Østre Blystad (Vang gnr. 74)

Østre Blystad
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	74
Type:	Matrikkelgård
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Østre Blystad er en matrikkelgård (gnr. 74) i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Blystad:

73. 74. Blystad vest og øst. Udt. błý: `sta. - Blistadh (Upper East) DN. I 703, 1493 Blystadt HC. 1578. Blyestad 1593. Blysta 1604.1 / 1. Blyestad 1669. Blystad vest og øst 1723. Kanskje av samme Opprinnelse som Blyset i Nesne, der i AB. 88 er skrevet Bliosætr. Hvis den siste formen er riktig, kan man bruke disse navnene til å sammenligne Blia i Flesberg, Blihovde i Øier, Blien og Blili i V. Toten. Bekreft tolkningen, hvis jeg ikke vet det.

Sevald Skaare: Garden er første gang nevnt i skriftelige kilder 1493 – skrivemåten var da Blistadh – men betydningen av gardsnavnet kjennes ikke.

Gardshistorie 

Gardshistorie og leilendinger fram til 1717 da garden ble selveierbruk

Blystad er en vikingetidgard og skriver seg altså fra den yngre jernalder 400-800 e.kr.

1493

Garden er første gang nevnt i 1493 – skrivemåten var da Blistadh Blistadh i» Nasawgh sokn som renther 4 hudher aarlighe». Ble med flere garder 8/4 s.å.(1493) testamentert til en ny prebende ved hellige fem Vunders Alter i Hammers Domkirke. Testator var Ingerid Nielsdotter.. Hun testamenterte jordegods for sine brødre bisp Finboges av Bergen og Hr. Olaf Nilssons, sin mor Ragnhilds, sin husbonde Jørunds og sin barns Agatas,Thorers og Birgittas sjele.

Samtidig forundte hun sin sønn Gudbrand Klementsson for livstid denne prebende. Efter hans død skulle bispene i Hammer ha jus pakonatus – kaldsrett over prebenden.

Præbende= underhold,ytelse av stiftelse eller geistlig jordegods

1540
Hr. Truls nøt inntekten i 1540. Beskattet som fullgård i 1577.

1592
Hr. Mads Gram i Gudbrandsdalen fikk brev på de 5 vunders Alters prebende 22/5-1592

1602
Hr. Anders Bendssøn Dalin, superintendent fikk 8/11-1602 brev på Altare vulnerum istedenfor Gausdal prebende.
Efter han fikk enken Anne Pedersdtr. brev på godset 11/5-1607.

1612-33
Joen Blystad – Var leilending ca 1612-33.
I 1617-18 ble han dømt til å bøte 1 bismermark sølv for å ha unnlatt å møte efter å ha vært stevnet av lensmannen, og i 1620-21 for en handskrift ? han ikke hadde tillfylleste gjort til Jens Karne.

1636-38
Oluff Blystad Svarte skatt av garden i denne periode. Muligens far til senere nevnt Lauridtz.

1638-58
Joen Blystad (Joen i Svincherud) Nevnt som bruker helt til 1660. I 1641-43 eide han 3 skilling i 1643-48 2 skilling og i 1649 3 skilling i Svenkerud. I 1645 hadde han 1 dreng og 3 kvinnfolk i huset.

1641. Bodil Andersdtr. Sal. bisp. P. Boesøns, fikk 7/7-1641 brev på godset – da det ble ledig.

Hun nøt inntektene av godset i 1647. Ved et makeskifte 2 år senere krongods i

Stattholder Hannibal Sehested eie (1649)

1649: Ved et makeskifte i 1649 ble Blystad Østre krongods i Stattholder Hannibal Sehested eie.

Senere fulgte garden Storhammer til i 1717 da assessor Grønbech ved auksjon solgte Blystad østre til selveiebruk. Ved salget ble det 2 eiere.

1657-58

Daniel Blystad blir nevnt som oppsitter i 1657-58.

