Østre Imerslund (Vang gnr. 30)

Østre Imerslund
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	30
Type:	Matrikkelgård
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Østre Imerslund er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Grenser til Store Imerslund i sør, Gåsbuvegen i syd-øst, fradelte bruk fra Stor Imerslund/Storimerslundmarka i øst og dels i vest og Midtre og Vestre Imerslund i vest. Grensene bærer preg av at dette ,å ha vært en eiendom og sameie som er oppdelt. Høyde over havet 153 meter.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Imerslund:

29-31. Imeslund store, østre og vestre. Udt. lunn.">é2mmæ£slunn. ― Ymslundt 1520. Imißlund St. 124. Imislund 1578. Immißlund 1604.1/1, 1/1, 1/1. 1669. Imislund, Emeslund (3 Gaarde) 1723. *Ímislundr. 1ste Led synes at være Adj. ýmiss, der nu i en Del -af Landet lyder "imis" og tildels skrives saaledes allerede i norske Haandskrifter fra MA. Adskillige norske Stedsnavne synes at have sin Oprindelse af dette Ord. Efter sin Betydning: afvexlende, foranderlig, snart saa og snart saa, egnede det sig til at bruges i Navne paa Steder med stærkt vexlende Naturforhold, f. Ex. paa Elve, hvis Vandmasse kunde forøges og falde stærkt og pludselig. Der gives ogsaa ialfald én Elv i Landet, som lader til at have et af dette Ord dannet Navn, Imsa i Ringebu og Storelvedalen (udt. med lukt i og Enstavelsestone 1). Forøvrigt ere disse Navne vist at opfatte noget forskjellig paa de Steder, hvor de findes, og ere ikke alle udgaaede fra Elvenavn

Sevald Skaare skriver:

Navnet mener man hadde den oldnorske form Imislundr (Rygh) og har hatt forskjellig skriveform ned gjennom tiden, men man mener det peker hen på et ste med sterkt vekslende naturforhold.

Det er Flagstadelva som her har gitt årsak til den største veksling i landskapet. I flomtiden gikk den over sine bredder og førte til oversvømmelse på de lågere liggende deler av eiendommen. I tørketider merket man den helst på en annen måte, med en liten vannføring og utgravde partier. Det må være riktig også i denne forbindelse å se på Imerslundgardene som et hele, og opprinnelig kan det vel også ha vært en gard.

Gardshistorie

Garden skriver seg fra den yngre jernalder eller vikingetiden, altså fra omkring år 800 – 1000.

Det må være riktig også i denne forbindelse å se på Imerslundgardene som et hele, og opprinnelig kan det vel også ha vært en gard.

Som på de andre Imerslundgardene går de første skriftlige kilder tilbake til 1520.

Garden var Hammergods i 1577 og fulgte Storhamar gård til ass. Grönbeck solgte Imislund østre til selveierbruk i 1728.

Imerslund østre var fullgard i 1577.

Skattematrikkel 1647 S.36 Fullgard. Pouffl Immislund: skyld 4 huder: skatt 6 daler. Prestebollens itm och følger bøxell Amund Imislund Skyld 3 hd skatt 4½ dr Cronens allene

Matrikkel 1668-69 s. 190 (Pandt och andels gods Hoffuidt Sougnet) Immislund Prestebollens godtz itm. Oppsitter: Knud och Embret Skyld: 4 huder 1 skippund 16 Lispund Utsæd: 10 tønner 4 skp Besetning: 22 storfe 4 hester Skatt: 7 daler 20 skilling Tiende: 3 ½ tønne Foring: ½ daler Visøre: 4 skilling Hammerpenge: ½ daler Jords Engene goede, udengen Screen, Aggeren frostlendt, Sambeier schoug med sine Naboer. Nye setter berettiget. Enn Homlehage.

Årstall mangler, Amund var bruker fra 1645 til 1680 Amund: Hammergods. Skyld: 3 huder Skatt: 1 skp 16 lisp Utsæd: 10 tønner 8 skepper Besetning 16 storfe 4 hester Skatt 7 daler Tiende 4 tønner 2 qtv. Foring ½ daler Visøre 4 skilling Hammerpenger ½ daler Bekkequern: ½ daler Engen Ringe och Schreen. Sambeie Schoug med Flagstad ock Imislund. ???. er egnet til Braadeland ock ellers Schoug til Gaardz nøtte. Hommelhage. Nye Seter til berettiget.

