Ry (Vang gnr. 13)

Ry
Alt. navn:	Rye
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	13
Type:	Matrikkelgard
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Ry er en matrikkelgard (gnr. 13) i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. I 1903 var det 7 bruksnummer under Ry, og i 1950 hadde tallet steget til 51.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Garden ligger høyt og fritt og samtidig sentralt til. På kartblad Vangli CR 066-5-4 begrenset av Torshov i syd, Heggedal sykehjem, Hubred store og Kai i sydøst, øst mot flere tomte- bruk og mot Frang i nordøst og mot Nord Finsalbekken, Havnen og Jorde. Riksveg 25 går gjennom eiendommen i nord-østlig retning, og fylkesveg Ry-krysset - Nashoug (Rogstadgutua) danner for et kortere stykke eiendomsgrensen mot sydvest, fortsetter deretter mot nordøst og deler derved jordveien i en nordvestre del som tidligere for en vesentlig del var beite, men som nå er dyrket opp for en større del, og dessuten noe beitemark.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne

13. Ry. Udt. ry. - Ryg (akk.) RB. 308. R? Eg Reg. 190, 1464. Riug 1520. Ruig 1578. Riug 1593. OC. 2 253. 1604.1 / 1. 1616. 1669. Rye 1723. Er vistnok det Rjukr (Hrjukr) m., Som man har i flere andre Gaard- navne: Ruken i Tr? Gstad, Ruk i Skiptvet, Ryk i Vaale og i Brastad S. i Bohuslen (RB. 371), samt en nå forsvunnet Gaard i Kraakstad (Bd. II S. 49). Må være ordet Ruk, som nå brukes om en liten bunke maisbånd.

Sevald Skaare skriver:

Navnet skal iflg. Rygh komme av Rjukr som er det samme som rauk (stakk av kornband), og skrivemåten har vært vekslende inntil siden 1723, da det ble skrevet Rye og nå altså Ry. Det er tydelig at landskapet har gitt garden navn.

Gardshistorie

Det er gjort jernalderfunn på garden som viser at den er gammel. Eiendommen er også omtalt som jernaldergard av Andreas Holmsen i «Norgeshistorie fra de eldste tider til eneveldets innførelse i 1660» Se her.

I skriftlige kilder finnes den omtalt i biskop Eysteins jordbok over geistlig gods i Oslo bispedømme omkring 1396. Halve garden hørte da til (Oslo) Nonnesæters klostergods.

Klosterets eldste kjente abedisse - fru Gro og hennes mor Gunhild - hadde gitt flere garder på Hedemarken til klosteret til beste for fru Gro selv og hennes søster. Det er mulig at Ry hørte med til denne gaven. År 1300 ble gaven stadfestet av kongen. Året etter fulgte det også 2 nye garder på Hedemarken med en søster (av fru Gro"? opptatt i Nonnesæter. I 1396 eide klosteret 16 garder i alt på 5øre Hedemarken. Etter reformasjonen gikk godset over i særskilt (verdslig) forlening.

Opplysninger om skyld

Ry var fullgard i tiden 1577 - 1661. I 1647 skyldte garden 3 hd. skatt 4-J- dr. og communen hadde eiendoms- og bygselretten.

I 1649 kom Ry som før hadde ligget under communens eller skolens gods i Christiania i stattholder Hannibal Sehesteds eie og fulgte Storhammer inntil assessor Grønbeck solgte Ry til selv- eierbruk ved skjøte av 9/7 1717, tgl. 14/7 s.å.

Landkommisjonen: 1661 Riiug Christopher paaboer. Schylder 3 huder. Saaer 7 t. Tiender 3 t.

Fra 1662 ble garden betegnet som halvgard. I 1668-69 var Riug Hammergods med (samme) skyld 3 hd. - 1 skpd, skatt 4 dr.

Så i 1723 var Rye fremdeles halvgard, men var nå blitt selv- eierbruk og oppsitteren selv var bygselrådig. Skyld 3 hd. som var foreslått forhøyet med 2 sk. ^I

I panteregistret 1713-75 har Rye fremdeles samme skyld og ved skjøte av 9/7 1717 selger assessor Grønbech garden videre til sin sønn Lars Larsen(jun.)

Skattekommisjonen 1802 Rye - halvgard - selveiergods, skyld 3 hd. (1 skpd. 10 lisp.). Opps. Jens Pedersen. Ansett verdi: 1800 rd. Skatteavgift: 7 dr. 18 skill.

