Huse (Vang gnr. 35)

Huse
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	35
Type:	Matrikkelgård
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Huse er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Bebyggelsen ligger på nordsiden av fylkesveg D102 som deler eiendommen. Dalseng m/ Møllerstua ligger i vest, Nord-syd retning ligger Husegardene på rekke, Skjeset og Vårtun i øst.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne

35. Huse. Udt. hú`se. ― Huße 1604.1/4. Huuße 1669. Huuse 1723. *Húsar f., Flt. af hús n. (Indl. S. 57). 35,1. Bokalsveen. Udt. bó'kaLLsvéa (ogsaa, maaske rettere, opgivet bú`kaLL-). Se Ringsaker GN. 272 og Nes GN. 56.

Sevald Skaare skriver:

Navnet mener man (O. Rygh) kommer av Husar – som betyr: flere hus, altså en husklynge.

Gardshistorie

Dette er vikingetidsgard og stammer altså fra den yngre jernalder(500-1000 e.kr.).

Huse blir nevnt første gang i skriftelige kilder i 1602. Garden var da kirkegods. Ved et makeskifte i 1649 kom 2 huder i garden i stattholder Hannibal Sehested eie. Senere fulgte garden Storhammer inntil fru Jentoft solgte Huse til selveierbruk i 1760. Ved salget ble garden delt mellom to eiere.

Dette varierte i tiden framover, men fra 1871 ble Huse Søndre formelt fradelt ved skylddeling. Denne eiendommen er beskrevet til slutt her.

Oppsittere

1612-1619

Ole(Oluff)

Var oppsitter i denne periode (Kield Huuse nevnes også som oppsitter i 1616)

I 1618-19 overlot Ole garden for en sønn.

1618-19-64

Halsten Olsen

Blir nevnt i skattelistene 1618-19 da han betalte 10 rdr. i feste for 1 hud kirkegods

I 1636 svarte han skatt av 4 sk. i Skjeset. I 1645 hadde han 2 kvinnfolk i huset.

Halsten er nevnt i skattematrikkelen for 1647. Haldvor nevnt 1621-23

Haralld og hans quinde nevnes i 1645.

1661-88

Niels Olsön f.omk. 1623-1680 09.11.1680 Htb. 15-98

Nils Olsen Huse møtte for retten tillige Nils Lauritsen som indtager til sig som min sønn eftersom han siellf ingen lifsarfing og skal han forsørge han og hans hustru til dødedag og tilstår han sin formue nu at være 90rdr. derav vil han ha 20 rdr. til sin og konens begravelse både

med utferd og omkostning (utferd når et lik bæres ut)

Av det øvrige gir både han og konen ham tiende fordringsgave. Når han først får den(?) af sin brøllup gierd?og leuerne? Gapue? til 20 rdr. Desforuden er han skyldig sin fosterdatter Marte Jørgensdatter fosterløn 20 dr. Hvad formuen efter denne dag skal forbedres skal tilhøre Nils Lauritsen.

Fra Anderson:

Sammen med bl.a. Peder Lier, Johannes Gjørsli, Erik Skjeset, Hans Dufset, Lars Aas og Truls Dalseng; ble Niels Huse i 1674 innstevnet til almenningssak om bruksrett til Nysetra.

Matrikkel 1668-69 S. 215 Huuse – Hammers goedtz. Opps.  : Niels Skylder  : 2 hd. 1Sktt. 15Ltt. Skatter  : 4 dr. 3 mark 14 skilling Tiender  : 3 t Utsæd  : 7 t 4 stg. Besetn.  : Storfe 12 stk Hester 2 stk Hammersp. : 1 mark 8 skilling 1 Bechequern : ½ mark Foring : 1 mark 8 skilling Hammer følger Visøre : 3 skilling Hammer følger Engen ehr schreen. Sameier schoug med Schieset och flere till Gaardtz nøtte och Braadeland. 1 Homblehaage. Nyesetter berettiget.

1680-1711 ?

Niels Lauritsen

Derimod skal Nils Lauritsen tjene Nils Huse som sin far såvel hans mor.

1711-1723?

Niels Helgesen

g.m. Anne Johansdh.( muligens 1 g.m. Nils Lauridsen)

Hennes barn: Johannes myndig i 1711

Kari myndig i 1711

Efter Anne var det skifte 18.05.1711. Formuen utgjorde 83 rdr. Til arvingene ble det 71 ½ rdr.

1723-1735

Gulbrand Hansen

g.m. Johanne Amunnsdtr.

Barn: Kari f.1705

Olive f.1709 – trolig gift med neste bruker Peder Larsen

Amund f.1713

Kari f.1715

Efter Gulbrand var det skifte 29.03.1735. Formuen var 34 rdr.

I åbot 8 ½ rdr. Det ble ingen ting til arvingene.

Matrikkel 1723 Fol. 26 Nr. 37 Huuse Halvgard Opps. : Toe Bygselrådig : Hr. Cammerråd Grønbech med Bøxel tilhørig Husin : Ingen Skog m.m. : Skog ingen. Sæter måtelig havn. Kvern : Quern hvorpå males til husfornødenhet Beliggenhet m.m. : I Sollien for en del og i Baglien for en del Tungvunden, jordarten tørlændet Utsæd : Bygg 2t, 4 skj, Havre 3t Høyavl : 24 lass Besetn. : Hester 2 stk, Storfe 8, Sauer 4, Geiter 4 Skyld : 2 hd

1735-1760

Erick Larsen

brukte ½ garden i 1735 til sin død i 1760. Var gift med Ingebor Olsdatter Gjørsli

Pantevg. 1713-75

Huuse i Vang sogn skyldende 2 hd, pantsatt m. fl. garder ved obl. dat. 02.01.1738 av fru Grønbeck til Opsloe Hospital for 2000 rd.