Tvist i skogsaker 1679 og 1680

17.10.1679. Prosten hr. Laurids Pedersen lot fredlyse sin skog ved Imerslund , som vel anden sted her i sognetat ingen seg dermed «bafunten» (?) inden tillad efter laugen Htb 14-35.

15.7.1680: Retten satt på Imerslund angående noe tømmerhugst. Innstevnet Amund og Christofer Imerslund for å ha hugget hustømmer i prestebolens tilhørende gårds Imerslunds skog som Embret og Knud påbor. I retten ble det lagt frem dom som utviste delet mellom begge gårders hogst datert 5.12.1590. Påvist en vei som går mest vester på når man reiser fra Imerslund og til ??? , men også en annen vei. Christoffer benektet å ha hørt dommen.

4 tylfer a 3 ort.

Christoffer ville søke forlik med prosten. H tb. 15-49

3.8.1860 H tb 15-55 fortsetter.

Tømret bør være presten hjemfallen og bot betales.

Neste matrikkel er fra 1723 og har følgende opplysninger

1723: Fol 8 Nr. 48 Oppsitter: Een Bygselsrådig: Hr. Cammerråd Grönbeck med bøxel tilhørig. Husm. Saar 1 skippund bygg og 1 skippund havre. Skog m.m. Skoug til Brendeved og Gjerdefang. Sæter maadelig hamn. Kvern: Quern hvorpå males noget til husfornødenhet. Beliggenhet: I sollien for den største del, betegnet som lettbrukt, jordarten som måtelig og noe frostlendt. Utsæd: Rug 2 skjepper Bygg 4 tønner Bl.korn 4 skjepper Havre 3 tønner 4 skjepper Høyavling 26 lass Besetning Hester 2 Storfe 13 Sauer 7 Skyld 3 huder

1728

Storhammerjord solgt av kammerråd Grönbeck til Lars Mogensen, skjøte dat.9.11.1728

Folio 324 1/2

Skattekom. 1802: Nr 98 Østre Imislund selveiergods Ole Nielsen Skyld 3 huder. 1 skp 10 lisp Verditakst. 18 riksdaler Skatt: 7 riksdaler 18 skilling

1802

var garden jordavgiftstakst satt til 1800 riksdaler.

1823:

ble Imerslund midtre kjøpt inn under garden og den samlede skyld ble da satt til 19 riksdaler, 3 ort og 12 skilling.

1836:

På Imerslund østre m/vestre kunne de i 1836 fø:

8 hester, 1 ungøk, 37 storfe, og et tilsvarende antall sauer.

Utsæd: 35 tønner avles 190 tønner på 150 mål åkerland

60 mælinger slåtteland kunne gi 120 skipund høy.

Nødvendig hamn. Skog til gjerdefang men ikke nok til brendsel

1838:

ble Imerslund midtre igjen skilt ut som eget bruk og fikk bnr. 2. Av Imerslund østre fulgte det med 1 mål jord som lå like utenfor stuebygningen på den frasolgte part

Matrikkel 1838:

Gammel skyld: 1 skpund og 10 lisp Ny skyld: 12 daler 1 ort Niels Olsen

1888: Urevidert skyld 11 daler 4 ort 8 skilling. Revidert: 21 mark 19 øre Ole Gulbrandsen

1903: Matrikkelskyld 21 mark 19 øre Ole Gulbrandsen

1970: 21 mark 19øre Ole Svenkerud

1863 Herredsbeskrivelse: Imerslund østre. Gulbrand Jensen.

Åker og dyrket eng 140 mål, 110 mål 2kl., 30 mål 3. kl.

Naturlig eng 96 mål

Utslått: Nyseter havnegang

Jord til oppdyrking: til en verdi av 15 spesidaler

Utsæd: 27 tønner korn, 18 tønner poteter

Avling: 160 tønner korn, 160 tønner poteter, 110 skippund høy

Krøtterhold: 4 hester, 22 kyr, 20 sauer.

