Store Hubred (Vang gnr. 15)

Store Hubred
Hubredbygningen på Domkirkeodden. Den var opprinnelig drengestue/folkebygning på Store Hubred, men ble flytta til museet rundt 1910. Foto: Jensens (2008).
Alt. navn:	Stor-Hubred
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	15
Type:	Matrikkelgard
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten her er ikke en ferdig gjennomarbeidet gardshistorie, men kun et forarbeid/en råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Store Hubred er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. I 1903 var det bare seks bruksnummer under Store Hubred, men i 1950 hadde tallet på bruk steget til 12.

Nabogardene Store og Lille Hubred har gitt navn til Hubredgutua.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Garden ligger høyt og fritt til med storslått utsikt både til og fra hovedtunet syd og vestover mot grannebygder, Mjøsa og enda lenger. Eiendommen grenser i syd mot Hjellum, vest og nordvest Heggedal Sykehjem, Ry og Kay, riksveg 25 løper også på den siden av eiendommen og i øst og sydøst Kraftrud, Olsrud Åndsvakehjem og Lille Hubred.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne

15. 16. Hubred store og lille. Udt. hu`bbrú. ― Hudbrej 1520. Hubrett 1578. Hudbredt 1593. 1604.1/1, 1/1. Hoebredt 1616. Hubred 1669. Huubred store og lille 1723. *HúðbreiOluf Ryghð, sms. med húð f., en Hud. Navnet beror vel paa en Sammenligning af Jordveien med en udbredt Hud og kan jevnføres med det meget almindelige Stedsnavn Skjaldbreið (bred som et Skjold), der mest 1  tilbake I Udgaven feilagtigt trykt Kodh.b.3,s.85 bruges om Søer, men ogsaa bl. a. om Gaarde. Ellers kun kjendt som Navn paa en Gaard i V. Toten; har der beholdt den opr. Udtale af 2den Stavelses Vokal, medens denne her er ændret ved Indflydelse af 1ste Stavelses u, kanske dog ikke uden Tanke paa det i disse Egne almindelige Sammensætningsled -ruð (Indl. S. 22).

Sevald Skaare skriver:

Navnet menes etter O. Rygh opprinnelig å ha vært Hudbreid og grunner seg på sammenligning av jordeiendommen med en utbredt hud.  

Gardshistorie

Hubred ligger i den del av Vangsbygda som ble tidlig ryddet og skriver seg fra vikingetiden. Det er registrert både gravrøyser og gravhauger på garden bl.a. den bekjente «Haldshaugen også kalt «Halfdan Svartes Haug» hvor etter gammel folketro Halfdan Svarte skal ligge begravet.

Garden er første gang i skriftlige kilder fra 1528, men er som alt nevnt meget eldre. Opprinnelig var det bare en gard som bar Hubrednavnet, men meget tidlig ble Hubred lille skilt fra, senere også mindre parseller og bruk blitt utskilt fra garden (Haraldshaugen, Skolemesterbakken, Rundhaugen, Barlund, Vilund, Fredly).

Den lå i 1668 under Åker, men ble siden igjen selveiendes og i privat eie.

Sveen nedre Av skyld 1 ½ sk. bortbygslet av fogden Robsahm til Lars Pedersen ved bygselbrev 31/1 1774.

Skyld:

1647 1 skipp. 1 hd. skatt 4 ½ dr.

1668 1 pd 1 ½ bp. smør – 2 skipp. « 9 «

1723 1 skpd. 1 ½ bp. smør

1727 1 skpd 1 ½ bp. smør

1787 1 skt. 1 ½ bp smør

1802 1 skpd. 1 ½ bp smør

1817 1 skpd. 10 ½ lisp. Sveen øvre 1 2/3 lisp.

1838 1 skpd 10 ½ lisp. gml. Sveen 1 2/3 lisp.

15 dr. 3 skill. ny

1863 12 dr. 4 ort 14 skill.

1888 12 dr. 4 ort 14 skill. urevidert

23 mark 41 øre revidert

1903 23 mark 77 øre matrikkelskyld.

