Lille Ingeberg (Vang gnr. 24)

Lille Ingeberg
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	24
Type:	Matrikkelgard
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Lille Ingeberg er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Nabogardene Lille og Store Ingeberg har gitt navn til Ingeberggutua.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Lille Ingeberg ligger ved fylkesvegen Hamar-Kapp og grenser i syd mot Gutteberg og Store Ingeberg, Skrenten og Vestli. Nordre Hol danner nordgrensen og Herset østgrensen.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne

24. 25. Ingeberg liten og stor. Udt. i`ngbær. - Engeberig 1520. Ingebergh 1578. Enngebergh 1604.1 / 1. Ingebergig 1669. Lille og Store Ingeberg 1723.1 / 2, 1/1. * Ingaberg eller Inguberg, av mannsnavnet Ingi eller kvinnenavnet Inga. Jfr. Ringsaker GN. 170.

Sevald Skaare skriver:

Det opprinnelige navnet menes å ha vært Ingeberg eller Inguberg og skulle da skrive seg fra mannsnavnet Inge eller kvinnenavnet Inge. Skrivemåten har vekslet, og den første vi kjenner er Engeberig fra 1520 - de en av oppsitterne svarte 1 lod sølv i gjengjerd.

Gardshistorie

Ingeberg er vikingetidsgard, men selve ryddingen kan være eldre. SDM nevnt under forrige gardsnr. 23 Gutteberg.

I den senere tid er det registrert gravhaug på stedet(Nybruket - 21/3 1972), Gravhaugen var utplanert for registreringen og mulige fornfunn kan dermed ha gått tapt. Ingeberg-garden var sannsynligvis delt omkr. 1611-12. Etter skattematrikkelen for 1647 var det som i dag heter Ingeberg.

lille halvgard - 1 hd. lå da under Vang prestebord, mens 1 hd. var bondegods, I 1661 rådet prestebordet bygselen over det hele. Den ene hud som var bondegods tilhørte oppsitteren.

men ved et makeskifte 10/11 1758 ble oppsitterens ene hud også benífisert gods mot Valumesveen. Dette ble stadfestet av kongen og tinglest 13/1 1763. Fra 1741 var Ingeberg lille kapellangard inntil 1763 da garden ble solgt til selveierbruk. I 1734 ble garden betegnet som dragonkvarter sammen med Hoel.

Oppsittere:

1520

Oluf Engeberig svarte 1 lod sølv 1 gjengjerd i 1520.

1612-1660

Olluff Ingeberig var leilending omkr. 1612 og blir nevnt utover til 1660. I 1630-31 blir han nevnt ved siden av Arne. Han ble dømt til å bøte for lensmannens stevningsoversittelse 1630 - 31.  

I 1645 hadde han 2 kvinnfolk i huset.

I skattematrikkelen for 1647 er han nevnt som Olle Ingeberig.

1665-1685

Oluf Olsøn f- omkr. 1605'

brukte garden i 1665 – 86-

1685-1734

Lars Olssen (bror til Jens Furuberget f. 1660, i 1700 kalt J-O- Ingeberg) fikk bygselseddel dat. 18/3 1685, tgl. 13/7 1719 på garden Ingeberg.

Lars svarte Krigestyr 1718 rd. 3 - 3 - 12.

Gift med Dorthe Danielsdatter

Det var skifte etter Dorthe 3/5 1734. Ingen livsarvínger, men Dorthe hadde 2 halvsøstre: _

1. Kirsti Larsdtr. enke etter Christopher Engebretsen Svencherud.

2. Kari Larsdatter g.m. Ole Michelsen Guttebergeie.

Lars var da gammel og "synlyst" (7?)

Løsøret ble tatt til inntekt for 122 rd. Det ble ingen ting til deling.

Lars pårørende Nils og Kari barn til husmann Ole Nilsen og Dorthe Mortensdatter Skaugen.

1737 -

Guldbrand Jensen

fikk bygselbrev på lille Ingeberg dat. 25/5 1734 tgl. 13/7 samme år. Ved skjøte av 21/12 1737, tgl. 12/7 1738 ble Gulbrand eier av 1 hd's skyld i garden - som tidligere hadde tilhørt

oberstløytnant Langeland.

Spørsmålet Kapelangård - prestebolig kom opp i Gulbrands tid. Han søker i brev til Stiftsarkivet av 9/2 1741 om å få beholde sin gard, "og en anden Udlægges til Prestegaard", men Kanselliet svarer: "Herved er intet at gjøre".

