Carl Konopka
Carl Konopka, opprinnelig Camillus Konopka (født 1848 i København, død 1921) var arkitekt med praksis i Kristiania. Han er særlig kjent for leiegårder og villaer, og utførte mer enn 150 private arbeider i Kristiania og Aker, samt noen arbeider utafor dette området. Stilmessig er det særlig historismen han arbeidet innenfor, med en del innflytelse fra jugendstil og klassisisme i hans senere arbeider.
Konopka kom til Kristiania omkring 1877, og begynte som assistent under Jacob Wilhelm Nordan. Sent i 1879 etablerte han egen praksis. I 1880-åra hadde han ikke så mange oppdrag, men sto bak flere kirker. Spesielt kan nevnes Oslo Østre Frikirke i Lakkegata (1885), Eidsvoll kirke (ombygging, 1885) og Råholt kirke (1888). Fra slutten av 1880-åra begynte han med leiegårder og villaer, og i perioden med høykonjunktur var han svært produktiv. Blant hans trevillaer i sveitserstil kan nevnes President Harbitz' gate 24, Eilert Sundts gate 7 og 9 og Karlsborgveien 3 (brant ca 1899). Det ble også flere leiegårder i mur, blant annet President Harbitz' gate 2, Niels Juels gate 35–41, Eckersbergs gate 33–37 og Paulus' plass 1-2-3.
Etter Kristianiakrakket i 1898 var han en av arkitektene som klarte seg godt gjennom nedgangstida. Han sto bak både leiegårder og villaer også i denne tida. Her kan nevnes leiegårdene i Tostrups gate 18 og 20 og en villa i Jomfrubråtveien 70; i disse arbeidene ser man innflytelse fra jugendstil. Mot slutten av sin karriere tegna han også flere fabrikkbygninger, som en farveri- og vaskeribygning i Bøgata 21 (1919) (i dag Kampen bydelhus og restauranten Kampen bistro) og Sætre kjeksfabrikks generator- og silobygning (1918).
I 1910 bodde Konopka i Pilestredet 45b med sin kone Laura Emilie Konopka og parets tre barn.
Galleri
- Alnafetgata 8 i Oslo, oppført 1899–1900, ark. Konopka.Foto: Chris Nyborg (2013)
- Ullevålsveien 47 i Oslo, oppført 1900, ark. Konopka.Foto: Chris Nyborg (2013)
Kilder
- Carl Konopka i Store norske leksikon
- Carl Konopka på Arc!
- Camillus Konopka i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet