Østre Myr (Vang gnr. 71)
| Østre Myr | |
|---|---|
| |
| Flyfoto over Østre Myr | |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Hamar |
| Gnr.: | 71 |
| Bnr: | 1 |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Midtvangvegen 403 |
| Postnummer: | 2324 |
| Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.
Teksten her er ikke en ferdig gjennomarbeidet gardshistorie, men kun et forarbeid/en råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd. | |
Østre Myr er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.
Gardens historiske matrikkelnummer:
· 1723 nr. 55
· 1838 nytt matrikkelnr. 203 løpenr. 256
· 1886 nytt gardsnr. 71
Eiendommens beliggenhet og grenser
Grenser til Nashaug, Blæstad, Vengshol, Dæli, Blystad, Holstad og Myrsbakken (Fradelt Myr), før fradeling grenset Myr til Finborud.
Høyde over havet 225 meter
Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardsnavne følgende om Myr
| 71. Myr. Udt. mý:r. ― i Myre DN. III 428, 1408 Myr DN.
V 690, 1492 II 764, 1511. Myer 1604.1/1. 1669. Myhr 1723. Mýrr f., Myren. |
Dvs at Myhr-navnet refererer seg til beliggenheten på myr eller torvjord.
Skrivemåten har vekslet lite.
Gardshistorie og brukere
Den eldste historien
Garden stammer fra den eldre jernalder (år 400 f.Kr. til omkring 800 e.Kr.)
Det er gjort oldfunn fra jernalderen på garden.
Den eldste historien om Myr finner vi beskrevet i Oluf Kolsruds verk Hedmarksgarder i gammel tid.
| Myr. Gile.
Ronnog Omundadotter gav 3/7 1408 til sin Stivson Ivar Paalson og hans Kone Ingebjørg 2 Øresbol mindre end 6 Markebol (d.e. 5 Mkb. og 6 Øresb. = 46 Øresb.) i Myr i ”Nashaugs Kirkesokn i Ridabu”, og det til Aasæte, saa længe de to lever, men siden skal Jorden falde Tilbage til hendes Arvinger. Ronnogs Barn Ommondr og Ulvilla gav hertil sit Samtykke. – Om dette er Brev skrevet paa ”Hjællem i Ridabu” av Haraldr Jonsson, Lagmand paa Oplandene, i Nærvær av Sigurdr Jonsson, Lagrettemand. 5/12 1492 var Biskop Herman i Hammar paa Farmen i Ridebo tillige med de to Kannikker i Hammar, Hr. Hans Pedersson og Hr. Karl Jensson (senere Biskop) og stiftede paa Bispestolens Vegne 1 Hud i Myr i Ridebo mod 6 Øresbol i Sjele (brevet: Gele) til Ingerid Krakædotter. 1511 den 20de Jan. var Olav Arnesson i Hammar og solte til ”ærlig og beskedelig Mand” Maans Truelsson sin Gard Myr i ”Ridbo i Nasoks Fjærdung”, av Skyld 3 Huder, kontant med Sikkerhed i sit Fædrenegods. Nærværende som Vitner var ”hæderlige og beskedelige Mænd” Hr. Ivar paa Stange, Hr. Jon (Narvesson) paa Vang, Hr. Olav paa Ringsakr og ”beskedelige Mænd” Saxe paa Skjælve (i Stange) og Olav i Dusgard (paa Ringsakr). 28/6 1526 mageskiftede hæderlig Mand Mogens Trulsson av Vaapn disse 3 Huder i Myr til Domkirken i Hammar (se Nordvi i Stange). Under Nordvi i Stange (side 74) finner vi disse opplysningene: 28/6 1526 mageskifter hæderlig Mand Mogens Trulsson til sig vestre Garden Nordvie (av skyld 3 Huder) av Biskop Mogens I Hamar paa Domkirkens Vegne, og gir igjen Myr i Ribo (Vang) av Skyld 3 Huder. Denne sidste Gard havde han kjøbt 1511. Mogens Trulsson var 1511 gift med Hustru Birgitta (Gautesdotter), med hvem han vistnok har faat Gaustad i Romdal. Hun levde endnu 1518 og maaske ogsaa 1521. (Utfyllende opplysninger om Mogens Truelsson og hans ætt på sidene 72–78). |
Nedenfor har vi oppsummert innholdet mer skjematisk.
