Skar leir
Skar leir er en tidligere militærleir anlagt på Nordre Skar, innerst i Maridalen med adresse Maridalsveien 621. Leiren eies fra 2007 av Oslo kommune. Leiren har sin opprinnelse i et privat kruttverk fra 1854 på stedet som først ble forpaktet av staten fra 1861, og deretter kjøpt i 1863.
Kruttverket
Utdypende artikkel: Skar kruttverk
Det militære nærværet på Skar stammer fra 1861 da det private kruttverket ble forpaktet, og særlig etter 1863 da kruttverket ble kjøpt og omdannet til militære formål.
Fra 1866 ble det oppført nye bygninger, og særlig etter at området ble betydelig utvidet fra 20 dekar til 217 dekar i 1874 ble en rekke bygninger oppført, også bolighus og forlegninger, hvorav flere ble videreført i militærleiren etter at kruttproduksjonen hadde flyttet til Rødfos Patronfabrik og Krudtverk i 1898, men hele anlegget var imidlertid ikke ferdig demontert før 1909.
Mellomkrigstiden
Etter demoneringen av kruttverket ble området fra 1910 og i mellomkrigstiden hovedsakelig benyttet som skiutfluktsted for samtlige militære skoleavdelinger og garnisonerende enheter i Oslo. Etter hvert brukte Krigsskolen, posisjonsartilleriet, 1. og 2. hjulrytterkompani, 1. divisjons underoffisersskole og 2. div. troppsjefskurser området hele året, ikke bare som et overnattingssted i vinterhalvåret. Når Skoleeskadronen oppholdt seg på Skar om vinteren, var det her en 64 elever og 9 befal med omtrent 70 hester.
Vinteren 1940 hadde en del mannskaper av Kavaleriets skoleeskadron og 2. bilkompani benyttet Skar, og en del av magasinene fra Skar ble benyttet av norske avdelinger i aprildagene 1940 i kampen mot den tyske invasjonsstyrken.
Tysk leir
Leiren ble rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten allerede 1. mai 1940 og ble benyttet av Luftwaffe og Kriegsmarine resten av krigen.
Bruk
Leiren ble et verksted for reparasjon og vedlikehold av luftvernkanoner med tre sentralt plasserte store lager- og verkstedbygninger, den ene med administrasjonskontorer i andre etasje.
Bygningsmasse
Ved leirporten lå vaktstua, videre hadde leiren seks forlegningsbrakker, to for menige, to for befal og to for sivilt ansatte, spisebrakke for menige og befalsmesse for offiserene, kommandantbolig i den tidligere bestyrerboligen i det gamle sveitserhuset fra 1875, telefonsentral og sykestue. Rundt leiren var det gravd ned landminer.
Fredede bygninger
Tre av de tyske oppførte bygningene er fredet, av disse er garasjen som har en rekke tofløyede porter i den ene langsiden og et vindusfelt som løper rundt hele bygningen. Den store verkstedsbygningen har store vindusflater og har bevarte trapper, mesanin og traverskran inne i hallen. Slike verkstedhaller var det mange av, men svært få av disse er bevart, blant annet også i Løren leir.
Begge disse bygningene har stor grad av autentisitet i eksteriør og interiør med opprinnelige konstruksjoner, vinduer, porter, kledning m.m.
Den store administrasjonsbygningen hadde verksteder i første etasjer og kontorer i andre. Den er oppført i pusset betong i to etasjer. Den er noe endret innvendig med hensyn til planløsning og materalbruk, men er godt bevart utvendig og har blant annet de originale vinduene.
Etter frigjøringen i 1945 ble leiren overtatt av norske styrker, men fortsatt bebodd av tyske mannskaper som ventet på repatriering fram til sommeren.
Etter krigen
Luftforsvaret fram til 1985
I etterkrigstiden har leiren hovedsaklig blitt benyttet av først luftvernartilleriet, og deretter av Luftforsvaret. Det ble i denne perioden både revet gamle bygninger, og oppført nye, blant disse et hovedlager for Luftvernartilleriets materiellavdeling og et tilbygg til en instrumentmakerverkstedsbygning brukt som rakettverksted for Nikebataljonen.
Annen militær bruk 1985–1998
Hærens våpentekniske bataljon disponerte leiren en kort periode, før verkstedstjenesten tilForsvarets tele- og datatjeneste (FTD) overtok bygningene.
I 1998 flyttet FTD sin virksomhet til Kjeller, og blant andre har Forsvarsmuseet og Forsvarets bygningstjeneste benyttet bygningene som lager.
Solgt til Oslo kommune i 2007
Etter politisk debatt ble leiren i 2007 kjøprt av Oslo kommune. En utfordring i forhold til ny virksomhet er nærheten til byens drikkevannskilde og leiren ligger innenfor nedslagsfeltet til Maridalsvannet. Leiren mangler lokalt renseanlegg for gråvann og et lukket anlegg for håndtering av kloakk, og leiren har derfor forfalt. Fremtiden for området er uviss pga. de strenge drikkevannsrestriksjonene i Maridalen. Leiren var fremdeles tom i 2021.
Kilder
- Skar leir i Oslo byleksikon
- Krutthuset og Skar leir i Landsverneplanen for Forsvaret
- Skar leir på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no