Samleprotokoll 1818-19: Rye med skyld: 1 skpd. 10 lisp.

Helstad ødegaard: 5 lisp. Forholdstall: 40. Oppsitter: Jens Pedersen.

1838: Ry m/ Helstad - gml. skyld 1 skpd. 10 lisp, (5 lisp, for Helstad). Ny skyld 14 dr. 3 ort 21 skill. (W8rn Thoresen).

1863: Thore Kristoffersen er oppsitter. Skyld: 9 dr. 3 ort 10 skill. Forslag til ny skatteskyld: 10 dr. 3 ort 21 skill.

1888:Urev. skyld 9 dr. 3 ort 10 skill. Rev.18 mark 97øre (Anders Pedersen Ottestad)

1903:Matrikkel skyld 17 mark 28 øre (O. Erichsen Imerslund)og 15,54 skyldmark (Einar Westgård).

Tillegg til og oppdeling av eiendommen.

Helstadødegård av skyld 1/2 hd. kom under Ry i Knud Worms tid (1769-72). Ved avtagsforretning 3/6 1846 ble Helstad ødegård br.nr. 3 igjen skilt fra Ry.

Løvli - den halve nordre del av bruket - skyld 3 sk. kom under Ry i Lowzovs tid 1780-90.

Tangløkken el. Rystangen br.nr. 2 ble skilt fra Ry i 1842 etter avtagsforretning 31/10 s.å. og skyldsatt for 29 skill. Fra 1886 var skylden 71 øre.

ble anslått til 3 tønner. Åkerlandet var forøvrig tilgrodd med småskog og ville foreløpig ikke en gang gi så stort utbytte. Englandet var bare 1 mæling og høyavlingen 2 skpd. , men både areal og avlingen kunne fordobles. Det kunne føs 1 ku og 3 sauer på bruket.

Oppsittere

1520

Oluf Riug

Oluf Riug nevnes i 1520 da han var ilagt 1 mark i gjengjerden. Blir samtidig betegnet som "pauper".

1612 – 1616

Jens var leilending omkr. 1612 - 16. I 1615 eide han 2 sk. i Haugås.

1617-1650

Oluff var oppsitter omkr. 1617 - 50. I 1645 hadde han i dreng og 3 kvinnfolk i huset.

Nils blir nevnt i forbindelse med landskatten 1628 og 1644.

1654 - 1660

Henrik blir nevnt som oppsitter fra 1654-60. Han var trolig far til senere bruker Chr Hendriksen.

1660 - 1662

Ole nevnt i 1 660-62 som brukar av 3 hd.

1659 - 1681

Christopher Hendriksen var født omkr. 1599 og blir nevnt i

skattelistene for 1659-81 . Omkr. 1 663 var han prestens madhjelper.

Landkommisjonen 1661: Riiug. Christopher novnt som paaboer. Schylder 3 huder.

Saaer 7t., Tiender 3 t.

1682 – 1717

Knud Larsen

Knud Larsen - nevnt første gang i 1682. I 1714 blir han ansatt for é være rik nok til å svare dagskatt. Han eide da en part i Ilseng som broren Erik brukte. Det var skifte etter ham 11/1 1717. Løsøret ble tatt til inntekt for 175,5 rd. Dessuten hadde han penger i noen garder o.a. ialt utlånt 5715 rd. Til arvingene ble det 689 rd. - Knud var g.m. Berte Eriksdatter, men de synes ikke å ha hatt barn.

Arvinger var avdødes søsken:

1) Erik

2) Kirsti

1717 - 1748

Lars Larsen

Han fikk skjøte på garden 9/7 1717, tgl. 14/7 s.å. fra asessor Grønbeck, Storhammer, som forbeholdt seg sikt- og sakefallsretten. Kjøpesummen var 550 rd. og Lars Larsen blir altså første selveier etter Storhammertiden. Samme år pantsetter Lars garden for 300 rd. Eneste sønn - Lars - tok over garden etter faren. Lars var bror til Eli g.m. Jacob Eriksen Skjeset vestre og var ant. g.m. Johanne Oledatter

Barn:

1.Lars som tok over garden.

1. Gunhild g.m. senere bruker.
2. Berte g.m. 5yver Amundsen Skattum.

1748

Lars Larsen - tambur.

fikk skj. 12/1 1748, tgl. 27/3 s.å. mot 550 rd. og føderåd til foreldrene. Lars overlot garden til en svoger.

