J-stempling
J-stempling henviser til stemplingen av «legitimasjonskort, passersedler og tjenstebevis» tilhørende norske jøder under andre verdenskrig. Etter at J-stemplinga var innført i 1942, var stempling et krav for at papirene skulle være gyldige. Samtidig ble også arkivkortene hos politiet stemplet. Dette var et sentrakt kartlegging og registeringsverktøy som sammen med det påfølgende Spørreskjema for jøder i Norge gjorde det mulig å arrestere og deportere av de norske jødene under holocaust. Stemplingen var arrestasjonskriteriet, mens spørreskjemaene var verktøyet for å oppsøke den enkelte.
Bakgrunn
I oktober 1941 tok sjefen for det tyske sikkerhetspoliti i Norge, Heinrich Fehlis initiativ til stempling av legitimasjonspapirene til de norske jødene med en to cm høy rød «J». Dette var et tiltak som Tyskland hadde gjennomført for sine egne borgere allerede i 1938. Også tyske immigranter som oppholdt seg i Norge før krigen måtte på den tyske legasjonen i Drammensveien 74 for å få et slikt stempel. De norske NS-myndighetene fant det derfor naturlig at det samme ble gjort gjeldende i det okkuperte Norge, og utad framsto at dette som et norsk tiltak.
Det hersket imidllertid en viss uenighet om hvor omfattende stemplingen skulle være, de norske myndighetene ville begrense denne til medlemmene av Det mosaiske trossamfunn og ville da gjennom et samarbeid med dette slippe å måtte avertere i avisene. Men Fehlis ønsket en mer omfattende registering, basert på etnisk tilknytning, utover tilhørigheten til trossamfunnet. Og slik ble det.
Gjennomføring
Politidepartementet bestilte 20. desember 1941 700 stempler med en to cm høy J av Johs. Krogstie A/S, Stempelfabrik & Gravøranstalt i Storgata 9, og disse ble levert allerede 5. januar 1942 til Politidepartementet til en kostnad på kr 469,- (2018: rundt kr 11 200).
Saken ble omtalt i NRKs sendinger og 20. januar 1942 kunngjorde norske aviser et slikt pålegg fra Politidepartementet gjennom Kunngjøringen om stempling av legitimasjonskort som tilhører jøder og at dette skulle være gjennomført innen 1. mars samme år. De som ikke holdt fristen kunne bli straffet med bøter og fengsel i inntil tre måneder. Stemplingen ble fulgt opp med en diskret, men omfattende registrering av jødisk eiendom.
Omtrent samtidig gikk det ut et pålegg til alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge om innen 7. mars å fylle ut Spørreskjema for jøder i Norge fra Nasjonal Samlings statistiske kontor og levere dette inn på sin nærmeste politistasjon. Det var tydelig for embetsverket at det lå skumle hensikter bak denne registreringen, men det var få som unnlot å gjennomføre kartleggingen.
Imidlertid var det en del som så farene ved en slik registering, og unnlot å gjøre dette. Av rundt 1 800 jøder i Norge på dette tidspunktet, ble 1 536 totalt registrert på denne måten, hvorav 1 419 var voksne.
Litteratur
- Bruland, Bjarte: Holocaust i Norge : registrering, deportasjon, tilintetgjørelse. Utg. Dreyers forl.. Oslo. 2017. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- J-stemplet pass hos HL-senteret
- Dahl, Hans Fredrik: Quisling – En fører for fall, side 369-371, Aschehoug, 1992, ISBN 82-03-16960-0, Digital versjon på Nettbiblioteket
- Espen Søbye: Kathe, alltid vært i Norge, side 83-84, Oslo: Forlaget Oktober, utgave 2018, ISBN 978-82-495-2016-9
- Mendelsohn, Oskar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år, bind 2, side 50, Oslo: Universitetsforlaget, Oslo 1987, ISBN 8200025241. Digital versjon på Nettbiblioteket