Busterud (Vang gnr. 36)
| Busterud | |
|---|---|
| |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Hamar |
| Gnr.: | 36 |
| Type: | Matrikkelgard |
| Postnummer: | 2323 Ingeberg |
| Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. | |
Busterud er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Garden er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1548.
Som alle andre garder i Vang har Busterud hatt ulike matrikkelnummer opp gjennom historien:
- 1723: Busterud oppført med nr. 38 i kategorien halvgarder. Skyld 2½ huder.[1]
- 1838: nytt matr. nr. 166, løpenr. 197. Skyld 8 daler 3 ort 3 skilling
- 1886: ny betegnelse (fortsatt gjeldende): gard nr. 36, bruk nr. 1. Skyld 14 mark 80 øre. I matrikkelen 1886 ble garden oppført med bare ett bruk.
Anders Skiset skrev slik om Busterud i sin bok Vang, Hedemarken, en Bygdebeskrivelse, utgitt 1914:
| Ingen tilfredsstillende Forklaring er git over dette Navn. Gaarden laa længe under Storhamar og blev solgt av Jentoft til Mikkel Olsen i 1756. Mikkel Olsen og hans Slegt var sterke og dyktige Folk, men også stærke i Munden. I deres Tid, eller maaske før er Sagnene opstaat om al Herligheten paa Busterud. Storoksen var saa stor at en Gjæter kunde sitte paa hvert Horn og kauke; de kunde da ikke høre hinanden. Til at yste al Melken var en Gryte ophængt mellem Bergene. Naar Osten var kokt, sendte man en Mærr op i Gryten for at samle op Osten med Harv. En gang folede Mærren under Arbeidet, og der gik nogen Tid, før man fandt Føllet i Osten. Da holdt det Jægerhestmaalet. I lignende Maalestok var alt Stellet paa Busterud. Imidlertid gik det ut med Herligheten, og den nuværende Slægt kom fra Skillingberg omkring 1830. Der er ikke smaat Stel paa Busterud nu heller; Knut Busterud blev 95 Aar, og Kristian Busterud har ni kjække Sønner, flinke Skiløpere alle. Omkring 1880 var der en Bæk som slog sig rebelsk og truede med at undergrave Gaarden. Husene var da ikke saa kostbare, men de ville vist ha strøket med, hvis ikke Hamarfolket hadde faat det Indfald, at al Lerjorden skjæmte bort Vandet for dem. Derfor tok de til at koste paa store Summer og murede en Renne for Bækken. |
Eiendommens beliggenhet og grenser
Busterud ligger i Veståsen, det nordvestre hjørne av Vangsbygda, som vist på kartet til høyre. Gardstunet ligger på ca. 370 moh. Gardens laveste punkt er på ca. 270 moh. og høyeste punkt på ca. 475 moh.
Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Busterud[2]:
|
36. Busterud. Udt. bú`sstrú. ― Bosterudt HC. Busterudt 1578. 1593. 1604.1/2. Busterud 1669. 1723. Kunde tænkes at være Burstarruð, af burst, bust f., Tagryggen paa et Hus. Maatte da have Navn efter en Høide, som man havde sammenlignet med en Tagryg; "Busta" findes virkelig ogsaa som Fjeldnavn. Forklaringen er dog meget tvivlsom, bl. a. fordi Navnet findes ret ofte, og fordi Busterød i Bamle 1421 skrives Bostorud (DN. V 380, ligesom her i 16de Aarh. skrives Bosterudt. Fra Meningens Side vilde det her være tiltalende at tænke paa de hos Aasen anførte Plantenavne Bostegras og Gullboste, men disse kunne ikke paavises i Oldn. |
Andreleddet -rud betyr 'rydning'.
Gardshistorie
Som nevnt ovenfor betyr andreleddet -rud i gardsnavnet «rydning». Historikeren Andreas Holmsen skriver om Vang i sitt verk Norges historie[3] at bygda (grenda) Ås ble skapt i vikingtida ved nyrydding her oppe i nordvest under Vangsåsen. Busterud nevnes ikke, da de fleste garder med -rud-navn ble ryddet i perioden etter vikingtida; i tidlig kristen tid og fram til Svartedauen satte en stopper for nyrydningen
Det er registrert flere fredede eller verneverdige kulturminner på Busterud. Av disse er det fem kullfremstillingsanlegg, ett gravfelt, ett gravminne, en rydningsrøys og to utmarkskulturminner. Se Busterud i Kulturminnesøk[4].
Knut Busterud (f. 1890), tidligere eier av garden, forteller i 1965:
| Gammelgard'n er en lav, tørr haug ca. 100 m vest for nåværende gårdsplass. Det er nok lenge siden gården ble flyttet. Det er for lenge siden råtnet ned bygninger på den nåværende tomt. På begge sider av Gammelgard'n gikk et par småbekker, og her var nokså store ansamlinger av bryggesten. Midt på haugen var en langaktig grop ca. 1 m dyp. Ved oppløying av stedet var det over hele haugen under torven et flere tommer tykt gulbrunt lag av oppsmuldrede ben med massevis av tenner, til dels store kinntenner og lange, krokete hjørnetenner.
I 1936 fant man halvdelen av en liten skafthulløks av sten, senere et lite spinnehjul av sten. Ved oppdyrking av Gammelgard'n i 1916 ble det funnet ting av ben og jern, div. knivlignende redskaper, noen ubestemmelige rustklumper og en jernsko til trespade. Noe er muligens kommet til Hedmarksmuseet, men det meste er nok kommet bort. Gravhauger kjennes ikke sikkert til. |
1548
Hamarkrøniken forteller at Sigvord, biskop i Hamar 1430-1438, født i Romedal, samlet mye gods til Hamar biskopsstol. Toralv Bleken-Nilssen, historiker og konservator ved Hedmarksmuseet fra 1928 til 1964, har skrevet i et notat at Busterud i 1548 lå under et av Hammers Domkierches mange altere: De Femten Nødhjælpers Alter, i 1596 kalt St. Jørgens Alter. Det var mester Torbjørn som da nøt inntektene til dette godset. Torbjørn var antakelig Torbjørn Olsen Skaktavl, sokneprest på Toten 1537-1568 og kannik i Hamar. Etter ham kom på rekke og rad fire andre styrende kanniker i denne kirkelige institusjonen framover til år 1649. Det året ble Busterud frigjort fra kirkegodset, men ble underlagt Storhamargodset i stedet.
1577
Busterud var registrert som halvgard i 1577.
1596
Skyld 2 huder.
1612–1624
Suennd var bruker (leilending) på Busterud. Han ble i 1613-14 dømt til å bøte med 1 mark sølv fordi han møtte uten børse og «tesach» ved siste våpenting. I manntall- og jordeboken 1615 opplyses at han betaler i skatt 1 ort foring og 2 skilling vissøre. Han eier 1 skinn i Lier. Ifølge Odelsjordeboken 1624 eide han fortsatt 1 skinn i Lier. Suennd hadde sønnen Olle Suenndsen f. ca. 1585, som overtok som leilending rundt 1620-25. Olle ble i årene 1644-1646 eier av 2 skinn i Busterud, i 1647-1648 5 skinn i Lier, redusert til 2 skinn i 1649. Samme år eide han også 3 skinn i garden Musli i Stange. I 1645 hadde han tre «quindfolck» i huset. Olle fikk trolig en sønn Oluff i 1637, som i 1665 tok over i hvert fall en del av bruket. Kilde: Toralv Bleken-Nilssen.