1408
Myr blir nevnt 1. gang i 1408. 3/12 samme år ga Rønnaug Osmundsdatter 5 markebol og 6 øresbol i Myr til stedsønnen Ivar Palssen/Polsson med kone Ingebjørg til åsete så lenge de levde. Siden skulle garden falle tilbake til Rønnaugs arvinger. Rønnaugs barn Ommundr og Ulvilla ga sitt samtykke.
1492
5/12 – 1492 var bisp Herman(Hermann Trulsson var biskop i Hamar 1488-1503) i Hamar med 2 kannikker på vegne av bispestolen på Farmen og skiftet bort 1 hd i Myr mot 6 øresbol i Gile med Ingrid Kråkadotter. (Hermann Trulsson var biskop p Hamar 1488-1503)
1511
20/1 – 1511 var Olav Arnesson i Hammer og solgte 3 hd i Myr til Måns Truelsen Hanningmand «ærlig og beskedelig mand» -kontent (tilfreds) med sikkerhet i sitt fedrenegods.
Skaare har hentet disse opplysningene fra Oluf Kolsruds Hedmarksgarder i gammel tid. Se nedenfor.
1526
28/6 – 1526 makeskiftet Mogens disse 3 hudene til Domkirken i Hammer.
1577
I 1577 var de 3 hudene i Hammergods.
Skyld:
Myr var fullgard i 1577.
I 1618 var 3 ½ hud krongods
I 1647 var skylden 5 ½ hud
Cronen ejer ook (?) bøgger (?) ?? 3 ½ hd
Bondergotz med bøxell ?? 2 hd
I 1723 ble skylden for Grønbecks part 4 hd redusert med 1 ½ hd.
I 1838 var skylden 9 dr. 1 ort. 4 skl.
Efter at Stensby br.nr. 2 var skilt ut i 1876
ble skylden i 1886/8 satt til 13 mark 32 øre (skyldmark)
I 1903 13 mark 13 øre
Idag (ca 1970) 11,52 skm
Oppsittere:
1612 – 32
Erik Myr
Svarte skatt av 2 huder i Myr i 1612 – 32. I 1616-22 ser vi registrert at han betalte skatt av 2 ½ huder.
I 1615 eide han 4 skinn I Årsrud
I 1622 – 23 overlot han garden til sønnen Tolloff.
I 1618 eide Amund Tronhus 4 skinn i Myr.
1622 – 32 - 60
Tolloff Myr
Tolloff var sønn til Erik Myr. Han betalte 25 dr. i førstefeste for 2 ½ hud i garden i 1622 – 23
I 1624 – 28 skattet han dessuten av 9 skinn bondegods.
Ved betaling av koppskatt i 1645 hadde han 1 dreng og 3 kvinnfolk i huset.
I skattematrikkelen for 1647 er nevnt som oppsitter Tolluff og Amund Myr.
Tolluff er også nevnt i 1648 – 60.
I 1636 – 44 Peder Tronhus 1 hd 3 sk i Myr
I 1644 – 49 – 60 Peder og Tolleif Tronhus 1 hud 3 skinn i Myr
Ved makeskifte i 1649 kom 3 ½ hd i Hannibal Sehesteds eie. (H.S. dansk statsmann, stattholder i Norge 1642 – 1661)
| 1649–1650 Hammersgodset blir til
I Oscar Albert Johnsens bok Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651: et tidsskifte i Norges historie, Aschehoug 1909, kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Dalseng fra 1649 ble liggende her under Store Hammer gaard fram til 1717: Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål. Sehested hadde en framtredende posisjon under både kong Kristian 4 og arveprins Frederik 3 da Frederik fikk kongetittel etter farens død i 1647. Kronen var gjeldstynget, men hadde rikdom i form av store eiendommer i Norge. Sehested fikk riksrådets støtte til sitt forslag om at disse eiendommene burde selges for å skaffe penger til å betale gjelden til Sehested og andre kreditorer samt skaffe penger til Danmark. Som betaling på sin fordring fikk Sehested fri adgang til å velge hva han ønsket. Han fikk da hånd om blant annet Verne kloster og Nygaard gods, Giske gods og fru Gjyrvhild Fadersdatters tidligere gods i Akershus. Og han fikk medhold i sin plan om et omfattende makeskifte av jordeiendommer. Makeskiftene ble gjennomført mot slutten av 1640-årene. Kronen var hovedpart i disse forretningene, men noen kirkelige institusjoner og private eiere var også med. Sehested overtok eierskapet til en stor mengde jordeiendommer i Sør-Norge, blant dem mange garder på Hedmarken. Hele 97 av dem var vangs- og furnesgarder. De ble samlet i det såkalte Hammersgodset, dvs. eiendommer som var underlagt Store Hammer gård. Storhamar fikk nå status som adelig setegard. Oversikt over disse gardene finner vi i Hammer Hoffuids Gaards Jordebok 1650 Hannibal Sehested var født på Øsel i Østersjøen 1609 og døde i Paris 1666. 1651 ble Sehested avsatt som stattholder i Norge, og alle hans eiendommer ble inndratt. |
1657 Kvegskatten
Leilendingene måtte betale mange typer skatter; i 1657 kom kvegskatten. Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden.