Skog Til husbruk

Mangler Noe frostlendt

Nåværende skyld: 11 daler, 4 ort og 8 skilling

Forslag til ny skyld: 11 daler, 2 ort og 6 skilling

Beliggenhet Ved bygdeveg nær Hamar.

1886

var hovedbølets skyld 21 mark 19 øre s.s. i dag.

Sist på 1950 tallet:

Ved jordskifte med Stor Imerslund, ble grensen flyttet østover, slik at den følger Vangsetervegen (som nå heter Gåsbuvegen)

1988

Tgl. 5.8.1988: Sammen føyning med g.nr 25 br.nr 35 og g.nr 29 br.nr 11.

1861

Engen b.nr 4 skilt ut.

Oppsittere:

1612

Jens Imislund

Han ble dømt for forsømmelse under vakt 1612-13. 4 ort.

1620

Oluff Imislund

1636

Pouell Imislund

I 1645 hadde han 2 husmenn og 4 kvinnfolk

1656

Hans

1661

Knud og Embret

1676

Knud

1610-1629

Jacob

Brukte 3 hd. I garden i dette tidsrommet. I 1615 eide han selv 1½ skl i Lund (nordre?) Da Jacob ikke lenger maktet å bruke hele garden og holde den ved makt, ble 2 hd i garden overlatt til neste bruker

1628/29 – 1644/1645

Gulbrand Andersen

Betalte 20 daler i førstefeste for 2 huder i gården i 1628/29.

Senere tok han trolig i over hele garden. Død omkring 1644/1645

Han var visstnok 1. gang gift med Anne. Anne svarte skatt av gården i 1644-45. Hun ble antagelig gift annen gang med neste bruker.

1644/45 – ca 1680.

Amund Christophersen

Han er antagelig f. i Løten i 1613. Han bygslet 3 huder i garden i 1644/45.

Nevnt i skattematrikkelen for 1647 som Amund Imislund, skylden på garden var da 4 huder og Cronens allene.

I 1645 hadde han 5 kvinnfolk på garden.

Amund er nevnt utover til 1677. Var bruker da rettsak Htb.15.55. (og ifølge Bleken Nilsen til 1688)

ca. 1680 – 1728.

Mogens (Mons) Larsen

Han var i 1728 så aldrene at han ikke var god for å befatte seg med tilsyn av gården.

Mogens var svoger til Gudbrand Skjeset.

Mogens var gift med Maren Gulbrandsdatter , Hol nordre.

Barn:

Lars f. 1692 Senere eier av garden.

Gulbrand døpt 18.6.1702. I 1787 var han på Kirkeby Furnes.

Ole f. 1707

Else gift med Tollev Pedersen, Disen vestre.

Efter Maren var det skifte 4.12.1728.. Mogens lot også sitt bo dele. Løsøre ble tatt til inntekt for 210 ½ riksdaler. Dertil kom 20 riksdaler i kirkekjøpspenger. Til arvingene ble det 209 riksdaler. 3 kuer, 1 svin, 1 sau, ½ tønne rug og 5 tønner bygg ble holdt utenfortil enkemannens begravelse og underhold.

Barnas mestermann var Jens Larsen Hoel.

1728 – 1737.

Lars Monsen født i 1692.

Han fikk skjøte 9.11.1728 tgl. 24.3.1729 mot 500 riksdaler til assessor Grönbeck som også for fremtiden forbeholdt seg retten til sikt og saksfall, foring og visøre, ½ riksdaler og 4 skilling årlig.

Lars var gift med Berthe Larsdatter Dalseng f. 1703. Berthe ble 2. gang gift med Ole Pedersen.

Det var skifte etter Lars 18.11.1837.

Barn:

Marit f. 1731, gift med Christopher Nilsen Tommelstad.

Lars f. 1733

Mogens f.1737

Det var også et skifte 20.1.1738. Løsøret ble tatt til inntekt for 188 riksdaler.

Etter kjøpet i 1729 hadde Lars bygget ny kornlade og nytt fehus, så garden ble taksert for 550 riksdaler og 20 riksdaler i kirkepenge.

Til arvingene ble det 339 riksdaler.

