Maridalsveien (Oslo)

Maridalsveiensett nordover ved Telthusbakken.

Foto: Roy Olsen (2007).

Maridalsveien ved Vulkan.

Foto: Leif-Harald Ruud (2023).

Maridalsveien sett nordover fra Waldemar Thranes gate.

Foto: Roy Olsen (2007).

Maridalsveien sett sørover med Biermannsgården til høyre.

Foto: Roy Olsen (2019).

Maridalsveien sett nordover fra Arendalsgata.

Foto: Leif-Harald Ruud (2013).

Maridalsveien sett sørover fra Kongsvingergata.

Foto: Roy Olsen (2008).

Maridalsveien sett nordover ved Moldegata.

Foto: Roy Olsen (2008).

Maridalsveien sett nordover ved Nydalen Bruks vei.

Foto: Roy Olsen (2008).

Maridalsveien sett nordover ved Brekkekrysset.

Foto: Roy Olsen (2008).

Maridalsveien sett nordover ved Margaretakirkeruinen.

Foto: Roy Olsen (2009).

Maridalsveien ved Vøyenvollen.

Foto: Ida Tolgensbakk (2009)

Maridalsveien 101, 103 og 107. Nr. 107 står fortsatt.

Foto: Otto Borgen (1916)

Maridalsveien er en lang og gammel vei i Oslo. Den går fra krysset Rosteds gate / Møllergata / Hausmanns gate på Fredensborg til snuplassen i Maridalen ved Skar leir. Veien går innom bydelene St. Hanshaugen, Grünerløkka, Sagene, Nordre Aker og Marka. Gateløpet er stedvis noe forvirrende fordi det ikke følger det som i dag framstår som en naturlig trasé; i stedet følger det gamle veifar.

Den gamle kjøreveien fra Oslo til Ringerike og derfra videre mot Vestlandet fulgte Maridalsveien fra Akers bro (nå Grünerbrua) opp til Telthusbakken.

På Sagene var veien tidligere splitta i to veifar; det østre ble kalt Saugveien, og er nå definert som en egen vei kalt Sagveien. Den går i en bue fra Maridalsveien ved nr. 58, opp til nr. 75 og har en avstikker på midten, bort mot Beierbrua.

På Bjølsen er et stykke av Maridalsveien, mellom Moldegata og Bergensgata / Badebakken gjort om til gang- og sykkelvei. I dette området er den gamle traséen bevart, og Maridalsveien tar en sving vekk fra det som oppfattes som den naturlige traséen med dagens veiløp og fortsetter som Bergensgata inntil denne igjen møter Maridalsveien.

Ved Brekke begynner Maridalen, og veien skifter karakter fra å være bymessig til å bli landevei. Rett nord for Hammeren bru går veien nå i en krapp sving østover, mens den opprinnelige traséen fortsetter som Gamle Maridalsvei. De to møtes igjen ved Skarselva på Skar.