????-1760

Peder Larsen brukte 1 hd. i garden til 1760.

Han var gift med Olive Gulbransdatter. (Skiset/Huset?)

Huse blir selveierbruk med 2 eiere

1761-1774

Knud Andersen

gift med Mari Hausdatter/Hansdatter fikk skjøte på 1 hud i Huse 11.12.1760 tgl. 15.07.1761 mot 410 rdr. Tidligere hadde Erich Larssen vært leilending på garden i mange år. Fru Jentoft forbeholdt seg også for fremtiden retten til sikt og sakefald, leding* og jordebruksrettighet hver høst med 5 ort 17 skl. og førstekjøpsrett.

*https://jusleksikon.no/wiki/ Sikt og sakefall     *) Sikt- og sakefallsretten er den rett som tilkom en føydalherre til å stille en lovbryter til rette (sikte ham) og til å putte idømte bøter/boslodd (sakefall) i egen lomme. Han forbeholdt seg også retten til foring og vissøre. Vissøre/Visøre var en betegnelse for kongens faste inntekter i middelalderen. Vissøre ble også brukt som betegnelse på skatt som trolig ble betalt av landsdelene som ikke stilte leidang (læding). Over det indre av Østlandet ble det, trolig på slutten av 1200-tallet, innført en leidangsskatt som ble betalt hvert tredje år.   Vissøre: https://snl.no/viss%C3%B8re Foring var en betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på Østlandet. Fra ca. 1570 ble foring som regel betalt med ½ daler per fullgard og 1 ort pr. halvgard.

Med gardparten fulgte 1/3 av kvernbruket i det ene kvernhuset – en melkvern med fullt tilbehør.

1/3 beholdt Jacob Skjeset mot årlig avgift til fruen. Da fruen hadde slått av noe på kjøpesummen skulle den nye eier kjøre 3 fullkomne vinterlass høy fra engslettet Dufset vestre så lenge det ble brukt under Hammer gård uten betaling.

En part -Stabbursjordet- som før hadde fulgte denne gardpart, ble overlatt til den andre Husegarden.

1761

Johannes Persen/Pedersen ug.

fikk skjøte på 1 hud i Huse 11.12.1760 tgl. 06.04.1761 imot 360 rdr, og 5 rdr. i kirkekjøpspenger til fru Vogel. Kjøperens far Peder Larssen hadde brukt gardparten tidligere. Med gardparten fulgte det i handelen dessuten ½ mål åker med derom værende (sveer?) og england i Stabburjordet som hadde

vært brukt under den annen gardpart. Likeså 1/3 av kvernbruket. 1/3 hørte til den annen gardpart. Den siste 1/3 part beholdt Jacob G. Skjeset mot årlig avgift til fruen.

Ved salget forbeholdt fruen seg også for fremtiden sikt -og Sakefallsrettighet samt leding og jordbruksrettighet hver høst med 5 ort 17 skl. rett til å hugge sagtømmer i seterskogen samt førstekjøpsrett.

Både jord og hus var garden i god stand. 03.07.1766 lyste Christian Wilhelm Wogel sin odel og pengexx? til Huse.

1774-1777

Jacob Jacobsen Skjeset

19.02.1774 ble 1 hd. i Huse solgt ved auksjon efter Knud Andersens død for 531 rdr. til:

Jacob Jacobsen Skjeset vestre-søndre-

06.03.1775 betalte han 60 rdr. til Wessel for relutionsretten -innløsningsretten – og fikk skj. 23.06. tgl. 04.07.1775.

3 år senere solgte han gardparten til eieren av den annen halvpart av Huse(Johannes Persen). Garden ble derved samlet.

Jacob hadde opprettet et nytt kvernhus på Huse eiendele i steden for det gamle og forfalne. Dette fulgte ikke med i salget.

I følge en samtidig kontrakt skulle Jacob nyte kvernhuset på den tomt det nå stod i 20 år fra 14.04.1785 med fri vei. Da de 20 årene var gått skulle huset m.m. fjernes. I mellomtiden skulle eieren av Huse nyte fornøden og fullkommen maling uten noen avgift.

Johannes Pedersen hadde løst inn gjenkjøpsretten m.v. hos Wessel før han overlot gardparten til en bror i 1773. Johannes Pedersen hadde anvendt betydelige bekostninger på husene og jorden. Ved salget beregnet han seg ikke noe for dette.

1773-1811

Peder Pedersen f.1745 Samlet garden til ett

fikk skj. 13.04.1773 tgl. 17.03.1774 mot 425rdr. og føderåd til moren Olive (foreldre Olive og Peder Larsen)

Ved skj. Av 14.04 – tgl. 04.07.1785 ble han eier også av den annen halvpart av Huse mot 540 rdr. til Jacob Skjeset. I 1811 overlot han garden til sønnen.