Selv var han på Hafsal fra 1750. I 1756 kjøpte Lars halve garden tilbake. Lars var g.m. Mari Eriksdatter.

1748 - 1761

Anders Rasmussen - soldat.

Han fikk skjøte 27/3 1748 på Ry med odels- og åsetesrett. Kjøpesummen var 750 rd. og det før nevnte føderåd til svigerforeldrene. 8 år senere overlot han halve garden til svogeren - Lars Larsen jun. - Anders Rasmussen var g.m. Gunild Larsdatter Ry.

1756 - 1761

Lars Larsen Hafsal - kvartermester - (se foran).

Ry 5

fikk 2. g. skj. På 1,5 hd. i Ry dat. 1 7/5 1756, tgl. 13/7 s.å. mot 400 rd. og halvdelen av føderådet til foreldrene. Svogeren (Anders Rasmussen) skulle ha rett til å innløse gardparten igjen på visse betingelser. 5 år senere solgte Anders Rassmussen. hele garden til en annen svoger:

1761

Syver Amundsen Skattum fikk skj. dat. 3/1 1761, tgl. 6/4 s.å. mot 1200 rd. til svogeren og det før nevnte føderåd. Syver solgte garden igjen samme dag - og tjente 100 daler på handelen. Syver var g.m. Berte Larsdatter Ry.

1761 1769

Christopher Olsen Hommelstad - ug. dragon -

fikk da skj. 3/1 1761, tgl. 6/4 s.å. mot 1300 dr. og det før nevnte føderåd. Det hadde vært på tale at Morten Pedersen Torshov - Berte Larsdtrs. søstersønn - skulle hatt garden, men han ga avkall på handelen. På tinget 15/7 1761 protesterte Lars Hafsal mot salget.

Han hevdet at garden var solgt mot lov og rett. Anders hadde endog solgt garden mot lovlig skjøte på halve garden. Lars ville ha handelen underkjent. 1/3 1769 bla garden solgt ved auksjon, etter at Christopher og konen var døde.

1769 - 1772

Knud Worm

kjøpte Ry på nevnte auksjon og fikk skjøte dat. 8/5 1769, tgl. 4/7 s.å. mot 1931 rd. og før nevnte føderåd. Worm hadde tidligere bodd på Torshov. Året etter pantsatte han garden for 1400 rd., og 2 år senere ble garden igjen solgt ved auksjon (28/2 1772 og påfølgende dager etter Worms død). Ødegården Helstad fulgte med i handelen - også kalt Opsal engslet

Worm var g.m.Bertha Sophie Arøe som 2. g.m. Johannes Olsen Ormsæter - senere på Herset. Ved salget forbeholdt hun seg husværet på Helstadødegården - som føderåd og oppholdssted for sin levetid - der hun aktet å sette opp nytt stuehus.

1772 – 1777/1786

Eilert Ditlew v. Lowzow oberst senere generalmajor -

fikk skj. 18/4 1772, tgl. 3/7 s.å. mot 2500 rd. og føderåd. Helstadødegården fulgte med i handelen. Samtidig pantsatte han garden for 1400 rd. 1. prioritet og 1620 rd. 2. prioritet. I perioden 1783-89 ble også Løvlia brukt under garden, skjøte fra Lars Joensen Ingeberg 10/3 1780.

Etter generalmajorens død omkr. 1777, ble enken sittende i uskiftet bo noen år før hun overlot garden til en sønn. v. Lowzow var g.m. Hedvig Ulrica v. Pfuell.

1786 - 1793

Christopher Fredrich Peder Theodor v. Lowzow major -

fikk skj. 9/12 1786 på Ry med Helstadødegården og den halve nordre del av rydningsplasssn Løvlia av skyld 3 sk. mot 3000 rd. og 20 rd. årlig til Bertha Sophie Arøe, 2. g, gift til Ormsæter - i stedsteden for den tidligere nevnte føderåd. I 1790 solgte han sin part i Løvlia til dragon Hans Erichaen Nashaugen mot 350 rd. D.C.

3 år senere solgte han hovedbølet, men 3 år senere kjøpte von Lowzow garden tilbake.