Maridalsveien er navngitt på kart fra 1860-åra, og starta da der man nå finner den nordlige delen av Møllergata, der Hammersborg torg opprinnelig lå. Veien er eldre enn dette, og det er usikkert når navnet egentlig ble tatt i bruk. Det har aldri blitt fatta noe formelt navnevedtak.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Navn/beskrivelse	Historie	Bilde
2		Bygård	Taxi Take Away holdt til her fra 2005 til 2017.
3	1850-åra	Industribygninger	Oppført for Christiania Bryggeri, som i 1916 ble kjøpt av Schous bryggeri. Fra 1918 til 1972 lokaler for Nora Fabrikker. Etter 1972 galleri, småindustri og kommunale kontoret. Malteribygningen fra omkr. 1887 ombygd 1996 for Oslo byantikvar. Mineralvannlager fra 1950-åra ombygd for Oslo byarkiv i 1999.
4	omkr. 1870–1900	Murgård
6	omkr. 1870–1900	Murgård
8	omkr. 1870–1900	Murgård	Gården ble revet i mai 2016. Ladegangene, tre små gater, lå her tidligere.
9		Blokk
10	1938	Bensinstasjon	Ark. F.H. Reppen. Ladegangene, tre små gater, lå her tidligere.
11		Blokk
12		Tidl. løkke	Ble utskilt fra Billedhuggerløkken og solgt til tollbetjent Tvethe, som så solgte til kjøpmann Olaf Svenneby. Huset som sto der sank stadig mer, og ble revet i 1962.
13A	2000-åra	Hotell	Scandic Vulkan Hotell.
14			Øvre Hukebak Løkkebygning, var serveringssted.
15	2010-åra	Forretningsbygg
17	1873	Jernstøperi	Tidligere Vulkan Jernstøberi og mekanisk verksted. Bak bygningene lå gassverkets hovedbeholder.
19	1924	Fyrhuset	Oppført som kjelehus for Oslo Gassverk 1924. På- og ombygd 2005, serveringssted for Kuba Kultur.
22	omkr. 1800	Trehus	Rester av gruveganger fra Akersberget gruver i bakgården.
29	1938	Oppr lager/verksted, fra 2001 skolebygning	Oppr. Nedre Schultzehaugen, og Schultzehaugen teglverk. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
30	omkr. 1870–1900	Murgård
31A/B		Bygård	Med veggreklame for «Goodrich Silvertown Balloon» bilgummi.
31 og 33G-L	1958	Bygård/blokk	Kirkens Bymisjons hovedkontor 1916 til 2003. Boligblokk for sosialklienter fra 1958, ombygd til ordinære leiligheter 2003.
33A/B			Øvre Schultzehaugen.
33N, P, R		Bygård
35	omkr. 1870–1900	Murgård
37	1897	Murgård	Ark. Eduard Carlén. Stall i bakgården.
39		Bygård
45	1876	Bygård	Ark. Carl Schøyen, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. Eiendommen hadde opprinnelig nr. 49, og tilhørte Brukseier E. M. Erichsen, ble etter hans død lagt ut for salg, ifølge Aftenposten 23 mars 1886. Ifølge skattematriklene i 1896, tilhørte den da Joh. Gulbrandsen, var på 609,5 m² og brannforsikret for 50.600 kr.
45B	omkr. 1930–1935	Pølsebu	Syverkiosken, med front mot Waldemar Thranes gate.
46	1893	Bygård	Ark. Anselm Liljeström, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. Tomten på 283,9 m² var opprinnelig en del av Maridalsveien 46B, eid av Nordfamilien, men kjøpt av kontorist A. Nordby og H. Holm. Ifølge skattematriklene i 1896, sto Nordby som eier alene, og gården var brannforsikret for 31.050 kr.
47	1899	Bygård	Ark. A. G. Larsson, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. Eiendommen var på 318,55 m². Del av den tidl. løkkeeiendommen Trindserud (47–51).
48	1899	Bygård	Frittliggende boligbygning på fem etasjer, ifølge Byantikvarens gule liste. 212,6 m² tomt.
