Hannibal Sehested

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Hannibal Sehested.
Hannibal Sehested (født 1609, død 23. september 1666) var stattholder i Norge og riksskattemester.

Sehested ble født på Arensborg på øya Øsel (i dag Saaremaa) i Estland, og var sønn av den danske stattholderen der, Claus Maltesen Sehested, og hustru Anne Nielsdatter Lykke. I 1629 kom han inn på Sorø Akademi, og etter studier reiste han i England, Nederland, Frankrike, Tyskland, Italia og Spania. Han giftet seg den 6. november 1642 med Christiane, datter av Christian IV og Kirsten Munk. De hadde vært forlovet siden 1636, da hun var ti år gammel.

Kort tid før bryllupet i 1642 ble Sehested utnevnt til stattholder i Norge. Han bygget opp næringsliv og byråkratiet, og hadde som mål å sørge for at Norge ble mest mulig selvstendig. Dette var ikke et uegennyttig mål, da han som stattholder hadde mye å tjene på mindre innblanding fra København. I 1647 slo planene feil, da han ble tvunget til å akseptere at de norske lensherrene skulle betale lensinntektene direkte til det danske rentekammeret, og ikke til stattholderen. Året etter kom Frederik III på tronen, og Sehested ble anklaget for økonomisk mislighold. En langvarig strid om dette fulgte, men i 1651 hadde fiendene hans fått overtak i Danmarks riksråd og Sehested måtte gå av.

Under Karl Gustav-krigene ble han mellommann mellom Frederik III og Karl X Gustav, og klarte å vinne tilbake noe tillit. Da krigen endte i 1660 var han tilbake i makteliten, og ble riksskattemester og diplomat.

Sehested døde i Paris i 1666.

Jordegods

Sehesteds plass og -gate i Oslo er oppkalt etter Hannibal Sehested

Sehested eide på diverse tidspunkter gardene Alby og Nygård i Østfold, Hvitebjørn i Akershus (siden 1647, senere makteskiftet til krona [1]), Grefsheim, Storhamar (fra 1649) og Åker på Hedemarken, Tolstad i Gudbrandsdalen, og Nedre Fiskum, Fossesholmgodset, Gulskogen, Sem og Ulleland i nedre Buskerud. Flere av disse var setegarder med skattefrihet, tiendefrihet og hals- og håndrett. Ved avgangen i 1651 måtte Sehested avstå de godsene han eide.

Referanser

  1. «Hvitebjørn» i Store Norske Leksikon.