I dag 22,97 skyldmark   

Oppsittere:

1528

Gaerdt Hudbrej

Er den første av oppsitterne på Hubred som er navngitt i forbindelse med gjengjerden i 1528 da han svarte 1 lodd sølv.

1612 – 1656

Niels Hubriid

Var leilending omkring 1612-1656. En tid brukte han garden sammen med neste bruker. I 1628 (29) ble han dømt til å bøte for leiermål med et løst kvinnfolk. I 1645 hadde Niels og medbruker 1 dreng og 4 kvinnfolk i huset. I skattematrikkelen for 1647 er Niels også nevnt, og garden var bondegods (?).

1642

Erich Hubred

Er nevnt første gang i 1642-43 i skattelistene. Fire år tidligere var han dømt til å bøte for leiermål med sin kvinne før ekteskapet, og i 1659-60 for ikke å ikke å ha ydet tiende. Samme år blir Erich betegnet som forarmet og blir ikke nevnt senere. Ved denne tid ble gardens oppsitter betegnet som ukedagstjener til oberst Georg Reichwein på Åker.

1654 - 1687

Georg Reichwein

Oberst, senere generalmajor - kjøpte Hubred i 1654, og garden tilhørte senere Reichweins arvinger til 1687 da Nils Sverdrup kjøpte garden.

1664

Jørgen Gunther

Løytnant f. omkring 1614, brukte Hubred store fra omkring 1664. Som løytnant over landfolket (i landforsvaret) nøt han gården skattefritt i årene 1675 – 1681. Jørgen var svoger til Morten Kay.

1687 - 1712

Nils Sverdrup

Niels Lauritzen Sverdrup (1655–1712) kjøpte Hubred store i 1687 av generalmajor Reichweins arvinger. Sverdrup testamenterte garden til sin kjæreste Else Catrine Rosentorn 28/6 1700, tgl. 7/11 s.å. Garden ble for anledningen taksert for 400 rdr. « For at forekomme uorden som ellers kunne være at befrykte». I lige måde begge Kvækengårder med kvernbruk. Presten ønsket nødig at den jord han hadde hatt så mye umake med skulle skulle komme i andres hender så lenge det fantes noen i nedstigende linje. Dette var hans siste vilje som barna skulle rette seg etter så fremt de ville vente lykke og velsignelse i verden.

Etter mannens død, brukte enken garden. I 1714 ble hun ansett for formuende nok til å svare dagskatt. I 1726 overlot hun garden til en sønn.

1712 - 1727

Else Catrine Rosentorn

Else Cathrine Rosentorn (1668–1745) var Niels Lauritzen Sverdrups andre kone, og overtok gården da han døde i 1712.

1727 - 1748

Hans Sverdrup

Hans Sverdrup (1697–1759), senere kammerråd, propritær av Hakadals Verk, fikk skjøte 1/98 1726 tgl. 24/3 1727 mot 1600 rd. D.C. Den 11/2 1727, tgl. 24/3 s.å. fikk Hans odelsskjøte fra broren , løytnant Lauritz Sverdrup (1696–1737).

I 1742 ble han eier av halve Svenrud i Valset. Året etter makeskiftet han denne gardpart mot halve Hubred lille som han beholdt til 1747. Året etter solgte han Hubred store til en svoger. En sønn av Hans fikk senere garden.

1748 - 1768

Andreas Bendeche

Fikk skjøte 3/12 1748 tgl. 26/3 1749 mot 1600 rd.

Andreas var gift med Amalie Margræthe Lerche. 20 år senere ble garden solgt. Nils Sverdrup la an odelsak. Bendechje fant det heller ikke lenger regningssvarende å sitte på garden., og ble forlikt med nærmeste odelsbårne (odelsberettigede) om avståelse av garden.

Andreas Bendeche hadde en sønn, Christian.

1768 - 1768

Bernt Ancher Sverdrup

Bernt Ancher Sverdrup (1734–1809), kapellan til Lands prestegjeld, fikk skjøte 26/3 1768, tgl 12/10 s.å. mot 1700 rd. hvorav 100 dr. for forbedringer som skulle utbetales til Christian Bendeche når denne «som student til accademiet worder demiteret».

Garden ble straks etter solgt igjen.