Kapellen Jørgen Meldal klager i brev av 22/11 1741 at oppsitteren Gulbrand Jensen ikke vil flytte fra garden. Først på det grunnlag at han ikke er lovlig utsagt, dernest vil han ikke levere sin bygselseddel. Kapellanen her derfor vært nødt til å la han beholde garden mot 15 rd. i avgift

og selv leie Gutteberg for 29 rd. For å unngå prosess og da han mener at en resulusjon er sterkere enn en dom, vil han ha Fogden til å kaste ut oppsitteren. Kapellen Meldahl meddeler at han flyttet inn på gården 15/3 1742, men gardens hus - særlig hovedbygningen - er i så dårlig stand

at han vil ha en besiktigelsesforretning utført. Husene står også så tett sammen at í tilfelle ildebrand, vil hele

Garden brenne.

Kapellen Meldal fikk etter søknad av 28/3 1744 rentekammerets medhold i et han slipper konsumsjonsskatt av stallen, "da garden er at dragon-hjelpekverter". Endelig søker Guldbrand Jensen (Helset) som erstatning for anvendt arbeide på denne gård., men får i svar fra canceliet:

"Herved er intet at gjøre"

Guldbrand Jensen Halset kjøpte Sveen engeslett 3/1 1744. Beneficieret gods 1790 2 hdr. i denne halvgard er benificeret prestebordet som "Reciderende Capellangaard".

Christopher Jenssen Schraastad – soldat

Det var skatte-utpanting v/ lensmannen hos han på Lille Ingeberg 15/2 1793, "Han hafde forstukket sine klæder og hvad andet han kunde eige, saa intet befantes, udlod sig tilligemed: Heller at vil lide paa Kroppen end betale".

1821 - 1824

Hans Andersen

fikk bygselkontrakt i 3 år fra prest Bull på d.e. Datert 15/4 1821, tgl. 3/10s.å.

1824 - 1829

Ole Olsen Ingeberg - Gålås øvre

hadde så en tid garden i bruk som forpakter fra 1824.

1829 - 1830

Guldbrand Johannesen Prestrud

var neste forpakter 1829 og 1830

Niels Andersen

er nevnt anm forpakter (oppsitter) i matr. For 1838.

Blir selveiergard i 1863

1863 - 1888

Ole Olsen Dørum

fikk kongelig skjøte på Ingeberg lille Dat. 11/7 1863, tgl. 20/8 s.å. for kjøpesum 3700 spd. Garden opphørte derved som kapelangard og Ole ble første selveier.

1888 - 1904

Kristian Vold fra Gausdal

fikk skjøte fra Ole O. Dørum på den samlede eiendom Ingeberg lille av skyldmark 12,27 for kjøpesum kr 16.000,- Datert 6/8 1888, tinglyst 24/8 samme år. Kristian Vold var gift med Johanne. Ved amtsbevilling av 15/7 1903 tgl 7/6 1904 fikk hun tillatelse til å sitte i uskiftet bo.

1904 – 1925

Karl Vatnebryhn

Kjøpte eiendommen i 1904 og fikk skjøte fra Johanne Vold dat 18/5 1904, tinglyst 7/6 samme år for kjøpesum kr 22.800,-

Selgersken forbeholdt seg rett til:

1) havn for ei ku

2) avvirke til eget bruk i eiendommens skog.

Karl Vatnebryn var gift med Georga f. Landet, Stor-Elvdal.

Barn: Arve V. Gift med Synøve

Sigrid gift med P. Th. Flakstad østre.

1925 – 1928

Georga Vatnebryn

Fikk skjøte fra skifteforvalteren i Karl Vatnebryhns Dødsbo av Vang for kr 67.000,- Datert 15/1 1925, tinglyst 20/1 samme år.

Georga Vatnebryhn ble 2. gift med Arne Diesen i 1928.

1928 – 1962

Arne Diesen

overtokgarden og fikk skjøte fra Georga Vatnebryhn på denne eiendom og gnr. 25-8 Ingebergstuen

for kr 36.765,-. Skjøte er datert 9/11 1928, tinglyst 15/11 samme år.