Peder var g.m. Pernille Michalsdh. f. 1770 søster til sersjant Ole Høiby på Flakstad Ø og Peder Johannesen Åltomt

Barn: Peder f.1792 som tok over garden

Marthe f.1798

Lars f.1804

Skifte efter Peder var 16.05.1814

Folketellingen 1801: Peder Pedersen, f. ca. 1745 d.1814 Bonde og gardbeboer. G.m.: Pernille Michelsdatter, f. ca. 1770 Barn: Peder f.1791 Michel f. 1797.02.15 Marthe f. 1798 Kari f. 1795 Peder Pedersen, f.1791, konfirmert 1806 g.m. Anne Olsdatter d.før 1865 Barn: Pernille Pedersdatter f.1815.08.03 g.m. Nils Nilsen f.1812 husmann og skomaker Pernille døde som enke i Skjesethagen 1898. Se Skjesethagen og Løvlien Ø. Peder bodde som føderådsmann i Huseholen fra omkr. 1840 til etter 1865. Han hadde festeseddel på Huseholen fra Anders Olsen Huse, tgl. 1842. Ved folketellingen i 1865 var han enkemann. Anders Olsen Huse, g.m. Anne Nielsdatter(?) Anders utstedte festebrev på plassen Huseholen til Peder Pedersen i 1842 og til Kari Andersdatter i 1861. Dessuten arvefestebrev til Jacob Jacobsen på plassen Huserønningen i 1861. Anders Olsen må derfor ha hatt Huse i denne tiden. Anders og Anne var faddere til Gudbrand Skjeset (læreren) i 1848.

1811-1825(1826)

Peder Pedersen f. 1792 (seo.)

fikk skjøte 13.12.1811 mot 1700 rdr. og føderåd til foreldrene. På grunn av ødselhet og drikkfeldighet ble han erklært umyndig 20.08.1825, tgl. 03.09. s.å.

Formynderen solgte 1 hud og 8sk. året etter.

I 1826 ble garden solgt.

Peder beholdt Bokalsveen med Huseholen. Peder var gift med Anne Olsdtr.

Pantereg. 1800-45 Fol 143

Huuse Ln.171 Matrikkelnr 37 skyld 2 hud Jordavgiftstakst 1200rdr.

Nytt matrikkelnr 165, skyld m/Huseholen 4dr. 97skilling.

Fragård Høgenholen? m.m skyldsatt 09.01.1826 for 4 sk. Igjen 1hud 8sk.

Peder skulle nyte gjerdefang efter utvisning i Huse skogen så lenge han levde. Plassens eier skulle for fremtiden ha rett til å sende med krøttera sine til Huses seter mot alminnelig betaling. I 1833 ble eiendommen solgt ved auksjon.

Panteregister 1800-45 Fol 143 Peder Pedersen skj. til hans sønn Peder Pedersen på d.g. for 1700rd. Datert og tinglyst 13.12.1811 Peder Pedersen forskrivelse at svare sine foreldre P.P. og hustru føderåd av denne gard. Datert og tinglyst som ovenfor fra P.P. Festeseddel til Ole Olsen og hustru Gunnor Jensdatter på plassen Møllerstuen under denne gård på livstid mot årlig avgift 2 ½ spd. Datert 13.12.1823 tgl. 13.12.1824 Lars Christophersen Peder Pedersen med formynder Børre Narmoes skjøte til Lars Christoffersen på 1 hud 8 sk. av denne gård for kjøpesummen 600 spd. Dat. 10.01.1826 tgl. 11.01.1826 s.å. L.Chr.s forskrivning på et årlig føderåd av d.g.'s 1 hud og 8 skinn Datert. 10.01.1826 tgl. 11.06 s.å. Pantereg. 1800-70 Fol.113 Festesdel dat. 14.04.1824, forandret og påtegnet? av 18.06.1831, tgl. sept. mnt. 1831 fra Peder Pedersen og Lars Christophersen til Erik Olsen på et jordstykke av garden.

I 1828 ble Ole Høiby formynder for Peder istedenfor Børre Narmo.

Opplysninger om Bokalsveen: Bokalsveen og(eller) Huseholen Denne del av garden Huse ble skyldsatt særskilt 09.01.1826 og fikk i skyld 4 sk. Skyldsetningsforretningen ble tinglest 04.11.1828. Ved salget av Huse til Lars Christophersen i 1826 forbeholdt eieren Peder Pedersen seg denne del av eiendommen iflg. skjøte dat. 10.01.1826, tgl. 11.01 s.å. Bokalsveen var et slåtteland på 9 mælinger hvorav de 8 var tjenlige til stell. Huseholen var en plass hvor det var 3 mål åker, 2 mælinger slåtteland og resten udyrka. Det var hus på plassen. I 1840 ble eiendommen igjen lagt under Huse. Peder skulle nyte gjerdefang etter utvisning i Huse skog så lenge han selv levde. Plassens eier skulle for fremtiden ha rett til å sende med krøttera sine til Huses seter mot alminnelig betaling. Oppsittere: Peder Pedersen fra 1826 Jens Olsen Ingvolstad Auksjonsskjøte dat. 01.06.1833, tgl. 04.06 s.å. for 185 spd. Anders Olsen Gjøsen Auksjonsskjøte dat. og tgl. 12.12.1840.

1826-1837

Lars Christophersen Bjørge

fikk skjøte 10.01. tgl. 11.01.1826( på 1hud 8skinn) mot 600 spd. og føderådLars var gift med Oliv Andersdh.

Formynderen Ole Høiby la an sak mot Lars. Det falt dom 06.03.1829. Lars ble dømt til å svare Peder føderådsrestanse og omkostninger samt noen penger.

I august 1837 ble garden solgt ved auksjon for 541 spd. 80 skilling. Løsøre solgt for 45 spd.

