Bruker:Marthe Glad/Christiania Dampkjøkken

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Som dere ser sitter jeg bare og dytter inn informasjone. Dette betyr hyppige oppdateringer, så om noen gjør noe vil det sikkert bety at informasjon går tapt. Jeg håper å få av lappen i løpet av dagen sånn at det er rom for bidrag.

Christoffer Gade Rude
Christiania Dampkjøkken, populært kalt Dampen var et serveringssted som i 1858 ble etablert i Møllergata 10/Torggata 8(alle steder sier enten den ene eller den andre adressa. sjekke adressebøker for å få det rett) i Christiania. Dampkjøkkenet ble avertert som et "folkekjøkken - for avhenting eller fortæring på stedet av kraftig og sund Middagsspise til forholdsvis billig Betaling", og skilte seg fra byens andre spisestedet ved at det var maten og ikke drikkevarene som sto i sentrum. Dampkjøkkenet var i drift i Møllergata til 1960-tallet. I 1971 ble det slått sammen med konkurrenten Oslo Folkerestauranter, som på 1970-tallet ble solgt til Olav Thon-gruppen.[1]

Ordet dampkjøkken har to betydninger. Den opprinnelige - koking med damp i stedet for over åpen ild. Men ettersom dampkjøkner ble anlagt som påstått/reelt filantropiske bespisningssteder er det også brukt som synonym for folkekjøkner og fattigbespisningssteder.[2]

Tilbud/avdelinger

Middagsservering 1-3? Kafe? Avholdskafe. Avhentingen. (var det de som lagde skolefrokosten, eller roter jeg. Må være noe tidsperspektiv her, om finner noe vel og merke)

Anders Beer Wilse
I sine memoarer fra barndommen som fattig i Kristiania på 1880-tallet, skriver Nicolai Heiestad om hvordan de skaffa rimelige matvarer.
Mor snur og teller på pengene. (....) Blant de ærend jeg går, er det å hente kraftkjøtt og matfett på Hotel Scandinavie; kraftkjøttet er strimler det er kokt buljong på, og matfettet er fra supper og steker og sånt.(...) Det er alltid spennende for mor når jeg kommer tilbake og hun åpner spannet. Har hun så poteter, blir det festlig mat. Skulle jeg ikke på skolen, kunne jeg gå på Dampkjøkkenet når det stenger for bespisningen og avhentingen klokka tre; da får man kjøpt den ferdige mat som er til overs, for halv pris så langt det rekker. (...) Til brødet har vi smult eller - når vi har det - matfett fra Scandinavie.[3]

Åpningen

Annonsefor morgendagens meny hos Christiania Dampkjøkken, Aftenposten 10. juli 1861.
Dampkjøkkenet var direkte inspirert av det Egerstorffske dampkjøkken i Hamburg/Hannover(finn mer, - motstridende infoer, finner jeg det eller skal jeg bare skrive tyskland?) som overrettsprokurator Lars Rasch hadde besøkt og latt seg imponere av. Anstalten ble grunnlagt som aksjeselskap, og direksjonen besto foruten Rasch selv av politimester Chr. F. J. von Munthe af Morgenstierne og kjøpmennene Thor Olsen, O. M. Hauge og Stener Rosenberg.[4]

(Rasch - Orientering i Skilling-Magazin. Finne den om den fins... )

Dørene ble åpna 20. desember 1858. Dagen før hadde direksjonen innbudt til et prøvemåltid for aksjonærene og andre gjester, - totalt omlag 200. (omtale i Morgenbladet)

  • For å sikre at ikke aksjonærene brukte Dampkjøkkenet til egen vinning ble det bestemt at de ikke kunne ta ut med enn X% i aksjeutbytte hvert år, - resten skulle gå tilbake inn i driften. Skulle ikkebruke folks nød til å tjene seg rike.
  • Dampkjøkkenet ble populært fra første stund, og de første 25 åra ble det i snitt solgt 1655 *porsjoner daglig.[5]
  • Så ble det mindre populært, periode hvor det ble drevet med tap - enorme innstramminger, prisøkninger - innføring av øl, fjerning av ansattes legetjenester - fremdeles tap
  • så hadde man et år hvor man jobba hardt for å gjøre det til et populært sted også for de litt finere. Ble populært. Klarte å riste av seg fattigbespisningsimaget sitt. Hvem gjorde innsats og hvordan? Graah.
  • Selv om det var et aksjeselskap, var dampkjøkkenet ment å være et filantropisk foretak. Etterhvert ble fortjeneste stadig viktigere for de som drev stedet, men prisene ble holdt rimelige. (men det krasjer med det som står i arb. leksikon)[6]
  • Middagstiden mellom 1 og 3
  • Hva står det i bondestudentar?

