Effata (Oslo)
| Effata | |
|---|---|
.jpg)
| |
| Bygningen lå der hvor Bergensgata starter og går på bildet opp til venstre for bygningen, mens Maridalsveien går ut til høyre. Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (rundt 1935).
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | 1876 |
| Første eier: | Christiania Indremissionsforening |
| Arkitekt: | N.S.D. Eckhoff |
| Materiale: | Tre |
| Teknikk: | Panelt bindingsverk |
| Formål: | Bedehus |
| Adresse: | Maridalsveien 176 |
| By: | Oslo |
- Effata kan vise til flere virksomheter
Effata var et bedehus som lå i Maridalsveien 176 fra 1876 til 1965. Bygningen fungerte i 11 år som midlertidig kirke for Sagene menighet etter at den ble opprettet i 1880 og fram til kirken var oppført, senere også som menighetshus.
Navnet Effata er en gresk gjengivelse av det arameiske uttrykket ethpattakh og betyr «Lukk deg opp!».
Jesus skal i følge Markusevangeliet kapittel 7, vers 34 si «effata» da han helbredet en døv mann. (Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!»)
Historie
Bakgrunn
Bedehuset ble oppført etter initiativ fra daværende sekretær i Christiania Indremission, pastor Johan Cordt Harmens Storjohann. Bakgrunnen var at Indremisjonen hadde hatt et misjonstelt på Gråbeinsletta i tiden 8. august til 10. november 1875 med 80 samlinger som hadde svært god deltakelse, med opptil fem-seks hundre tilhørere.
Behovet skulle derfor være til stede, og muligheten ble større da Storjohann fikk vite at en arbeider på Myrens verksted hadde kjøpt tomt på Bjølsen for at det kunne settes opp et bedehus. Det lå til rette for dette da kommunen ga Indremisjonen materialene til bygningen fra et treetasjes pakkhus (Nicolaysens Pakhus) som hadde stått på Grønlands torg, men som var kjøpt inn av kommunen for å utvide torget.
Bygningen
Arkitekt var N.S.D. Eckhoff som leverte tegningene uten vederlag og bygningen ble for øvrig finansiert gjennom donasjoner og kollekter fra den lokale befolkningen.
Bygningen ble oppført i to og en halv etasje som en panelt bindingsverkhus. Bygbningen hadde to saler, den store gikk over både første og andre etasje, og den lille saken var i loftsetasjen. Bygningen hadde 12 små værelser, noen av disse var med tanke på yngre arbeidere. Men også menighetssøster i Sagene, diakonisse Louise Norberg bodde på kvisten i rundt ti år i tiden etter århundreskiftet.
Bruk
Bygningen ble innviet palmesøndag 9. april 1876.
I perioden fra menigheten ble opprettet i 1880 og til Sagene kirke var ferdig oppført i 1891 fungerte bygningen som midlertidig kirke for denne. Innvielsen skjedde 10. oktober 1880, og kommunen sørget da for at salen hadde orgel og alter. Indremisjonen fortsatte også sin virksomhet i denne perioden, og stedet ble et viktig samlingshus på Bjølsen og Sagene.
Effata Arbeiderforening ble stiftet i huset i 1893, foreningen dannet et byggeforbund som sto bak oppføringen av arbeiderboligene i Hammergata 2–16, oppført 1895 til 1899. Huset ble også viktig for etableringen av Bjølsen ungdomskorps i 1929.
Sagene menighets gamlehjem, senere Sagenehjemmet, ble startet her i 1902, før det rundt 1910 flyttet til den ombyggede bygården i Dannevigsveien 19. Fra januar 1967 i Maridalsveien 177C.
Under andre verdenskrig var det suppeutdeling i huset, og det ble også brukt til kaninutstilling for å skaffe midler til vedlikehold.
Huset forfalt likevel etter krigen og ble tilbakeført til Oslo Indremisjon og revet 1965. Deretter ble dagens hybelhus oppført av Indremisjonen i 1971 på tomta som fikk adressen Bergensgata 1.
Kilder
- «Effata» i Store norske leksikon
- Skjørshammer, Erling. Immanuelkirken, ss. 37–38. Utg. Norsk forlagsselskap. Oslo. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sagene kirke 100 år : 1891-1991, s. 13. Utg. Sagene menighetsråd. Oslo. 1991. Digital versjon på Nettbiblioteket.