Efter Oliv var det skifte som begynte 20.02.1838 sluttet 21.12.1840(gjeldtynget)

Barn: Anders f.1815 som kjøpte garden, men solgte igjen i 1840

Elie f.1817

Christian f.1820

Helvig f. 1824

Ole f. 1829

1837-1840

Anders Larsen Bjørge

hadde altså garden i tidsr. 1837-40

Bokalsveen og Huseholen og litt av havnehagen ble skilt fra Huse og skyldsatt 09.01.1826 for 4 sk. Peder Pedersen beholdt denne gardpart da resten ble solgt, samt føderåd. Bokalsveen var et slåtteland på 9 mælinger, hvorav de 8 var tjenlige til slåtteland. Huseholen var en plass hvor det var 3 mål åker. 2 mælinger slåtteland og resten udyrket. Det var hus på plassen. I 1838 var skylden 4 ort. I 1840 ble eiendommen igjen lagt under Huse.

1840 - 1862

Anders Olsen Gjæsen

Kjøpte garden iberegnet Bokalsveen ved auksjon 01.06.1840 og fikk skjøte 12.12. s.å. mot 650 spd. (som ble approbert av banken) og igjen solgt i 1862.

Den 13.03. tgl. 22.05.1861 sluttet han (kontrakt)arvefestebrev med sin såkalte? husmann Jacob Jacobsen angående plassen Rydningen. Jacob skulle betale 150 spd. og tiltre plassen mot årlig å svare til gardens eier 1 mæling å slå, 1 mål å skjære, en arbeidsdag om sommeren og en om vinteren. Jacob skulle ha havning i gardens fehage høst og vår. Han selv med kone og barn på begge sider skulle bruke og benytte plassen efter beste evne, men hvis deres arvinger døde skulle jordeiendommen tilfalle Huse igjen derimot ikke husene som Jacob hadde kostet opp.

Plassens dyr skulle mot betaling kunne sendes med til seters.

Anders Olsen ga opp boet og garden ble solgt ved auksjon 11.04.1862. Hvis kjøpesummen oversteg panteheftelsene – 1474 spd. hadde kjøperen å finne seg i det av Jacob opprettede arvefeste anngående plassen Rydningen – og hvis det ble budt over 150 spdr. ??? da også i en kontrakt av 04.11.1861 mellom Anders og datteren Kari om forpaktningen av 3 jordstykker Møllerberget og nedre Sveen samt Huseholen. Anders Strammerud bød 1450 spd. på Elias og Johannes Engebretsens vegne og fikk tilslaget.

Pantereg. 1800-70 Fol.113 Anders Olsen 1840 Auksjonsskj. dat. og tgl.12.12.1840 til Aanders Olsen på Huse med Bokalsveen og Huseholen for sum 650 spd. Arvefestebrev fra Anders Olsen til Jacob Jakobsen, hans kone og deres avkom på begge sider på plassen Rødningen. Dat. 13.03.1861 tgl.22.05. s.å. Festeseddel fra A.A. til datteren Kari Andersdatter og hennes arvinger i lige nedstigende linje på jordstykkene Nedre Sveen og Møllerberget samt plassen Huseholen med årlig arbeidsplikt. Dat 28.02.1861 tgl. 04.11.s.å. Pantereg. 1A Elias og Johannes Engebretsønner 1862 Skjøte fra Auksjonsforvalteren til E og J.E's på 4 dr. 4mark 1 skilling for 1450 spd. Dat. 20.05.1862 tgl. 20.05. s.å.

Garden deles i 1871 i Huse Øvre og Huse søndre/nedre. For Huse søndre se senere

Her fortsettes med

Huse Øvre gnr. 35 bnr. 1

1862 – 1871 – 1905

Elias Engebretsen Nedre Skjeset. f. 15.9.1837 – d. 30.01.1926 som føderådsmann på Østre Huse

Fikk skj. 20.05 tgl. 23.05.1862 mot 1450 spd.

I 1871 delte de garden mellom seg slik at Johs. fikk Huse søndre. Elias var gift med Johanne Mikkelsdtr. Jesen f. 19.2.1849 d. 13.2.1929 som føderådskvinne på Øvre Huse

Sønnen Mikkel Eliassen tok over i 1905.

Johannes Engebretsen, f. 1837.09.15 Skjeset nedre Sønn av Engebret Andersen og Inge Johannesdatter. Gardbruker og selveier. Gift 1865 med: Kari Larsdatter, f.1840 i Vang Barn: Marthe, f. ca. 1865 i Vang Elias Engebretsen, f.1837.09.15 Skjeset nedre, bruker garden sammen med Tvillingbroren Johannes.

1905

Mikkel Eliassen Huse

Skjøte fra og føderåd til Elias og Johannes Engebretsen Huse.

1905-1929

Mikkel Eliassen f. 18.09.1879 på Huse d. 16.2.1929

g. 1909 m. Marthe Larsdtr. F. 23.03.1881 Gran på Hadeland, datter av Lars og Olava Guldstuen.

Mikkel Eliassen kjøpte garden i 1905 av faren og fikk skjøte dat.15.04.1905 tgl. 06.05 s.å. for kr. 9000 og føderåd til foreldrene til 5 årlig verdi kr. 2000,-

Mikkel Eliasen kjøpte garden i 1905 av faren Elias Engebretsen f. 1837 på Skjeset vestre død 30.01.1926. Han var gift med Johanne Mikkelsdtr. f. 1849 på Kirkeby Vang d. 27.01.1926.