1962

Arve Vatnebryn

overtok eiendommen i 1962

Skyld

Skylden var 2 hd, fra 1641 til 1723 da den ble foreslått

forhøyet med 3 sk., men skylden var fortsett 2 hd. i 1802. Ny

skyld 1830: 7 dr. 3 ort. 4 skl. som i 1888 ble revidert til

12 mark 27 øre. I 1903 var skylden 11 mark 22 øre og i dag

10.97 skyldmark

Fradelte eiendommer

Bruksnr	Navn	Eier/leier (Ca 1970)	Skyldmark	Utgått fra	Merknad
2	Haugom	Lars Haugom	0,39	1	Se opplysninger bakerst
3	Hageli	Karsten Dufset	0,05	1
4	Thune	Christian Vold	0,59	1	Se opplysninger bakerst
5	Bakkehaug	Jørgen Bakkehaug	0,15	1	Se opplysninger bakerst
6	Sollien	Olaf Sigvartsen	0,02	2
7	Haggeli	Nils Stensrud	0,04	1
8	Vestli	Ingvar Andersen	0,02	1
9	Knausen	Arve Vatnebryhn	0,04	1

Jord, skog og husdyr

Etter eldre beskrivelse ligger garden dels i sollien og dels i baklien. Eiendommen ble betegnet som lettbrukt og jordarten var god.

Areal, - utsæd - avling

Det heter i 1668 - 69 at enga var liten, og at det var Sameie med andre naboer når det gjaldt beite – skog. Først i Herredsbeskrivelsen av 1863 finnes en detaljert oppgave over arealene:

Åker og dyrket Eng utgjorde da 77 mål, naturlig eng 50 mål (herunder Bolsdalen seter). og det fantes dessuten jord til oppdyrking og skog til husbruk.

År	Dekar dyrket	Dekar havn	Mål skog
1935	168	80	250
1939	176	100	300
1945	180
Idag (1975?)	190

10 dekar kan ytterligere dyrkes

Kommunen har ekspropriert 50 dekar overflatedyrka beite til

boligformål.

Korn tønner

	1661	1668	1723	1863	1935
Utsæd	4,5	8	6,75	12t. Korn 16 t. pt	15 korn 5 potet
Av avling	22,5	25	31	90t. Korn 100 t. pt	150 korn 435 potet

Av forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd 1/4 t. Rug, 3 1/4 t. bygg, 3 t. havre og 1/4 t. erter. Det ble også avlet 1/2 bpd Lin d.å. Lindyrking også i 1920-årene. Humlahage er nevnt i 1669.

Krøtterhold

År	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Høns
1658	1	9	3	7
1669	2	12
1723	2	10		5	8
1863	3	9		10
1935	3	24	3 purker			200-250
1943	4	24	Endel			250

Vel 5,5 bismerpund ost.

Besetningen ble slått ut i 1950, og senere er drevet krøtterløs.

Seterrett hadde garden i 1668 i Bolsdalen i Vang Almenning, men seteren er nå nedlagt.

Bygninger

Etter en åbotstakst i 1734 var det ialt 13 hus på garden til en samlet takst av 140 dr, 1 ort. En besiktigelse rekvirert av sokneprest Bull 25/9 1820 nevner 8 bygninger, heri inkludert

Drengestubygningen som også inneholdt bryggerhus, vognskjul og bod - og som brente ned høsten i forveien. (Denne er spesifisert i kladdmateriale. Det er også en besiktigelse fra 1820

Av nyere data finnes en liste over bebyggelse fra omkring 1935

Hovedbygning gml. påbygget

Drengstue, bryggerhus, skåle.

Låve, stall - Oppsatt av Vold og Watnebryhn.

Fjøs av Kr. Vold.

Stabbur: 1915.

Hønsehus.

Potetbu.

Ny hovedbygning bygget i 1972 istedenfor den gamle som de ble revet.

Det oppgis at husene ikke har vært flyttet, slik at tunet har ligget omtrent der det finnes i dag.'

-

Brukere/eiere

Se foreløpig under gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Lille Ingeberg: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser/husmenn

Det har vært flere husmannsplasser som lå nord for gården, opp mot skogen. Arve Vatnebryn opplyser at alle er solgt med unntak av ett som er tilplantet med skog.

Ingebergstuen bnr 6 eies av gården. Er tilplantet med skog

Jakob Håkonsson (tok seinere etternavnet Myklebust) var husmann her i 1801.

Opplysninger om noen fradelte bruk

HAUGOM

G.nr. 24. B.nr. 2.

Haugom ble fraskilt Ingeberg lille (24-1) ved skylddelingsforretning avholdt 14/7 1898, tgl. 4/8 s.å. og fikk i skyld 41 øre. Skyld i dag 0,39 skyldmark.