49	1899	Bygård	Ark. A. G. Larsson, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. 507,7 m² tomt. Del av den tidl. løkkeeiendommen Trindserud (47–51).
50	1889	Bygård	Ar. Anselm Liljeström, oppført av A. Nordby, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. 436,1 m² tomt.
51		Bygård	Del av den tidl. løkkeeiendommen Trindserud (47-51).
52	1890	Bygård	Oppført av A. Nordby, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. Tomt på 491,8 m².
52B	1890	Bygård	Gården er fra 1890, eid av O. Sander i 1892, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. Tomt på 561,6 m².
54	1893	Bygård	Ark. J. Brøstad, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. Tomt på 653,7 m².
56	1858	Bygård	Består av en øvre del fra 1858 i tre, fasaden forblendet med slemmet tegl, og en nedre del fra 1893 i mur. I 1909 tegnet murmester P. Kristensen en moderne fasade, og portrommet ble fjernet og bygningene ble slått sammen.
58	1856	Trehus	Ifølge Alf Næsheims «Hovedstadsvandring med skisseblokk» bok 8, ble den panelte tømmerbygningen oppført 1856 av malersvenn Ole Lyngaas, og i 1860 ble det innredet butikk i første etasje, deretter var gården eid av underbrannmester Engebret Hovelsen Ruud. I 1865 bodde det 29 personer i huset. Fra 1915 drev pastor Eugene Hanssen gamlehjem her; i 1930 overtok verksmester Sigv. Halvorsen og fra 1940–1980 satt familien Sæbe med eiendommen. Renovert i 1990-åra.
59	1939	Boligblokk	Ark. A. Vejre.
60	1900/1901	Bygård	Hjørnegård i fire etasjer mot Lofotgata, arkitekt Carl Aaman.
61		Liten murblokk.	Tidl. Grueløkken
63A-D	1989	Våningshus	To bygninger oppført for Sagene Bevarings- og Byggeselskap. Arkitekt Ole D. Bruun. Tidl. Grueløkken
64	1932	Blokker	Tidl. løkka Reginehaug. Regineborg teglverk og potteri lå også her en periode fra 1840/1850-åra. Tre fireetasjes blokker, oppført for OOBS (nå OBOS). Første prosjekt som fullt ut var OOBS' verk. Arkitekt Einar Engelstad.
65	1865	Trehus	Enetasjes våningshus og uthus. Tidl. Grueløkken
67		Trehus	Nyere enebolig.
68			Tidl. del av Hammergården. Haammergården revet i 1950-årene.
69		Trehus
70	1675-1699		Eneste gjenstående del av Hammergården. Våningshuset på hjørnet mot Claus Riis' gate, omgitt av en liten hage, og danner en L-form, og er i halvannenetasje.
71A/B		Trehus
71C		Trehus
72A	1985	Trehus	Ett av fire hus oppført for Sagene Bevarings- og Byggeselskap.
72B-D		Trehus
73A/B	1850-åra	Murgård	Arbeiderbolig. Renovert 1984.
73C	1850-åra	Murgård	Løkkegården, oppført for høker Christian Olsen. Renovert 1984, nå kontorer.
74		Trehus
75	1861	Murgård	Hjørnebygning mot Sagveien. På slutten av 1800-tallet frisør og barber. Fra omkr. 1900 melkebutikk og kolonialbutikk; nedlagt på samme tid som fabrikkene i området.
76	1600/1700	Trehus	Haugensgården. Enetasje med innredet loft, panelt tømmerbygning, fra enten siste kvartal 1600-tallet eller første kvartal 1700-tallet, dagens utseende fra 1800-tallet.
78		Trehus	Biermannsgården
82		Murhus	Forretningsmannen Martin Edvard Nords hjem
84	1980-åra	Trehus	Sagenes første allmueskole fra 1790-åra, skole 1806–1848. Huset revet 1983, nybygg med tilnærmet kopi av gammel fasade.
85	1889	Industribygg	Hjula Væveri
86A	1855	Murgård	Treetasjes murgård fra 1855. Tidl. bakeri i første etasje. Sagene brannstasjon i bakgården 1861 til 1872. Fra 1870-åra restaurant, senere kolonialforretning, bolig fra 1995. Renovert 1989.