Elias kjøpte Huse sammen med broren Johs. som senere efter deling hadde Huse nedre.

Tidligere var det Anders som hadde Huse.

Marte Larsdatter brukte garden som enke i tiden mellom mannen døde i 1929 og sønnen ???

Barn: Jorun

Elias f. 1913

Lars

1929 – 1942

Marte Larsdatter

1942

Elias Mikkelsen Huse -

Gift 1942 med Olda Myhre f. 1910. Overtok garden etter sin mor i 1942

Barn: Kari Margrethe f. 1947

Nordre (Øvre) Huse. Gnr. 35 Bnr. 1 (Fra Anderson sine notater) Folketelling 1875,1891,1900 + 8. Elias Engebretsen, f.1837.09.15. Skjeset Nedre Død som gift føderådsmann 1926.01.30. Gardbruker og selveier. G. 1871 med: Johanne Mikkelsdatter Kirkeby, f. 1849 i Vang d. etter 1926 Barn: Elias f. 1876.04.08 d. før okt. 1877 Elias f. 1877.10.26 kjøpte Rogstad Lille i Løten. G.m. Lina f. Martinsen Barn: Elias Mikael Huse f.1910, g.m. Erika Svenkerud f.1910 (søster til Gunda Skaalsveen) Barn: Erik f. 1938, g.m. Aud Solfrid Sandbæk. Barn: Line Merete f. 1967 Mikkel f. 1879 overtar garden. Inger f. 1883 d. 1921 G.m. Kristian Svenkerud og mor til Gunda Skaalsveen. Jens Anders, Inderst, f.1840 i Vang. G.m.: Anne Engebretsdatter, f.1826 i Vang (Søster til Elias?) Barn: Marthe f.1869 9. Mikkel Eliassen Huse f.1879, g.m Marthe Gulstuen Barn: Jorun g.m. Syver Bjerke Elias f. 1913 overtar garden Lars f. 1918 g.m. Nelly Dufset Bruker av Vestby gnr.55.4 10. Elias Mikkelsen Huse f. 1913, g.m. Odla Myhre f.1910 Barn: Kari Margrete f. 1947

Skyld

Huse var kvartgard i 1607-18. Halvgard fra 1619.

I 1612-13 skyldte garden ½ hd. til hovedkirken. Samtidig ble Setter ødegård brukt under Huse.

I 1616 var skylden til hovedkirken 6 kalvskinn, 2 kiörleiger.

I 1618-19 var 1 hd. i garden kirkegods og i 1647 skyldte garden 2 hd.

I 1802 ble jordavgiftstaksten satt til 1200 rdr.

Bokalsveen ble skilt ut som eget bruk i 1826.

Derefter var skylden i 1838 4dr. 1 skl.

I 1840 kom Bokalsveen av skyld 4 ort – igjen under Huse.

I 1871 ble Huse søndre Bnr.2 skilt ut som eget bruk, og fra 1886 var skylden 6 mark 60 øre.

I 1903 hadde Huse med Bokalsveen og Holen mark skyld 6.16

I 1903 hadde Huse søndre mark skyld 2.21

I 1943 hadde Huse søndre mark skyld 2.21

I 1943 hadde Huse øvre mark skyld 6.60

I dag Huse øvre med Bokalsveen mark skyld 6.12

I dag Huse søndre mark skyld 2.21

Fradelte eiendommer

Bruksnr.	Bruksnavn	Eier/Leier	Skyldmark	Utgått fra
1	Huse m/Bokalsveen	Elias Huse	6,12
2	Huse søndre	Ingrid Stramrud og Jens Stramrud	2,21	1
3	Vestås	Vang kommune	0,44	1
4	«Lekeplass»	Mikkel Eliassen Huse	0,02	1
5	Vestaas II	Elias Huse	0,02	1

Det er skrevet opplysninger om Huse søndre og Vestås til slutt i beskrivelsen på Huse.

Gårdskart

Beliggenhet arealer m.m.

Huse ligger dels i sollien, dels i baklien. I 1723 ble garden betegnet som tungbrukt. Jordarten var tørrlendt.

I 1669 var engen skrinn. I 1723 var det avlet 24 lass høy.

Skog

I 1669 hadde garden til gards nytte og bråteland part i sameieskog med Skjeset og flere andre eiendommer, mens det i 1723 heter at det var ingen skog i det hele tatt. Men senere har garden hatt skog både til eget bruk og for salg.

Utsæd og avling:

	1661	1669	1723	1863	1871
Utsæd t.	5	7 ¼	5 ½	12 t. korn 10 t. potet	12 t. korn 14 t. poteter
Avling t.	30	30	19	60 t. korn 50 t. potet	84 t. korn 98 t. poteter
Høyavling t.			24 lass Ca. 7 tonn	60 skpd. 9,5 tonn	90 skpd. 15 tonn

Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd 2 ½ tønner bygg og 3 tønner havre.

Av lin ble det i 1723 avlet vel ½ bismerpund.

Humlehage blir nevnt i 1669.

Bekkekvern nevnt i 1661 og 1669

I 1723 ble det malt til husfornødenhet

1818-19 kornmølle på garden

Krøtterhold

	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Ost
1658	2	16	3	15	18
1669	2	12	-	-	-
1723	2	8	-	4	4	Vel 4 bpd.
1863	2	10	-	12	-
1871	4	10	-	12	-
1934	1-2	10-12	-	7-8	-	+ noen griser og høner
1943	2	10kyr 1 okse 2 ungdyr	3	15	-	40 høns
1968	Traktor	13	2	-	-

18.09.1871

Areal:Huse har: 66 mål åker, 24 mælinger slåtteland og endel havn og skog.