Ved salget beholdt selgeren sitt fedrene stolsted i Vang kirke for seg og sine nærmeste arvinger.

1768 - 1806

Hans Lemmich Juell

Regimentskvartermester.

Født omkring 1740, fikk skjøte 8/8 1768 tgl. 12/10 s.å. mot 2300 rd. Juell ble senere sorenskriver.

I 1806 lot hann en sønn – med samme navn (som faren) Hans Lemmich Juell overta garden.

Juell (senior) var gift med Anne Kristine født omkring 1733.

Juell hadde tidligere hatt Sæli vestre et par år.

Det var skifte etter sorenskriver Juell 8/2 1813 på Ry.

1806 - 1846

Hans Lemmich Juell (Nr.2)

Pr. løytnant og landmåler, senere kaptein – fikk skjøte fra faren , sorenskriver Juell 25/8 1806, tgl. 1/9 s.å. mot 7000 rd. D.C. Samme dato fikk han skjøte på Sveen øvre mot 800 rd.

Kapteinen var gift med Øllegård Rosted Sehested og de hadde følgende barn:

1. Hans Lemmich Juell som tok over garden
2. Johan Christian Juell pr. løytnant
3. Petter Wilhelm Juell – student, eier av Ry fra 1846.
4. Anne Christine gift med prost Andreas Bull
5. Ane Elisabeth gift med Anton Bang

Eldste sønn fikk skjøte fra sine medarvinger.

1846

Hans Lemmich Juell (nr. 3)

Pr. løytnant.

Fikk skjøte på Hubred store med Sveen 17/3 1846, tgl. 6/8 s.å. mot 3960 spd. og føderåd til moren til en årlig verdi av 150 spd. - (9 år senere solgte han garden).

Den 24/8 1848 fikk Juell kontrakt på uthugstrett til Skålsveen under Libakken.

1855 - 1865

Peder Olsen Gjestvang

Skjøte fra Hans Lemmich Juell til Peder Olsen Gjestvang på garden m.m. for 8000 spd. og før nevnte føderåd for Hubred med Sveen. Uthugstretten til Skålsveen og en del løsøre taksert for 400 spd. I 1861 solgte Peder unna Sveen nordre og søndre og i 1865 plassene Haraldshaugen og Skolemesterbakken. Samme året solgte han også hovedbølet.

1865 - 1908

Johan Olsen Helstad

(Tok senere navnet Hubred)

Fikk skjøte fra Peder Olsen Gjestvang 18/5 1865 for 5000 spd. og føderåd til en årlig verdi på 100 spd. I handelen fulgte det med løsøre til en verdi av 250 spd.

1908 - 1927

O.Daae

Dyrlege. Skjøte datert 14/4 1908 fra Johan Hubred til O. Daae på d.e. og g.nr 14-3 Kaistykket for kjøpesum kr. 36.000.

1927 - 1937

Anstein Doblolug

Skjøte av 28/9 1927, tgl. 1/10 s.å. fra O. Daae til Anstein Dobloug på d.e. og g.nr. 14-3 Kaistykket for til sammen kr. 73.000.

1937 - 1985

Georg Fredrik Myhre

Skjøte dagbokført og grunnbokført 28/12 1937 nr. 2057 fra Anstein Dobloug til Georg Fredrik Myhre på bl.a. d.e. for kr. 74.300.

1985 - 2021

Georg Fredrik Myhre (2)

Skjøte 24.1.1985 fra Georg Fredrik Myhre f. 1.8.1913 til Georg Fredrik Myhre f. 1/10 1946 for kr. 750.000 innkl. kår.

2021 - dd(2024)

Georg Fredrik Myhre (3)

Georg Fredrik Myhre(3), født 2/1-1981, overtar eiendommen etter sin far 11/1-2021 for kr 7.500.000.