Det var kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge fra 1648 til 1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt. Kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.
Myhr er registrert som fullgard i Hommelstadfjerdingen. Ut fra lister som ble ført, vet vi at leilendingene på Myhr i 1657 hadde følgende husdyr:
| Type gård | Hest | Schuud* | Oxse | Koe | Kvie | Sviin | Boch | Geed | Soeff | |
| Ahmund Myhr | H | 2 | 5 | 6 | ||||||
| Thorleiff Myhr | H | 1 | 5 | 5 |
F = fullgard, H=halvgard, Ø=ødegard
* Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk
Inger Johanne Kristoffersen har skrevet en artikkel i Minner ifrå Vang, 2018, s. 146 om kvegskatten.
1660 – 96
Amund Thollofsen født omkring 1629
Tok over etter faren omkring 1660, men en ser at ved betaling av kvegskatten i 1657 er både far og sønn ført opp som brukere
I 1661 – 71 er Tolleif Tronhus registrert med 1 hud 3 skinn i Myr
Under tvil oppføres bl.a. flg. partseien i Myr:
Ole Bersvendsrud eide 9 sk i 1674 – 77
Anders Pedersens arvinger eide 9 skinn i 1674. Oppsitteren eide 1 hud i 1674
En sønn tok senere over
Matrikkel Myhr 1669: https://media.digitalarkivet.no/view/39083/29
1696
Tolluf Amundsen
Htb. 23 – 36b 14/10 – 1696 Skjøte på odelsrett til 9 sk i Myr, dat. ¾ - 1696.
Tolluf Amundsen fikk bygselsdel på 2 huder 27/1 – 1696, tinglyst 1/7 – 1697. Han var gift med Kirsti Nielsdatter
22/2 – 1714 pantsatte han ½ hud i Myr – Reejordet og
tilliggende eng mot 27 ½ rdr. I 1714 havde Ole Skråstad pant i ½ hud i Myr. (obligation datteret 22de febr 1714, folio 26)
I perioden fra 1700 – 1776 foreligger ingen bearbeidet bygdebokkladd og det er foreløpig stor usikkerhet. Vi har derfor for denne perioden gjengitt noen opplysninger fra skiftekort og panteregister som kan være relevante.
Først noen skiftekort som er oppgitt med Myr som bosted. Det er viktig å være klar over at Myr allerede da var 3 garder og navnene kan også være knyttet til husmannsplasser.
| 1708
Det står Vang og Furnes i parantes Skiftekort 13/4 1708 for Ole Johansen. Var gift med Kari Jensdatter Barn: Gunnor, Anne og Johanne
Skiftekort 19/5 1724 for Mikkel Jensen. Var gift med Kari Jensdatter Barn: Eli 14, Ingeborg 11 . Det var skifte etter Karis første mann Ole Johannesen 13/4-1708
Skiftekort 6/5-1726 Det var skifte etter Baard Thoresen, gift med Gunnor Olsdatter. Barn: Gunnor, 6 uker gammel.
Skiftekort 7/4-1729. Det var skifte etter Joen Nilsen, gift med Marte Engebretsdatter. Barn: Niels,myndig, Engebret 17, Kjersti 22, Berthe 18. |
Matrikkelen 1724: https://media.digitalarkivet.no/view/39145/86
Asbjørn Røsbakk har skrevet av panteregistret for denne perioden og det er veldig mange registreringer på eiendommen. Det har nok sammenheng med at det er flere eiendommer. Det har nok også sammenheng med Storhamargodsets store økonomiske utfordringer hvor en låner med sikkerhet i sine eiendommer (mange obligasjoner) og også at det har vært mindre deleiere.
| Fra panteregistret:
1721 Myhr i Wang Sogn, af Skyld 3 Hud 6 skind pandtsatt med fleere gaarder af Assessor Grønebæch til Biskop Deichman for 4000rd ved Oblig. Datt. 8de Febr 1721, folio 387 ½. Indfriet og mortificeret vid 1735 aars protocol(?)