Pårørende var Gulbrand Christophersen Myr og Syver Christophersen Lageråen.

1737 – 1769

Ole Pedersen

Ole Pedersen, Lars Larsens stefar, må ha drevet gården sammen med Berthe Larsdatter i tiden 1737 til 1769.

Det ser en bl a ved at i 1751 ble Imidslund østre av skyld 2 huder 8 skind med bygsel pantsatt av Ole Pedersen til Ole Guldbrandsen store Imerslund for 453 riksdaler 3 11 ort. dat. 12.7.1751. 16

Avlyst 1769 pr. 151.på årlig føderåd

1759 Imidslund østre derudi 1 641/1375 skind overdratt av Syver Christophersen Lageraaen til Ole Pedersen østre Imerslund ved avkald 2.11.1759. Folio165

1769

Lars Larsen

Imidslund østre av skyld 3 huder solgt av Berthe Larsdatter til hennes sønn, Lars Larsen, for 750 riksdaler. Skj. dat. 24.3.1769 Folio: 149 og 13

Forskrivelse fra Lars Larssen til hans mor på årlig føderåd av bemeldte jord samme dato

Imidslund østre pantsatt av Lars Larssen til Helge og Thore Olsønner store Imislund for 800 riksdaler, obl. dat. 29.3.1769. Folio150

Kontrakt mellom Lars Larsen og Peder Olsen angående 1 huds avståelse i bemeldte gård på 4 år, datert 29.3.1769.

1759

Imidslund østre derudi 1 641/1375 skind overdratt av Syver Christophersen Lageraaen til Ole Pedersen østre Imerslund ved avkald 2.11.1759. 165

1769 – 1775

Lars Larsen

Lars Larsen fikk skjøte 29.3, tgl 30.3.1769 mot 750 rdr og 20 rdr i kirkepenger samt føderåd til moren. Folio: 149 og 13

Samtidig pantsatt Lars garden for 800 rdr. Efter en «dispute» mellom Lars og (halvbroren?) Peder Olsen om garden ble de forlikt om. Folio: 150.

Peder Olsen fikk 1 hd i garden til bruk i 4 år. Hvis Hvis han ikke hadde fått seg noe annet når de 4 årene var gått skulle han få en åker til  ???? og fornødent hus

Ved skjøte av 30.6. , tgl 5.7.1774 løste han inn gjenkjøpsretten som assesor Grønbeck hadde forbeholdt seg ved skjøte i 1728, mot 100rdr. Året etter solgte han garden.

Kontrakten ekstratert til avkjenning 5.,7.1770.

Lars Larsen løste inn gjenkjøpsretten ass. Grönbeck forbeholdt seg ved salget i 1728. Skjøte 30.6 tgl. 5.7.1774 (Dens relusjonsrett?? solgt av kansellie Rød Wessel til bemeldte Lars Larssen for 100 riksdaler. Skj. dat. 30.6.1774. Folio:430 ½)

Ole Imerslund skriver 21.3.1973 at Lars Larsen og hustru kjøpte gården av Wessel på Hammersgård i 1774. (Det må ha handlet om gjenkjøpsretten) i følge papirer som lå på gården.

Imislund østre av skyld 3 huder med bygsel pantsatt av Lars Larssen til jomfru Anne Christine Links på annen prioritet for 350 riksdaler, obl. 14.4,1774. Folio:429

1770

Peder Olsen

Fikk 1 hud i gården til bruk i 4 år. Peder var halvbror til Lars.

1775 – 1811

Ole Nilsen[Nielsen]

Ole Nielsen f. 1746 gift med Berte Olsdatter Tomter

Ole Nielsen fikk skjøte 19.4., tgl 4.7.1775 mot 1499 rdr dessuten 20 rdr i kirkekjøpspenger, løsøre for 30 rdr og føderåd Folio:468

I føderådskontrakten heter det bl a «Oprætter Lars Imerslund igjen Qvernenhuset naar han kand det overvinde?? og dermod nyder jeg får mmahling uden leie naar jeg forlanger til husfornødenhet

Barn:

Nils f. 1777 senere bruker fra 1811

Anne f. 1783

Peder f. 1787

Olive f. 1789

I 1811 overlot Ole gaarden til eldste sønn. Ole overlot også litt jord til naboen til hustomter.