1793 - 1796

Jens Pedersen Lille Hubred f. ca. 1762 -

fikk skj. på Ry og Helstadødsgården 15/4 1793 mot 4000 rd. og før nevnte årlige ydelse av 20 rd. 3 år senere ble Jens enig med forrige eier om å avstå garden etter avholdt taksasjonsforretning over foretatte forbedringer

m.v. I sin tid hadde Jens løst inn den halve kongetiende. Senere - etter 3 år - ble Jens på ny eier av Ry.

1796 - 1799

Christopher Fredrich Peder Theodor v. Lowzow - major senere oberstløytnant -

fikk 2. g. skjøte 13/4 1796, tgl. høsten s.å, mot 4212 rd. og før nevnte årlige avgift. Majorens svigermor Alette Marie de Rappe fikk 15/4 1793 leiekontrakt på den nyeste husmannsplass under garden mot 8 rd. i årlig avgift. Majoren vedtok kontrakten 30/4 1796. 3 år senere solgte han garden igjen.

1799 – 1829/1835

Jens Pedersen

fikk 2. g. skjøte på Ry med Helstadødegård 11/11 1799, tgl. jan 1800 mot 5000 rd. D.C. og før nevnte heftelser.

I handelen fulgte det med bl.a. 13 jernovner, ny innmurt bryggepanne, 4 oppdyrkede og bebyggede husmannsplasser. Etterat Jens var død, ble garden solgt av arvingene, svigersønnen Mikkel Olsen Doglo og Syver Jensen Ry.

Jens var g.m.Mari Jacobsdatter f. omkr. 1761. Etter mannens død fikk hun bevilling til å sitte i uskiftet bo 17/7 1829, 6 år senere ble garden solgt - etter Maries død.

Barn:

1. Syver som var odelsberettiget, men avstod sin

del i garden til svogeren Mikkel Doglo mot føderåd av 4/2 1835,

2. Anne g.m. Mikkel Doglo vestre

1835 - 1846

Vern Thoresen Freberg f. omkr. 1806,

fikk skj. 12/12 1835 mot 2000 spd. og føderåd til Syver Jensen. 11 år senere solgte han garden. I 1842 hadde han solgt unna Tangløkken (Ryshaugen).

1846 - 1851

Peder W. Juell - student, d. 16/4 1848 og Andreas Kallerud

fikk skj. 18/3 1846 mot 2500 spd. og føderåd til en årlig verdi av 137 spd. til Vern Thoresen og hustru. Helstadødegården ble solgt unna s.å.

Etter Peder var det skifte 17/8 1848.

Ved dokument av 2/11 1847 tilstod han 800 spd. til husholdersken Andrea Olsdtr. Før han døde hadde han akkordert seg til hus og noe jord m.m. hos Anders Snarud for ett år mot 50 spd. En del flytning (s.gods) kom 11/4, men kort etter ble han syk. 3 år senere ble garden solgt ved auksjon.

1851

Ole Anton Ovren

fikk skj. 6/5 1851 mot 2000 spd., men s.d. ble garden solgt igjen til

1851 - 1852

Emil Stengel

som da (6/5 1851) fikk skjøte mot 2000 spd.

Senere s.å. kjøpte han Gudmundspris. (Se Vangsboka bind 5 side 281)

Året etter ble Ry igjen solgt sammen med Gudmundspris.

1852 - 1881

Thore Christoffersen Tomter

g.m. Kjersti Jensdatter fikk skj, fra Emil Stengel 27/10 1852, tgl. 13/12 s.å. på Ry og Gudmundspris mot 2600 spd. og før nevnte føderåd.

Kontrakt hvorved E. Stengel bortfester til Ole Olsen og kone Inga Pedersdatter. på deres livstid husmannsplassen Nystuen mot årlig arbeidsplikt. Sønnen er berettiget til å bruke plassen etter foreldrene på samme vilkår.

Kontrakt hvorved Thore Ry bortforpakter til Vangs Brænderis Interessentselskap 5 mål jord med andel i gården Rys rettigheter i Elven mot årlig avgift 10 spd. og gjødsel taksert til 5 spd. årlig. Dat. 9/8 1871, tgl. 4/11 s.å.

1881

Andreas Pedersen Ottestad

Skjøte fra Thore Christoffersen Rye til Anders Pedersen Ottestad for kr. 18.000,-. Dat. 20/10 1881, tgl. 4/11 e.å. på Ry og Gudmundspris.

