Markveien (Oslo)

Markveien sett oppover fra Øvre gate.

Foto: Roy Olsen (2015).

Markveien sett oppover fra Paulus' plass.

Foto: Roy Olsen (2007).

Markveien sett nedover fra Paulus' plas.

Foto: Roy Olsen (2007).

Markveien sett nedover fra Helgesens gate.

Foto: Roy Olsen (2007).

Markveien sett oppover fra Helgesens gate.

Foto: Roy Olsen (2007).

Markveien sett oppover fra Grüners gate.

Foto: Roy Olsen (2007).

Markveien sett oppover fra Søndre gate.

Foto: Roy Olsen (2008).

Nedre del av Markveien på Grünerløkka i Oslo.

Markveien på Grünerløkka i Bydel Grünerløkka i Oslo går fra Sannergata til Søndre gate og har i motsetning til de fleste gater i byen det laveste husnummeret lengst fra sentrum.

Markveien har navn fra da området mellom Akerselva og Trondheimsveien ikke var særlig bebygget og brukt som beitemark for slaktedyr som skulle inn til byen.

Før byutvidelsen i 1879 het Nannestadgata på Kampen Markveien, men fikk da dagens navn.

Markveien er sammen med Thorvald Meyers gate Grünerløkkas viktigste forretningsgate og har et bredt utvalg av butikker, kafeer og restauranter. Øverste del av gata består hovedsaklig av leiegårder fra 1880-årene.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Type	Historie	Bilde
1	omkr. 1870–1900	Bygård	Freda murgård.
2	omkr. 1870–1900	Bygård	Freda murgård.
3	omkr. 1870–1900	Bygård	Freda murgård.
4	omkr. 1870–1900	Bygård	Freda murgård.
5	omkr. 1870–1900	Bygård	Freda murgård.
6	1892	Bygård	Freda murgård. Arkitekt Anselm Liljeström
7	omkr. 1870–1900	Bygård	Freda murgård.
9	Oppført 1893. Arkitekt Rudolf Haeselich.	Bygård	Freda murgård. Kolonialforretning i hjørnelokalene i første etasje fra 1894, først drevet av vikagutten Axel Georg Thoresen. Hjørnelokalet ombygd til bolig i 1995.
11A	omkr. 1870–1900	Bygård	Freda murgård.
11B	omkr. 1870–1900	Bygård	Freda murgård.
12	1890	Bygård	Hjørnebygning til Paulus' plass i fire etasjer og brukket hjørne med tårnhjelm, ark.: Carl Aaman. I 1900 bodde det 89 personer i gården, fordelt på 19 leiligheter, herunder gårdeieren med familie. Loftet utbygget med leiligheter i 1985. Fredet.
13	omkr. 1870–1900	Bygård	Freda murgård.
14	1890	Bygård	Oppført i fire etasjer i pusset tegl og har en asymmetrisk komponert gatefasade. ark.: Carl Aaman. I 1900 bodde det 47 personer i gården, fordelt på 11 leiligheter, herunder gårdeieren med familie. I 1958 ble det tilført et tilbygg på baksiden. Fredet.
15	omkr. 1870–1900	Bygård	Freda murgård.
16A	omkr. 1870–1900	Bygård	Freda murgård.
16B	omkr. 1870–1900	Bygård	Freda murgård.
18
20	omkr. 1870–1900	Bygård	Freda murgård.
21	omkr. 1870–1900	Bygård
22A	omkr. 1870–1900	Bygård	Freda murgård.
22B	omkr. 1870–1900	Bygård	Freda murgård.
23	omkr. 1870–1900	Bygård
24	1890	Bygård	Ark.: Frithjof Aslesen
25	omkr. 1870–1900	Bygård
26	1890	Bygård	Ark.: Frithjof Aslesen. Her bodde lagerekspeditør Ole Gulbrandsen Kjos og familien rundt 1910. I folketellinga er Kjos også titulert som gårdeier.
27	omkr. 1870–1900	Bygård
28	omkr. 1870–1900	Bygård	Fireetasjes gård. Filial av Kristiania Kooperative Selskab fra 1895, Grünerløkken Kooperative Selskab fra 1896 og fra 1916 Kristiania Samvirkelag. Adolf Kraast bodde her med sin familie da han ble sendt til Auschwitz og drept i 1942.
29	omkr. 1870–1900	Bygård
30	omkr. 1870–1900	Bygård
31	omkr. 1870–1900	Bygård
32	omkr. 1870–1900	Bygård	Uthus og fjøs/stall i bakgården.
33	omkr. 1870–1900	Bygård
34	omkr. 1870–1900	Bygård
35/37	1979	Forretningsgård	Grünerbygg, ark. Kåre Lid og Per Nybø. Komplekset omfatter også terrasseblokker med adresse Sofienberggata 7. Ved rivinga av eldre bygninger her var det kraftige protester, og det var konfrontasjoner under rivningsarbeidet. Protestene førte til endring av politikken for byfornyelse på Grünerløkka, slik at det etter hvert ble tatt mer hensyn til strøkets egenart. I tidligere bygning nr. 35, revet 1977, lå Plasskaféen der Oslogjengens Gregers Gram ble drept og Edvard Tallaksen alvorlig såret i skuddveksling med Gestapo i november 1944.
38	1894	Bygård	Karl Høie
39		Forretningsgård	Denne gården er også en del av Grünerbygg-komplekset. Tidligere bygning ramma av brann 27. mars 1969; fire omkom og to ble alvorlig skada.
42	omkr. 1870–1900	Bygård	I bakgården Grünerløkkas eldste bevarte hus, teglsteinsbygning fra omkring 1850. Var bakeri 1876–1980, pr. 2010 keramikkverksted.
46	omkr. 1870–1900	Bygård
48	omkr. 1870–1900	Bygård
50	omkr. 1870–1900	Bygård
51	omkr. 1870–1900	Bygård
52	omkr. 1870–1900	Bygård
53	omkr. 1870–1900	Bygård
54	omkr. 1870–1900	Bygård
55	omkr. 1870–1900	Bygård
56	1981	Bygård	Femetasjes boligbygg oppført under rehabilitering av kvartalet. Fasaden er tilpassa den eldre bebyggelsen.
56B/C	omkr. 1870–1900	Bygård	Murgård med bakgårdsbygning.
56G	omkr. 1870–1900	Bygård	Murgård med bakgårdsbygning.
57	1919	Hybelhus	Hjørnegård mot Korsgata. Losjihus for Menn/Grünerløkka hybelhus, oppført i nordisk nybarokk som kommunalt losjihus for menn med 77 plasser. Ark. Christian Morgenstierne og Arne Eide, tildelt Houens diplom 1923. I første etasje lå tidligere Erlings kro.
58	omkr. 1870–1900	Bygård
59	1899	Bygård	Ark. Karl Høie.
60	omkr. 1870–1900	Bygård
61	1985–1986	Institusjon	Bygget for Grünerløkka alders- og sykehjem, lagt ned i 2017. Fra 1864 til 1900 lå Dronning Louises barneasyl her. Det flytta så til Sofienberggata 15.
67	1895–1896	Bygård	Nesleingården, oppført for grosserer Hjalmar Frithjof Neslein, ark. Christian Reuter. Nybarokk.

Kilder

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Gul liste fra Oslo byantikvar (ekstern karttjeneste)