Utsæd/avling: 12 t korn og 14 t poteter som hver ga 7 fold samt 90 skpd høy innbefattet høyavlingen på Tørbustilen.

Besetning: kan fø 4 hester, 10 storfe, 12 sauer.

1934

Areal Huse øvre: 73 mål dyrket, 76 mål natureng, 150 mål skog.

Besetning: 10-12 kuer, 1-2 hester, 7-8 sauer, noen griser og høner.

Avling: 90-120 lass høy. 340 sneser bygg og ca 500 sneser havre.

350 hl.poteter 240 hl. Turnips

Hage: ½ mål. Noen epletrær og bærbusker.

Skiftenavn: Låvejordet, Kaldlykkja, Buchalsveen, Berget.

Bygninger

Hus 1934 1) Hovedbygning gml. Elias bygget til en føderådsdel i vest

2) Låve gml.

3) Fjøs satt opp av Mikkel

4) Vognskjul nytt

5) Bryggerhus gml.

6) Skåle gml.

7) Engeløer på xxxslåtten

Huserønningen: hvor Mikkel kjøpte husene. Inderstbolig

Hus 1968:

1) Våningshus bygget omkr. 1790

2) Låve m/fjøs og stall 1952

3) Stabbur

4) Fjøs (hønsehus)

5) Bryggerhus gml.

Brukere/eiere

Foreløpig se under oppsittere i gardshistorien

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Huse: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

Anderson har samlet opplysninger om plasser under Huse. Det er gjengitt nedenfor:

Plasser under Huse

HUSETAJET

Folketellingen 1865

Kari Olsdatter f.ca. 1801 i Vang d.1870

Husmannsenke uten jord. Spinnerske

Barn: Christian Jensen f. ca. 1843 Skredder

Gønner Knutsdatter f. ca. 1830

HUSEHOLEN

Folketellingen 1865

Peder Pedersen f. ca. 1792 Føderådsmann med jord. Enkemann i 1865

Festebrev på plassen fra Anders Olsen Huse til Peder Pedersen i 1842.

Olia Mikkelsdatter f. ca.1815. Bestyrer Peders husholdning. Ugift.

Festeseddel på plassen fra Anders Olsen Huse til

Kari Andersdatter, tgl. 1861

HUSEHØIBYSVEEN (Nordre Huse)

Folketellingen 1865

Erik Olsen f. ca 1788. Husmann med jord. G.m.

Marthe Pedersdatter

Barn: Marthe f.1829.10.24 d.1900.08.25 Storhamareie

Marthes barn:

Martin Larsen f.1855 Huseeie d.1911.07.24 Heimdal

av Storhamar

Mathea Børresdtr. f. ca. 1858 Vang

Nelleborg, logerende, hennes mann Peder Feier er på Bodsfengselet

g.,f.ca. 1814 Va

Georgine Pedersdtr. - hennes datter, f.ca.1852 Va

Helene Pedersdtr. - hennes datter, f.ca.1857 Va

Christian Pedersen – hennes sønn, f.ca.1855 Va

Ved folketellingen i 1865 har plassen ingen husdyr, men utsæden er 1/8 t. bygg,

7/8 t. blandkorn og ¾ t. poteter.

Erik er enkemann i 1865. Hans datter Marthe bestyrer husholdningen.

Folketellingen 1891

Gønner Nilsdatter f.1833 ugift, innerst, spinning og onnearbeide.

Delvis forsørget av fattigvesenet.

Barn: Gurine Engebretsdatter f. 1860 Ugift, innerst,

spinning og onnearbeide.

Gurines barn: Gina Andreasdtr. f.1886

Johan Larsen f. 1890

Johan Larsen er Gurines barn med gardbruker og enkemann

Lars Andersen Gjørsli.

Ved folketellingen i 1900 bor Gønner, Gurine og Johan i Engeli under

Skjeset Øvre.

HUSERØNNINGEN

Folketellingen 1865

og 1875 Jacob Jacobsen f.ca.1796, sønn av

Jacob Jacobsen og Marthe Fredrichsdatter Skjesetengen.

d. 1882.11.02 Nedre Skjeset. Gift med:

Alis Halvorsdatter f.ca.1787

Barn: Marthe f.1824.01.20 mens Jacob og Alis var innerster

på Huse-eie.

Jacob f.1825.12.14 på Gjørslibakken

Anne f. 1828.12.22 på Gjørslibakken

Det er usikkert om Jacob og Alis var husmannsfolk i Huserønningen.

De var husmannsfolk på Gjørslieie(Gjørslibakken) omkring 1825-1828.

Så flyttet de til Løvlien Vestre under Skjeset Øvre. Sønnen Jacob ble

konfirmert der i 1841.

Senere flyttet de til Huserønningen, men det kan ha vært etter

at sønnen Jacob hadde blitt husmann der. I 1865 bor de begge i

Huserønningen. I 1875 er han enkemann og fattigunderstøttet.

Han lager sopelimer.

Jacob Jacobsen f.1825.12.14 d.1910.07.06 Husmann med jord.

Snekker. Han fikk arvefestebrev på plassen fra Anders Olsen Huse

Tgl. 1861.05.22 Gift med:

Sille Olsdatter f.1828.03.03 Røsætervolden d.1908.06.07 Huse-

rønningen. Datter av Ole Simensen og Anne Olsadtter. Nybyggere.

