Kristian Hjalmar Biong
Kristian Hjalmar Biong (født 23. november 1870 i Ullensaker, død 31. august 1959 i Oslo) var en arkitekt som virket med egen praksis i Kristiania fra 1900.
Bakgrunn
Han var sønn av gårdbruker Christian Ruud (1830-1910) og Ingine Mathea Biong (1832-1907). Han ble utdannet ved Den kongelige kunst- og haandverksskole fra 1890 til 1892 under Henrik Nissen og Herman Major Schirmer. Han arbeidet etter utdannelsen som assistent for Nissen fram til 1895, og deretter to år for to ulike arkitektkontorer i England. Han reiste deretter på ulike stipend- og legatmidler i England og Skottland i 1898, og i Nederland, Belgia og Frankrike i 1899, før han åpnet egen arkitektpraksis i Kristiania i 1900. Samme år ble han gift med Nissens datter Karen Magdalena Nissen. Han videreførte delvis samarbeidet med svigerfaren Henrik Nissen, og fra 1930 kom sønnen Henrik Nissen Biong med i arktitektpraksisen med firmanavnet Biong & Biong.
Arbeider
Biongs arbeider spenner over et bredt uttrykksfelt, som Kongsseteren fra 1910 i nybarokk stil med enkelte innslag av jugendstil og som han vant arkitektkonkurransen med sitt prosjekt «Slot over Slot», Den norske Creditbanks hovedkontor i Kirkegata 21/Kongens gate 18 fra (1923–1926) i engelsk engelsk nyklassisisme og som han fikk Houens diplom for i 1928, til Bionggården i Bogstadveien 53 på Majorstua i funksjonalisme fra 1931-1932, samt tilsvarende for hovedkontoret for Kristiania Hypotek og Realkreditbanken i Torggt. 2 (1940–41), sammen med Henrik Nissen Biong.
Blant Biongs øvrige arbeider:
- Sandefjord bad (1898-99), (sammen med Henrik Nissen)
- Dr. Dedichens privatasyl med Trosterudvillaen (1901)
- Blakstad asyl (1903)
- Grefsen Barnesanatorium (1904)
- Nissens Pigeskole, gymnastikksal (1905), (sammen med Henrik Nissen)
- Borgestad kirke (1907), Gjerpen, (sammen med Henrik Nissen)
- Villa Sole for garver Finn Ruud i Jessheim (1912)
- Veum asyl ved Fredrikstad (1913-20-21-36)
- Paladstheatret, kino i Karl Johans gate 41 (1914)
- Lillehammer Sanitetsforenings Tuberkulosehjem (1915)
- Longerak kraftverk (1916)
- Landeskogen tuberkulosesanatorium (11916)
- Leiegård i Kirkeveien 54 (1919)
- Grefsen Middelskole (1919)
- Riis Middelskole og Gymnas (1919)
- Vardåsen sanatorium (1923)
- Universitetets psykiatriske klinikk, Vinderen (1926)
- En rekke villaer på Oslos vestkant
- Nordland Privatbank/Nordlandsbanken i Bodø, Storgata 38 (1951), (sammen med Henrik Nissen Biong), bygningen ble påbygd i 1975.
Galleri
Kongsseteren.Foto: Narve Skarpmoen
Longerak kraftverk i Bygland (1916).Foto: Dag Endre Opedal/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (2016).
Landeskogen tuberkulosesanatorium i Bygland (1916).Foto: Dag Endre Opedal/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (2016).
Ris skole (1919).Foto: Anders Beer Wilse/Oslo byarkiv (1923).
Vardåsen sanatorium i Asker (1923).Foto: Stig Rune Pedersen
Den norske Creditbanks hovedkontor i Kirkegata 21/Kongens gate 18 i Oslo ble oppført 1925.Foto: Chris Nyborg
Forskningsveien 7 i Oslo, tidl.Universitetets psykiatriske klinikk, åpnet 1926, fra 1998 del av psykiatrisk avdeling ved Diakonhjemmets sykehus.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder og lenker
- Liste over gjenreisningsarkitekter fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur
- Norsk kunstnerleksikon. 1983-86 Digital utgave
- biografi hos Store Norske Leksikon
- biografi hos Wikipedia
- Trond M. E. Dancke: Norske arkitekter før 1914. Norsk arkitekturmuseum (2000).
Eksterne lenker
|
Denne artikkelen om en arkitekt er del av prosjektet «Gjenreisningsarkitektane» fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur. Du kan gjerne bidra med flere biografier! Flere artikler finner du i Kategori:Arkitekter. |