Andreas Otterstad tok over garden etter sin svigerfar Thore Ry. Datteren Eli Ry var g.m. A.P.

Andreas Otterstad var både banksjef i Vangs Sparebank og bestyrer av Vangs Brænderi.

Føderådskontrakt til Thore Christoffersen og hustru Kjersti Jensdtr. Føderådet taksert til årlig verdi kr. 800,-. Dat. 28/10 1881, tgl. 4/11 s.å.

Ved skylddelingsforretning avholdt 31/1 1900, tgl. 14/3 s.å. ble følgende parseller utskilt:

1. Vangs brenneri skyld 34 øre Bruksnr 4

2. Hadselbakken skyld 24 øre Bruksnr 5

3. Nylændet skyld 21 øre

4. Svea skyld 90 øre

Kjøpekontrakt hvorved A Otterstad selger til Vangs Brænderi den tomt Brænderiet benytter nu, samt et ytterligere 4 mål på nordre sida av sagelva, dessuten forskjellige nærmere bestemte rettigheter for kjøperen. Kjøpesum kr 2.500,- datert 15/1 og 23/3 1900 tgl. 7/4 s.å.

I Otterstads tid ble fraskilt bruksnr 8 Frang, bruksnr 9 Kjernlimyren, bruksnr 10 Rystykket, bruksnr 11 Vang potetbod og bruksnr 12 Brenderiløkken.

????- 1932

Ole Eriksen Imerslund

Skjøte fra A. Otterstad og hustru Eli Otterstad på d.e. for kr 27.000,-

1932 - 1932

Skjøte fra O.E. Imerslund til Ole O. Narmo på denne eiendom for kr 41.000,- Datert 14/6 1932, tgl. 1/8 s.å.

1932

Hans Westgaard - disponent.

Skjøte av 3/4 1933 tgl. 1/5 s.å. fra Ole O Narmo til Hans Westgård på denne eiendom for kr 42.000,- . Født 9/12 1891 i Løten, gift med Olga Olsdatter f. Dyrstad 11/2-1895.

Barn:

Einar Westgaard

1954

Einar Westgård

Skjøte 1954 fra Hans Westgård

Fradelte eiendommer

Bruksnr	Navn	Når fradelt	Skyld	Merknad
2	Tannløkken	1842	1/2 hud	Se under husmannsplasser
3	Helstadødegården	1842	28 skill.	Se under husmannsplasser
4	Vang brenneri	1900	34 øre
5	Hadselbakken	1900	24 øre
6	Nylændet	1900	21 øre
7	Svea	1900	90 øre
8	Frang	1900
9	Kjernlimyren	1900
10	Rystykket	1900
11	Vang potetbod	1900
12	Brænderiløkken	1900
45	Lia	1846		Se omtale til slutt under Ry

Jord, skog og husdyr

Areal og jordvidde:

har vi opplysninger fra i:

1842: 130 mål åker der det foruten korn også ble dyrket poteter

72 mælinger engeland og avlet 125 skpd. høy.

1846: 120 mål åker - korn og poteter.

66 mælinger engeland -120 skpd, høy.

1863: 140 mål åker og dyrket eng.

90 mål naturlig eng.

Det har både i eldre og nyere tid vært sparsomt med skog til garden. Fra de eldre matrikler er opplyst at det enten ikke fantes skog aller at det var ubetydelig og bare til husbruk.

Men det går stadig fram at garden og jorda er lettbrukt.

1935: 227 dekar dyrket 10 dekar udyrket , 90 dekar korn.

1943: 230 dekar dyrket, 90 dekar annet jordbruksareal, 20 dekar skog.

1968: 240 dekar dyrket, 60 dekar annet jordbruksareal, 15 dekar skog.

Utsæd og avlingen

Korn Tønner	1661	1668	1723	1842	1846	1863	1935
Utsæd	7	6	8,75	32	20	24
Avling	30	32,5	40,5	160	140	180	2500 snes 250 tonn
Poteter areal						20 mål	25 mål
Poteter avling						180 hl	750 hl
Høy						19,5 tonn	40 tonn

Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd 3 skpd. Rug, 4,75 tønner bygg, 3,25 tønner havre og 3 skpd erter.

Det er opplyst for 1723 at garden hadde kvern hvorpå det kunne males til «husfornødenhet» og at det i 1772 var 3 kverner på gården. Beliggenheten til Brenneribekken var sikkert en forutsetning for (kverndriften) møllevirksomheten her.  