86B	1700-tallet	Trehus	Enetasjes panelt trehus fra 1700-tallet
87	1783		Våningshuset på Nedre Vøyen, toetasjes tømmerbygning. Også en industribygning fra 1983 reist på muren fra eldre bygning. Granittbue fra eldre bygg innfelt i fasaden.
87B	omkr. 1858–1872	Industribygning/brannstasjon	Fra 1872 Sagene brannstasjon, tidligere i nr. 86. Flytta til Sandakerveien i 1913. 87B består av flere bygninger.
89		Murgård	«Skyskraper» – flere selskaper for produksjon av reklame, informasjon og underholdning holder til her i dag (2015).
90	1949	Boligblokk	Femetasjes blokk, Ila borettslag med 87 små leiligheter. Oppført av OBOS for Ullevål sykehus som sykepleierleiligheter. Ark. Ragnar Nilsen.
90B			Nords isdammer
91			Utleie av kontorlokaler
97	1700-tallet	Trehus	Toetasjes trehus, påbygd flere ganger siden 1700-tallet. Andre etasjes antagelig påbygd i 1850-åra.
99A-B		Trehus
101		Trehus
103		Trehus	Toetasjes bolighus.
104	Ca. 1850	Trehus	Tidligere forretning i nedre del av huset.
106		Trehus
107	1800-tallet	Trehus	Toetasjes trehus fra omkr. 1855 og enetasjes fra omkr. 1800. Renovert 1972.
108	1857	Trehus	Står på byantikvarens gule liste.
110		Trehus
112	1850-åra	Trehus	Lafta tømmerhus.
113-115	1983	Trehus	Oppført for Sagene Bevarings- og Byggeselskap.
117-119	1983	Trehus	Oppført for Sagene Bevarings- og Byggeselskap.
120		Vøyenvollen	Løkkeeiendom med historie tilbake til 1683. Fredet i 1941.
121-123	1983	Murhus	Oppført for Sagene Bevarings- og Byggeselskap.
125	1983	Trehus	Oppført for Sagene Bevarings- og Byggeselskap.
127	1823/1982	Trehus	Oppført i 1823 i nr. 128. Demontert i 1964 i forbindelse med oppføring av dagens blokk der. Lagret på Vøyenvollen til 1982 og gjenoppført på dagens plassering.
128	1965	Boligblokk	Tidligere trehus demontert og gjenoppført i nr. 127 i 1982.
129		Trehus	To sammensatte hus - B og C. Kun B-delen står på Oslo oppmålingsvesens kart fra 1940.
129A		Murhus	Solglimt Catering & Crew AS
131		Trehus
136	omkr. 1830	Trehus
138	omkr. 1830	Trehus	Står på byantikvarens gule liste.
139	1898–1917/2021	Industribygg/skolebygg	Idag Sandakerveien 24D. Det gamle industribygget er rehabilitert og huset kontorer. 2022–2024: Den tysk-norske skolen under flytting hit. Fra 1932 holdt Oslo Sveisebedrift til her. Under andre verdenskrig lagte de feltkjøkken for Wehrmacht, og 8. november 1944 ble produksjonslokalene ødelagt i en sabotasjeaksjon utført av Pellegruppa.
140		Trehus
145			Maridalsveien barnehage
146		Trehus	Pay-gården
148		Trehus	Byens eneste furasjeforretning. Revet i 2014.
153	2000-åra	Sagene Lunsjbar	Tidl. Folkvang kafé. Restaurant og dansehall Kaysalen fra 1850-åra i stor bygning bak dagens kafé. Overtatt av Sagene Arbeidersamfund. Brukt av Næss Chokoladefabrik, fra 1965 av Fontana Mineralvannfabrikk. Nye boligblokker bak på tomta 2004–2006 med adresse Arendalsgata 20. Bygningen mot gata revet samtidig, gjenoppbygd (delvis rekonstruert).
154		Murgård	Bygård/forretningsbygg
157	1925 / 1936	Bygård	Treetasjes gård fra 1925 og femetasjes fra 1936. Oppført for Johs. Linde. Eldste bygning i nyklassisistisk stil, nyeste i funkis.
158	1749	Israels hus	Frelsesarmeen. Murhus med et enkelt tilbygg av tre på én etasje med pulttak.