1811 – 1840

Nils Olsen

Nils var født i 1777. Han fikk skjøte 14.12.1811 mot 1000 riksdaler og føderåd til foreldrene. Nils var gift med Kiersti Hansdatter.

Nils solgte gården i 1840. Efter konas død fikk han sitte i uskiftet bo fra 30.10.1832.

I tiden 1823 – 1839 eide Nils også Imislund midtre.

Nils Olsen ble høystbydende til den Vang presteembete benifiserte bygsel ledige gård. 1 hud, 1 ½ bismerpund smør med 1605 spesidaler og fikk skjøte 10.6.1823, tgl. 7.1.1824. Fra nå av hvilte på garden en årlig jordavgift til Vangs sokneprestembete: 2 tønner 6 skpd. 2 fjk bygg og i kornrente til Opplysningsvesenets fond 4 tønner 3 skp 3 5/6 fjk bygg, alt beregnet i penger.

Med kontrakt av 3.6.1824 bortfestet han garden for 5 år til:

Even Jensen Sæli mot 50 riksdaler i årlig avgift.

I 1839 solgte Nils garden til kreditoren.

1822: notat fra 1935

Kgl bordgang til hjemmevielse for Gulbrand Jensen Sæhlie og Olive Olsdatter Imerslund i 1822.

1840 – 1870

Gulbrand Jensen Sælid V f. 1797.

I 1822 hadde Gulbrand Jensen, sønn til Jens Gulbrandsen Sæhli, giftet seg med Olive Olsdatter Imerslund, datter til Nils Olsen på Imerslund Ø. I 1823 overdro Peder Larsen og kona Marthe Evensdatter Sæhlie gården Sæhlie til sin sønn? Gulbrand Jensen. I 1826 ble dattera Johanne Gulbrandsdatter født på Sæhlie.

Gulbrand Jensen Sælid V fikk skjøte 2.-3. tgl. 3..4.1840 mot 2950 spesidaler og føderåd til Nils som bl.a. skulle ha rett til å ha barna hos seg så lenge han levde.

Samme år solgte Gulbrand sin tidligere gard Sælid vestre.

I 1870 lot Gulbrand sin sønn ta over garden.

I 1861 hadde han solgt unna Engen.

1870 –

Ole Gulbrandsen.

Ole var først gift med Karen Olsdatter fra Nordre Kaatorp i Furnes og han eide også denne gården fra ca 1865. Karen døde på Imerslund Ø. 21.7.1865, bare 24 år. Begravet i Furnes.

Ole og Karen hadde dattera Anne Olsdatter f. 1864.

Ole gift 2. gang med Anne Dyresdatter. I 1865 var Anne tj.pike hos Oles far i 1865

Fikk skjøte 6.12. tgl. 7.12.1870 mot 2500 spesidaler og føderåd til en årlig verdi på 100 spesidaler. Alt løsøre fulgte med i handelen og ble taksert til 1000 spesidaler.

2200 spesidaler likviderte den Ole tilkommende arvelodd.

Ole skrev testamente i 1873. Han døde av tæring 14.2.1873.

Karen overtok gården og drev den videre ved hjelp av gårdsbestyreren Trond Pedersen Svenkerud f. 1845.

1904-1906

Kristian Thomassen, Edvard Granerud, O. Nashoug og Trond Svenkerud

I 1904 kjøper Kristian Thomassen, Edvard Granerud, O. Nashoug og Trond Svenkerud gården av Anne Dyresdatter. Dette kjøpet var nok en hjelp fra Thomassen, Granerud og Nashoug for at Trond etter hvert kunne overta gården.

1906 – 1910

Trond P. Svenkerud

Født 1846. Død 1910. Ugift

Med skjøte fra Anders Ingeberg i henhold til fullmakt fra de umyndige arvinger efter Anne

Dyresdatter den iflg. samtidig tinglest amtsbevilling av 27.2.1873 hensatt i uskiftet bo efter

sin avdøde mann Ole Gulbrandsen til Trond Svenkerud på d.e. og g.nr. 177 b.nr.4

Dørumsløkken for kr. 57.000. Datert og tinglyst 5-10.1906.