Dyrehold

	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Høner
1658	2	14	2	4
1668	2	14	-	-
1723	3	18	2	4	10
1842	6	30	-	30
1846	7	26	-	26
1863	4	22	-	20
1943	4	25	10			40
1968	-	8 ungdyr	10 purker 1 råne			250

Bygninger

Tunet og husene (for hovedbølet) har etter hva man kan anta ligget omtrent der hvor de finnes nå. Etter en besiktigelse fra 5/6 1750, var det ialt 16 hus på garden.

Dessuten var det 3 husmannsbruk hvor det på alle var innhus (stuebygning) og på 2 av brukene også uthus.

Det er også gjort en fortegnelse over husene i midten av 1 930- årene og antall bygninger på hovedtunet var da gått ned til 7 og dertil 2 arbeiderboliger.

I vår tid (Ca 1970) består bebyggelsen av:

Våningshus, drengstue, låve med korntørke, fjøs, hønsehus og redskapshus.

Brukere/eiere

Se foreløpig kapittel gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Ry: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

Det er opplyst at i 1 799 hadde Ry 4 husmannsplasser, og i 1801 3 husmenn med og 3 uten jord. Nærmere opplysninger om hvor disse plasser lå, hvor store de var, avgift, arbeidsplikt m.m. savnes, men det finnes oppgaver overfraskilte bruk, og dette er sannsynligvis fra gammelt husmannsbruk under garden.

Tannløkken(eller Rystangen) g.nr. 13-2

ble fraskilt ved skylddelingsforretning avholdt 31/10 1842, tgl. 1/11 s.å. og fikk i skyld 1 ort 5 skill. Fra 1886 var skylden 71 øre. Bruket hadde 4 mål åker, nok til å så 1 t. korn. Avlingen ble anslått til 3 t. Åkerlandet var forøvrig tilgrodd med småskog, og ville foreløbig ikke en gang gi så stort utbytte. Engelandet var bare 1 mæling og høyavlingen 2 skpd,, men både arealet og avlingen kunne fordobles. Det kunne føs 1 ku og 3 sauer.

Halvor Disen fikk skjøte på Tangløkken fra Wern Rye 31/1 0 1842, tgl. 1/11 s.å. mot 100 spd. I handelen fulgte det rned rett for Halvor til å havne de dyr han kunne fø på plassen 3 uker om våren og 3 uker om hosten i Ry's fehage samt rekslåttrett over plassen Paradis* (eiendele) grunn. Femten år senere overlot Halvor plassen til en sønn:

Ole Halvorsen fikk skjøta fra faren Halvor Olsen for 200 spd. dat. 12/12 1857, tgl. 14/12 s.å. Det ble samtidig forskrevet føderåd til Halvor Olsen taksert til 20 spd. Årlig.

Ved fledføringskontakt dat. 12/9 1888, tgl. 6/10 s.å. overdrar Ole Halvorsen til (søsteren) Anne Halvorsdatter alt hva han eier og eiendes verdier deriblandt denne eiendom.

Halvor J Tønset fikk skjøte fra Anne Halvorsdtr. Tangløkken på d.e. mot kr. 1600,- + føderåd til selgersken. Dat. 1/9 1900 mad påtegning av 10/10 s.å. fra Halvor J. Tønset hvoretter den eiendommen tilkommende rett til havning i Ry's havnehage frafalles tgl. 10/10 1900.

Oline Simensen. Skjøte fra Halvor J. Tønset til Oline Simensen for kr. 1000,— samt føderåd til Anne Halvorsdtr. av årlig verdi kr. 40,-. Dat. 14/5 1901, tgl. 6/9 s.å.

Petter Simensen fikk skjøte fra enkefru Oline Simensen på bl.a. d.e. for kjøpesum kr. 13.400,- og føderåd påheftet 17-1  Kraftrud til 5-årig verdi kr. 1500,-. (Tanglokken„sannsynligvis slått sammen med Kraftrud?) (Søgård 13 - 13 utskilt fra Tangløkken ved skylddeling 25/9 1923, tgl. 7/2 1924).

Helstadødegård g.nr. 1 3 – bnr 4

Denne eiendom som i dag tilhører Kallerud (117-1) ble ved skyldsetting avholdt 3/7 1846, tgl. 12/12 s.å. fraskilt Ry (13--1-) og fikk i skyld 4 dr. 4 ort 6 skill. Eiendommen ligger i Øvre Vang opp mot almenningen og er avmerket på kartbladene Østås C.S. 067-5-1 opp mot Ormseter, og blad Torvet CR 067-5-2 sydøst for Vangseter sykehj em.