Myhr i Wang Sogn derudi 3 Huuder med bøxsel, Pantsatt af Cammer Raad Grøenbech med fleere gaarder til Proicken Dorthea Gioeds for 2700rdr Ved obligation datteret 2den Januarii 1726, folio 325 ½. Indfriet og Mortificeret Vid. 1735 aars protocol folio 283.
Myhr i Vang Sogn derudi 3 ½ Huder, Pandsadt med fleere Gaarder af Sal. Justits Raad Grøenbech ved Obligation datt. 2den Janv. 1726. til Frøchen Dorthea Giords for 2700Rd, Hvilche følgelig Qvitteringen Datt. 3die Maij 1735 er betalt, folio 283, Indfriet.
Myhr i Wang af Skyld 9 Skind, solgt til Jacob Olsen ved Auctions Skiøde af 25 Martii 1765 for 490rd, folio 870. Myhr i Wang af Skyld 3 ½ Huud Hammers gods pandtsadt med 1te Pri. af Frue Jentoft til Lars Stoer Deglum for 550rd ved Obl af 11te Decemb. 1760, folio 615. Aflyst den 6 Julii 1768, videfol. 118. Myhr i Wang af Skyld 9 Skind, solgt til Jacob Olsen ved Auctions Skiøde af 25 Martii 1765 for 490rd, folio 870. Ditto Gaard pandtsat af Jacob Olsen til Hr. Dohn for 490rd tilligemed alle hands Løsøre Midler ved Obl. dat 6te Julii 1765. folio 871. Aflyst d 4 Julii 1769, vide folio 175. Myhr i Wang Odels og Penge Mangels Lysning derpaa af Lieutenant Christian Wilhelm Vagel dat. 3 Julii 1766, folio 12 ½. Ditto i Wang af Skyld 9 Skind solgt af Ole Pedersen til Syver Andersen for 300rd ved Skiøde af 9 Octob. 1766 folio 31 ½. Ditto Forskrivelse af Syver Andersen til sine Sviger Forældre paa aarlig Føderaad af ditto dato, folio 31-32. Myhr i Wang af Skyld 9 Skind solgt af Jacob Olsen til Mathias Olsen for 534rd ved Skiøde af 3die Julii 1767, folio 60. Myhr i Wang af Skyld 4re Huuder solgt af Frue Jentoft til Halvor Olsen for 1354rd ved Skiøde af 5 Aug 1768. folio 135. Myhr i Wang af Skyld 9 Skind, pantsadt af Mathias Olsen til Sogne Præsten Hr Dohn tilligemed Debitors Løsøre for 490rd ved Obl. af 4de Julii 1769, folio 175. |
Andre opplysninger fra gardsmappa (Det er både østre, nordre og vestre Myr så det er vanskelig å vite hva som hører til Østre Myr)
1697: «Bondsens bygselseddel til Tollef Knudsen Myr på 2 huder i Myr»
1705: Tolluf Jansen Myr stevnes for leiemål med Marte OlsdTTER bLYSTAD
1710: «Tolluf Jansen Myr stevnes for leiemål med Kjersti Monsdatter som han ekter»
1718: «Assesor Grønbeck stevner Tollef Myr for åbodsfall 130 rd. 2 ort 16 skilling etter besiktelse av 6 august 1717. Møtte ikke.»
1728: «Ole Myr stevnes for å ha slått Tollef Myr under øret og kastet han i jorden. Ole får 9 riksdaler i bot)
1742: «Fru Jentoft byr fram Myr m/fl garder som brukerene har frasagt seg p.g.a de dårlige tider/avlinger»
1743: Gulbrand Kristoffersen sa fra seg bruken 1743. Dette medførte følgende sak i tingboka 6/12-1743(sammendrag) «Justisråd Jentoft innstevnet Guldbrand Christoffersen Myhr fordi denne sist vår haddee frasagt seg bruken av gården Myr, men til tross for dette forblitt på gården. D ingen av de innstevnede vitner møtte, ble saken utsatt til neste ting, Har ikke funnet noe senere»
1764: «Hr Peder Dohn stevner Anne Myr, enke av Nils Myr, for hennes utilbørlige og løgnaktige beskyldninger»
Myr blir selveierbruk 1768
1768
Halvor Olsen
5.8.1768 selger fru Jentoft Myhr i Wang af skyld 4re Huder til Halvor Olsen for 1354 riksdaler ved skjøte datert 5 august 1768, folio 135.