1647–1649
I skattematrikkelen 1647 er Busterud registrert som halvgard, nå med skyld 2½ huder.
Olle Busterud er bruker. Skatt 3½ daler 1 mark.
Busterud tilhørte Storhamar-godset fra ca. 1650 til 1756
1649–1650 Hammersgodset blir til
I Oscar Albert Johnsens bok Hannibal Sehesteds statholderskab: 1642-1651[5]: et tidsskifte i Norges historie, Aschehoug 1909, kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Busterud fra 1649 ble liggende her under Store Hammer gaard fram til 1756:
Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.
Sehested hadde en framtredende posisjon under både kong Kristian 4 og arveprins Frederik 3 da Frederik fikk kongetittel etter farens død i 1647. Kronen var gjeldstynget, men hadde rikdom i form av store eiendommer i Norge. Sehested fikk riksrådets støtte til sitt forslag om at disse eiendommene burde selges for å skaffe penger til å betale gjelden til Sehested og andre kreditorer samt skaffe penger til Danmark. Som betaling på sin fordring fikk Sehested fri adgang til å velge hva han ønsket. Han fikk da hånd om blant annet Verne kloster og Nygaard gods, Giske gods og fru Gjyrvhild Fadersdatters tidligere gods i Akershus. Og han fikk medhold i sin plan om et omfattende makeskifte av jordeiendommer.
Makeskiftene ble gjennomført mot slutten av 1640-årene. Kronen var hovedpart i disse forretningene, men noen kirkelige institusjoner og private eiere var også med. Sehested overtok eierskapet til en stor mengde jordeiendommer i Sør-Norge, blant dem mange garder på Hedmarken. Hele 97 av dem var vangs- og furnesgarder. De ble samlet i det såkalte Hammersgodset, dvs. eiendommer som var underlagt Store Hammer gård. Storhamar fikk nå status som adelig setegard. Oversikt over disse gardene finner vi i Hammer Hoffuids Gaards Jordebok 1650[6]
Hannibal Sehested[7] var født på Øsel i Østersjøen 1609 og døde i Paris 1666. 1651 ble Sehested avsatt som stattholder i Norge, og alle hans eiendommer ble inndratt. Hans tid som eier av Storhamargodset var dermed over.
Busterud var en av gardene som havnet i Hammersgodset og ble værende der til assessor Jens Grønbech solgte den til selveierbruk i 1717.
Gardene i Storhamargodset ble drevet av leilendinger, som betalte landskyld til Storhamar og skatt til kronen.
1657
Busterud var registrert som halvgard.
Leilendingene måtte betale mange typer skatter; i 1657 kom kvegskatten[8]. Denne skatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin. I lister som ble ført, ser vi at Olle Busterud dette året hadde følgende husdyr:
Busterud i Wallums Fierdingen:
| Type gard | Hest | Schuud* | Oxse | Koe | Kvie | Sviin | Boch | Geed | Soeff | |
| Oelle Busterud | H | 1 | 1 | 10 | 4 | 2 | 12 | 12 |
*Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk
1664–1677
Også i det landsomfattende manntallet 1664-66 ble Busterud registrert som halvgard med skyld 2½ hud, beliggende i Valumsfjerdingen. Garden tilhørte Storhamargodset. Blant beboerne nevnes Oluff Svendsen 80 år (f. ca. 1584), Oluff Olsen 28 år (f. 1637, d. sept. 1701). Sistnevnte hadde overtatt om ikke hele, så i hvert fall en del av gardsbruket i 1665. 16.10.1669 ble det tinglyst et skjøte på 4 kalvskinn i garden Musli i Stange fra Olluf Olsen Busterud og Haftor Gulbrandsen på Musli til generalmajor Georg Reichwein, som eide 5 huder i garden. Men dette salget ble muligens annullert etter protest fra Morten Nielsen, som hadde odels- og åsetesrett til Musli. Kilde: Stange bygdebok, s. 176.
Humlehage er nevnt 1668 og bekkekvern 1661 og 1677.
1696
Bygselseddel datert 14.11.1696 til Lars Olsen Dalbye på 2 huder i Busterud. Innført i Hedmark tingbok 1.7.1697. Kilde: Sevald Skaare.
1711 Skattekrav
I det skannede fogderegnskapet for Hedmark for 1711[9] finner vi hva slags skatter brukerne måtte betale. Skattekravene for Busterud finnes her under Hammergods på side 142 (til venstre).
Busterud var halvgard og kreves således for halvparten av skatten som pålegges en helgard.
Ole Busterud nevnes nå som bruker.
Skattene var slik:
Leilendingsskat.......... 6 rdr 1 ort
Af en Beckequern.....12 skilling
Proviantskat ...............2 ort 12 sk.
Lægspænge ...............2 ort
Odelsskat ..................1 rdr 2 ort
Rosstieneste .............1 ort 1 sk.
Men også tjenestefolket måtte betale skatt, såkalt ekstraskatt. Det var skatt på lønn og skatt på sko: Skoskatten[10]. I samme regnskap som nevnt ovenfor, finner vi på side 237 (venstre) at Lars Busterud med kone og to barn har i alt 8 par sko som skattlegges for 1 ort. Lars skattlegges ikke for lønn.
1716
Kammerråd, assessor Jens Hansen Grønbech kjøpte Storhamar i 1716 og ble dermed eier av Busterud til sin død i 1734. Han var gift med Christine Sophie Jochumsdatter Vagel (1687–1771). De var barnløse.
1723
Busterud ble i matrikkelutkastet 1723[11] fortsatt registrert med nummer 38 i kategori «Halvgarder». Skyld: 2½ huder.
Erich Evensen er nå leilending.
Garden ble beskrevet som beliggende med een Deel i Sollien og een Deel i Baglien. Jordarten var tungvunden, jørmig og slæt. Det var skog til brenneved og gjerdefang. Besetning: 2 hester, 10 kyr, 5 sauer, 3 geiter. Gardens sæterhavn i Brumunddalen ble beskrevet som måtelig. Det ble sådd 1¼ tønne bygg og 2¾ tønne havre, og det ble innkjørt 24 lass høy. Det ble avlet vel et halvt bismerpund lin, og det ble ystet vel 4 bismerpund ost.
1723–1741
Erich [Erik] Evensen, f. 1674, ble i 1719 gift med Olive Johannesdatter fra Kattomten, f. 1694 Ilset. De hadde barna Ole, f. 1721, Johannes, f. 1723, Even, f. 1725. Olive døde på Busterud 36 år gammel i november 1728. Ved skifte etter Olive 23.4.1729 var gjelden større enn formuen. Løsøre 50 rd, skyld 73 rd. Erich giftet seg andre gang i 1729 med Karen [Kari] Halvorsdatter f. 1700, død på Busterud 1737. De fikk en sønn Peder i 1730, men som døde bare 1 måned gammel.
Erich greide ikke å holde garden i god hevd. Han «pyntet» ikke garden som en leilending bør, husene råtnet og jorden fordervet. Erich ble derfor oppsagt som leilending og tilbudt å kjøpe garden, men kunne ikke skaffe penger. Når han heller ikke maktet å betale leien, var oppsigelse en nærliggende utgang. Men Grønbech viste godvilje, og 14.3.1729 ble det skrevet en kontrakt/pantedokument som forpliktet Erich til å drive garden på forsvarlig måte og sette husene i stand igjen (åbot: fra gno. ábú∂, f., beboelse, bosted). Grønbech sier: ... og for at hand des bedre skal drive Gaarden har jeg overlatt Erich Christopher Marchestad til at gjøre Vaaronnen med ham, som Erich self betaler. Og om hand saaledes reeder, vel og forsvarlig, såer, pynter og indhøster det, kan hand fremdeles blive derved, og desforuden skal Erich kjøre mig til Hammergaard 12 Læs tør Veed og 2 Favner Kostveed.
