Adolf Kraast

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Adolf Kraast, fra Våre falne.
Foto: Ukjent
Kraasts utfylte Spørreskjema for jøder i Norge.

Adolf Kraast (født 18. januar 1890 i Latvia, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var maler i Oslo.

Han kom til Norge i 1911, og ble i 1922 gift i Oslo med Rakel Lea Meirowitz (1894–1974), datter av Nochem Salomon Meirowitz og Lina Meirowitz f. Komnick.

I den kommunale folketellinga for Kristiania fra 1923 finner vi ham bosatt i Markveien 28 sammen med kona og dattera Nora Ida Kraast (1923–2006). Han er oppført med maler som yrke, og jobba på Geijers Bilfabrik. Svigermora Lina Meirowitz, som da var enke, og svogeren Josef Meirowitz bodde i samme leilighet.[1] De fikk seinere ei datter til, Bertha Kraast (1925–1986).

Da han i 1942 fylte ut Spørreskjema for jøder i Norge oppga han å være maler og fyrbøter, og var medlem av Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. Han hadde trådt inn i Det mosaiske trossamfunn i 1922. Familien – ekteparet og de to døtrene – bodde fortsatt i Markveien 28.

Den 26. oktober 1942 forsøkte statspolitikonstablene Stekston og Løkkeberg å arrestere ham, men han var ikke hjemme. Han bodde da fortsatt i Markveien 28, og ifølge rapporten fortalte kona at han hadde arbeidsplass på adressa Grønland 4. Der fikk politiet vite at han hadde kommet på jobb, men hadde forsvunnet derfra i ti-tida på formiddagen. Han gikk trolig i dekning, men skal ha meldt seg til politiet selv etter kort tid.[2] Om det stemmer er usikkert; han kan ha blitt tatt av politiet uten at dette framgår av kjente dokumenter. Etter arrestasjonen ble han sendt til Berg interneringsleir. Kristian Ottosen oppgir at han ble arrestert allerede den 26. oktober og sendt til Bredtveit fengsel, og at han så ble overført til Berg den 28. oktober.[3] Dersom dette stemmer varte flukten bare i noen timer.

En mulig forklaring på den korte flukten og at han angivelig meldte seg selv er at han sørga for å få familien i sikkerhet, og så meldte seg for å trekke oppmerksomhet vekk fra de andre. Kona og døtrene klarte å komme seg til Sverige, og alle tre overlevde krigen.[4]

Den 26. november 1942 ble Kraast sendt med M/S «Donau». Han var blant de mange som ble sendt direkte i gasskammeret ved ankomsten til Auschwitz den 1. desember 1942.

Etter krigen kom kona og døtrene tilbake til Norge. De må ha fått tilbake leiligheten gjennom Tilbakeføringskontoret for inndratte formuer, for i 1951 finner vi lysning for Bertha Kraast, som gifta seg med den svenske urmakeren Mauritz Bernhard Simby hos byfodgden i Oslo, og hun bodde da i Markveien 28.[5] Hun flytta til Stockholm, og døde der i 1986.[6] Rakel Lea Kraast døde i Oslo i 1974.[7] Nora Kraast døde i Oslo i 2006.[8]

I juni 2018 blir det satt snublesteiner til minne om Samuel Dabrosin, Lina Dabrosin og Adolf Kraast ved Markveien 28.

Referanser

  1. ↑ Adolf Kraast i folketelling 1923 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
  2. ↑ Bruland 2017: 257.
  3. ↑ Ottosen 2004: 420.
  4. ↑ Månedens gjenstand for september 2017 : Nora Kraasts lærebok i hebraisk, Jødisk museum i Oslo
    og arkivet etter Den klg. norske Legasjons Flyktningskontor på Digitalarkivet.
  5. ↑ «Lysinger» i Norsk Lysingsblad 1951-08-11. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. ↑ Dødsannonse for Berta Simby f. Kraast i Aftenposten 1986-12-16. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  7. ↑ «Anmeldte dødsfall» i Aftenposten 1974-02-07. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  8. ↑ Dødsannonse for Nora Kraast i Aftenposten 2006-09-28. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Litteratur og kilder


Snublesteiner Gml. Drammensvei Stabekk.JPG Adolf Kraast inngår i Snublesteinprosjektet på Lokalhistoriewiki og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Adolf_Kraast&oldid=2517672»