Trond Pedersen dyrket opp minst 60 dekar medregnet flåhakken (antagelig rydding, vesentlig på myr.

1910 – 1954

Martinus Svenkerud

Martinus ble født på Svenkerud 13.8.1892. Efter testamente datert 11.3., tgl. 7.10.1910 hvorved Trond Svenkerud overdrar d.e. med innbo og utbo, besetning osv. Til brorsønn Martinus Svenkerud for kr. 35.000.

Foreldrene til Martinus O. Svenkerud, Ole Pedersen og Pauline Pedersdatter f. på Stav i Furnes. Martinus gift 21.1.1921 med Anne(eller Anna) Jensen f. 26.5,1895 på Hårstad av foreldrene Jens Andersen og Tina Juliusdatter, Høksnes. Jens Andersen var fra Ånestad i Løten.

Martinus og Annes barn:

Ole

Jens

Trond

Tora.

Martinus O. Svenkerud kjøpte Imerslund østre i 1910 av Trond Pedersen Svenkerud som hadde garden fra 1906 (Bleken Nilsen skriver ca 1904-5) efter noen år å ha hatt den sammen med Thomassen på Vendkvern, Edv Granerud og Ole Nashoug. Tidligere var Trond Pedersen husbondskar hos Anne Tofsrud, enke etter Ole Gulbrandsen Imerslund. Faren Gudbrand Jensen visstnok fra Sæhli.

1954 – 1989

Ole M. Svenkerud f. 1921

Skjøte 29.3.1954 dgf 23.4.1954 fra Martinus O. Svenkerud til sin sønn Ole M. Svenkerud f. 17.5.1921 på d.e. og 29-11 for kr. 120.000 + føderåd til en 5 års verdi på kr. 15.000. Medfølgende løsøre verdsatt til kr. 45.520.

Ole gift med Aase Rigmor Rud fra Furnes.

Barn:

Morten f. 1942

Trond-Ola f. 1946.

I 1973 hadde Ole en fast gårdskar og han leide inn ca 30 potetplukkere om høsten.

1973 Ole Imerslund

Gamle møbler: Gulvur 1809 G.J.S (Gulbrand Jensen Sæhlie) Skatoll 1791, slabenk, skap og skrivepult.

Gml kvern lå nord for garden, ved bekken.

Reksleveger: «Gutu» brukt av Imerslundgårdene.

1989 – 1999

Morten Jomar Svenkerud

Morten J Svenkerud overtok eiendommen ved skjøte tinglyst 12.01.1989

1999 – d.d. (2024)

Ole-Morten Svenkerud

Ole Morten Svenkerud født i 1970 overtok eiendommen m fl 16.12.1999. Vederlag var kr 1.575.000,- (Kilde: se eiendom)

Fradelte eiendommer

Bruksnr	Bruksnavn	Eier/leier (1975)	Skyldmark	Utgått fra
1	Østre Imerslund	Ole M. Svenkerud	21,19
2	Midtre Imerslund	Hans Imerslund	17,17
4	Engen	Jenny Langbakken	0,77	1
5	Bjerkli	Ole Henrik Nydal	0,04	2
6	Engen 2	Johan Veidahl og Finn Bakken	0,02	4

Jord, skog og husdyr

1661,1669 og 1688. Bekkekvern er nevnt disse årene.

1669

hadde garden part i sameiet (skog) med bl.a. Flagstad. I sameiet var det noe bråteland og ellers skog til nødvendig bruk

Dette året var engen ringe og skrinn

Humlehage ble nevnt dette året

1723

Skog til brennved og gjerdefang

26 lass med høy

	1661	1669	1723
Utsæd i tønner	8	10 1/2	9 1/4
Avling i tønner	50	45	38 3/4

Av forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd ¼ t. rug, 5 t. bygg, ½ t blandekorn, 3 ½ t. havreAv lin ble det i 1723 avlet 5/6 bismerpund.

Det males noe til husfornødenhet.

Dyrehold

År	Hester	Storfe	Gris	Sau		Ost
1657/58	3	17	5	10	9 geiter
1669	3	16
1723	2	13		7		6 bpd
1861	5-6	29		18
1943	6	25 kyr	20		150 høns
		2 okser
		6 kviger

1747-1763

Ble Vestvoldmarken delt. Tidligere hørte det ingen skoghage til garden.