1776 – ca 1790
Jens Olsen fikk skjøte 15/4 – 1776 tgl. 4/7 s.å. mot 1710 rdr. Jens var g.m. Siri Erichsdatter
Rettsaken 5/12 – 1789: Jens Olsen M. stevnet for 900 rdr. av 15/4 – 76. Tb. 1 – 754 b av Ole Paulsen Dobloug (?) ???og Jens Eriksen Skråstad Opphevet 3/7 – 90.
2/7 – 1790: Jens Olsen Myhr stevner Johs Skråstad Tb 1 – 805 til tilbakebetaling av ¼ prosent av 500 rdr eft. obl. av 10/4 76 ifølge forordning av 31/5 – 81. J h flyttet 2 lass havre til Skråstad fra Korsødegård. Saken opphevet 13/12-90.
14/12-1787 finner vi følgende oppsummering av en takst på Myr i tingboka:
«Taksasjonsforretning på Myr i følge forlangende av eieren og brukeren Jens Olsen da han attrår et pengelån fra Publiqe Cassa.
Befantes jordarten at være dyplendt og mulden samt i åpen åker, det ene året om det annet å kunne utsås 16 a 18 tønner av alle slags brukelige sedekorn her i egnen. Engelandet at være godt og voelent. På gården kan fødes årlig a a 7 voksne hester, 20 voksne kreature, samt en del ungfe og sauer. Garden fantes ellers påsatt alle fornødne hus, nesten nye opbygd, og med tak vel forsynt lagrettet visste og at Jens Olsen i sin brukstid på gardens hus og jordveier har anvendt betydelige og store bekostninger, så at garden nå er i en bedre stand enn da han tiltrådrt den.
Skjøtet viste at garden hadde kostet 1710 riksdaler. Lagretten ble enig om, uten å betrkte husa, å ansette dens jordvei og tilliggelser for 2000 riksdaler.»
Ca 1790 – 1808
Helge Larsen
Helge Larsen er registrert som Husbonde ved folketellingen i 1801. Det er også registrert at han bestiller en takst i 1794 så vi kan anta at han tok over garden da eller litt tidligere. Men vi vet at han er registrert som selger i 1808.. Vi ser ellers av folketellingen i 1801 at det bor 14 personer på Østre Myhr inkl. husmannsplassene.
Folketellingen 1801
| 1. familie.
Helge Larsen, husbond, 51 år, gift Eli Pedersdatter. Kone, 39 år, gift Gunnor, barn, 11 år, ugift Paul Olsen, tjenestefolk, 19 år, ugift. Olive Mathisdatter, tjenestefolk, 22 år ugift Anne Olsdatter, tjenestefolk, 22 år, ugift
Erik Olsen, mann, 34 år, gift Marie Børesdatter, kone, 38 år gift. Børre Olsen, k.far, 67 år, enkemann, Dagleie
Jens Tølløvsen, mann, 29 år, gift Pernille Pedersdatter, kone, 35 år, gift Anne, barn, 1 år , ugift. Olive Olsdatter,, leieboer, 39 år, dagleie. Ole Olsen, hennes barn, 9 å |
1808 – 1859
Ole Larsen Skjerpen og Pernille Nilsdatter
Ole Larsen Skjerpen (fra Veldre). Fikk skjøte fra Helge Larsen på denne del av Myhr 4 huder for 4100 rdr og føderåd. Dat. 13/4 – 1808, tgl. 30/6 s.å.
I handelen fulgte det med en del løsøre og rettighet til et skogstykke av Brattbakken iflg. kontrakt av 22/5 – 1805. Etter Ole’s død løste enken inn garden ved skifte av 24/10 – 1828. Ole g.m. Pernille Nilsdatter 1828 – 59.
I 1859 ble garden solgt ved auksjon efter Pernille’s død.
I store deler av denne perioden ble garden eller deler av garden sannsynligvis festet bort. I panteregistret finner en at det allerede i 1812 foreligger en tinglyst festeseddel fra Ole Larsen til Anders Nilsen. Allerede i 1813 foreligger en ny festeseddel fra Ole Larsen til Ouden Blystadbakken.