Slik fikk Erich Evensen fortsette som leilending på Busterud. Han giftet seg for tredje gang i 1739 med Anbjør Olsdatter, f. 1695. De fikk dattera Kari, f. 1741, som døde bare to uker gammel. Sønnen Erich ble født i 1743, ei ny datter Kari i 1745.
Etter Jens Hansen Grønbechs død i 1734 styrte enka Christine Sophie Vagel Storhamargodset videre. Hun oppholdt seg en tid i København og giftet seg 2. gang 16.2.1741 med byfogden Kongl. Majestets canselli og justitsråd Iver Jentoft. Han var født i 1677, hun omkring 1687. Dette var også hans 2. ekteskap. Ved giftemålet ble Jentoft den formelle eier av Storhamar, men det er usikkert hvor mye han oppholdt seg på Storhamar, for ut fra dokumenter innført i pantebøkene ser det ut som det var fruen som tok seg av Storhamars interesser framover mot tida da Iver Jentoft døde. Vi kjenner ikke årstallet for hans død, for dødsfallet er ikke innført i vår lokale kirkebok. Det må ha skjedd før 1753, jf. opplysningen om arv nedenfor. Vi antar at han døde i København, hvor han i tillegg til sitt embete hadde privilegier og økonomiske interesser i pantelånforetaket Det Kongelige Assistenshus. Christine Sophie arvet disse privilegiene, solgte dem for en rigelig erstatning rundt 1753. Hun styrte godset med fast og hard hånd, ifølge omtaler, fram til sin død i 1771.
I 1741 skylder Erich Evensen 71 rd 1 ort 10 skilling til landherren, som nå var justisråd Iver Jentoft. Erichs løsøre-effekter ble taksert til 51 rd. Erich fikk beholde løsøret sitt mot at Jentoft fikk pant i alt han eide. Pantobligasjon ble utstedt 15.4, tinglyst 13.7 1741. Erich var antakelig leilending helt fram til Christine Sophie Jentoft solgte garden til Michel Olsen i 1756. Erich Evensen døde på Busterud omkring nyttår 1759, 85 år gammel. Hustruen Anbjør Olsdatter døde 80 år gammel i april 1772 i Mangerudseie.
| Utdrag av teksten i pantobligasjonen datert Busterud 15. april 1741:
Ieg Underteignede Erich Evensen, boende paa Gaarden Busterud i Wangs Sogn beliggende, kiendes og herved vitterliggiør at som jeg til min Landherre høyædle og velbaarne hr. Justitz Raad Jentoft til Hammergaard af Rætt vitterlig Gield skyldig at være bleven den summa 71 rdr 1 ort 10 sk foruden de derpaa anvente bekostninger, og hvorfor hand hos mig effter hossættede Forrættning lovlig har ladet sequvestrere mine eyende Effecter og havende Formue som i alt ikun opløber til den Summa 51 rdr 6 sk , hvilken min Formue hand dog paa min indstændige begiær har været saa gunstig mig at betroe og overlade, eftersom ieg, saa fremt ieg Brødet til mig og mine skal kunde erværve, ikke den til afhandlingens fortsættelse undvære kand. Altsaa lover og forpligter ieg herved mig og Arvinger den forestaaende skyldige Summa næmblig 71 rdr 1 ort 10 sk med den paaløbende Bekostning riktig at betale; og saalenge de mig er betroede at svare de der afgaaende lovlige Renter, aarlig og i Rætte Tiide, saa og paa den velbemeldte min Landherre, kand være nogenlunde for denne mig forstragte Summa forsickret pandtsætter ieg Summen til eet trygt og sickert Underpandt, alle de udi denne fastsættede Seqrestrations Forrættning anførte Sorter med alt videre ieg kand være ejende og hereftter ejende vorden, hvilket skal være og forblive til fuld Forsickring og Underpandt henstillet. Til ieg eller Arfwinger for foerstaaende Capital haver giort nøiaktig Fyldestgiørelse, og goed Betaling med den derpaa midlertiid afgaaende Rente. Saa tillader ieg og at denne min Obligation vorder Tinglæst og udi Pandtebogen indført naar behages maatte. ..... Busterud den 15de April 1741 Til Vitterlighed eftter begiær Kilde: Pantebok 5 1738-1744 fol. 384a |
1756 Busterud ut av Storhamargodset
1756–1796
Michel Olsen fra Gutteberg
Skjøte utstedt 14.4.1756 til Michel Olsen og hustru Marthe Erichsdatter fra Christine Sophie Jochumsdatter Vagel, Storhamar, enke etter Iver Jentoft. Skjøtet ble tinglyst 13.7.1756. Skyld 2½ huder. Kjøpesum 850 riksdaler.
Michel Olsen betalte kjøpesummen på 850 riksdaler ved mottak av skjøtet. Det framgår i et senere dokument (1773) at Michel hadde lånt hele kjøpesummen av de private långiverne Thore Hoel og Jacob Tomter. Lånet finnes ikke notert/tinglyst i panteregisteret for årene 1713–1775.
| Skjøtet[12] begynner slik:
Underteignede Christine Sophie Vagel, enke effter afgangne Justits Raad og Bye Foged udi den Kongelig Residence Stad Kiøben Havn, samt Assessor i Høyeste Ret Iver Jentoft, Frue til Hammergaard, tilstaaer og hermed giør vitterligt at have solgt, skiødet og afhændet, ligesom jeg og herved i Kraft af dette mit udgivende Skiøde, sælger, skiøder og afhænder fra mig og Arvinger den mig tilhørende og her i Wangs Sogn beliggende halve gaard Busterud, der skylder aarlig med Bøxel og Herlighed effter Jordebogen 2½ Huud, samt for Foering og Wisøre, Holding, Foernød, Foersoug og arbeidsPenge, til ærligt og velagte Dannemand Michel Olsen, hans Hustrue Marthe Erichs Daatter og deres Arvinger, som mig derfor har fornøyet, og i dag med reede Penge betalt den summa 850 Rdr: skriver Åtte hundrede og halvtredsindstyve Riksdaler Courant. Thi skal bemeldte Michel Olsen, Hustrue og deres Arvinger til evindelig Odel og Eiendom nyde, bruge, og beholde forbenæfnte Gaard Busterud med alt til- og underliggende, være sig Ager, Eng, Skov, Mark, Fiskevand og Fæegang, Sæter og Sæter Boel, med hvis videre som dertil af Arilds Tid tilligget Haver og med Ret tillige bør, ......... |
* Foernød (fórnaut/fórkveg): ungkveg som leilendingen skal fóre opp for godseieren (Kalkars ordbok)
Den etter hvert så beryktede og fryktede fruen på Hammergaard solgte ikke Busterud uten reservasjoner. Hun forbeholdt seg forrett hver høst til sæterskogen, og hvis det ble oppdaget forekomster av jern, kobber, sølv eller andre mineraler i slike mengder at bergverk kunne etableres, så skulle hun ha rett til denne grunnen samt til veg dit – uden mindste betaling eller godtgiørelse. I tillegg til dette forbeholdt hun seg rett til å etablere sag- eller kvernbruk ved elva. Michel måtte ikke selge høy til fór, men holde så mange dyr at fóret ble fortært og jorda fikk gjødsel. Endelig reserverte hun gjenkjøpsrett til hele garden for samme sum som Michel nå betaler til henne. Michel ville få godtgjørelse for eventuelle forbedringer han gjorde på garden.