1861:

30 mælinger slåtteland. 140 skippund høy. 124 mål åker.

Utsæd: 26 tønner korn som gir 7 fold = 182 tønner

20 tønner poteter «  «  8 fold = 160 tønner

Skog til gardens behov

Areal 1943: 260 dekar dyrket jord (leire, morene og litt myr

115 dekar annet jordbruksareal

433 dekar produktiv skog

1935.

Areal 265 dekar dyrket

80 dekar korn

440 dekar skog

Besetning 30 kyr på bås, 7 hester, 25 griser og 150 høner

Avling: 170 lass høy a 300 kg.

	Utsæd i kg	areal	Avling pr mål	fold
Hvete	1140	52	225	10
Bygg	900	48	240	12
Havre	450	20	280	11
Poteter	8000	30	81000 totalt	ca 10
Turnips		15	155 hl totalt

Hage:

3 mål gl.med va 40 apaler, delvis nytt

Jordsmonn:

Litt myr, flisjord, sandjord og moldjord

Kvern: Ikke så lenge siden det ble treket med vannhjulet.

Navn på jorder: Kaldenga, Baklykkja, Flåhakke m.m.

1939 og 1945

260 mål innmark, 85 mål beite og 400 mål skog.

1973:

340 mål innmark, 20 mål beite og 380 mål skog

1939, 1945 og 1973:

	hester	kyr	okser	kviger	gris	høner
1939	6	25	2	6	20	150
1945	8	25	2	6	20	150
1973	1				30	450

1973 Ole Imerslund

Navn på innmark: Flåhakkinga, Opp-jordet, Gull-Land, Kaldmyra og Slaskjulsenga.

Navn på utmark: Bakk-enga og Marka.

Utslått øverst i Marka, kalt Slåttrønningen.

Bær- og frukttrær fra ca 1890.

Bygninger

1769: Nevnes Den øvre stue med loftene over.

1811: Den østre bygning – kjeller 1870

1943: Våningshus gml. Rest. 1925

Drengstue, bygget om 1926.

Fjøs restaurert i 1902 og 1939

Låve og stall bygget i 1883

Stabbur: Ca 1880

Gris- hønsehus m.m.

1935

1. Hovedbygning satt opp i 2 fordelinger gl. Restaurert 1925

2. Drengestubygning

3. Låve med stall 1883

4. Fjøs gl. Modernisert i 1902

5. Grishus

6. Vedskåle og kornhus, slaeskjul delvis fra Trond tid.

7. Stabbur oppsatt i Tronds tid.

1968

Norske gardsbruk 1968

Våningshus gml. Restaurert 1925

Sidebygning restaurert 1954

Driftsbyg gammel

Ættegård fra 1910

1973: (Ole Imerslund)

Låve fra 1883, fjøs bygget før, stabbur ca 1880, hovedbygning, drengestue, seterhus fra 1884.

Brukere/eiere

Se foreløpig under gardshistorie/oppsittere.

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Østre Imerslund: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

1723: 1 husmannsplass. På plassen ble det sådd 1 skp bygg og 1 skp havre.

1775: Husværet Bakken

1801: 1 Husmannsplass m/jord

1935

1. Rønningen øvre. Lagt under garden ca 1922. er nå kulturbeite (Nedlagt 1909)
2. Rønningen nedre Lagt under garden va 1919, er nå kulturbeite (Nedlagt før 1909) Lå nederst i skogen

Innerstboliger:

1.Flekkenga

2. Krokstua

Sæter

I 1669 hadde garden rett på Nyseteren. I 1723 var det måtelig seterhamn.

I 1839 fulgte en seter på Kjeltåsen

I 1935 Nysetra: Bruker lykkja til kviger. Alminnelig seterbruk til 1925. Husene står.

I 1943 seterrett på Nyseteren.

1973: Søndre Nysetra, mellom Ingridsbekken og Grønnholtbekken

Litteratur og kilder

Sevald Skaarets bygdebokkladd

Gammel grunnbok og elektronisk grunnbok