I 1835 ble det gitt nye matrikkelnr. Myr fikk matrikkelnr 203 og de ulike bruk fikk følgende løpenr:
Myr østre løpenummer 256a
Stensby løpenummer 256b
Myr nordre løpenummer 257a (Myrsbakken)
Petersbakken løpenummer 257b
Sørbakken løpenummer 257c
Myr vestre løpenummer 258a
Rydningen løpenummer 258b
1859- 1880
Knud Hansen Tronhus
Han kjøpte garden ved auksjon 12/9 – 1859 – Nedre Ormseterengen fulgte med – for 5.600 spd. – og fikk skjøte 3/5 – 1862. Han var gift med Johanne Nilsdatter.
Folketellingen i 1865 har følgende opplysninger om Myhr søndre(som er benevnelsen her):
| Knud Hansen, husfader, gårdbrukerog selveier, gift, 39 år født i Ringsaker
Johanne Nilsdatter, husmoder, gift, 39 år, født i Vang Johannes Tomasen, tjenestekarl, ugift, 33 år, født i Vang Else Simensdatter, tjenestepike, ugift, 35 år, født i Vang Karen Larsdatter, tjenestepike, ugift, 17 år, født i Vang Andrine Nielsdatter, lægdslem, ugift, 10 år, født i Vang
Berte Anstensdatter, husmoder, gift, 35 år, født i Vang Karen Nilsdatter, datter, 3 år, født i Vang
21 kveg 6 tønner bygg 21 faar 14 tønner blandkorn 4 svin 1 tønne havre 1 tønne erter 15 tønner poteter |
I 1870 solgte han unna Stensby.
Ved folketellingen i 1875 er det fortsatt Knud Hansen med kone og broren Nils Hansen som er registrert her.
Knud Hansen og kone er fortsatt uten barn, men de er registrert sammen med hennes far med føderåd, 2 tjenestegutter, budeie, stuepike og et en legslem. Broren Nils og kone er nå registrert med med 5 barn, 3 gutter og 2 døttre.
1880-1885
Nils Hansen Myhr
I 1980 overtok broren Nils garden. Han hadde lenge drevet garden sammen med broren, jfr folketellingene. Vi vet ikke hvorfor dette skjedde. Kan det være fordi Nils hadde etterkommere eller at en allerede da slet økonomisk.
Nils Myhr fikk skjøte fra Knud Myhr på denne garden og Ormseterengen for kr. 8.680.
Skjøte er datert 4/11 - 1880 tgl. 20/11 s.å. Føderåd til Knud Myhr og hustru taksert til 900 kr årlig er datert og tinglyst samme dato.
Nils Myhr’s bo ble tatt under Skifterettens behandling som konkursbo. Bekjentgjørelse datert 27/10 – 1885 tgl. 4/11 s.å.
1889-1911
Even Narmo
Fikk skjøte fra auksjonsforvalteren på denne eiendom og løpenummer 221 Ormseterengen for kr. 17.000. Skjøtet er datert 22/2 – 1889 tinglyst 25/2 s.å.
1911- 1921
Rikard Hansen og Karen Kristiansdatter Hoelstad
Ved skjøte datert 28/8 – 1911 tgl. 17/11 s.å. fra Even Narmo til ovennevnte ektepar på d.e. g.nr. 70 2 Stensby og g.nr. 50 2 Engen nedre for kr. 14.700. Føderåd til Kristian Kristensen Hoelstad (må være far til Karen) til 5 årlig verdi kr. 3.000. Føderådskontrakten dat. 14/10 – 1907 tgl. 7/10 – 1911 fra Rikard Hansen og h. Karen Kristiansdatter Hoelstad til Kristian Kristensen Hoelstad til 5 – årlig verdi 3.000 kr. Pant til like i g.nr. 70 /2 og 50/2
1921 - 1961
Kristian Rikardsen Hoelstad Født 31/1 – 1895
Kristian Rikartsen Hoelstad fikk skjøte på eiendommen av 30/10 – 1920 tgl. 10/10 1921 fra Rikard Hansen og Karen Kristiansdatter Hoelstad til Kristian Rikardsen Hoelstad.
Kjøpesummen var kr. 75.000,- hvori for løsøre kr. 42.820,- Sæter i Vang almenning medfølger.
1961 – 1964
Bjarne Hoelstad
Skjøte av 4.4.1961 fra Kristian Hoelstad til sin sønn Bjarne Hoelstad f.20.6.1924 for kr 120.000,-+ føderåd til 5-årlig verdi kr 11.290,-. Medfølgende løsøre er verdsatt til kr 42.620,-.
