Betzy Kjelsberg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Portrett av Betzy Kjelsberg, ca. 1910. Fotograf ukjent. Eies av Oslo Museum, hentet fra Digitalt Museum.

Betzy Alexandra Kjelsberg (født 1. november 1866 i Svelvik, død 3. oktober 1950 i Bergen) var kvinnesaksforkjemper, landets første kvinnelige fabrikkinspektør, lokalpolitiker, og av de første kvinnene som stilte til stortingsvalg i Norge.

Bakgrunn

Betzy Kjelsberg, født Børresen, var datter av skipper Thor Børresen (1816-1872) og Jessie McGlashan (1842-1915). Faren døde da Betzy var seks år gammel, og etterlot seg kun gjeld. Alle familiens eiendeler ble derfor solgt på tvangsauksjon. Moren tok med seg Betzy til Drammen og startet pensjonat for å forsørge den lille familien. Betzys mor giftet seg siden med handelsmann Anton Enger (f.1847). Ved folketellingen i 1875 bodde de på Bragernes i Drammen, men da Betzy var tolv år, flyttet familien til Kristiania.

Da Betzy var ferdig med folkeskolen, tok hun handelsutdannelse. Læreren ordnet med økonomisk støtte slik at hun kunne ta et privat artiumkurs. Som den eneste i sitt kull fullførte hun imidlertid ikke studiene.

Hun giftet seg i 1885 med overrettssakfører Oluf Fredrik Kjelsberg (1861-1923). Ved folketellingen i 1885 bodde de Trondheimsveien i Kristiania,men flyttet snart til Drammen og åpnet advokatkontor der. Betzy var da sakførerbetjent for mannen sin, med ansvar for kontorets avdeling for kredittopplysning.

Ved folketellingene i 1900 og 1910 bodde paret i Øvre Torggate i Drammen. De fikk seks barn: Otto, Thor Nicolay, Laura Henriette, Olaf Webjørn, Bergliot Jessie og Betzy.

Politikk

Minnesmerke over Betzy Kjelsbergs ved Akerselva i Oslo, utført av Maja Refsum (1956).
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Sammen med Cecilie Thoresen, Norges første kvinnelige student, og kvinnene fra artiumskurset startet Betzy Kjelsberg diskusjonsklubben Skuld. Dette skulle skape grobunn for en feministisk bevissthet, og da Norsk Kvinnesaksforening ble stiftet i 1884, kom alle styremedlemmene unntatt ett nettopp fra Skuld.

I 1905 ble Kjelsberg valgt inn i Drammen bystyre, der hun ble sittende i to perioder. Hun representerte Avholdspartiet, en avskalling fra Venstre. Hun benyttet muligheten til å ta opp alle sakene som hadde vært fremmet i kvinnesaksforeningene, og en av hjertesakene hennes var lik lønn for likt arbeid. Hun var dessuten det første kvinnelige medlem av Venstres landsstyre, og her var hun medlem i perioden 1926-1938.

Høsten 1918 var Kjelsberg Venstres stortingskandidat i Gamle Aker krets, men tapte.

Drammen Kvinnesaksforening

Kjelsberg var med å stifte Drammen Kvinnesaksforening, og ledet den fra starten i 1896 til 1925. Foreningen åpnet leseværelse for sine medlemmer og hadde abonnementer på aviser og tidsskrifter. Den stiftet dessuten et arbeidskontor for hushjelper.

Utdanning i husstell for kvinner var en av Kjelsberg sine fanesaker, og hun hjalp til med å starte Kvinnesaksforeningens Husmorskole i Drammen i 1899. Dette var landets første fagskole i huslig økonomi.

Innsats i arbeidet for stemmerett

Kampen om stemmerett for kvinner var et av stridsspørsmålene i Norsk Kvinnesaksforening. Mange mente at man burde gå gradvis fram og først kreve stemmerett for kvinner med utdannelse og sosial rang. Betzy Kjelsberg derimot, mente at man måtte kreve stemmerett for alle kvinner med én gang, spesielt mente hun at gifte kvinner burde være særlig kvalifiserte til å delta i valg.

I forbindelse med folkeavstemningen om unionsoppløsningen, var Betzy Kjelsberg en aktiv deltager i innsamlingen av underskrifter blant kvinner. I Drammen ble det samlet inn underskrifter fra 12 379 kvinner som sluttet seg til oppløsningen av unionen med Sverige.

Statlig fabrikkinspektør

Betzy Kjelsberg var engasjert i arbeidsmiljøsaker, og ble i 1908 medlem av fabrikktilsynet i Drammen. I 1910 ble hun Norges første kvinnelige fabrikkinspektør, en stilling hun satt i fram til 1936. I kraft av denne stillingen reiste hun mye rundt i landet og holdt foredrag om fabrikkhygiene, og hun fikk stor anerkjennelse for dette arbeidet.

Et spesielt engasjement lå hos arbeidsforholdene til kvinnelige fabrikkarbeidere, og i Drammen var det mange av disse. Cellulosefabrikker, spinnerier og skofabrikker sysselsatte mange kvinner, og arbeidsforholdene var ikke gode. Kjelsberg ble etter hvert kjent for sitt arbeid med å forbedre disse.

Andre verv

Betzy Kjelsbergs vei i Oslo fikk navn i 1959.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Den Kvinnelige Handelstands forening i Drammen ble stiftet i 1894 etter initiativ fra Betzy Kjelsberg. Foreningen ville jobbe for kortere arbeidstid og høyere lønn for kvinner i handelsnæringen. I 1904 var hun med på å starte Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN). Hun satt i styret her i mange år, og var leder fra 1922 til 1928. NKN var knyttet til den internasjonale kvinnebevegelsen International Council of Women, hvor hun var nestleder fra 1926 til 1938.

Da Statens lærerinneskole i husstell ble opprettet, var Betzy Kjelsberg styreleder der i perioden 1925-1938. Hun var viseformann i Norsk Forening for Socialt Arbeide, og var dessuten medlem av flere ulike kommisjoner, blant annet tolltariffkommisjonen, bygningslovkommisjonen og fabrikktilsynslovskommisjonen.

Annet

Betzy Kjelsberg var også engasjert i vanskeligstilte menneskers problemer, og lanserte blant annet en plan for et hjem for kvinnelige voldsofre i Drammen. Hun opplevde aldri selv at ideen ble realisert, men i 1980 åpnet Betzy Krisesenter i Drammen.

I 1935 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for allmennyttig virksomhet. I 1916 ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.

Betzy Kjelsberg var dessuten den første kvinnen i Drammen som brukte sykkel. Da syklene var utstyrt med nummer, fikk postmesteren i Drammen nr. 1, Betzy hadde nr. 2 og Oluf Kjelsberg nr. 3.

Hun har fått flere veier oppkalt etter seg: Betzy Kjelsbergs vei i Oslo, Betzy Kjelsbergs vei i Drammen og Betzy Kjelsbergs gate i Stavanger.

Kilder og litteratur

Betzy Kjelsberg er gravlagt sammen med mannen på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Eksterne lenker