Michel [Mikkel] Olsen ble den første selveiende brukeren på Busterud.
Han var fra Gutteberg, født 1713 og døde 1799. Foreldrene var Ole Michelsen Guteberg og Karen [Kari] Larsdatter. Michel giftet seg i Vang kirke 1744 med Marthe Erichsdatter (ca. 1717–1793), boende på Kirkeby. Vitner var Ole Erichsen og Erich Olsen. De bosatte seg på husmannsplassen Bachibak under Gutteberg og fikk der barna Ole i 1745 og Kari i 1748. Blant fadderne ved disse dåpshandlingene var Erich Guteberg, Gunnor Guteberg og Erich Schramstad. Vi har ikke funnet beliggenheten av denne plassen og vet ikke om den senere er gitt et annet navn. Datteren Olive ble født på Kirkeby 1755, d. samme år. Fadderne var fra Dufset, Holseie og Storingeberg. Michel tok året etter med seg familien sin og flyttet til Busterud, som han altså kjøpte i 1756. På Busterud kom en ny Ole til verden i 1761. Oles faddere var fra Lier og Skjeset samt Tomter. Denne Ole overtok Busterud etter faren i 1796.
Kari ble gift med Peder Pedersen (se nedenfor).
1773–1782 Svigersønn og datter kjøper halve Busterud
Michel Olsen Busterud (I) selger 27.2.1773 med hustruens samtykke en halvpart av Busterud, 1 hud og 3 skind, til dattera Kari Michelsdatter og svigersønnen Peder Pedersen mot at de innfrir halvdelen av hans lån på i alt 850 rd fra Thore Hoel og Jacob Tomter tatt opp i forbindelse med gardskjøpet i 1756. Salget i 1773 ble antakelig aktualisert fordi Michel slet med tilbakebetalingen av lånet og at kreditorene satte ham under press. Det var jo gått sytten år siden han fikk lånesummen. Vi vet ikke om Michel skyldte mer enn de 425 riksdaler som svigersønnen forpliktet seg til å betale til kreditorene.
|
Skjøtet[13] Michel Olsen Busterud - LS Til Vitterlighed |
Kari Michelsdatter og Peder Pedersen fikk disse barna på Busterud: Michel, f. 1773, Peder, f. 1776 og Jens, f. 1779. Kari og Peder overtok altså halv eierrett i Busterud i 1773 mot å innfri 425 rd av Michels gjeld til Thore Hoel og Jacob Tomter. Så forteller kildene at de kjøpte garden Vestre Lund i Løten ved skjøte datert 12.4.1782 og bosatte seg der. En har ikke funnet noen dokumentasjon på at Peder og Kari tilbakeførte sin eierandel av Busterud til svigerfaren/faren Michel Olsen Busterud da de kjøpte garden i Løten. Men det er det rimelig å tro at oppgjøret med Michel ble ordnet i minnelighet, se Løtenboka 1[14].
Kari og Peder fikk flere barn i Løten – se Brukere/eiere 1773–1782.
Peder og Kari eide Vestre Lund fram til 1824, da de overlot den til sønnen Christopher. De døde begge i 1831.
Michel drev Busterud alene framover til 1796. Da overdro han garden til sønnen Ole Michelsen og hans kone for 850 rd – samme pris som Michel kjøpte garden for i 1756 – pluss føderåd. I skjøtet (avskrift nedenfor) er det inntatt et uttrykk som lett fører til usikkerhet om hva salget omfatter. Det står at han overdro sin «lovlig hjemlede halve Gaard No 38 Busterud». Uttrykket «halve Gaard» her betyr at Busterud var klassifisert som halvgard.
1796–1823
Ole Michelsen
Michel Olsen Busterud (I) selger 4.7.1796 Busterud til sønnen Ole Michelsen f. 1761 og hans hustru Kari Erichsdatter, f. Skramstad 1765, for 850 riksdaler. Samme dato underskriver Ole Michelsen en føderådserklæring til faren. Begge dokumenter tinglyst 5.7.1796.
|
Utdrag av skjøtet[15]: Til bekræftelse under vore Hænder og Signatur i Vidners overvære paa Busterud den 4de Juli 1790. Som Sælger: Michel Olsen Busterud (LS), som Kjøber: Ole Michelsen (LS). Til Vitterlighed: Jacob Jacobsen Schieset (LS), Tore Olsen Schieset (LS) (...) Thingstedet Findsahl, den 5te Juli 1796, C. Stangebye (LS). |
Ole Michelsen og Kari Erichsdatter fikk seks barn, men bare tre levde opp: Michel, f. 1790, Erich, f. 1794, og Marte, f. 1796.
1799
Michel Olsen Busterud (I) døde 85½ år gammel i juni 1799 og ble begravet 25. samme måned.
1800
Kjøpekontrakt 22.9.1800 mellom Ole Michelsen og Mons Olsen Saalerud og Anders Olsen Veflen fra Stange, med hustruer og arvinger, hvorved de kjøper et skogstykke beliggende i min Fehauge på østre Side langs Elven. Kjøpesummen var 132 rdr.
Kontrakten angir ingen størrelse på arealet, det opplyses kun at Ole Busterud tillige med Kjøberne og tvende Vitterligheds Vidner Nils Larsen Narmoe og Børre Allertsen Narmoe har opgaaet og mærket med et Kors i nogle Træer rundt omkring samme Skov som vidner om dens Bredde og Længde. I kontrakten ble det satt en bestemmelse om at kjøperne hvert år skulle hugge ut et stykke til Sveland så stort som de selv ønsket. Ole skulle selv brende svelandet og deretter så og høste, og skriver at han selv er ansvarlig for at ingen skadelig ildebrand opkommer og ødelægger denne Skov.
Salget gjaldt kun skogen og ikke grunnen som skogen sto på. Punkt 5 i kontrakten:
Efter vor sluttede Handel og Akkord fra Undertegnede Dags Datum 22de Sept. 1800, at den Skov, som findes i ovennevnte Stykke, og som er indenfor de mærkede Træer lige ned til Elven solgt og overdraget til Mons Olsen Saalerud, Anders Olsen Veflen, deres Hustruer og Arvinger til fuldkommen Eiendom og Raadighed, hvoraf de saa længe de vil og kan, maa gjøre sig al mulig Nytte og Gavn.
Kontrakten [16]ble tinglyst 2.7.1801.
1801
I januar 1801 foreslår fogden at Ole Busterud må ilegges mulkt fordi han uteble fra avtalt skyss for sorenskriver Stangebye.
Ved folketellingen i 1801[17] finner vi Kari og Ole med tre barn. Tre andre søsken døde som småbarn. Tjenestefolk på garden oppgis slik: Jens Larsen 19 år, Marte Christofersdtr. 20, Rangnil Christensdtr. 18, Elie Erichsdatter, enke, 61 år, døpt 28.2.1740. Elie var en eldre søster av Kari Erichsdatter. Hun var enke etter Nils Hansen f. 1739 på Storingvoldstad. De ble gift 21.10.1779 og bodde på Oppstadeie og Hanumseie. Nils døde 44 år gammel fem år etter vielsen, ble begravet 17.4.1784. Eli flyttet til sin søster på Busterud og tjente der. En minnetale over henne er ivaretatt.
1802
Jordavgiftstaksten satt til 1500 rdr.