Bygningen

  • Tegnet av arkitekt Georg Bull
  • Tomta torggata 8 ble kjøpt av ble kjøpt av kjøpmann J. L. Tiedemann.
  • Ny bygning i 7 etasjer i 1939 - arkitekt morgenstjerne og eide

[7]


Dampkoking - vitenskapelig

  • Nytt og spennende - større helsegevinst.
  • Vitenskapeliggjøring av matstellet. Måtte innføre litt kjennskap til naturvitenskapen i matstekllet i hjemmet.
  • Damp bra fordi: Resnlig uten kull og koks på kjøkkenet. Næringsstoffer ikke bli borte (finne samtidig argumentasjon.[8]

Dagligliv - omtale i bøker

Moderne - flott bygning - moderne matstell - moderne filantropi - moderne hygiene - stolte av bedriften.

I 1869 produserte Egersunds Fayancefabrik serviset Carl med en rekke kjente norske bygninger som motiv. En av bygningene som ble framstilt var nettopp Christiania dampkjøkken. (kan være bildetekst)[9]

Dette bildet av dampkjøkkenet som en moderne (greie) ser vi også av hvordan det er beskrevet av folk utenbysfra i brev og memoarer. En kar fra Gudbrandsdalen besøkte dampkjøkkenet i 1859, og i beskrivelsen hans framgår at (spennende - luke i veggen og sånt):

Naar Du kommer did, saa gak ind igjennem den vestre Ende. Se saa lidt tilvenstre, der ser Du et Hul; gak saa did med dine 8skilling og byt dem bort for en ottekantet Billett af et slags Metal, saa gaar Du ind ad Indgangen. Men du maa ikke sette dig tilbords strax, Du maa først gaa bort til et Hul, Du ser paa Væggen og saa bytter Du bort Billetten for Mad. Da jeg spiste der fik vi Kaalsuppe med noget Kjød og Flæsk og 5 a 6 Poteter paa en Tallerken, samt Vand og Rugbrød saa meget vi vilde saa jeg syntes, at jeg fik riktig god ret for mine 8 Skil.[10]

Noe tilsvarende ser vi i den 19-årige studenten Sigbjørn Obstfelders levende beskrivelse i et brev til lillebroren i februar 1885. I brevet flotter Obstfelder seg med sine nye urbane vaner, som for eksempel besøk på Dampen og Kristianiamarkedet:

Jeg fortalte vist lidet om "dampen", da jeg var hjemme. Der er gjildt at gå der. Lad os gå ind. Det er ikke så langt fra Youngstorvet, bare nogle skridt, så vi er der snart. Lad os se; Der hænger en tavle nedenfor. Der står idag: (det er lørdag idag) 33 øre i salene: Helegryns sødsuppe og labskaus eller lungemos - 47 øre Helegryns sødsuppe og kjødkager. På den anden side står der Imorgen: 33 øre: Fersk kjødsuppe med ris og kål og ferskt kjød, 47. Klar kjødsuppe med boller og ferskt kjød med peberrodsaus. Søndag og torsdag er ligt. Onsdag og lørdag også. Mandag: 33: Klipfisk og helegryns melkesuppe, 47 samme suppe og dyresteg (eller også får i kål). Tirsdag: 47 Risgrød (med kanel og saft) og kjødpølser (stegte),, 33. Ærter og kjød og flesk. - Fredag 47. Beaf, Risgrynsvelling - 33. Grynsåd, sprengt kjød og flesk. - Nu har du fåt det alt. Så går vi op trappetrinene. Ind et hul gaper vi 47 eller 33, det går fort. Der er en stor sal oppe og en nede. Lad os helst gå op. Det er jo en smuk, lys sal. Med spejle og uhr. Hvide opvartere løber avsted. Vi hænger vort tøj av. Der er 3 huller. Over det første står der 33, lige ved et med 47 over og så et igjen, hvor de brugte kjørler avleveres av opvarterne. - Vi leverer billetten, får en tallerk suppe, deroppå en stor brødskalk - dernæst kommer hun med det tørre. Vi finder os en plads. Går derpå bort og tager kniv, ske og gaffel, som vi tørker på et håndklede. Se alt dette er hele kunsten! Den kunst, som jeg udfører hver dag. - Så betragter vi publikumet. Her sidder 2 piger smukt og deler portionen, en anden steds sidder en fin herre; thi det er god mad paa dampen idag. Og så en mængde studenter.[11]

Tilsvarende er Dampen hyppig omtalt i skjønnlitteraturen, på en slik måte at det gir inntrykk av hvordan dette spisestedet preget bybildet. Hamsun - Sult - lønsspisende arbeidsfolk. Hulda Garborg: Dampkjøkkenpølser som devaluerende for en husmor. (Finne sitatene omsider.)

