Ove Ekman

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Ove Ekman, olje på lerret av Hans O.H. Heyerdahl (1898).

Ove Laurentius Ekman (født 10. september 1847 i Christiania, død 19. juni 1921Bygdøy i Oslo) var en høyt ansett og mye benytta arkitekt. Han har særlig satt spor etter seg i Kvadraturen i Oslo, der en rekke forretningsgårder er reist etter hans tegninger.

Han var sønn av hattemaker Lorentz Peter Ekman og Ingeborg Birgitte Olsen. I 1862 begynte han på Den kgl. Tegneskole i Christiania, hvor han gikk til 1866. Deretter studerte han i Tyskland et år, og reiste så rundt i Italia og Frankrike. I 1872 kom han tilbake til Norge, og jobbet for Jacob Nordan som assistent inntil han fikk egen arkitektpraksis. I 1875 gifta han seg med Augusta Margareta Ludt i Bergen.

Ekman ble bygningsinspektør i Christiania i 1876, og hadde dette ved siden av sin praksis fram til 1888. Rundt 1890 starta han opp arkitektkontor sammen med halvbroren Einar Smith. Rundt 1897 hadde Hjørdis Grøntoft, en av Norges første kvinnelige arkitekter, praksis hos dem.

De tok omkring 1910 også opp Carl Michalsen i firmaet. Både det offentlige og private hyret dem inn, og Ekman hadde stor spennvidde, med alt fra fengsler til villaer. Stilmessig hentet han mye fra renessanse, barokk og klassisisme, og fra rundt århundreskiftet designet han også i jugendstil.

På den teknologiske siden av arkitektvirket var han tidlig ute med bruk av jernbjelker for å kunne gi store vindusflater og åpne planløsninger. Han var også tidlig med å installere slikt som heis og sentralvarme, med strøm fra egne aggregater. Blant bygninger som har slike elementer er Kongens gate 33 og Christiania Glasmagasin, begge fra 1890-åra. Interiøret han tegnet var også av høy kvalitet. Svaneapotekets interiør fra 1896 ble freda i 1983, og City Bakeri og Conditori i Tollbugata fikk arkitekturvernprisen i 1986.

Ekman engasjerte seg i lokalpolitikk, og satt i Kristiania formannskap fra 1892 til 1904. Han var der spesielt opptatt av byplanlegging. Staten oppnevnte ham til en rekke styrer og komiteer, blant annet for Kristiania tekniske skole og ordningen av statens bygningsvesen. I 1899 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Galleri

Kilder

  • Froknestad, Heidi: «Sandsgården i Gjøvik og arkitekten Hjørdis Grøntoft», i Årbok for Mjøsmuseet 2012, s. 22.
  • Ove Ekman i Norsk biografisk leksikon