1823–1834
Michel Olsen (II), f. 1790
Ole Michelsen Busterud døde 7.1.1823, 62 år gammel. Etterlatte: hustru Kari Erichsdatter og barna Michel, Erich og Marthe. Skifteregistreringen ble gjennomført 8. februar 1823 og registrert i Skifteprotokollen[18].
Eldste sønn Michel Olsen (II) f. desember 1790, tok over garden med odelsrett, mot 950 riksdaler og føderåd til mora og broren Erich, som var psykisk syk, beskrevet som vanvittig». Skiftebrev ble utstedt 18.3.1823.[19]
Se skiftekortet[20] etter Ole Michelsen.
Kari Erichsdatter døde i 1837. Ved skiftet etter henne 28.5.1838 rettet arvingene et økonomisk krav til den nye eieren av Busterud for avsavn av føderåd. Se avsnitt 1837-1838.
Michel Olsen Busterud (II) ble gift 1814 i Løten kirke med Marte Pedersdatter f. 1792 i Løten. Hun var datter av tidligere omtalte Kari Michelsdatter og Peder Pedersen. De fikk barna: 1. Christopher f. 1821, gift 1846 med Olea Andersdatter Holstadeie. De bosatte seg i Østre Rognlien i Furnes, senere Vollum.[21] Christopher døde i Vollum ca. 1913. 2. Kari f. 1824. 3. Johannes f. 1826. 4. Marte f. 1829, døde samme dag. 5. En ny Marte ble født 1830. 6. Olea f. 1832.
2. oktober 1824 pantsetter Michel Olsen matr. nr. 38 Busterud ved å undertegne (med påholden penn) en 2. prioritets pantobligasjon til Norges Bank pålydende 160 spd. Lars Pedersen Gjørslie underskrev som kausjonist. Obligasjonen ble tinglyst på ny 3.2.1847 da lånet ennå ikke var tilbakebetalt. 8.12.1858 ble det påført dokumentet en melding om at lånesummen inklusive renter var betalt. Obligasjonen ble avlest 7.6.1871.
Michel Olsen Busterud (II)'s søster Marthe Olsdatter giftet seg i 1830 i Vang kirke med Jørgen Jørgensen Schillingberg f. 1792¸ eier av Vestre Skillingberg [Skjellungberg] i Furnes 1831–39. Slik ble det opprettet en forbindelse mellom gardene Busterud i Vang og Vestre Skillingberg i Furnes. Jørgen var eldstemann i en søskenflokk på sju. Blant søsknene var Christopher J. Schillingberg f. 1794, og Knud Jørgensen Schillingberg f. 1799, som ble den neste eieren av Busterud.
Michel Olsen Busterud (II) hadde stilt seg i gjeld både til brødrene Christopher og Knud Schillingberg og til Engebret Engebretsen Haugen fra Løten. Men han slet med å gjøre opp for seg, noe som førte til en rekke anmeldelser, forliksmøter, rettssaker og auksjoner i årene 1831–33. Det ble mange turer til Busterud for sorenskriverens og fogdens folk disse årene for å avgjøre sakene. Sju fyldige dokumenter fra disse offentlige forretningene er ivaretatt på Busterud. Vang historielag har fått anledning til å hente informasjon fra dem.
Det første dokumentet vi finner, er fra Wangs Forligelsescommissions møte 2. mai 1831, holdt på Møystad. Kommisjonen behandlet en anmeldelse fra Knud og Christopher Jørgensen Schillingberg om manglende tilbakebetaling av lån – 260 spesidaler til Knud og 405 spesidaler 88 skilling til Christopher. Alle tre parter møtte ved forretningen, og det ble inngått forlik om at beløpene med påløpne renter skulle innbetales innen 14. april 1833 – under Executions Tvang.
18. juli 1832 ble det holdt en eksekusjonsrett på Busterud – begjært av Christopher J. Schillingberg for å exeqvere, dvs. fullbyrde/iverksette forliket. Med påløpne renter var nå beløpet øket til 428 spd 29 sk., og med saksomkostninger ble beløpet 446 spd 49 sk.
Michel Olsen var tilstede. Han erklærte at han ikke eide penger og måtte derfor gjøre opp for seg med løsøre og naturalia. Det ble satt opp ei liste på sytten bruksgjenstander (løsøre) pluss et punkt om at inneværende års avling skulle medtas i oppgjøret. Dette ble alt i alt taksert til 326 spd 24 sk. Differansen mellom Michel Olsens samlede gjeldsbeløp og verdiene han kunne tilby – hans resterende gjeld til Christopher Schillingberg – ble da 120 spd 25 sk. I samme forretning ble hele garden Busterud taksert til 800 spd. Retten varslet at løsøreverdiene og årsavlingen måtte bli realisert ved offentlig auksjon, eller at hele garden kunne bli satt under offentlig auksjon.
Det siste ble ikke gjennomført.
Referatet i Nordre Hedemarkens Sorenskriveries Auctionsprotocol åpner slik:
| Aar 1832 den 4de August mødte Auctionsforvalteren i Nordre Hedemarken ved Lars Eriksen paa Gaarden Busterud i Wang, for ifølge Reqvisition af Procurator Poppe paa Christopher Skillingbergs vegne ved offentlig Auction at bortsælge indeværende Aars paa Gaarden Busterud voxende Avling af alle Slags m.m. som ved passeret Executionsforretning af 18de f.M. er udlagt til Reqvirenten hos denne Gaards Besidder Michel Olsen. Tilstede som Auctionsvidner Anders Bjørge og Lars Gjørslie.
Hvorda: For Reqvirenten Christopher Jørgensen Skillingberg mødte Procurator Poppe der i henhold til den indgivne Reqvisition og skeete Bekjentgjørelse utbad Auctionen fremmet, hvorfor han fremlagde den i Reqvisitionen paaberaabte Executions- og Indførselsforretning af 18de f.M. hvori under Litra a og b findes beskreven de Ting som under nærværende Auction ønskes bortsolgt. I Conditionerne paa hvilke Auctionen ønskes fremmet, er blandt andre den Betingelse at Betalingen erlægges inden 14de October førstkommende. |
Men Michel Olsen Busterud la fram en såkalt skifteoverrettsstevning datert 1. august 1832 som viste at eksekusjonsforretningen 18. juli var innanket til Aggershuus Skifteoverret. Anken (uvisst hvem som hjalp Michel med denne) skulle bli behandlet førstkommende 17. desember, og Michel protesterte på dette grunnlag mot auksjonens gjennomførelse. Procurator Poppe fant å måtte ta protesten til følge og avlyste auksjonen inntil videre. Men han bad om Busteruds garanti for at de fastlagte løsøregjenstandene og årsavlingen ville være i behold fram til ankens avgjørelse 17. desember. Det er ikke funnet noe dokument vedrørende denne ankesaken.
Engebret Engebretsen Haugen fra Løten hadde to gjeldskrav til Michel som begge hadde vært underlagt forliksbehandling. Eksekusjonsforretninger for disse kravene ble holdt på Busterud hhv. 3. mai og 29. september 1832. Også her ble bruksgjenstander, klær og andre tekstiler fastlagt som utlegg. Alt ble verdibestemt og innført i dokumentene i detalj. Verdiene var hhv. 25 spd 38 sk og 19 spd 103 sk, samlet 45-21. Tillagt saksomkostninger ble totalsummen 45 spd 98 sk. Fogden varslet realisering av utleggene ved offentlig auksjon.
