Sætre Kjæksfabrik
Sætre Kjæksfabrik var en bedrift etablert i 1883 på gården Sætre i Heggedal av Hans Otto Røhr (1836–1912).
Sætre kjeks er et av Norges mest kjente varemerker. Kjeksfabrikken startet på en gård i Asker, ble en stor fabrikk på Vålerenga i Oslo og storindustri på Kolbotn før det som et selskap i Orkla ble lagt ned som produksjonsbedrift og dyrket videre som et rent varemerke.
Asker 1883 – 1907
Røhr hadde bygd landets første kjeksfabrikk i Drammen i 1871. Gården Sætre ble kjøpt på auksjon 18. november 1870, antakelig for å sikre isrettigheter i Gjellumvannet. Tidlig i 1870-årene sikret Røhr seg også vannrettighetene i Verkenselva hvor senere Sætre Vandkraftanlæg ble etablert. Via et såkalt tautransmisjonsanlegg ble kraften fra Sætrefossen utnyttet på kjeksfabrikken som lå et par hundre meter unna. Hans O. Røhr bosatte seg i sin nybygde sveitservilla på Sætre i 1884.
Gården Sætre hadde ca. 60 dekar innmark, og i 1897 fantes 12 melkekyr som leverte melk til fabrikken. Sætre Kjæksfabrik var i stor grad selvhjulpen, med eget maskinverksted, snekkerverksted og blikkenslagerverksted i tillegg til fjøset.
Fabrikken ble brannskadet i 1887, men allerede året etter var den i drift igjen. I 1890 var det 29 ansatte. Ti år senere var tallet økt til 40. Fabrikken produserte omkring 75 ulike kjekssorter og mottok blant annet sølvmedalje i Paris i 1889 og gullmedalje i Skien i 1891 for sine produkter.
I 1897 gikk bedriften over til aksjeselskap. Foruten Røhr, som fortsatte i flere år som disponent, bestod styret av kontorsjef J. Aune, agent Hans N. Gjersøe og grosserer N. Bjørum. Innskutt kapital var 160.000 kr, en meget betydelig sum den gang. I 1905 var Wilh. Ziener disponent og brødrene Ziener generalagenter. På denne tiden ble det kjøpt inn forbedrede maskiner fra England. Derfra kom også den nye verksmesteren, Mr. Betteridge.
Vålerenga 1908 – 1967
Fabrikken ble totalskadet av brann 26. oktober 1907. Styret bestemte da at fabrikken ikke skulle gjenoppbygges på Sætre, men flyttes til nye lokaler i Østerdalsgata 1, arkitekt Ove Ekman i på Vålerenga i Kristiania.
Dette var en moderne kjeksfabrikk som ble en stor arbeidsgiver, særlig for kvinner. Ved åpningen på Vålerenga var det 40 ansatte. Tomten i Østerdalsgata ble utbygd gradvis i takt med at Sætre vokste til å bli landets ledende kjeksfabrikk bl.a. gjennom strategiske oppkjøp av konkurrenter.
Fabrikkinspektør Betzy Kjelsberg framhevet den som en mønsterbedrift med hensyn til bedriftsvelferd og hadde eget velferdsbygg med garderober, dusjer, badstuer, festsal og kjøkken. Bedriften hadde også hybelhus for arbeidere som kom fra landet. Bedriften hadde også en egen sosialsekretær til å hjelpe de unge jentene som var ansatte, mange av disse var innflyttere som kom rett etter konfirmasjonsalderen og bodde i hybelhuset. Sosialsekretæren lærte dem om personlig økonomi og hvordan de skulle klare seg på egen hånd i byen.
Bedriften slet seg gjennom de vanskelige krigsårene under første verdenskrig 1914–1918. Bedriften kom i en vanskelig situasjon da økonomien kollapset i 1921. Wilhelm Ziener ble avsatt som disponent og bedriften ble solgt. Den nye ledelsen, Harald Ohlsen & co, klarte å få bedrfiten gjennom de vanskelige årene og i 1926 kjøpte Sætre opp sine største norske konkurrentene, nemlig Drammen Kjeksfabrikk, Erbe & Co i Trondheim, von Erpecom i Bergen og Fr. Meyer i Oslo.
I tiden fram mot 1940 investerte bedriften i nytt utstyr, men under krigen ble det stor slitasje på bygninger og utstyr. På grunn av mangel på råvarer ble sortimentet sterkt redusert, hovedsakelig knekkebrød og tørre kjeks uten fett var de produktene som ble mest vellykket med krisemel, men dette slet også veldig på maskinene. I tillegg ble bedriften definert som strategisk viktig og bedriften fikk tildelt mel for å produsere kjeks under streng kontroll for de tyske styrkene.
Oppegård og utflytting
I 1960 var tomten i Østerdalsgata helt utbygget og utover på 1960-tallet ble behovet for utvidelser og modernisering stadig større, og i stedet for å bygge ut lokalene i Østerdalsgata flyttet kjeksfabrikken i 1967 videre til nybyggede lokaler ved Kolbotn i Oppegård. I 1984 ble Sætre overtatt av Borregaard og tilhører fra 1986 Orkla-konsernet. Fabrikken på Kolbotn ble nedlagt i 2000 og produksjonen av Sætre kjeks (merker som Marie, Gjende, Ballerina, Kornmo og Bixit) flyttet til Orklas svenske datterselskap Göteborgs Kex i Kungälv.
Kilder
- Wasberg, Gunnar Christie: A/S Sætre Kjeksfabrik : 1883-1983, Sætre kjeksfabrik 1983. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Østerdalsgata 1 og 7 på kulturminnesøk.
- Sætre Kjeksfabrikk på Industrimuseum
- Sætres historie, bedriftens nettsider hos Orkla
- Vår historie, tidslinje, bedriftens nettsider hos Orkla
|
Sætre Kjæksfabrik er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |