, som at Oslo brannvesen først fikk øvelsesplass på Hammersborg i 1904, og så måtte oppgi den i 1921 på grunn av reguleringsarbeidet. I forbindelse med reguleringen, måtte 25 kommunalt eide leiligheter fraflyttes fra adressene Bjerggaten nr. 2, Hammersborg Torv nr. 1, Øvre Hammersborggate 3 og 7, Nedre Hammersborggate 1 og 3 samt Kanten 13, alle ble vurdert som saneringsmodne. I tillegg måtteog Hospitalsgaden 12, 14 og 16 rives, med seks familier boende og disse husene ble også kjøpt av kommunen. Beboerne ble flyttet til nyoppførte boliger i Drøbakgaten 5 og Mogaten 3 på Sagene.

Oslo hovedbrannstasjon ble forøvrig i 1920 foreslått flyttet til Hammersborg, og endte opp med å bli åpna der i 1941. Rundt 1930 ble så Henrik Ibsens gate anlagt (nå Hammersborggata), og man sprengte vekk en knaus på østsida av Hammersborg. Dette åpnet opp området, og reguleringen begynte for fullt. I løpet av få år var all den gamle bebyggelsen borte. To hus fra forstadsbebyggelsen, datert til tidlig på 1800-tallet, ble flytta til Norsk Folkemuseum.

Kilder

Koordinater: 59.9167306° N 10.7483167° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hammersborg&oldid=1803365»