Kragerø
Kragerø er et tettsted og administrasjonssenter i Kragerø kommune i Telemark. Stedet har drøyt 5369 innbyggere (2019), og ligger ytterst på ei halvøy mellom Kilsfjorden og Hellefjorden.
Allerede på 1500-tallet var Kragerø en viktig havn for utskiping av trelast, og på slutten av 1800-tallet hadde stedet blitt en av landets viktigste sjøfartsbyer. I sentrum er mye av den gamle bygningsmassen bevart. Blant annet kan nevnes Bjørnsborg fra omkring 1800, Wiborggården fra 1700-tallet og Tollboden fra 1785. I Kittelsenhuset er det innreda museum over Theodor Severin Kittelsen, som ble født der. Han var ikke den eneste kunstneren med tilknytning til Kragerø: Også Edvard Munch, Erik Werenskiold, Christian Krohg og flere andre kjente kunstnere har bodd der.
Annonse fra Bergensavisa Kysten 1. juli 1901.
By- og kommunenavnet Kragerø har ikke fått noen sikker forklaring, men det finnes flere teorier. I 1634 ble det skrevet Kragerøen, en form som ser ut til å være fordanska. I flere bygdemål i Telemark og Aust-Agder finnes fortsatt uttaleformer som kråkerøy, kråkerei og kråkere. Dette, sammen med kjennskap til hvordan norske stedsnavn ble fordanska, peker mot at det opprinnelige navnet var Kråkerøy. I Norsk stadnamnleksikon påpekes det at en del av byen ligger på ei øy, Øya.
For en tolkning av navnet viser stadnamnleksikonet til oppslaget for Kråkerøy(a), der Kråkerøy i Fredrikstad kommune blir behandla. Her er eldste form Krakrøy, brukt i 1353 og 1400. Sophus Bugge tolka det som *krák, fuglenavnet 'kråke'. Lennart Elmevik mener derimot at det må være *krak, 'hake' eller 'vinkel', et ord som ble brukt om odder og nes. Det er fullt mulig at Kråkerøy i Østfold og Kragerø i Telemark har to forskjellige betydninger.
Se også
Galleri
- Barthegården fra Kragerø står på Norsk Folkemuseum.Foto: Chris Nyborg (2013).
Kilder
- Kragerø i Store norske leksikon
- Kragerø - kommune i Telemark i Store norske leksikon
- Statistisk sentralbyrå: Befolkning og areal i tettsteder, 1. januar 2019.
- Stemshaug, Ola og Jørn Sandnes: Norsk stadnamnleksikon. Utg. Samlaget. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket..