Johanne Louise Norberg
Johanne Louise Norberg (født 26. januar 1867 på Fødselsstiftelsen i Kristiania, død 26. november 1932 i Kristiania), senere kjent som Louise Norberg, utdannet seg til diakonisse ved Lovisenberg sykehus, og arbeidet blant annet som menighetssøster i Sagene menighet. I ministerialbok nr. 4 fra Rikshospitalets prestekontor er foreldrene angitt som «Læge Fr. Giebelhausen og pige Julie Hansen», så Louise var et såkalt «uægte», eller utenomekteskapelig født, barn. Ved konfirmasjonen vises at begge foreldrene kom fra Fredrikstad. Louise var hans eldste datter, og rundt et halvt år senere ble halvsøsteren Signe Marie Giebelhausen født innenfor ekteskapet med Marie Elisabeth f. Friis. Selv om Louise i følge folketellingen 1875 forsørges «af sin Fader i Xania» («Faderens Navn ubekjendt»), er det nok lite trolig at det var mye – om noen – kontakt med familien i Fredrikstad.
Fra Gjøvik til hovedstaden
Louise ble tidlig satt bort til en familie på Gjøvik, og i folketellingen 1870 er hun pleiebarn hos Netta Norberg (f. 1829). Her kalles hun «Lovise Olsen», i motsetning til etternavnet pleiemoren og to av de fire andre barna bærer. Forklaringen er trolig at folketelleren ga henne patronymet til Nettas forsvunne mann, Ole Ellingsen Norberg, som bemerkningen i folketellingen 1865 viser: «(S/L: 68/1) Manden har vært fraværende i lang tid».[1] Tellingen viser at det var trange kår hun kom til, Netta hadde fire egne barn og mottok fattigunderstøttelse. Neste gang Gjøviks befolkning igjen ble tellet, fem år senere, bor familien trolig fremdeles på samme sted, i gård nummer 1 i «Qvartal 112», «Ved Stranden». Denne gangen har Louises fornavn blitt byttet om, i tillegg til at hun igjen har fått patronymet Olsen. Denne gangen sies det som tidligere nevnt at faren er ukjent, men at han forsørger henne. Sett i lyset av innførselen i kirkeboken kan dette forstås som at hun forsørges av Giebelhausen.
En gang mellom 1875 og 1883 forlot Netta og barna trange kår på Gjøvik og flyttet til Christiania, der de slo seg ned i første etasje i Nordre gate 25 på Grünerløkka. Gustav Adolf (f 1856) arbeidet som ekspeditør på Bentse Brug, og er den som er oppført i adressebøkene. 30. august 1883 ble Louise konfirmert i Paulus menighet, som nå er i Sofienberg kirke. Presten ga da Johanne Lovise Fredriksdatter Norberg karakterene «Meget god + Udm. god». Familien består nå av Netta, Gustav Adolf, Ragna, Bernhard og Louise. Hun er skolepike og de andre arbeider. I 1885 har begge pleiebrødrene flyttet ut. De tre kvinnene oppholder seg fremdeles på Grünerløkka, nå bor de i Markveien 53.
Søster Louise
Litt over tretti år gammel begynte Lovise på en yrkesutdannelse. Hun valgte å gå veien via Diakonisseanstalten som ga henne en mulighet til å få en utdannelse og et selvstendig liv. Hun ble registrert som diakonisseelev / læresøster 1. mai 1900.[2] Folketellingen 1900 forteller at Lovise hun da bodde i Løkeberg Gade 11 som trolig var et bygg med hybelleiligheter for ansatte og elever ved Lovisenberg sykehus. Ti år senere ble hun innviet som diakonisse. Til å begynne med arbeidet hun med barn, blant annet på Bernh. L. Mathiesens barnehjem i Løkkeberggaten på St. Hanshaugen og Halden barnekrybbe, deretter gikk hun over til menighetsarbeidet. Dette ble hennes livsverk.
Da Louise og resten av familien kom flyttende til Christiania var det mye fattigdom og vanskelige sosiale kår i området der de slo seg ned. Sagene menighet ble opprettet i 1880 og begynte samme år med kirkelig fattigpleie, også kalt menighetspleie. Da hadde menigheten lite penger som kunne brukes til bistand og flest hjelpetrengende i byen. Denne menigheten var den første Louise kom til, og der arbeidet hun som menighetssøster fra 1905–15.[3] I den kommunale folketellingen 1905 angir diakonissen at hun allerede i 1904 bodde i bedehuset Effata i Maridalsveien 176 på Bjølsen, og tellingen i 1910 viser at hun da bodde på kvisten i forhuset der. Fra Sagene gikk hun videre til fem år i Gamle Aker menighet, før hun i 1920 begynte arbeide i Kragerø. Derfra reiste hun tilbake til Diakonissehuset i Oslo der hun arbeidet for Alderdomshjem II.
26. november 1932 døde Louise Norberg etter kort tids sykdom nettopp på Alderdomshjem II i Løkebergveien 13, og hun ble gravlagt fra Diakonissehusets kirke 1. desember. Til stede var hennes pårørende, blant annet trolig også pleiesøsteren Ragna Melsom som rykket inn dødsannonsen, diakonisser og venner fra steder hun hadde arbeidet. I minneordet i diakonissenes eget blad, Fra Diakonissehuset, beskrives hun slik:
- «Forstanderen talte ut fra Esaias 12,3: [...] S. Louise hadde alltid vært av de stille og litt forsakte søstre som bevet ved å ta de store og rike forjettelser til sig. Det var derfor så stort å se at nettop hun fikk gå så frimodig hjem.»
Søster Louise ble begravet på diakonissenes fellesgravsted på Nordre gravlund i Oslo.
Referanser
- ↑ Netta Norberg i folketelling 1865 for Vardal prestegjeld, Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- ↑ Muntlig informasjon fra Berit Hovland, Lovisenberg.
- ↑ Marstrand, Marianne: Sagene kirke 100 år : 1891-1991 s. 31. Oslo: Sagene menighetsråd, 1991. Digital versjon på Nettbiblioteket
Kilder
- SAO, Rikshospitalet prestekontor Kirkebøker, F/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1853-1870, s. 232, fødte og døpte Qvindekjön nr 9.
- Lovise Olsen i folketelling 1870 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Lovise Johanne Olsen i folketelling 1875 for Vardal prestegjeld, Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Kristiania adressebok (publikasjon)*, 1882, s. 167: Norberg, G.A.
- Paulus kirke, Ministerialbok nr. 4, 1879-1891, s. 60, nr. 121
- Johanne Lovise Norberg i kommunal folketelling 1883 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Louise Norberg i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Lovise Norberg i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Lovise Nordberg i kommunal folketelling 1905 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Johanne Louise Norberg i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Johanne Louise Norberg i Historisk befolkningsregister
- «Diakonisse Louise Norberg» på side 148–149 i Fra Diakonissehuset nr. 10 desember 1932