Arthur Gustavson
Arthur Gustavson (født 16. juni 1895 i Sandar, død 15. oktober 1968 i Oslo) var designer, billedhugger og keramiker. Han er kjent for sine figurative treskulpturer og statuetter. Senere, særlig etter krigen sto han for modernistiske utsmykningsarbeider i abstrahert stil i keramikk.
Bakgrunn
Han var sønn av gårdbruker Hermann Gustavson (1845-1899) og Janne Olsdatter Engø (1859-1940).
Gustavson hadde utdannelse fra aftenkurs hos Statens håndverks- og kunstindustriskole i årene 1910–1918 og fra Valands malerskole i Göteborg og Kunstgewerbeschule (kunsthåndverk) i Wien i 1927.
Han ble i 1923 gift med Synnøve Lerdahl (f. 1900), ekteskapet oppløst i 1945 og han ble i 1948 gift med Nelly Wessel Schwabe (f. 1901).
Virke
Gustavson arbeidet en periode på det keramiske verkstedet til Georg Andreas Heggelund i Kristiania , som etter 1916 ble drevet av enken. I 1916-1917 virket han også ved det keramiske eksperimentverksted Dansk Kunst. Han assisterte senere Domenico Erdmann med restaurering av dekorasjoner og utstyr i gamle norske kirker.
Han debuterte på Høstutstillingen i 1920 og deltok her fram til 1925 med mindre skulpturer, særlig i tre. Hans statuetter viste sterk sans for det dekorative med et islett av orientalisme, og han utformet i 1927/1928 figurene «Skogprinsesse», «Sittende Dame», og «Vebner» for Porsgrunds Porselænsfabrik. Han tegnet også utkast for Egersund Fayancefabrik før 1932.
I årene 1920 til 1928 tegnet han for Den Norske Husflidsforening, han tegnet i 1926 deres varemerke og laget en lang rekke utkast til tepper, løpere og puter som har stilinnslag fra senjugend og art deco.
I 1930-årene hadde han større på større dekorative oppgaver, både til kirker, restauranter, kontorbygg, samt intarsiaarbeider («tremosaikk») til møbler i Norges Rederforbund.
Etter krigen orienterte han seg i en ny, og mer abstrakt retning med skulpturer i keramikk og ble en av de første som brøt med den naturalistiske tradisjon i norsk skulptur.
Han sto blant annet en 30 meter lang keramisk frise for Telekommunikasjonenes administrasjonsbygning i Genève (1961), og et nonfigurativt trerelieff til spisesalen i Televerkets administrasjonsbygg i Kongens gate 21 i Oslo (1962).
Noen offentlige arbeider
- Ris kirke i Oslo: statuetter på altertavlen av de fire evangelistene (forgylt gips, 1932)
- Svanvik kapell, Sør-Varanger: Hvelv over koret, altertavle, prekestol (1934)
- Kabelvåg: statue av Øystein Magnusson (betong, 1935)
- Andresens bank, Torggata 2, Oslo: relieffer (sandblåst glass, stukkmarmor, ca. 1936)
- Andresens bank, Fridtjof Nansens plass 5, Oslo: veggfelt (tre, ca. 1937)
- Restaurant Regnbuen, Oslo: glassmalerier, innfelte figurer i gulv og vegger, metallarbeider, tepper (1938)
- Norsk Rikskringkasting, Oslo: vinduer med relieffer (sandblåst glass, 1941)
- Gjerstad kirke: Alterskap (1941)
- Telebyggene i Hamar, Gjøvik, Lillehammer
- Telekommunikasjonenes internasjonale administrasjonsbygg, Geneve: dekorativ frise (keramikk, 1961)
- Televerkets administrasjonsbygg, Kongens gate 21, Oslo: relieff (tre, 1962)
- Tromsø: veggdekorasjoner (keramikk, 1960-årene)
- Representert i Kunstindustrimuseet i Oslo
Galleri
Strikkejakke uttegnet for Den Norske Husflidsforening etter Selbumønster (1923).
«Skogprinsesse», utformet for Porsgrunds Porselænsfabrik i 1927. Høyde 42,2 cm.Foto: Telemark Museum
«Vebner», utformet for Porsgrunds Porselænsfabrik i 1928. Høyde 31,5 cm.Foto: Telemark Museum
Gustavson sto bak relieffene med motiver fra vareproduksjon og -handel på Oslo samvirkelags bygning i Maridalsveien 169, tidligere Skjoldgata 2.Foto: Hans Christian Christoffersen /Oslo Museum (ca 1930).
Ris kirke (1932) med Olav den Hellige med skjold, spyd og forgylt kors, utformet av arkitekt Carl Berner og skulptøren Gustavson.Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Gustavson sto for mye av dekoren i Svanvik kapell (1934), blant annet altertavlen og prekestolen.Foto: Torild Granhaug/Kirkebyggdatabasen
Statue av kong Øystein Magnusson i betong (1935), Kabelvåg, tegnet av Harald Sund, utført av Gustavson.
Fra restaurant Regnbuen (1938) i Oslo hvor Gustavson sto for mye av interiøret.Foto: Oslo Museum (11950-1960).
Frisen (1961) i Genève.Foto: Norsk Teknisk Museum (1962).
Relieff (1962) til spisesalen i Telegrafbygningen i Oslo.Foto: Norsk Teknisk Museum (1962).
Kilder
- Arthur Gustavson i Store norske leksikon
- Arthur Gustavson i Norsk kunstnerleksikon
- Arthur Gustavson i Historisk befolkningsregister
- Arthur Gustavson i folketelling 1923 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.