Barn: Ole f. 1862.06.30 Fyrstikkeskearbeider for Vendkvern.

Andrine f.1865.09.16 Fyrstikkeskearbeider for Vendkvern.

Andrines barn: Syverine Olsdatter f.1880

Andrine gift 1894 med Bernt Evensen Kirkeby f.1871

Syver Jensen og Dorthea Mikkelsdatter flyttet hit fra Gørslibakken i

1909. Dorothea flyttet til Kristiania i 1911. Syver døde her 1913.01.06

DALSVEEN (Huse Nedre)

Folketelling 1891

og 1900 Ole Andersen f.1831 Ingvoldstadeie d.1911.01.16 Huseier.

Forpakter jord. Privat postbud. Forsørges delvis av fattigvesenet. G.m.:

Berte Jonsdatter f.1835 Flatbrødbaking

Barn: Johan f.1867 Landbr.arb. Maskinist ved hest- og treskemaskin.

Gift 1893 med Martine Mikkelsdatter Thorshaug.

Ole f.1873 Skomaker

Berthe f.1878

Ole Nikolaisen f.1886 Dattersønn, pleiesønn.

Lars Kristoffersen, skomaker, døvstum (Tut-tut-Lars) f.1840

Kom fra Bækkevold u. Lier. Flyttet til Stensvea u. Ø Skjeset der han

døde.

1996.12.28. Anders Andersson

HØYBYSVEEN (Nordre Huse)

Folketellingen 1865

Erik Olsen f.1788 Husmann med jord. Gift med:

Marthe Pedersdatter

Barn: Marthe f.1829 Ugift, hun har barna:

-Morthen (Martin) Larsen f. 1855 d.1911

-Mathea Børresdatter f.1858

Erik er enkemann i 1865 og datteren Marthe bestyrer husholdningen.

De har ingen husdyr, men utsæden er 1/8 t. bygg, 7/8 t. blandkorn

og ¾ t. poteter

I 1865 hadde de som losjerende:

Nelleborg f.1824 gift med:

Peder Feier

Barn: Georgine f.1852

Christian f.1855

Helena f.1857

Peder Feier sitter for tiden på Bodsfengselet(1856)

Folketellingen 1891

Gønner Engebretsdtr. f.1860 ugift innerst, spinning og onnearbeide.

Hennes barn: Gina Andreasdatter f. 1886

Johan Larsen f. 1890

Forsørgerens livsstilling: gardbruker

Se «Minner frå Vang»

1994:»Nedlagte og tilgrodde boplasser»Den kan du lese her

1995:»Gamle boplasser i Veståsen» Den kan du lese her

Setre

Seterretten hadde garden i eldre tid på Nysæteren, senere på Tørbustilen begge i Vangs almenning. Sistnevnte har(var) i senere år småbrukerseter.

I 1669 var det rett på Nyseteren.

I 1723 var seterhavnen måtelig.

1934 på Tørbustilen hvor småbrukerne setrer

Huse søndre bnr 2

Beliggenhet

Huse søndre ligger ved fylkesveg ..... som deler eiendommen.

Bebyggelsen ligger like inntil fylkesvegen på nordsiden, ellers veien til beskrivelse av beliggenheten under gnr. 35-1 ( Huse med Bokalsveen)

Gardshistorie

Ved skyldsetting avholdt 18.09.1871 tinglyst 07.10. samme år

ble denne eiendom fraskilt Huse med Bokalsveen Gnr.35 Bnr.1 og gitt

skyld 1 dr. 1 ort. Revidert skyld etter matrikkelen for 1888

2 mark 21 øre, i dag 2,21 skyldmark.

Oppsittere

1862-1905

Johannes Engebretsen(Huse)

beholdt denne gardparten etter fradeling fra hovedbølet i 1871. Broren Elias beholdt halve bølet.

Johannes var gift med Kari Larsdatter Holstadeie/Hølstadeie.

Fra Anderson sine notater: Folketelling 1875 Johannes Engebretsen f. 1837.09.15 Skjeset Nedre d.1923.01.10 Gardbruker og selveier. Gift 1865 med: Kari Larsdatter f.1840 i Vang d. 1922.01.26 Barn: Marthe f.1865, d.1911.02.10, g. 1891 m. Simen Løvlien Markestad Elias f.1867, overtar garden Lars f.1870.10.05, d.1946.09.13 G. 1 gang med Eline Andreasdatter, f. Blystadeie 1887.05.06 d. 1911.02.10 Sønn: Johannes Huse (1910-1980) g.m. Marie Skjeseth f.1922 G. 2 gang med Lina Larsdatter, Sveen av Prestegarden (1884 - 1959) Barn: Asta f. 1915 Leif f.1921 Lars kjøpte Ø Hårstad 1924 Johan f.1873.07.28 Johan f. 1876.05.02 Kristian f. 1879 Johannes f. 1881, d.1910, ugift kjøpmann 1872 skjøte på Nordjordet fra Anders og Peder Engebretsen til Johannes Engebretsen Huse for 170 Spd.

1905-1915

Elias Johannesen Huse

fikk skjøte datert 15.04.1905 tinglyst 06.05 samme år på d.e.

fra Elias og Johannes Engebretsen for kr. 4000,- heri iberegnet føderåd ( til Johannes Engebretsen og hustru Kari Larsdatter) til årlig verdi av 300,- Føderådskontrakten som er datert 21.09.1895 og tinglyst 06.05.1905 fra Elias Johannessen til Johannes Engebretsen og hustru Kari Larsdatter til 5 årlig verdi kr.1500,- med 1 prioriterts pant.