Økonomisk snusk

Som nevnt ble Dampkjøkkenet stifta med (velgjørende som grunnpremiss), men etter at det gikk godt og driften var utvida (lunsjafdeling, avholdskafe, butikk, utsalg) og de hadde stordriftsfordeler og (evt) tollreduskjon (eller var det bare i begynnelsen?) (åssen - kafe og alt det der omtales over?) var det fristende å drive på en måte som ga mer fortjeneste til aksjonærene, - utover dne lave makssatsen de hadde satt for aksjeutbytte. Veldig fristende å ikke pumpe utbyttet tilbake inn i driften, men heller ta det ut til egen gevinst. [12]

Snusk 1

Omtalt mange stede, ikke minst i den svært underlige brevsamlinga "samfundets støtter i prosa". Sammenstøt heftye og thaulow. Men de felste steder står det bare om bråkemøtene, ikke om selve saken. Alt fokuserer på retorikken. Hva var greia? Apoteker Haralt Thaulow strid med styret i Christiania Dampkjøkken fra 1872 - vanskelig møte i 1874 - sannhetsdale. Ekstra vanskelig møte i 1881 (mange kule sitater) (mente kjøkkenet hadde sviktet sin samfunnsrolle og bøyd seg for velstandsgjestenes krav. Thaulow måtte slutte (i direksjonen?)(endel beskrevet - Thaulow inspirerte ibsen til en folkefiende)

Snusk 2 1911-12

Kritikk særlig i Social-Demokraten (som ikke er digitalisert), men delvis i den borgerlige presse. "Da man ikke uten videre kunde utdele så høit utbytte som man ønsket Omgikk man statuttenes bestemmelser ved å beslutte å opskrive aksjekapitalen uten innbetaling. Aksjonærene fikk på denne måten ikke alene renter for de penger de virkelig hadde satt inn i foretagendet, men også utbytte av en fiktiv kapital, en kapital som bare eksisterte på papiret" (hva betyr det i praxis?) Prøvde å få det omgjort, men de hadde funnet et smutthull i loven.[13]

Søkelyset denne saken fikk, og vissheten om at dampkjøkkenet var blitt en ordnær kapitalistisk forretningsbedrift fikk Ole O. Lian og andre til å starte det konkurrerende A/S Kristiania Folkerestauranter Finne ut mer. [14]

Snutter jeg ikke vet hvor skal

  • Om jeg finner bilde av bestikk eller servise: "Dere kan tro det er vanskelig aa være familiens stolthet gutter! Da blir alt likesom større og vanskeligere. Som nu bare med den daapsgaven, som jeg kom til aa tænke paa. Eg hadde lovet en sølvgjenstand; men denslags er jo saa skammelig dyre. (...) Hvad skal man saa gjøre? (...) det vilde jo hellerikke ta sig ut aa komme trækkende med en ske, som er stemplet Chr:a Dampkjøkken eller Grand Café. Haabløst altsaa!" Skrev Jacob Hilditch i memoarene Unge aar.[15]

Referanser

  1. Sverre Thon. Vertskap i Norge: norsk hotell-og restaurantvirksomhet gjennom tidene. Norsk hotell- og restaurantforbund, Oslo 1993. Side 98.
  2. Folkekøkken i Salmonsens konversasjonsleksikon og Sigval Schmidt-Nielsen. "Dampkjøkken" i Mat-leksikon: En oppslagsbok for mat- og drikkevarer Brun, Trondheim 1947
  3. Nicolai Heiestad. En liten gutt ifra Vaterland. Tiden norsk forlag, Oslo 1950. Side 49.
  4. "Christiania Dampkjøkken i Oslo byleksikon 3. opplag. Kunnskapsforlaget, Oslo 1987. Side 130-131.
  5. Else Boye. Kristiania - inn i den nye tid: en fotokavalkade fra hovedstaden ved århundreskiftet. Gyldendal, Oslo 1990. Side 148.
  6. Else Boye. Kristiania - inn i den nye tid: en fotokavalkade fra hovedstaden ved århundreskiftet. Gyldendal, Oslo 1990. Side 148.
  7. "Christiania Dampkjøkken i Oslo byleksikon 3. opplag. Kunnskapsforlaget, Oslo 1987. Side 130-131.
  8. Else Boye. Kristiania - inn i den nye tid: en fotokavalkade fra hovedstaden ved århundreskiftet. Gyldendal, Oslo 1990. Side 148.
  9. Randi Gaustad. Gammelt norsk stentøy fra Egersund. Huitfeldt, Oslo 1980. Side 27
  10. Sverre Thon. Vertskap i Norge: norsk hotell-og restaurantvirksomhet gjennom tidene. Norsk hotell- og restaurantforbund, Oslo 1993. Side 97.
  11. Sigbjørn Obstfelder, - breve til hans bror. Stabenfeldt forlag, Stavanger 1949. Side 7-8.
  12. "Christiania Dampkjøkken" i Arbeidernes leksikon. Arbeidermagasinets forlag, Oslo 1933. Side 71-72
  13. "Christiania Dampkjøkken" i Arbeidernes leksikon. Arbeidermagasinets forlag, Oslo 1933. Side 71-72
  14. "Christiania Dampkjøkken" i Arbeidernes leksikon. Arbeidermagasinets forlag, Oslo 1933. Side 71-72
  15. Jacob Hilditch. Unge aar, en fortælling om unge sind og viljer. Gyldendal, Kristiania 1921. Side 47.