1658-59, 1684-88

Lauritz Olsson Nevnt på Blystad 1 gang i 1658-59. Senere nevnt også 1684-88.

1698

Peder Blystad 9/11-1698 Htb. 25-92 (9/11-1698) Peder Blystad forstrekt med korn. Er i armod. Fra garden med hustru og barn av svigt og berh......??? - bark??? ett år. Garden øde og ubrukt

Med hustru og barn ber han sitt brød. 24/10-1699. Htb. 26-39. Bansens bygselseddel på Blystad

2 hud 1 fjerding tunge til.

1699

Ole Olsen 16/9 -1699

I hans bygselseddel på 2 hud ½ fjerding til

Garden var en tid – fra 1699 - delt mellom 2 oppsittere som har

brukt halve garden – Blystad søndre b.nr. 2

Herfra en tid fremover to brukere, på eiendommer benevnt østre og søndre

'Gardshistorie og brukere etter at garden ble selveierbruk i 1717

1699-1734

Gudbjørn/Gundbjørn Christoffersen 16/9 – 1699-1734 (Blystad østre). Fikk bygselseddel på halve garden 16/9-tinglyst 24/10-1699. I 1717 kjøpte han gard parten ved auksjon 18/10-1717 og fikk skjøte 7/12 samme år som ble tinglyst 26/3-1718 mot 180 riksdaler. Unntatt fra handelen

var retten til foring og visøre , sikt og sakefall* som ble forbeholdt Storhammer gårds eie. Grønbech(selger) fikk en obligasjon som lød på kjøpesummen. Er benevnt med 5 lispund tunge og 4 huder når den ble solgt av assessor Grønbeck. Gundbjørn Christoffersen og PederEricksen kjøpte hver sin halvpart.

I 1734 overlot han garden til en sønn – efter å ha opptatt garden for han i 1727.

Gjelden til Grønbech var 241 riksdaler og 13 riksdaler i skatterestanser.

https://jusleksikon.no/wiki/ Sikt og sakefall   

*) Sikt- og sakefallsretten er den rett som tilkom en føydalherre til å stille en lovbryter til rette (sikte ham) og til å putte idømte bøter/boslodd (sakefall) i egen lomme. Han forbeholdt seg også retten til foring og vissøre.

Vissøre/Visøre var en betegnelse for kongens faste inntekter i middelalderen. Vissøre ble også brukt som betegnelse på skatt som trolig ble betalt av landsdelene som ikke stilte leidang (læding). Over det indre av Østlandet ble det, trolig på slutten av 1200-tallet, innført en leidangsskatt som ble betalt hvert tredje år.  

Vissøre: https://snl.no/viss%C3%B8re

Foring var en betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på Østlandet. Fra ca. 1570 ble foring som regel betalt med ½ daler per fullgard og 1 ort pr. halvgard.

Blystad østre (Den andre del benevnt Blystad Søndre står etter Blystad østre)

1734(1727) -55

Ole Gundbjørnsen

Fikk skjøte 19/2 – 1734, tinglyst 27/3 (1734 samme år) mot gjelden 254 rdr.

og føderåd til faren. Ole hadde tatt over bruket allerede i 1927. Ole var gift med Anne Larsdatter.

Garden ble samme år pantsatt for 240 rdr.

Som enke overlot Anne garden til en svigersønn

1755-56

Ole Nilsen Blårud – Stange

Han fikk skjøte 4/11-1755, men solgte igjen året efter til Christopher Jacobsen.

1756-66

Christopher Jacobsen

fikk skjøte13/7 1756 tgl 13/7 s.å. mot 640 rdr hvorav 60 rdr var for den føderåd til selgeren.

Ole Nilsen Blåruds – av Stange – svigermal(Anne Larset) hadde forbeholdt seg en kontrakt av 4/11-1755 som dermed ble mortifisert.

Christopher Jacobsen solgte igjen i 1766. Han bodde da på Svenkerud.

1766-67

Lars Syversen

Gift med Gønner Amundsdatter. Fikk skjøte 22/9-1766, tinglyst 4/7-1767 mot 640 riksdaler. Lars solgte igjen kort efter.