Etter at Helstadødogård var slått sammen med Ormseterengen øvre, ble den felles skyld i 1886 satt til 9 mark 50 øre.

Ved skylddelingen i 1846 var det 4-5 mål åker nok til å så 1 t. Korn og avle 6 t. Videre var det 54 mælinger slåtteland som ga 92 skpd. Høy som ga vinterfor til 3 hester, 8 storfe og 10 sauer.  På ødegården fantes betydelig havnegang samt skog til brennsved og gjerdefang.

Testamentet mellom Andreas Olsen Kallerud og Johanne Olsdatter hvoretter hele fellesboet skal tilhøre den lengstlevende og dette etter dennes død tilfaller Martin Kristensen Skramstad eller i tilfelle hanssøskende for 4300 spd. Dat 2/6-1871 tgl. 19/8 s.å. Martin Kristensen var død iflg. Presteattest av 20/8 1881.

Julie Skramstad eller(og) hennes mann eier nå denne eiendom iflg nedenstående presteattest.

Presteattest dat 31/3 viser at Julie Skramstad er ekteviet med herredskasserer O.M. Imerslund tgl. 5/4 1881. Etter konferanse med fogden sammenføyet med Ormseterengen øvre.

1926

Asbjørn Skramstad

Skjøte av 11/5 1926, tgl 19/5 s.å. fra O. M. Imerslund og hustru Julie Imerslund til Asbjørn Olsen Skramstad på bl. a. Denne eiendom for kr 90.000,- + føderåd til selgeren og hustru til 5-årig verdi kr 11.250,-.

Ved skyldelingsforretninger er følgende eiendommer(tomter) fradelt Helstadødegården.

Kvile  - 1924 Bnr 13

Haraldshaugen 1930 Bnr 15

Aasbu 1930 Bnr 16

Vidsyn 1930 Bnr 17

Øgarn 1931 Bnr 18

Sætre

Garden hadde tidlig seterrett på Gåsbu og det heter i 1723 at det var måtelig havn og at man hadde hus der sammen med Liberg i 1750. Seterhusene var da i slett stand. Fra 1852 var det Brennseteren som hørte garden til, slik som tilfellet er idag.

Omtale fradelt bruk Lia gnr 13, bnr 45

Dette bruket er utskilt fra Helstadødegården (g.nr. 13-3) som igjen var utskilt fra Ry (g.nr. 13-1) ved skyldsettingsforretning  8/7 1846, tgl. 12/2 s.å.

Men det er først i den senere tid at Lia er utskilt som eget bruk. Etter opplysninger i Norske Gardsbruk 1968, skjedde dette i 1940 da Knut Kristiansen kjøpte bruket av Asbjørn Skramstad, daværende eier av Helstadødegården. Beliggenheten går frem av kartblad Torvet CR 067-5-2 der Lia strekker seg nesten opp til Ormseter, inn til vegen fra Torvet og opp mot 0rmseter - Gåsbu-vegen. Eiendommen ligger høyt og fritt til og har iflg. Norske Gardsbruk 39 dekar dyrka jord, vesentlig morene, og 25 dekar annet jordbruksareal.

Husene er alle oppført i senere tid: Våningshuset 1956, låve 1948, grishus 1958 og vognskjul 1960. Eiendommen har almenningsrett.

Krøtterhold etter samme kilde: 3 kyr, 4 ungdyr og 37 griser.

Oppsittere:

Knut Kristiansen som kjøpte eiendommen i 1948 var gift med Oline f. Hansen. Han overleverte bruket til sønnen.

Kåre Knutsen overtok driften i 1956. Han var født 1912 og gift 1934 med Mari Moen

Barn:

Ester Olaug født 1936

Knut Andreas født 1937

Arne født 1938

Tordis født 1940

Astrid født 1942

Kirsten Marie født 1943

Solveig født 1948

Magne Olav født 1958

Litteratur og kilder

• Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 juli 1903 i Hedemarkens amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 64.
• Norske Gardsbruk - Hedmark fylke 1, 1969. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 390.
• Matrikkelutkastet av 1950.
• Sevald Skaares bygdebokkladd.