Vang historielag var utgiver for det trykte verket, med støtte fra blant annet Hamar kommune. I 2019 ble det klart at kommunen ikke lenger så seg i stand til å finansiere ytterligere arbeid med verket. Det gjensto da omkring 70 matrikkelgårder som ikke var med i bøkene, og historielaget ønsket å dokumentere disse. Arbeidet med den digitale videreføringen av verket skjer på dugnadsbasis.
Vang historielag har gitt ut fem bøker med gards- og slektshistorie (gnr. 76–196). Da det av økonomiske grunner ikke lenger var mulig å fullføre dette arbeidet på samme måte, bestemte historielaget seg i 2019 for å starte arbeidet med en digital bygdebok. Dette gjøres på frivillig basis.
I tillegg til det trykte verket, Vangsboka bind 1–5, bygger den digitale bygdeboka på notater som var forarbeid til bygdebok for Vang: Den ene delen er fra Vang historielags gardsmapper. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard. Gardsmappa har blant annet med kilder til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.
Gardsbeskrivelsene bygger også på notater – en kladd til bygdeboka, skrevet av Sevald Skaare mellom 1972 og 1975.
I de gjennomarbeidede (ferdige) artiklene om gardsbruk er det i tillegg brukt mye tid på faktasjekk av notatene ved bruk av digitale kilder fra blant annet Digitalarkivet. Mange av primærkildene herfra er skrevet av.
Flere av gardsartiklene inneholder også videoer laget av TV-Øst ved Per-Øivind Sandberg.
Arbeidet med de enkelte gardene i den digitale bygdeboka har pr. september 2022 kommet ulikt langt.
En oversikt over statusen på matrikkelgardsnivå er samlet i tabellen nedenfor. Her finner du gardene som er ferdig gjennomarbeidet og gardsbruk som foreløpig bare inneholder Sevald Skaares bygdebokkladd.
Tabellen under omfatter matrikkelgardene i tidligere Vang kommune, som siden 1992 har vært en del av Hamar kommune. Gardsnumrene i Vang ble beholdt etter kommunesammenslåinga.
I og med at det er hele 196 matrikkelgarder i Vang, er det hensiktsmessig å skille ut disse i en egen oversikt. Tabellen nedenfor er i hovedsak basert på matrikkelen 1886 og matrikkelutkastet av 1950. Opplysningene om Vang er hentet fra den digitaliserte 1886-matrikkelen på Nasjonalbiblioteket[1] og fra 1950-utkastet hos Dokumentasjonsprosjektet.[2]
Om kolonnene i tabellen
Det er lagt inn kolonner som viser antall bruksnummer i de to matrikkelårene. Dette vil for 1886-matrikkelens del i stor grad sammenfalle med antall faktiske gardsbruk, mens husmannsplasser var umatrikulert. I 1950-utkastet har antallet vokst kraftig, og en betydelig andel av dette er tidligere husmannsplasser som ble utskilt, boligeiendommer og mindre teiger. Tallene er altså ikke egna for å trekke direkte slutninger om oppdeling av garden. Det kan også være stort avvik mellom antall eiendommer som er ført i matrikkelen i 1950 og høyeste bruksnummer. For eksempel er Storhamar oppført med fire bruk, mens høyeste nummer er 509. Dette henger sammen med at en betydelig del av eiendommene som tilhørte gardsnummer 1 hadde blitt del av Hamar kjøpstad, og dermed ikke var med i matrikkelen for landkommunen. Gardene Holset og Vestre Disen eksisterer overhodet ikke i utkastet fra 1950.
Enkelte garder kan ha blitt ført opp med navn som avviker fra dagens stavemåte. Der det er forskjell mellom matriklene i 1886 og 1950, er nyeste form valgt.
Følgende koder er brukt i tabellen for å vise status for artiklene om de ulike matrikkelgardene i bygdeboka:
D - Digital, "Ferdig" bearbeidet digital bygdebok
T - Trykt, Vangsboka 1 -5 trykt utgave med link til scannet utgave.
K - Kladd, er avskrevet bygdebok kladd skrevet av Sevald Skaare ca 1975
V - Video, Videoer som er laget av TV-Øst/Per-Øyvind Sandberg