1767-77

Erik Paulsen Hubred store

fikk skjøte 15/4-1767 tinglyst 4/7 samme år mot 800rdr. I handelen fulgte det med noe løsøre. Samme år pantsatt (eiendommen) for 700 riksdaler. Erik var gift med Anne Syversdatter.

Erik solgte igjen i 1777.

1777-83

Ole Johansen Hoel

Hustru Else Olsdatter fikk skjøte fra Erich Poulsen Blystad på garden østre Blystad av skyld 2 huder 2 ½ Lispund tunge med bygsel og herlighet for sum 810 riksdaler og føderåd 100 riksdaler. Skulle  

ha rentefri i garden så lenge føderådsfolkene levde.

Føderådsontrakt datert 17/3- 1777 tinglyst 3/7 samme år fra Ole Johansen til Erik Poulsen og hustru

Anne Siversdatter.

1783-91

Peder Halvorsen Blystad

Skjøte datert 18/7-1783 tinglyst 12/12 samme år fra Ole Johansen til Peder Halvorssen Blystad

på garden Blystad av skyld 2 huder 2 ½ lispund tunge for sum 780 riksdaler og for nevnte føderåd.

1791-93

Ougden Hansen

Skjøte datert og tinglest 13/12 1791 fra Peder Halvorsen Blystad til Ougden Hansen. På garden østre Blystad i Vangs prestgjeld av skyld 2 hud 2 ½ lispund tunge for sin 900 riksdaler kirke-

og kongetiende anpartene innberegnet – og for nevnte føderåd. Ougden gift med Kirstie Syversdatter født 1753. Ougden født 1767.

Barn:

Lisbet f 1795

1793-1800

Lars Jacobsen

Skjøte datert 24/6-1793, tinglyst 2/7 samme år fra Ougden Hansen Blystad i Vang prestgjeld til

Lars Jacobsen på gården Østre Blystad av skyld 2 huder 2 ½ lispund tunge for sine 900 riksdaler kirkekjøpspengene og den halve konge tiendpart innberegnet og for nevnte føderåd. Til selgeren og kone som selv satt opp hus på Bastubekken på føderåd Lars gift med Marie Erichsdatter

Lars solgte garden i 1800.

1800-39

Paul Johannessen Stor-Deglum (dragon)

Lars Jacobsen skjøte til P.J´s Stor-Deglum på denne del av Blystad mot 1199 riksdaler og for nevnte

føderåd. Datert 28/1-1800 tinglyst 3/7 samme år. Paul var gift med Sisel Eriksdatter. Som enke fikk hun sitte i uskiftet bo 27/11-1832.

Skifte ble holdt 3/5-1839. Garden ble tatt til inntekt for 800 spesiedaler. Løsøre for 150 spesiedaler. Til deling 800 spesiedaler.

Barn:

Kiersti født 1803 gift med Nils Nilsen

Anders født 1810 tok over garden

Ved taksering 20/4-1839 ble garden verdsatt til 1000 spesiedaler uten og 800 spesiedaler med føderåd.

1839-?

Anders Paulsen

Ved nevnte skifte tinglyst 3/5-1839 ble eiendommen utlagt til Anders Paulsen for 800 spesiedaler

Moren fikk føderåd efter kontrakt av 29/4-1839 tinglyst 3/5 samme år. A.P. var sannsynligvis ikke gift og hadde heller ikke livsarvinger. Han døde i 18??

(På oversiktsark står det: 1840 bortforpaktet Anders et jorde til Christian Hafsahl. 5/4 75 presteattest om at Anders Paulsen er død og at Kirsti Paulsen er død og at sistnevnte var gift med Nils Nilsen)

18??

Nils Nilsen

Gift med Kirsti Paulsdatter – som var eneste arving efter sin bror Anders Paulsen

Barn:

Peder Nilsen

1875-1912

Peder Nilsen

Fikk skjøte fra sin far Nils Nilsen på denne eiendom for 400 spesiedaler og føderåd til selgeren

og hustru. Datert 2/2, tinglyst 4/2 – 1875.