Fradelte eiendommer

Bnr.	Navn	Type	Utskilt når	Første eier	Merknad
2	Sveen Nordre	Skog	1860		Ligger ved St. Mikaelsveg
3	Sveen Søndre	Jord/skog	1860		Ligger ved St. Mikaelsveg
4	Haraldshaugen	Små-bruk	1865		Jenshus, 4 øre br.nr 17 fraskilt 30/4 1969.
5	Skolemesterbakken	Små-bruk
6	Heggedal	Inst.	1910
7	Rundhaugen		1930
8	Barlund	Bolig	1933
9	Hasselhaug	Bolig	1934
10	Vilund	Bolig	1935
11	Fredly	Bolig	1935
19	Hubred Høydebaseng	Høyde-baseng	1985

Jord, skog og husdyr

Areal:

1863 Åker og dyrka eng 168 mål

Naturlig eng 100 «

Utslått på Måseter

1935 Dyrka jord 270 dekar

Havn og skog ca 160 « omtrent ½ av hvert

1943 Dyrka jord 295 « (morene og myr)

Annet jordbr. areal 83 «

Skog 57 «

Annen utmark 56 «

I 1802 var Sveen øvre underbruk – rydningsplass – av 1 2/3 lisp. og i 1817 lå også Holen rydningsplass under garden. (foruten Sveen øvre)

Sveen nordre og søndre (br.nr. 2 og 3) ble fraskilt i 1860. Haraldshaugen og Skolemesterbakken (br.nr. 4 og 5) i 1865. Senere er også andre tomtebruk og plasser fraskilt garden og som vil bli nevnt under de tilsvarende bruk.

Utsæd og avling:

Korn i tonn	1669	1723	1806	1860	1863	1935
Utsæd	12	11 1/2	25 1/2	26	30	(26)
avling	30	52 1/2	204	210	270	(300)

Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd ½ t. rug, 6 t. bygg, 4 t. havre, og 1 t. Erter.

I 1806 ble det i første rekke sådd rug, erter, bygg og blandkorn – havre bare for en liten del.

I 1860 var poteter tatt opp i litt større dyrking, og det ble da avlet 200 t. poteter. Det er nevnt at det i 1723 ble avlet 1 bpd. lin, og i 1806 at det var fordelaktig frukt- og urtehage på garden. Humlehagen fra 1669.

I 1863 var avlingene 270 t. korn og 200 t. poteter. 200 skpd. Høy.

I 1935 er høyavlingen oppgitt til 600 kg på målet og totalavling 40 tonn.

Gartneri og til dels fruktavl har i senere tid (1975) spilt stor rolle i produksjonen.

Krøtterhold

	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Høner	Ost
1669	3	16
1723	2+føll	20				8 1/3 bpd.
1806	10	29
1860	8	26		26
1863	6	20		25
1935	5	20	5-6 avlsvin 60 smågris		30
1943	5	22	40	4	200

Som allerede nevnt grønnsak – potetavl og til dels også fruktavl tidlig ble tatt opp i produksjonen, har husdyrholdet i hele etterkrigstiden blitt av stadig mindre betydning driftsmessig og det er drevet krøtterløst helt siden??

Hubred store var i alle år fullgard.

I Se eiendom er garden i 2024 et areal på 501 daa.

Bygninger

Hovedtunet med bebyggelsen må man gå utfra hadde fått sin naturlige plass der disse finnes i dag. Garden har fra gammelt vært standsmessig utstyrt med hus – og det finnes både eldre og nyere beskrivelse av bebyggelsen. Det ble således holdt besiktigelse i forbindelse med åbotsforretning 13/7 1687. Det fantes da følgende hus:

1. Stuen ganske udyktig «ei tjenlig til at reparere» Til ny trenges 6 tylvter tømmer a 1 ½ dr. Never og golvplank. (Dører, vinduer og skorstein kan tjene til det annet hus).
2. En liten stue med to kammers over av hvilket det ene uten loft over trenges never på taket -østre vegg vil syes.
3. Et lite halftaget hus eller avstue.
4. Et gammelt hus fra som er flyttet fra Kåtorp brukes nå til stall.
5. Størhus med udyktig tak. 4 dr.
6. En gammel stall med hosstående låve og golv – brøstferdig- det ene loft forråtnet.
7. Stabburet er nedsunket – må tas ned m.m. 6 dr.
8. Vedskålen ganske fordervet
9. Låve med 2 golv vil oppveies 2 dr.
10. Fehuset ganske udyktig – både tak, vegger og innredning. Et nytt kan koste 16 dr.
11. Badstuen ganske nedråtnet.