Elias var gift med Marte Larsdatter f. 02.06.1875 på Gjørsli. Elias døde i 1915 – 48 år gammel og Marte fikk som enke bevilgning datert 20.10.1915, tinglyst 07.02.1916 til å sitte i uskiftet bo.

Fra Anderson sine notater: Elias Johannesen Huse f. 1867 i Vang d.1915 gift 1895 med Marthe Larsdatter f.1875.06.02 på Gjørsli d.1965.04.26 datter av Lars Andersen og Lisabeth Olsd., Gjørsli Barn: Johannes f.1893 Vang d.1916.11.11 Lina f.1996 Vang (x-file) Karen f.1898 Vang Lars f.1900 Vang Overtar garden Einar f.1902 d.1981 Gift 1931 med: Marie Søberg Barn: Eivind f.1932 Marte f.1934 d.1944 Brynhild f.1936 Arvid f.1938 Einar kjøpte Lundby Gnr.137 Bnr.1 i 1938 Alfred f.1904 d.1983 Martha f.1910 d.1995 Elide Ved folketellingen i 1900 var de forrige brukere Johannes Engebretsen og Kari Larsdatter føderådsfolk. 1905. Skjøte på Nordjordet fra Johannes Engebretsen Huse til Elias Engebretsen Huse for 500 kroner.

1915-1928

Marte Larsdatter

brukte garden som enke fra mannen Elias Johannesen døde i 1915 og til sønnen Lars overtok i1928.

1921. Skjøte på Nordjordet fra Marthe Larsdatter Huse til løytnant Alfred Søhlie Skjeset Øvre

for 5000 kroner.

1928-1967

Lars Eliassen

var født 08.09.1900 og gift 1927 med Dagny Martinsen født 17.10.1903 på Stenset i Furnes.

Barn: Ingrid født 6/1-1927.

Han overtok garden etter moren Marte Larsdatter i 1928 og fikk skjøte 01.10.1928, tinglyst 15.10 samme år for kr.6000,- + føderåd til moren til 5 årlig verdi kr. 2250,-

1967

Ingrid og Jens Stramrud

Ingrid f. Huse og Jens Stramrud sønn av Jens L. Stramrud og hustru Signe f. Viker ble gift 1952 og overtok garden etter Ingrids foreldre i 1967.

Ingrid og Jens har disse barna:

Terje f. 1953

Sven f. 1954

Jord, skog og husdyr

Arealene var ved skyldsettingen 17 mål åker, 7 mælinger slåtteland og en del korn og skog.

Høyavlingen var oppgitt til 17 skpd. utsæd 3 t. korn og 4 t. poteter som ga 7 fold.

Det ble anslått at man kunne fø 1 hest, 2 kyr og 4 sauer på bruket. Det var forbeholdt havnerett i seteren(Tørbustilen) for besetningen. Denne havneretten er senere opprettholdt for bruket.

Besetning: 1934

9 ?? – 7 kuer, 1 hest, 1 gris, 10 sauer. Høner

Avling: 50-60 lass høy, 500-600 sneser korn, poteter, turnips

Seterrett på Tørbustilen, ikke hus men dyr med på småbrukssetra

Have: Epletrær

Etter Norske Gardsbruk 1969 hadde garden 49 dekar dyrka jord, annet jordbruk med 16 dekar og 65 dekar produktiv skog. Krøtterhold var da: 7 kyr, 2 ungdyr, 1 grisepurke og 60 høns.

Navn:

Holen hvor det stod stue fra gammelt nå Holelykkja, Erikåkeren, hvor Erik skal ha bodd i en stue

Låvejordet, Berget, Holakxxxxx

Bygninger

Hus på garden 1968: Våningshus bygd 1967, føderådsbygningen restaurert 1966.

Låve med fjøs, grisehus og hønsehus bygget 1950.

Dessuten garasje og skåle.

Bygninger:

1934

1)Hovedbygningen fra Johs tid

2)Føderådsbygning fra Johs tid

3)Fjøs fra Johs tid

4)Låve med stall fra Johs tid

5)Stabbur fra Johs tid

6)Vedskjul fra Johs tid

7)Grisehus fra Elias´ tid

8)Hønsehus fra Marthes tid

9) Har hatt badstu sammen med Øvre Huse

Inderstbolig: Dalsvea

Husmannsplasser

Se Huse øvre

Vestås bnr 3

Ved skylddelingsforretning avholdt 11.07.1899, avhjemlet og tinglyst 05.09 s.å. ble en parsell fraskilt Huse m.v.(35-1) og ble gitt navnet Vestås og skyld 44 øre.

Vang kommune fikk skjøte fra Elias og Johannes Engebretsen datert 02.02.1900 tinglyst 19.09 s.å. for kr.1140,- og her ble Vestås skole bygd.

Ved en ny skylddeling avholdt 21.12.1934, tgl. 03.01.1935 ble fraskilt lekeplass fra samme eiendom (Huse 35-1) og denne fikk 2 øre i skyld.

Vestås er nå nedlagt som folkeskole for flere år tilbake. Bygningen ble senere en periode brukt til lager og møtepunkt for Hjemmevernet. Skolebygningen brant senere ned.

Eiendommen er nå solgt til Kjell Børresen på Melby

Litteratur og kilder

• Sevald Skaares bygdebokkladd.