1912-17

Johannes Tømt

Skjøte datert 18/3 -1912 tinglyst 20/3 samme år fra skifteretten i Peder Nilsen Blystads dødsbo til

Johannes Tømt for kroner 23700,-

1917

O.P.Flakstad

Skjøte datert 19/10 1917 tinglyst 6/11 samme år fra banksjef N. Flakstad i henhold til tinglyst fullmakt fra Johs. Tømt til O.P. Flakstad på denne eiendom for kroner 8000,-

Blystad Søndre

1717-21

Peder Eriksen 1717-21 (Blystad søndre) død 1721. Gift med Magnild Kristoffersdatter. Peder var bror til Alf Dalby

Barn:

Erik født 1708

Kristoffer født 1711 – nevnt 1738 i anledning farskapssak.

Ole født 1714

Peder født 1716

Pernille født 1721

Magnhild var fruktsommelig våren 1721 og skiftet ble utsatt.

Som enke solgte hun gården i 1726

Peder Eriksen Fikk skjøte på halve garden efter å ha kjøpt den ved auksjon for 190 riksdaler 18/10 1717 og fikk skjøte 7/12 samme år som ble tinglyst 26/3-1718.Unntatt fra handelen var retten til foring og visøre, sikt og sakefall, som ble forbeholdt Storhammer gårds eier Assessor Grønbech fikk en obligasjon som lød på kjøpesummen.

Efter Peder var det skifte 31/10-1721. Garden ble tatt til inntekt for pantepengene (190 rdr.)

Løsøre for 79 riksdaler. Til deling 29 riksdaler.

1721-26

Magnhild Kristoffersdatter ( enke efter Peder Eriksen)

1726- 60

Simen Olsen Frogner dragon

fikk skjøte 12/3-1726 tinglyst 18/7 samme år. Mot 190 ½ rdr. og føderåd. Simen var gift med Anne Olsdatter. Garden ble samtidig pantsatt for kjøpesummen

De overlot garden til en sønn da de p.g.a. alderens svakhet ikke maktet å bruke garden lenger.

Barn:

Hans senere på Torp(Løten)?

Ole som tok over efter foreldren

1760-1801

Ole Simensen født 1733

Han fikk skjøte 22/9-1760 tinglyst 10/11 samme år mot 350 riksdaler og for nevnte føderåd til foreldrene og 60 riksdaler til sin eldre bror (Hans) for odelsretten. Ole var gift med Kiersti Engebretsdatter.

Barn:

Anne født 1763 gift med Michel Erichsen født 1760

Michel Erichsen 1801-34

Tok over garden og fikk skjøte 29/6-1801, tinglyst 2/7 samme år mot 499 riksdaler og føderåd

til stedfaren (moren Anne Olsdatter hadde altså giftet seg 2 ganger) Michel solgte garden i 1834.

1834-53

Johannes Olsen

Skjøte datert 6/3-1834 tinglyst juli månedsting samme år fra Mikkel Eriksen til Johs Olsen for 1200 speciedaler.

1853

Ole Johannesen

Skjøte fra Johannes Olsen til Ole Johannesen på denne eiendom for 825 speciedaler Datert 2/5 – 1853 tinglyst 4/5 samme år. (Se panteregister IA side 163)Gift med Marie Johannesdatter.

1911-

Erik Blystad

Skjøte datert 25/1-1911 tinglyst 7/4 samme år fra Ole Johannesens Blystads enke Marie Blystad til Erik Blystad på denne eiendom Gift med Agnes Blystad og gnr. 86 -5 Bakløkken for kr 12000 + føderåd

Føderådsforskrivelse datert 20-25/1-1911 tinglyst 7/11-samme år fra Erik Blystad til Lars Eriksen Blystad og hustru Oline Andersen på livstid til årlig verdi kr. 400,- i påvilende denne eiendom og gnr. 86-5 Bakløkken.