1964
Reidar Hoelstad og Ole Hoelstad
Skjøte av 6.1.1964 fra Nord Hedmark skifterett på vegne av Bjarne Hoelstads dødsbo i Vang til avdødes brødre Reidar Hoelstad f. 28.7.1927 og Ole Hoelstad f. 10.7.1931 for kr 172.000,- + tidligere tinglyst føderåd til 5-årlig verdi kr 11.290,-. Medfølgende løsøre er verdsatt til kr 72.000,-. Forbud mot salg, konf obl ann. Nr. 25
??????
?????
Ole Kristian Hoelstad
Fradelte eiendommer
| Bnr. | Navn | Type | Utskilt
fra |
Etablert | Første eier | Eier november 2025 | Skyld |
| 1 | Myr østre (søndre) | Ole Kristian Hoelstad | 11,52 | ||||
| 2 | Stensby | 1 | 1870 | Hans Syversen | Torstein Moseng Stumlien | 0,66 | |
| 3 | Myr Nordre/ Myrsbakken | Før 1610? | Peder Myhr | Lars Martin Hagen | 5,34 | ||
| 4 | Petersbakken | 3 | 1826 | Ole Olsen Suterud | Sverre Opsahl | 1,20 | |
| 5 | Sørbakken | 3 | 1875 | Ole Olsen | Lisbet Johansen | 0,17 | |
| 6 | Myr vestre | Før 1723? | Ole Pedersen | Morten Myhr Rustad | 3,61 | ||
| 7 | Rønningen | 6 | 1833 | Lars Kristoffersen | Knut Bårdseth | 0.71 | |
| 8 | Myrstykket | 1 | 1885 | Jens A. Stensby | Egil Stensby | 0,04 | |
| 9 | Myrstykket søndre | 1 | 1888/ 1934 | Ole og Eli Nashaug v/verge | Håkon Nashaug | 0,13 | |
| 10 | Heggenhaugen | 6 | 1906 | Marthe Haugset | Lars Martin Hagen | 0,08 | |
| 11 | Engevoll | 8 | 1918 | Edvart Pedersen Englien | Hamar kommune | 0,01 | |
| 12 | Holstad | 1 | 1920 | Richard Hoelsted | Ole Kristian Hoelstad | 1,08 | |
| 13 | Nysveløkka | 1 | 1920 | Anders Hoelstad | Ole Kristian Hoelstad | 0,05 | |
| 14 | Holstad østre | 1 | 1933 | Richard Hoelstad | Ole Kristian Hoelstad | 0,48 | |
| 15 | Vesterhaug | 4 | 1944 | Alma og Alf Olsen | Rolf Børresen | 0,03 | |
| 16 | Moberg | 8 | 1961 | Kåre Moløkken | Aslaug Moløkken | 0,01 | |
| 17 | Minde | 7 | 1970 | Svein Bårdseth | Svein Bårdseth | ||
| 18 | Lysne | 7 | 1970 | Bjarne Bårdseth | Ståle Bårdseth | ||
| 19 | Grane | 7 | 1976/1980 | Olav Bårdseth | Ingen treff | ||
| 20 | Moa | 5 | 1978 | Erik Johansen | Sigrid Chr. Johansen | ||
| 21 | Skogtun | 13 | 1978 | Sidsel og Stein Farmen | Lillian Sivertsen Sæther og Joacim Vetle Berg | ||
| 22 | Granly | 13 | 1982 | Berit Hoelstad | Edda Mork |
Jord, skog og husdyr
Beliggenhet:
Myr ligger dels i sollien og dels i baklien.
I 1723 ble garden betegnet som lettbrukt.
Jord:
Jordarten var slett og frostbudt.
I 1669 var engen skrinn og på noen steder myret
I 1723 25 lass høy
Skog:
1669 Part i sameie med Nashoug, Blystad og Skråstad.
1723 Ingen skog
Areal
1940 Dyrket jord 200 dekar (kalksteinjord og moldjord (?))
Annet jordbruksareal 70 dekar
Prod. Skog 150 dekar
Utsæd og avling
| 1661 | 1669? | 1723 | 1870 | |
| Utsæd | 8 | 12 | 6 ¼ | 22 |
| Avling | 40 | 50 | 22 ½ | 140 |
Av de forskj. Kornarter ble det i 1723 sådd ¼ t. Rug 3 t. bygg og 3 t. havre.
