Bernt Ancher Sverdrup (1734–1809)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Bernt Ancher Sverdrup, gjengitt etter maleri.

Bernt Ancher Sverdrup (født 17. februar 1734 på Vang, død 31. januar 1809 i Christiania) var prest. Han var en periode residerende kapellan i Land prestegjeld, men er mest kjent som slottsprest i Christiania.

Slekt og familie

Han var det andre barnet til kammerråd Hans Sverdrup (1697–1759) og Antonette Ancher (1713–1778).

Den 29. juni 1774 ble han gift i Gamle Aker kirke med Eleonore Leuch (1738–1786). Hun var datter av Niels Mortensen Leuch og Cathrine Hellesdatter.

Bernt Sverdup og Eleonore Leuch fikk ingen barn. Hun hadde en sønn fra sitt første ekteskap med Fredrich Clauson, men han var allerede voksen da hun ble gift med Sverdrup.

Liv og virke

Han ble født på Hubred på Vang, og ble oppkalt etter morfaren Bernt Ancher. I 1748 kjøpte faren Hakadals Verk, og familien flytta dit. Trolig var han med, men han må ganske snart etter ha reist til Christiania der han gikk på katedralskolen. I 1751 ble han student. Etter å ha tatt sin første eksamen var han en tid hos sokneprest Niels Nielsen Dorph i Land prestegjeld. Avbruddet i studiene skyldes muligens at han ville studere jus, mens foreldrene mente han skulle bli prest. Under oppholdet hos Dorph studerte han teologi, og han tok eksamen i 1757. Men han ville fortsatt studere jus, og kanskje også språk. Etter bare et halvt års tid måtte han imidlertid komme tilbake til Norge, etter press fra foreldrene. Han ble da residerende kapellan under Dorph i Land, og tiltrådte 17. mars 1758.

Sverdrup var prest i Land til 1769, da han dro til København for å «solicitere», det vil si forsøke å få et sokneprestkall eller et annet embete. Det var vanskelig i starten, fordi han ikke hadde gode nok kontakter. Men han klarte å innynde seg his biskop Harboe av København, som ga ham prestekallet ved Waisenhuset i København. Dette var et embete han virkelig likte seg i, slik at han i tida etter avslo tilbud med embeter de fleste ville regne som bedre – i hvert fall mer innbringende.

I 1771 døde slottspresten i Christiania, Johannes Green. Noen tipsa Sverdrup om dette og oppfordra ham til å søke. Dette skjedde i en kaotisk tid, etter at Johann Friedrich Struensee hadde tatt makta i riket. Danske Kanselli hadde allerede gjort utnevnelsesbrevet til Sverdrup klart, da Struensee grep inn og innsatte soknepresten i Kvislemark i Danmark, Johan Rasmus Stein, som slottsprest i stedet. På toppen av dette kom meldinga om at Waisenhuset skulle nedlegges. Sverdrup var sterkt uenig i dette, og viste til at det var i strid med institusjonens fundats. På årsdagen for grunnleggelsen, den 11. oktober 1771, holdt han en skarp tale om dette. Der gikk han rett i synet på de som ville legge ned Waisenhuset, ikke minst selveste Struensee. Det vakte stor oppsikt, og så lenge Struensee styrte landet var det et karrieremessig selvmord. Sverdrups venner var klare på at han nå hadde ødelagt sin karriere. Waisenhuset ble nedlagt den 3. desember 1771, og Sverdrup sto uten et embete.

Grünings løkke, som Sverdrup kjøpte i 1773. Tegninga er noe senere, etter at slottet var bygd.

Den 17. desember 1771, altså bare to uker etter nedleggelsen av Waisenhuset, døde slottsprest Stein, før han rakk å tiltrå embetet. Sverdrup så igjen for seg å få dette kallet. Det viste seg at han fortsatt hadde venner som kunne stille opp med noe. I kanselliet ser det ut til at man fortsatt mente at Sverdrup var rett man til jobben, men de kunne ikke utnevne ham i strid med Struensees ønsker. Samtidig var det nok en del som så for seg at Struensees regime ikke nødvendigvis ville vare så lenge, så på kanselliet trenerte man saken i håp om å få til noe. Allerede en måned senere skjedde det, Struensee ble avsatt den 17. januar 1772 og møtte etter hvert en brutal slutt på livet. Den 12. mars 1772 ble Sverdrup utnevnt til slottsprest, og han dro så fort han kunne til Christiania.

Litt senere samme år, den 3. oktober 1772, ble han også stiftsprost og direkte for Christiania tukthus. Erfaringene var Waisenhuset i København kom også til nytte. I 1777 bestemte Bernt og Mathia Anker seg for å åpne Det Ankerske Waisenhus, som ble etablert den 11. april 1778. Bernt Anker og Bernt Ancher Sverdrup var fettere, og dermed ble Sverdrup utnevnt til forstander. Det ser ut til at han også hadde vært med på å påvirke dem til å etablere institusjonen. I 1779 fikk han også åpna en skole for barn av soldatene på Akershus festning, der han selv finansierte det meste.

I 1773 kjøpte han ei byløkke, den som senere ble kjent som Grünings løkke. Da han kjøpte den ble den kalt Marselienborg etter bergråd Selius Marselis, og var ganske så forfallen. Det er ingen bygninger igjen etter den, men parkområdet Spikersuppa er en siste åpen rest av eiendommen. Hovedbygningen lå ved veien som etter hvert fikk navnet Prestegata etter Sverdrup – det er et gammelt navn, men ble ikke formelt vedtatt før i 1964. Året etter at han kjøpte løkka ble han gift med Eleonore Leuch, og hun hadde med seg en enda større eiendom inn i ekteskapet. Hun hadde nemlig vært gift med Fredrich Clauson, eier av Frogner hovedgård. Denne eiendommen hadde han til året etter hennes død, da han solgte til Iver Elieson. Han skrev allikevel i kallsboka at han solgte den til Bernt Anker, som i virkeligheten kjøpte gården i 1790, altså tre år senere. Etter dette bodde han på byløkka, som derfor også har vært kjent som Sverdrups løkke.

Han hadde hele livet vært plaga av det som ble omtalt som «trangbrystethet», sannsynligvis astma eller en liknende tilstand. Dette førte til at ha alltid hadde hatt vanskelig for å bruke stemmen skikkelig, men han hadde allikvel klart seg som prest. Men på sine eldre dager begynte han å legge kraftig på seg, og dette forverra problemene. Fra 1788 ble han stadig fyldigere, inntil han til slutt ikke klarte å utføre sine plikter lenger. Den 27. mars 1795 fikk han derfor avskjed i nåde, etter egen søknad, og en pensjon å 350 riksdaler.

Siden han ikke hadde barn skrev han i 1789 et testamente. Dette gjorde han sammen med sin avdøde kones søster, Sophie Cathrine Leuch. Testamentet omfatta opprettelsen av tre legater. Ett var på 3000 riksdaler til Det Ankerske Waisenhus, og to gikk til fattige i Christiania og Aker prestegjeld. De ga også mange bøker til Deichmanske bibliotek, som hadde åpna i 1785.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bernt_Ancher_Sverdrup_(1734–1809)&oldid=2563144»