På kartblad Tomter CR U66-5-2 finnes Haugom vest for fylkesveg fra mot Tomter og videre til Vangsåsen. Ingeberg skole ligger i syd, Hagan og Langbakken i vest(Trehørningen CR 066-1), Granli i nordøst og Bakkerud og Skogsrud i øst - av de navngitte steder på kartbladene, men

ellers er det flere mindre ikke navngitte Steder like innpå.

Eiendommen har i dag 30 dekar innmark og 10 dekar skog. Skogen ble innkjøpt 21/7 1953 fra Vang Kommune. Våningshus ble satt opp i 1918, låve og fjøs 1937. Fjøset ble ombygget i 1947.

Det var besetning på eiendommen til 1955, men siden da er det drevet krøtterløst.

Oppsittere

Kristian Vold

var den første som fikk skjøte på eiendommen - fra Ole O. Dørum - samtidig som han kjøpte Ingeberg lilla 6/8 1898,tgl. 24/8 s.å. Kjøpesum samlet kr. 15.000,-.

Lars Vildarsen

fikk s.d. skjøte fra Kristian Vold på Haugom for kr. 830,-. Kjøperen fikk samtidig forbeholdt seg vegrett fra Lille Ingeberg til sammes utmark.

Sollien ble fraskilt Haugom ved skylddelingsforretning av 3/5 1908, tgl_ 5/5 s.å.., fikk br.nr. 6 og skyld 2 øre.

Martin Larsen - Haugom

kjøpte eiendommen av Lars Pedersen Haugom og fikk skj. dat. 5/5 1909, tgl. 7/6 s.å. for kjøpesum kr. 1500,-. M.H. fikk i likhet med så mange gjeldsordning i 1930- årene.

D.bf. og gr.b. f. 28/3 1935 nr. 462. Samme år fikk han driftskredittlån fra Lånekassen for Jord-

brukere - kr. 1000,- ~ mot sikkerhet i eiendommen ved obligasjon dbf, og gr.bf. 1/11 1938 nr. 1768.

Lars Haugom

overtok eiendommen 1/1 1945.

THUNE

G.nr. 24. B.nr. 4.

Ved skylddelingsforretning avholdt 25/4 1903, avhjemlet og tgl. 7/5 s.å. ble denne eiendom fraskilt g.nr. 24 Ingeberg lille og gitt i skyld 59 øre - i dag 0,59 skyldmark.

På kartblad Sælid CR 066-5-3 er Thune beliggende til høyre for fylkesveg rett overfor Ingeberg store. Ingeberg lille med fylkesveg danner hovedgrensen og i øst og syd ligger Guttsberg.

Areal og bebyggelse.

Krøtterhold.

Oppsittere

Det var daværende eiere av Ingeberg lille Kristian Vold og hustru Johanne som fikk Thune fraskilt med tanke på aldersbolig(?)

Anne Christiansen, Gudrun Jensen, Birger Vold og Sverre Vold

arvinger etter Johanne og Kristian Vold fikk skjøte på eiendommen dat. 15/7 1932, tgl. 1/8 s.å. med 1/4 hver for kr. 8.400,-.

Birger Vold

fikk skjøte dbf. og gr.bf. 28/12 1938 (nr. 2252) fra sine søsken Anna Christensen, Gudrun Jensen og Sverre Vold på 3/4 i d.e. for kr. 9.000,-

Christian Vold

sønn av Birger Vold, er i dag eier av bruket.

BAKKEHAUG

G.nr. 24. b.nr. 5.

Ved skyldsettingsforretning avh. 16/7 1906, tgl. 6/8 s.å. ble d.e. fraskilt g.nr. 24 Ingeberg lille og fikk skyld 15 øre. dag er skylden 0,15 skyldmark.

Bakkehaug finnes på karblad Tomter CH 066-5-2 til høyre for fylkesveg, Ingeberg skole - med deler av Ingeberg lille - er beliggende syd for eiendommen, nevnte fylkesveg i vest og

nord og 24-3 Hageli i øst.

Eíendommen har ?? dekar mindre lettbrukt dyrka jord og dyrkingsjord(?)

Syver Simensen

fikk skjøte dat. 6/11 1906, tgl. 20/6 1907 fra Karl Vatnebryhn - som eier av Ingeberg lille - på d.e. for kjøpesum 500,-.

Jørgen Bakkehaug

Litteratur og kilder

• Ingeberg Lille i folketelling 1801 for Vang prestegjeld fra Digitalarkivet
• Sandberg, Per-Øivind: Gatenavn i Hamar, 2001.
• Sevald Skaare's bygdebokkladd