I 1870 ble det foruten korn satt 22 t. poteter og avlet 150 t.
Av lin ble det i 1723 avlet 15 bpd.
Humlehage er nevnt i 1669.
Bekkekvern er nevnt 1661 – 69 hos Amund Myr. Ingen i 1723 efter at vannet havde tatt et annet løp.
1934
15 lass høy a’ 200 – 250 kg.
Vel 2500 sneser lo
300 tdr poteter – 40 tdr utsæd
10 mål turnips
Besetning:
| År | Hester | Storfe | Svin | Sauer | Geiter | Kommentar |
| 1658 | 1
2 |
5
5 |
- | 5
6 |
- | Tholleif
Amund |
| 1669 | 4 | 24 | - | - | ||
| 1723 | 2 | 8 | - | 8 | - | Vel 5 bpd ost |
| 1827 | 5+f | 22 | 5 | 15 | - | 2 gjess |
| 1870 | 4 | 20 | - | 18 | - | |
| 1934 | 4 | 15 | 20 | 7 | - | 10-15 høner |
| 1940 | 6 | 20 kyr
3 okser 7 ungdyr |
9 | 5 | - | 10 høner |
2025
Gårdskart NIBO oppgir i alt 6 teiger hvor det er 274,1 dekar fulldyrket, 185,9 dekar produktiv skog, 23,4 dekar annet markslag, 25,2 bebygd m.m. til sammen 508,6 dekar
Gardskart
Skiftenavn:
Reiarsåkeren
Kallykjebakken
Bainerhagen etter Bainer-Lars
Tørkostmyra – De som slo der tjente så dårlig
Bygninger
Hus mm
Taksert 12/8 1794
Helge Larsen havde til hensigt å dyrke opp sin myr øst og nord for garden av 5 – 6 mål størrelse. Han havde i 1793 – 94 latt grave de fornødne 100 m grøfter.
Ville opparbeid koste 4 dr. pr mål.I Reenjordet i vest 19 stenger grøft a’ 6 skl.
1. Stuebygning - 3 underværelser, 1 lite kammers ovenpå
ellers uinnredet, noe forråtnet på østre vegg 160 rdr
2. Størhusbygning 60 rdr
3. Låvebygning – ganske forfallen 12 rdr
4. Gammelt medtatt fjøs 5 rdr
5. Gammel forråtnet stall 8 rdr
6. Ny badstue uten tak 4 rdr
7. Nedråtnet ved-skåle eller bubygning (?) 3 rdr
Husmannsplassen Myrbakken – stue, låve, fjøs 14 rdr
Husmannsplassen Myrstyen (Myrstuen*) -stue, låve, fjøs 14 rdr
Sum 280 rdr
Bl.a. sum for bygninger og gjerder 314 rdr 64 skl
(*) Det er to husmannsfamilier på Myr i Ft. 1801, men plassenes navn nevnes ikke.
Ft. 1865 Myhr søndre (Opsahl krets): Myhrsholen og Myhrsameien
Ft. 1875: Myhrstuen nedre. Myrstuen nevnes på side 7 i denne avskriften.
Brukere/Eiere
Se foreløpig under oppsittere i gardshistorien
Anno Domkirkeoddens bildebase
I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Østre Myr: DigitaltMuseum
Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum
Husmannsplasser
1661 – 1 husmann
1794: Takst ovenfor nevner Myrbakken og Myhrstuen
Det er to husmannsfamilier på Myr i Ft. 1801, men plassenes navn nevnes ikke.
Ft. 1865 Myhr søndre (Opsahl krets): Myhrsholen og Myhrsameien
Ft. 1875: Myhrstuen nedre. Myrstuen nevnes på side 7 i denne avskriften. SF.
Husmannsbruk 1934
1) Myrsholen Under garden de siste ca. 70 år
2) Stensby Under garden de siste ca. 70 år
Andre personer som har hatt tilknytning til Østre Myr
Sætrer
1669: Rett til seter på Kjeltsæteren (Kjeltåsen)
1723: Måtelig sæterhavn
1770: Halvor Myhr. Seter på Kjeltåsen som kan avle 1. lass høy.
1918: Myr har fortsatt seter på Kjeltåsen. Løkka er på 14,6 daa. Det er oppgitt nye seterhus i 1918
Diverse
Litteratur og kilder
- Sevald Skaares bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.
Koordinater: 60.8270781° N 11.1769539° Ø