Arthur Gustavson

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Nationen 6. desember 1952; utsnitt av reportasje om Arthur Gustavson.

Arthur Gustavson (født 16. juni 1895 i Sandar, død 15. oktober 1968 i Oslo) var designer, billedhugger og keramiker. Han er kjent for sine figurative treskulpturer og statuetter. Senere, særlig etter krigen sto han for modernistiske utsmykningsarbeider i abstrahert stil i keramikk.

Bakgrunn

Han var sønn av gårdbruker Hermann Gustavson (1845-1899) og Janne Olsdatter Engø (1859-1940).

Gustavson hadde utdannelse fra aftenkurs hos Statens håndverks- og kunstindustriskole i årene 1910–1918 og fra Valands malerskole i Göteborg og Kunstgewerbeschule (kunsthåndverk) i Wien i 1927.

Han ble i 1923 gift med Synnøve Lerdahl (f. 1900), ekteskapet oppløst i 1945 og han ble i 1948 gift med Nelly Wessel Schwabe (f. 1901).

Virke

Gustavson arbeidet en periode på det keramiske verkstedet til Georg Andreas Heggelund i Kristiania , som etter 1916 ble drevet av enken. I 1916-1917 virket han også ved det keramiske eksperimentverksted Dansk Kunst. Han assisterte senere Domenico Erdmann med restaurering av dekorasjoner og utstyr i gamle norske kirker.

Han debuterte på Høstutstillingen i 1920 og deltok her fram til 1925 med mindre skulpturer, særlig i tre. Hans statuetter viste sterk sans for det dekorative med et islett av orientalisme, og han utformet i 1927/1928 figurene «Skogprinsesse», «Sittende Dame», og «Vebner» for Porsgrunds Porselænsfabrik. Han tegnet også utkast for Egersund Fayancefabrik før 1932.

I årene 1920 til 1928 tegnet han for Den Norske Husflidsforening, han tegnet i 1926 deres varemerke og laget en lang rekke utkast til tepper, løpere og puter som har stilinnslag fra senjugend og art deco.

I 1930-årene hadde han større på større dekorative oppgaver, både til kirker, restauranter, kontorbygg, samt intarsiaarbeider («tremosaikk») til møbler i Norges Rederforbund.

Etter krigen orienterte han seg i en ny, og mer abstrakt retning med skulpturer i keramikk og ble en av de første som brøt med den naturalistiske tradisjon i norsk skulptur.

Han sto blant annet en 30 meter lang keramisk frise for Telekommunikasjonenes administrasjonsbygning i Genève (1961), og et nonfigurativt trerelieff til spisesalen i Televerkets administrasjonsbygg i Kongens gate 21 i Oslo (1962).

Noen offentlige arbeider

Galleri

Kilder