Engebret Haugen arrangerte for egen regning en auksjon over disse tingene allerede 10. oktober og solgte for 7 spd 3 ort 17 sk., som ble fratrukket beregningssummen 45-21.
En såkalt Continuations Executionsforretning for disse sakene ble holdt på Busterud 1. november 1832 for at continuere de under 3die Mai og 29de September d.A. afholdte Executionsforretninger hos denne Gaards Eier Michel Olsen. Kontorist John Christensen administrerte forretningen på vegne av konstituert fogd Severin Henrik Ræder.
Michel Olsen Busterud protesterte på kraftigste måte mot nærværende forretnings fremme fordi kreditoren allerede hadde holdt auksjon og der solgt unna en del av verdiene knyttet til den siste eksekusjonsforretningen, og hvad den øvrige resterende Sum af den under 3die Mai d.A. afholdte Forretning angaaer, da har han hverken kontante Penger, ei heller noget ubehæftet Løsøre eller Andet at anviise, da alt hvad han er eiende er pantsat til Christopher Skillingberg i Vang.
Haugen tilbakeviste Busteruds anførsel som uriktig og ubevist og ba om at forretningen ble fremmet – hvilket den ble. Engebret Engebretsen Haugen ble gitt Rættens Execution og Udlæg i det anviste og taxerede Løsøre samt Gjødsel taxeret for 7 spd 66 sk og Indførsel i halve Gaarden Busterud med Tilleggelser og Herligheder, samt paa den bemeldte Eiendom for næste Aar 1833 voxende Avling af alle Slags, eller i andet Fald Sammes Brugsret, der under Et er taxeret for 900 spd, hvilket Udlæg bliver paa lovlig Maade at realisere ved offentlig Auction paa Debitors gevinst eller Forliis. Alt til Fyldestgjørelse for Beregningssummen 45 spd 98 sk.
Det til Udlæg anviste Løsøre blev Reqvirenten overleveret til Opbevaring indtil Realisation skeer.
Dokumentet ble undertegnet av administrator J. Christensen og vitnene Lars Gjørslie, Jacob Schjeseth, Lars Dahlseng og Engebret Schjeseth.
Senere påtegning:
Aflæst inden Retten ved Maanedstinget for Nordre Hedemarken den 4 August 1845. A Muus.
Neste sak ble holdt på Busterud 6. desember 1832. Christopher Jørgensen Schillingberg hadde begjært Fogdforretning for å få utlevert de gjenstander som han hadde krav på etter eksekusjonsforretningen av 18. juli.
Konstituert fogd Severin Henrik Ræder hadde innkalt partene og to vitner til å møte på Busterud denne desemberdagen. Fogdens kontorist John Christensen administrerte møtet. Michel Olsen Busterud hadde nå ingen innvendinger mot forretningens fremme og at de aktuelle bruksgjenstandene skulle bli overlevert Schillingberg. Gjenstandene ble inntil videre lagret i avlåste og forseglede rom på garden.
Jacob Skjeset var tilstede som verge for Michels mor Kari Erichsdatter, enke etter Ole Michelsen. Han la fram skiftebrev av 18.3.1823 etter Ole, hvor hun ble tilkjent et årlig føderåd av Busterud gard. Skjeset hevdet at føderådet ville bli svekket for Kari når flere av nyttemidlene hennes nå ble gjort utilgjengelig. Christopher Schillingberg tilbød da å motta som kompensasjon en viss mengde byggmel av årets avling på Busterud samt to tønner av hans eget blandkorn.
Dokumentet omfatter åtte håndskrevne sider.
1831
Husmannsplassen Vestlia og tilleggsarealet Bergsveen ble etablert.
1832
Blant mange gamle dokumenter i Busteruds gardsarkiv ligger en utskrift fra Nordre Hedemarkens Sorenskriveris skjøte- og panteprotokoll som inneholder tre tinglyste forpaktningsavtaler. De er alle underskrevet av Mikkel Olsen Busterud (II):
1. - Kontrakt 27.7.1832, tinglyst august måneds ting 1832, hvorved Mikkel Olsen bortforpakter tre skogstykker i 20 år til arrestforvalter Overn – ett på ca. fem mælinger (ca. 25 mål), ett på ca. 3 mælinger (ca. 15 mål) og ett på ca. seks mælinger (ca. 30 mål). Beliggenheten av skogstykkene er beskrevet i teksten. Ovren kunne fritt avvirke og frakte ut tømmeret hvor som helst over gardens grunn. Mikkel Olsen fikk 30 spesidaler for denne tjenesten.
2. - Kontrakt 24.8.1832, tinglyst 4.9.1832, med lensmann Tøstie om et skogstykke i 25 år, regnet fra 14.10.1828. Det må bety at Tøstie på dette tidspunktet allerede hadde benyttet skogstykket i fire år. Tøsties skogstykke lå inntil et av Overns skogstykker og kunne brukes til uthugst eller svebrenning etter eget behov og ønske. Dersom Tøstie ville tilså et svestykke, kunne han gjerde det inn om han ønsket det. Tøstie kunne kjøre ut trematerialet over gardens grunn på vinterstid. Forpaktningsavgiften var 25 spesidaler for hele perioden.
3. - Kontrakt 9.11.1832, tinglyst høsttinget 1832, med landhandler Gjestvang om et inngjerdet skogstykke kalt «Hestsveden» i 20 år regnet fra 14. juni 1831. Gjestvang sto fritt til å benytte skogstykket til uthugst eller hva han måtte ønske. Stykket grenset til gardens skog på alle sider og var nøyaktig oppmålt med slike mål: nord 308 alen, øst 388 alen, sør 263 alen og vest 409 alen. Også Gjestvang kunne kjøre ut trematerialet over gardens grunn på vinterstid. Forpaktningsavgiften var 10 spesidaler for hele perioden.
1833
Føderådsforskrivelse til Kari Erichsdatter, tinglyst februar måneds ting 1833. Innført i skiftebrevet etter Ole Michelsen, datert 26. april 1823.
1834 Busterud blir solgt på auksjon
Knud Jørgensen Schillingberg stevner Mikkel Olsen Busterud (II) inn for forlikskommisjonen med formål å få rettens dom til å få tilbakebetalt et lån på 260 spd som han for noen år siden hadde gitt til Mikkel. Tilbakebetalingsdato var satt til 14. april 1831. Da Mikkel ikke betalte innen fristen, gikk Knud til forlikskommisjonen, som 2. mai 1831 behandlet klagen. Det ble forlik om utsettelse i to år – til 14. april 1833. Men heller ikke da betalte Mikkel sin gjeld. Knud Schillingberg gikk da på ny til forlikskommisjonen, som 27. april 1833 møtte partene på Busterud. Kommisjonen beregnet påløpne renter og andre tilleggsomkostninger, noe som førte summen opp til 293 spd og 70 skilling. Mikkel Olsen var tilstede og beklaget at han hverken hadde kontanter å betale med eller noe ubeheftet Løsøre at anvise til Udlæg. Schillingberg foreslo da offentlig auksjon over garden som en aktuell løsning, noe retten sluttet seg til. Retten takserte gardens verdi til 800 spd og verdien av årets avling til 40 spd og fastslo at realisasjon kunne skje ved offentlig auksjon om ikke Mikkel Olsen fant mulighet til å betale. Det gjorde han ikke, dermed ble auksjon en realitet. Tre offentlige auksjoner ble holdt uten resultat. Først ved den fjerde, holdt 16. januar 1834 på Skråstad, fikk denne gjeldssaken sin avslutning. Knud Jørgensen Schillingberg f. 1799, fikk tilslaget og ble den første i slekten fra Furnes-garden Skjellungberg som fikk eierskap til Busterud.