NB Sønnen Johannes Blystad har huset så lenge han er ugift.

Bevilling av 14/8-1923 tgl 20/8 s.å. for Agnes Blystad at hensitte i uskiftet bo efter Erik Blystad.

Skyld

I skattematrikkelen for 1647 er det en Joen Blystad som har

denne garden. Skylden var da i

1 fjerding 4 huder 1 fjerding (1/4 skippund-184) ca 46 kg

Skyld forts.

Blystad østre var fullgard i 1577. Alt i 1493 skyldte garden 4 huder.

I 1647 var skylden 1 fjerding byggmel og 4 huder.

Garden var en tid – fra 1699 - delt mellom 2 oppsittere som har

brukt halve garden – Blystad søndre b.nr. 2

i 1723 ble den samlede skyld foreslått redusert med 1 hud.

I 1802 ble jordavgiften ansett under maksimum..... 1200(1350?)

I 1838 var skylden 4 dr, 4 ort, 1 skl og fra

1886 8 mark 48 øre

Fradelte eiendommer 

Bruksnummer	Bruksnavn	Eier/Leier	Skyldmark	Utgått fra
1.	Blystad østre	Anders Kjøs	0,88
2.	Blystad østre	Lars Blystad	14,91
4.	Storjordet	Johannes J.Opsahl	2,22	1
9.	Gaarder	Johan Grønvold	0,04	2
10.	Fredheim	Harald Flatby	0,02	2
11.	Norheim	Asbjørn Blystad	0,02	2

Jord, skog og husdyr

Blystad østre ligger i sollien. I 1723 ble garden betegnet som noe

tungbrukt, jordarten var slett og noe frostlendt.

1669: Engen var ringe

1723: 38 lass høy

1839: 40 Hpd. Høy og 14 mælinger slåtteland.

Skog:

1669: En liten (skog)hage og sameie med Blystad vestre og Nashaug

1723: Ingen skog

1839: Tilstrekkelig havnegang for 1 hest og 1 ku.

Areal:

1934: 250 dekar dyrket - seter på Hoksetra brukes. 300 dekar korn og skog

1940: Jordbruksareal 470 dekar. Samlet areal 720 dekar

Have:

1934: 1 mål. Vesentlig nyanlagtJordsmonn:

1934: Sand blandingsjord

Avling

	1661	1669	1723	1839
Utsæd	7	9 1/4	8 1/2	9-10
Avling	30	45	32 1/2	55

Av de forskjellige kornarter ble det i 1723 produsert ½ tønne rug,

3 ½ tønne bygg 4tønner havre og ½ tønne erter.

Foruten korn ble det i 1839 avlet noen poteter

Det var da 41 mål åkerland.

Av lin ble det i 1723 avlet snaut 1 bismerpund

Humlehage er nevnt 1669.

Avling 1934: Her er bare nevnt 125-150 lass høy.

Besetning

	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Ost
1658	2	13	3	10	5
1669	3	16	-	-	-
1723	3	18	-	10	-	Vel 71/4 bismerpund
1839	2-3	9-10	-	9-10	-
1934	5	22	2	8	-		30-40 høner

Bygninger

Hus:

1870 – Nevnes den nye nordre stuebygning.

1934

• Hovedbygning fra 1924
• Låve og stall fra 1914
• Fjøset ca. 40 år tømret
• Stabburet gammelt
• Gammel bygningen – antatt fra 1870 tømret.

Brukere/eiere

Se foreløpig kapittel gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Østre Blystad: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

Husmannsplasser:

1801: 1 husmann med jord

1 husmann uten jord

1934: 1 )Tajestua bortleid. Ikke husmenn de siste 30 år

2) Inngjerdingen bortleid. Ikke husmenn de siste 30 år

Sætrer

1669: Rett på Nysetra

1723: Måtelig seterkorn

1934: Seter på Hoksetra brukes.  

Litteratur og kilder

• Sevald Skaares bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.