161	Cirka 1790	Trehus	Enetasjes panelt tømmerhus. Tidligere Smedstuen og Liggerstien.
162 og 164	Omkr. 1903	Murgård	To like fireetasjes gårder, oppført samtidig med Mogata 24. De inngår i en karrébebyggelse som i tillegg omsluttes av Grimstadgata og Kongsvingergata.
163	1920–1921	Fabrikkbygning	Oppført for Norsk Orientalsk Tobaksindustri, senere ombygd til leiligheter
169	1929	Murgård	Oppført for Oslo Samvirkelag, oppr. adresse Skjoldgaten 2, arkitekt Børre B. Ulrichsen. Samvirkelagsbutikk (avd. 18), tolv leiligheter, forsamlingssal, garasjer og kjølerom. Fasaden har relieffer med motiver fra vareproduksjon og -handel av Arthur Gustavson. Samvirkesalen utsmykka med malerier av Asbjørn Åmodt. Snarkjøp fra 1952, nå Coop Prix.
171	1937-1939	Boligblokker	Trasopløkka A/S: Boligblokker i fire-fem etasjer, arkitekt Ragnvald Tønsager, sammen med Gjøvikgata 6, Trasopgata 2–4 og Treschows gate 15–17.
172	1878	Bjølsen skole	Oppført i nyrenessansestil, arkitekt Ove Ekman. Utvidet i 1886.
173	1937-1939	Boligblokker	Trasopløkka A/S: Boligblokker i fire-fem etasjer, arkitekt Ragnvald Tønsager, sammen med Gjøvikgata 6, Trasopgata 2–4 og Treschows gate 15–17.
174		Murgård	Firetasjes hjørnegård med forretninger og spisested på gateplan.
175		Tidl. husmannsplass	Trasop, revet rundt 1950 til fordel for lamellblokkene i Gjøvikgata og Ålesundgata
176	1876	Tidl. bedehus	Bedehuset Effata. Revet i 1965, dagens hybelhus oppført i 1971 med adresse Bergensgata 1.
177	1966–1967	Eldrehjem	Sagenehjemmet, opprinnelig Sagene menighets gamlehjem, startet i 1902 i Effata i nr 176, dernest i Dannevigsveien 10 fra 1910.
188	1939	Murgård	Femetasjes gård, oppr. 47 leiligheter og to butikker. Butikken Laksen Fisk og Vilt er en av få gjenværende fiskeforretninger i byen.
196		Tidl. forsamlingslokale	Her lå forsamlingslokalet Smieloftet, to etasjes trebygning med utvendig trapp. Lokalet kunne ta 150 mennesker, brukt til foreninger, dans og religiøse møter. 1881 til 1896 leid av metodistkirken.
205	1955	Kiosk	Påbygg i 1983 og 2004
207-211	2003–2005	Bjølsen studentby	Tre boligblokker.
215	1958	Boligblokk	Tidl. kommunal boligblokk med 167 leiligheter. Store sosiale problemer i gården, stengt i 1990-åra og ombygd til Akerselva sykehjem. Har nå adresse Mor Go'hjertas vei 22.
223		Bolighus av mur	Det har også vært smie på eiendommen. Folketellinga fra 1900 viser at det bodde både skomaker og smed her.
225-237	1940	Maridalsveien borettslag	Sju blokker på fem etasjer, 356 leiligheter. Ark. Einar Engelstad. Nr. 225 beslaglagt av tyskerne i 1940 og brukt til innkvartering av soldater. Kristiania Brødfabrikk hadde tidligere utsalg i nr. 229.
250		Trehus	Revet, sannsynligvis rundt 2004-05.
254	Siste del av 1800-tallet	Trehus	Skolebygning? Montessoribarnehagen Solsikken, avdeling Maristova holder til her pr. 2015.
255A		Trehus
255B		Trehus
256A-B	1889	Trehus	Sveitserbygning med uthus og gårdsplass. «Nydalens kolonial» pr. mars 2004. «Nydalen Kebab og Pizza» pr. juni 2015.
256C		Trehus	Tidligere uthus.
256D	ca. 1990	Trehus
258	1892	Trehus	To og en halv etasjes sveitservilla med gammelt uthus og hage.
265	ca. 1890	Trehus
266D		Boligblokk	Kalt «Strykejernet» lokalt. Boligblokk med butikklokaler i første etasje. Omkring 1960 kjøttforretning og tobakksforretning, senere glassmester.
