Spørreskjema for jøder i Norge

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Spørreskjema utfylt av Adolf Kraast, som ble drept i Auschwitz. Fra Digitalarkivet

Spørreskjema for jøder i Norge var et skjema som skulle fylles ut av alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge våren 1942. Dette ble beordra i et rundskriv til politiet av 6. februar, i etterkant av stempling av en to cm stor rød «J» i de norske jødenes legitimasjonspapirer.

Skjemaene brukt for å planlegge arrestasjonene og deportasjonen av jødene høsten samme år. Bjarte Bruland forklarer at dette ikke var den egentlige hensikt; egentlig var de knytta til videre bruk av J-stempel i legitimasjonspapirene, blant annet gjennom at man fikk registrert barna som ikke hadde pass på det daværende tidspunkt. Da arrestasjonene begynte betydde dette at man hadde oversikt over hele familier. Det var også et spørsmål om hvorvidt ektefelle hadde jødiske innslag i familien, og dette ble brukt for å skille ut de som ikke skulle deporteres – de som var «arisk gift» ble nemlig ikke deportert. Slik sett førte skjemaet for noens vedkommende til at de redda livet ved at de ikke havna i konsentrasjonsleir. Etter at jøder hadde blitt arrestert ble skjemaene også brukt av Likvidasjonsstyret for å finne fram til eiendommer og eiendeler som skulle beslaglegges.

Skjemaet var utarbeidet av lederen for Nasjonal Samlings statistiske kontor, Sigfried Nylander som også hadde tatt initiativ til dette på egenhånd, uten tysk påtrykk.

Skjemaet skulle fylles ut innen 7. mars 1942. De som hadde fått stempel i legitimasjonspapirene fikk skjemaet tilsendt. De man fant gjennom andre kanaler ble oppsøkt. Skjemaet måtte fylles ut i tre eksemplarer, og helst maskinskrevet. Det lokale politikammeret, NS' statistiske kontor, lederen for sikkerhetspolitiet i Politidepartementet, på den tid Oliver Møystad, skulle ha vært sitt eksemplar.

Feltene som skulle fylles ut var:

  • Etternavn, samt pikenavn for kvinner.
  • Samtlige fornavn, med strek under navnet man brukte til daglig.
  • Fødested og fødselsdato.
  • Fødeland.
  • Privatadresse.
  • Privattelefon.
  • Daværende (1942) religionsamfunn og når man trådte inn i dette.
  • Tidligere religionssamfunn.
  • Familieforhold (sivilstand).
  • For- og etternavn på ektefelle, samt pikenavn for kvinner.
  • Ektefelles fødested og fødselsdato.
  • Om ektefellen hadde jødisk innslag i familien.
  • Antall barn, med navn, alder og oppholdssted.
  • Daværende (1942) yrke.
  • Selvstendig næring eller ikke.
  • Yrke av fag, det vil si det man var utdanna som.
  • Eventuelle biyrker.
  • Teoretisk og praktisk utdanning.
  • Militær utdanning.
  • Offentlige tillitsverv.
  • Medlemsskap i faglige organisasjoner før.
  • Medlemsskap i faglige organisasjoner i 1942.
  • Medlemsskap i andre foreninger og organisasjoner.
  • Om man hadde vært frimurer eller ikke, og hvis ja tidsrommet for medlemsskap og hvileken grad man hadde.
  • Nasjonalitet.
  • Statsborgerskap.
  • Når man ankom Norge.
  • Siste oppholdssted utafor Norge.

Skjemaene oppbevares i Riksarkivet, og er gjort tilgjengelige på Digitalarkivet. De er sortert alfabetisk på etternavn, fornavn, fordelt på fem pakker (L0009 til L0013). Disse er en viktig primærkilde til informasjon om norske jøder i 1942, og er av stor verdi både for slektsforskere og de som forsker på holocaust i Norge.

Spørreskjemaer på Digitalarkivet

Litteratur