Skrivemåten av gards- og familienavn
Furnesgardens opprinnelige navn var ifølge matrikkelen 1838 Skjoldungeberg. I de fleste dokumenter fra første halvdel av 1800-tallet nevnes garden som Schillingberg. Kartverkets vedtatte skrivemåte er Skjellungberg. Vi benytter den vedtatte skrivemåten i vanlig tekst.
Når det gjelder skrivemåten av etternavnet til personer fra Skjellungberg, bruker vi skrivemåten i kildene – i de eldste kildene som oftest Schillingberg.
Som vanlig var på den tiden endret kjøperen etternavnet sitt til navnet på det nye bostedet. Knud Jørgensen Schillingberg ble derfor snart til Knud Jørgensen Busterud.
1834 ble et merkeår for Busterud, som i hele ettertiden har tilhørt denne slekten.
1834–1894
Knud Jørgensen Schillingberg (1799-1894)
Sorenskriver Abraham Falk Muus skrev 16. januar 1834 ut auksjonsskjøte til Knud Jørgensen Schillingberg . Kjøpesummen var 670 spd. Dokumentet ble tinglyst 21. februar 1834. Det foreligger to likelydende originale eksemplarer i Busteruds gardsarkiv. Her er avskrift av skjøtet
Ved midten av 1600-tallet ble det opprettet et offentlig auksjonsvesen i Norge. Vi vet ikke noe sikkert om hvem som skulle forestå auksjonsforretningene den første tiden, men sorenskriveren fikk ansvaret for auksjonene i landdistriktene ved kongelig forordninger av henholdsvis 4. mars 1690 og 19. desember 1693. Byene skulle ha egne auksjonsdirektører.
Michel Olsen (II) måtte etter dette forlate Busterud. Da hadde tre generasjoner av hans slekt hatt hånd om Busterud i 78 år – helt siden hans bestefar kjøpte garden ut av Storhamar-godset i 1756. Man kan trygt slå fast at det ble mange vanskelige år for denne familien.
Michel og søstera Marthe Olsdatter fikk bosted på Nedre Svenkerud i 1865. Marthe var da enke etter Jørgen Jørgensen Schillingberg. Mikkel døde der som fattiglem 2. juli 1868.
Knud Jørgensen Schillingberg, f. 1799 på Vestre Skjellungberg i Furnes, ble i 1848 gift med Marthe Christophersdatter f. 1822 på Spikdalen i Furnes, men vokste opp på Nordre Guldskjegrud, også i Furnes. Hun døde 47 år gammel i 1868 på Busterud. Knud og Marthe hadde barna Karen (1850–1852), Marte (1852–1914) Jørgen (1854–1918), Kristian (1858–1928) og Kristiane (1861–1900).
1835–1837 En forliksklage mot Knud Schillingberg
Kari Erichsdatter, enka etter tidligere eier Ole Michelsen som døde 1823, satt fortsatt med en gyldig føderådsforskrivelse slik den var innført i skiftebrevet etter Ole 26.4.1823, men ikke tinglyst før i februar 1833. Forpliktelsen var anmerket i auksjonsskjøtet som en av 13 gjeldende heftelser og var dermed kjent for kjøperen. Det ser ut til at Knud må ha neglisjert den, for i 1835 leverte Kari en forliksklage over manglende føderådsytelse fra den nye eieren. Klagen ble av ukjent grunn avvist av forlikskommisjonen.
Kari Erichsdatter døde 7.11.1837. I skiftet[22] etter henne 28.5.1838 ble det fastslått at arvingene hadde krav på erstatning fra Knud Jørgensen for avsavn av føderåd. Det kom til forlik ved at Knud betalte 100 spd mot at føderådsforpliktelsen ble annullert. Av dette beløpet tilfalt 77 spd 26 sk. Jørgen Schillingberg som erstatning for avdødes og hennes sønn Erichs opphold hos ham i noe over to år samt for Erichs begravelse ved Furnes kirke 11.4.1838.
Busterud hadde 30 mål dyrket mark da Knud tok over garden. Det var ganske sikkert mye som måtte gjøres på Busterud etter alle årene med økonomiske problemer og antakelig andre uheldige sider. Mangt måtte rettes og bygges, og nytt utstyr ute og inne måtte kjøpes inn. Knud Jørgensen tok opp lån flere ganger, det første i 1836 – da lånte han 600 spd av Christen Larsen Spangen i Løten. Dette lånedokumentet fra Knud Jørgensen til Christen Larsen Spangen datert 12.12.1836 ligger i Busteruds gardsarkiv:
På lånedokumentets side 2 er følgende uavlyste (gjeldende) heftelser innført:
1. Føderådsforskrivelse til Michel Olsen tinglyst 5. juli 1796
2. Kjøpekontrakt med Anders Vevlen og Mons Saalerud tinglyst 2.7.1801 om et skogstykke
3. Utlegg gitt i skiftet etter Ole Michelsen 26.4.1823 til datteren Marthe Olsdatter for 550 spd.
4. Pantobligasjon til banken tinglyst 4.10.1824 for sum 160 spd.
5. Forpaktningskontrakt datert 27.7.1832 med arrestforvarer Ovren om tre skogstykker på 20 års leietid
6. Do. datert 24.8.1832 med lensmann Tøstie om et skogstykke på 25 års leietid
7. Do. datert 9.11.1832 med landhandler Gjestvang om et skogstykke på 20 års leietid
8. Executionsforretning 18.7.1832 hvorved Christopher Jørgensen Schillingberg gis utlegg i garden for 120 spd 25 sk.
9. Føderådsforskrivelse til Kari Eriksdatter tinglyst februar månedsting 1833
10. Executionsforretning 27.4.1833 hvorved Knud J. Schillingberg gis utlegg i garden for 293 spd 70 sk.
Långiveren Christen Larsen Spangen døde i mars 1837. Enka Eli Jensdatter kvitterte for fullt tilbakebetalt lån m/ renter 13.4.1849.
1838 Ny matrikkel
Busterud hadde før 1838 matrikkelnummer 38. Ved matrikkelrevisjonen 1838 fikk Busterud nytt matr. nr. 166 og løpenr. 197. Skyld 8 daler, 3 ort, 3 skilling.
| I 1818 ble det nedsatt en hovedmatrikkelkommisjon på grunnlag av lov av 17.8.1818. Senere ble det utnevnt distriktskommisjoner for hvert fogderi. Nå skulle hver eiendom på landet (bortsett fra allmenningene og eiendommene i Finnmark) vurderes og tildeles nye betegnelser og ny matrikkelskyld. Arbeidet ble avsluttet i 1837 og kommisjonene ble opphevet ved kgl.res. 6.5.1837. Kommisjonenes arbeid ble levert til trykking og matrikkelen tatt i bruk 1838.