Ved en besiktigelse 8/9 1806 i anledning pengelån – er anført at husene var meget gode og nye – tekt med teglstein. Jorden av beste bonitet – meget fruktbringende. På enkelte kan stenges ute – 4-5 alen brede i bunden – gjerdet antagelig ramlet ned og steinen strødd noe utover.

Uten hensyn til bygningene, ble jordveien taksert for 7200 rd. D.C.

Odelsbesiktigelse 6/8 1810. Forbedringer foretatt av kaptein Juell. Foretatt betydelige bekostninger på den vestre stuebygning som i 1806 bare bestod av vegger og tegltak. IK nordre ende av tilbygget et stuerom. Jens Pedersen Ry fant at hvis steingjerdet ble ombyttet med skigjerder, ville dette arbeidet bli en viktig forbedring av garden. En hel del forfalne og nesten igjengrodde grøfter – også i 1806 – ingen ris eller briske (buske?) gard. Gjerdene dobbelt så gode som i 1806. Meget (jord) til forbedring om steingjerdene ble fjernet.

1. Vestre stuebygning – inredt av nytt etter 1806, stue nede -sal over. En tilbygning påbegynt uten sidebygning. 60 rd.
2. Den derved stående drengstubygning i brøstfeldig stand. De fleste værelser uinredt. 80 rd.
3. Slede- eller vognskur med en bu på hver ende, spontak 40 rd.
4. Stallbygning med teglsteintak - brøstfeldig 80 rd.
5. Låvebygningen med teglsteintak, en side spontak, brøstfeldig 40 rd.
6. Stabburet med teglsteintak 50 rd.
7. Fehuset – grunnmuret av stein – brøstfeldig 30 RD.
8. Badstue - spontekt 10 rd.

Kunne muligens forbedres for 100 rd.

1. Et lite hus mellom låven og stallbygningen er oppsatt av sperrer og kledd med hon

1 ½ rd.

Ved odelsbesiktelsen 6/8 1810 er også følgende (husmanns-) plasser – og seter taksert når det gjelder hus:

Hubredstuen søndre:

1. Stuebygning 16 rd.
2. Fehus og låvebygning med ei brøstfeldig bu 10 rd.

Hubredstuen nordre:

1. Stuebygning 4 rd.
2. Fehus nytt. Det gamle brente for ½ rd
3. Låvebygning brøstfeldig 7 rd.

Seterhusene:

Var i 1806 som brenneved å anse, unntatt fehuset 1 rd.

Nå nyoppbygget.

I 1810 var det videre 461 stenger a 7 alen med bredt steingjerde som ville koste 6 rd. pr. mælestang å bortføre. Å kaste opp og rense grøftene ville komme på 48 skilling pr. mælestang. 168 stenger veit (åpen grøft) var renset opp siden 1806. Opptatt en grøft fra badstujordet for å uttørre en dam ved låvebygningen. 3 rd. pr. stang – 20 ½ stenger. Påbegynt en ny veg over Badstujordet til Lille Hubred over sumpig grunn a 3 rd. pr. mælestang.

Fra nyere tid (ca 1935 og 1943) finnes fortegnelse over bebyggelsen

1. Hovedbygning (fra amtmannstiden (?)) fra 1830
2. Låve og stall « 1897
3. Fjøs og stabbur « 1918
4. Grisehus ca 100 år gammelt
5. Vognskjul med garasje og skåle « 1900

Brukere/eiere

Se foreløpig under gardshistorien

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Store Hubred: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Sætre

Garden har i alle år hatt seterrett på Måsetra.

Litteratur og kilder

• Kulturpunkt: «Hubredbygningen».
• Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 juli 1903 i Hedemarkens amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Matrikkelutkastet av 1950.
• Norske Gardsbruk - Hedmark fylke 1, 1969. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 396.
• Sandberg, Per-Øivind: Gatenavn i Hamar, 2001.
• Stensrud, Odd: Vangsboka, bind 1, G.nr. 178-194. Utg. Vang historielag. 1983. Digital versjon på Nettbiblioteket, søk på «Stor-Hubred».
• Sevald Skaare bygdebokmanus