267A		Trehus	Toetasjes trehus, butikklokaler i første etasje. Omkring 1960 frisør og manufakturforretning, senere interiørforretning.
267B
267E-F	1936	Villa	Funkisvilla oppført for maleren Reidar Aulie, som hadde atelier her til sin død i 1977. Arkitekt Thorleif Jensen.
268		Bakkehaugen
271		Trehus
273		Trevilla
274		Trevilla
276	1920	Trevilla	Like ved der Nydalen Bruks vei tar ned, lå Nydalen politistasjon 1920–1957 i en toetasjes bygning med to leiligheter for betjenter, kontor og arrestlokale samt en garasje. I dag om- og påbygget til omsorgsboliger.
281		Trehus
282		Trehus
284, 286	omkr. 1950	Boligblokk	Oppført for ansatte ved Christiania Spigerverk, tilhører Nygård borettslag.
290	1886	Våningshus	«Villa Solbakken». sveitservilla med laftekjerne flyttet fra Lillo. Det er en jernaldergravhaug på eiendommen.
292	Ca. 1800	Boligblokk og gammelt våningshus	Rachel Grepp Heimen, tidl. familiesenter og Nygård, Nydalen barnehage.
293		Bolighus med verksted
295
297		Trehus
303		Trevilla
305-307	omkr. 1950	Boligblokk	Oppført for ansatte ved Christiania Spigerverk, tilhører Nygård borettslag.
309-311	omkr. 1950	Boligblokk	Oppført for ansatte ved Christiania Spigerverk, tilhører Nygård borettslag.
323	2002	Kontorblokk	Oppført som hovdkontor for TV- og bredbåndsleverandøren Get. Ark. Niels Torp.
348		Villa og kiosk	Brekkehagen kiosk ligger ut mot Maridalsveien, villaen har adkomst fra Krossveien.
370–374	1994–1995	Bolig	Tre boligblokker oppført av AS Selvaagbygg for Sameiet Brekke Terrasse
425		Husmannsplass	Engelsrud, tidligere husmannsplass. Stue og uthus bevart.
439		Gård	Brennengen
440		Enebolig	«Skogly»
442		Husmannsplass	Salmakerstua, tidl. husmannsplass.
447		Gård	Store Brennenga
458		Småbruk	Berg under Brennengen, tidl. husmannsplass.
466		Gård	Låkeberget nordre
469		Gård	Skjerven
496		Gård	Kirkeby nedre. Våningshus og stabbur bevart.
500		Gård	Kirkeby øvre
501		Gård	Ødegården, tidl. husmannsplass kalt Tømte. Kjøp av Kristiania kommune i 1908.
506	1888	Kirke	Maridalen kapell
539		Gård	Hauger, gnr. 64.
551	1800-tallet	Gård	Sørbråten, utskilt fra Vaggestein rundt 1850. Kjøpt av kommunen i 1918.
553	1850		Hagastua, tidl. husmannsplass under Sørbråten ved Movassbekken. Utskilt i 1918 da kommunen kjøpte Sørbråten.
563	1915	Gård	Granum, utskilt fra Nedre Vaggestein i 1915.
567	1915	Gård	Bjørnstad, utskilt fra Nedre Vaggestein i 1915.
571		Gård	Nedre Vaggestein
577		Gård	Øvre Vaggestein, det opprinnelige hovedbølet
580		Gård	Halset Utskilt tun (gnr. 66/70) fra gnr. 66/3 rundt 1850.
	1880-åra	Bolig	Bergerud, opprinnelig arbeiderbolig for Christiania Uldspinderi. Ombygget.
587		Husmannsplass (tuft)	Halvorsrud under Vaggestein, antagelig tufter etter husmannsplassen.
601		Gård	Nordbråten, utskilt fra Vaggestein rundt 1830.
611		Tidl. husmannsplass	Sakariasbråten under Nordbråten, tidl. Vaggestein
621		Militærleir	Skar leir, oppretta rundt Skar kruttverk. Brukt av tyskerne under andre verdenskrig. Flere tyske bygninger er bevart og freda.

Kilder

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Gul liste fra Oslo byantikvar (ekstern karttjeneste)
• Sagene bevaringsområde. Oslo. 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Oslo kommune: Innsyn i byggesaker