Tidligere var eiendommene tildelt skyld i huder og kalveskinn (1 hud = 12 kalveskinn), korn, fisk o.l. Nå ble alle eiendommene i landkommunene (men normalt ikke husmannsplassene) tildelt ny matrikkelskyld i skylddaler, ort og skilling. Hver daler var delt i 5 ort, og hver ort i 24 skilling. Samlet ble de matrikulerte eiendommene tildelt 247 068 skylddaler ved denne matrikuleringen. Matrikkelen fra 1838 innførte også nye matrikkelnummer og løpenummer. Når det var flere enn ett bruk på en gard, kunne brukene få en bokstav (a, b, c ...) etter løpenummeret. I 1842 ble det utgitt en trykket matrikkel over eiendommene, med bruksnavn, eiere, gammel skyld og ny skyld. Matrikkelen var merket P. U. Borchgrevink. Da det var misnøye med fordelingen av skattebyrdene, ble det i 1863 nedsatt nye matrikkelkommisjoner. Arbeidet førte fram til matrikkelen i 1886. |
1842
Christoffer Jørgensen (Spangen), kvitterte for tilbakebetaling av lån den 7. desember 1842. Jfr. executionsforretning 18.7.1832 der Christopher Jørgensen Schillingberg ble gitt utlegg i garden for 120 spd 25 sk (heftelse nr. 8 i lånedokumentet av 12.12.1836 fra Knud Jørgensen til Christen Larsen Spangen).
1844
Beregning av fordeling av utgiftene til nytt munderingsskap i roden. Roden bestod av gardene Busterud, Lier, Ås vestre, Berg, Dufset vestre, Dufset midtre, Dufset østre.
Fra 1847 og i årene framover ble det holdt en del branntakseringer på Busterud.
1850
Møteordre fra Arbeiderforeningen, rode 2, om medlemsmøte hos formannen Hendrik Monsen. Lista omfatter 16 navn foruten formannens og strekker seg fra Storimerslund til Busterud. Knud Busterud er den eneste gardbrukeren på lista.
Knud Busteruds videre låneopptak:
– 5. juli 1845 lånte han 1000 spesidaler av oberstløytnant Stenersen på Blæstad. Åtte uavlyste heftelser er fortsatt notert. Lånet ble innfridd og oberstløytnant Stenersen kvitterte for full tilbakebetaling med renter 20.5.1870.
– 13. juni1851 lånte han 100 spesidaler av enka Kari Olsdatter Svenkerudbakken. Beløpet ble tilbakebetalt i flere avdrag; de siste 18 spd ble betalt 3.12.1858.
– 20. mai 1870 mottok Knud Busterud et lån på hele 1500 spesidaler fra Jordavgiftsfondet. Panteobligasjonen er såvidt spesiell at vi tar med teksten her:
| Panteobligation Jeg underskrevne Knud Busterud erkjender herved, at jeg af det ved Indløsningssummen for Geistligheden tilkommende Jordafgifter dannede Fond har modtaget et Laan, stort 1500 Spd. Af disse femtenhundrede Speciedaler forpligter jeg mig til at svare en Aarlig Jordafgift eller Kornrente for 19 Tønder 1 Skjeppe 2 Fjerdingkar Byg, hvilke nitten Tønder een Skjeppe to Fjerdingkar Byg erlægges hvert Aar og førstegang indeværende Aar inden Juleaften med Penge efter Middeltallet af de enhver Betalingstermin næstforudgangne 10 Aars Kapitulstaxter til Fogden paa Oplysningsvæsenets Fond Vegne under saadanne Tvangsmidler og med den Fortrinsret som er eller vorder bestemt for offentlige Skatter af Landeiendomme. Saalænge denne Rente erlægges til rette Tid, skal Kapitalen fra det Offentliges Side være uopsigelig. Dermed forbeholder jeg mig Ret til at afløse ovenanførte Jordafgift ved i Overensstemmelse med Lov af 24 September 1851 § 3 at erlægge det 27 dobbelte af dens Beløb i Penge, beregnet efter de Afløsningstiden nærmest forudgangne 10 Aars Kapitulstaxter. Til Sikkerhed for Jordafgiften eller Kornrenten gives Fondet første Prioritets Panteret i min eiende Gaard Busterud i Vangs Præstegjeld, MNo 166 LNo 197, af ny Skyld 8 Daler 3 Ort 3 Skilling saavelsom i de den paastaaende eller herefter derpaa opførendes Husebygninger samt til- og underliggende Herligheder. Saafremt Pantet efter mislig Betaling bliver realiseret, fraskriver jeg mig den mig lovlig tilkommende Løsningsret. Dette til Bekræftelse under min Haand i de tvende medunderskrevne Vitterlighedsvidners Nærværelse. Hamar den 20 Mai 1870. Knud Busterud.(sign) Til Vitterlighed: R. Falck. J. Pedersen. 1. Fæsteseddel eller Husmandskontrakt thl. Vaarthg. 1832 fra Mikkel Olsen til Ole Larsen og Hustru paa Jordstykket Westlien. |
|
1863 Opplysninger fra matrikkelrevisjonen: |
I 1865 bygde Knud Jørgensen Busterud nytt størhus på Brumunddalssætra i Furnes almenning. Sæterbruket i Vang er svært gammelt. Nyhus, Skjeset, Busterud, Dufset, Dalby og Kjøs var registrert med sæter i nevnte område i matrikkelen 1668–1669.
Ved folketellingen 1865[23] er brukeren Knud 67 år, kona Marthe 44 år, eldste sønn Jørgen er bare 12 år gammel, sønnen Christian 8, mens døtrene Marte og Kristiane er henholdsvis 14 og 5 år.
Garden har nå 4 hester, 12 kveg, 10 sauer, 40 gjeter og 4 griser.
Det blir sådd: 1 t. rug, 2 t. rug, 8 t. blandkorn, 1 t. erter og satt 10 t. poteter.
Ved FT 1875[24] er Knud blitt enkemann, da kona Marthe døde i 1869. De fire barna hjælper Faderen med Gaarden.
1875 Etter 41 år som bruker og i en alder på 75, syntes nok Knud at tiden var inne til å overlate garden til sin eldste sønn. Han skrev derfor 22. juni 1875 salgsdokumentet «Kjøbsforening» til eldstesønnen Jørgen som akkurat hadde fylt 21 år, hvor han overdrar Busterud til ham for 2.600 kroner. Herav utgjorde den hvilende pantegjelda 1.500 spesidaler.
To hester, to ferdesleder, to vedsleder, to kyr og en del forskjellig løsøre skulle følge med – verdier for 400 spd. Knud forbeholdt seg rett til å bruke eiendommen så lenge han ønsket, men han anmerket at kjøperen når den tid kom, måtte yte ham et passende føderåd. Innholdet kunne avtales senere av fire personer – to på hver side. Det var flere punkter i dokumentet.
Men noe gikk galt, vi vet ikke hva. Denne «Kjøbsforening» ble ikke tinglyst, og det ble heller ikke skrevet ut noe skjøte. Overdragelsen til Jørgen ble derfor ikke gjennomført. Faren fortsatte som grunneier selv om alderen nå var blitt høy og kanskje også med svekket helse. Det fortelles at Knud mistet synet på sine eldre dager.
Fjorten år gikk. Vi antar at sønnene deltok flittig i gardsarbeidet denne perioden. Det fortelles at de dyrket opp 60 mål jord, delvis med hjelp av noen svensker.
I 1886 ble det gjennomført en matrikkelrevidering. Busteruds inntil da gjeldende matrikkelnummer 166 løpenummer 197 ble endret til gardsnummer 36 bruksnummer 1. Gardens skatteskyld ble nå 14 mark 80 øre.
1889–1928
Kristian Knudsen Busterud (1858–1928)
I 1889 var Knud godt inne i sitt nittiende år og ble da enig med Jørgen og Kristian at Kristian skulle overta garden. 19. mars 1889 fikk han skrevet en detaljert kjøpekontrakt hvor kjøpesummen ble fastsatt til 7.600 kroner, hvorav 6.000 kroner skulle dekke lånet fra Jordavgiftsfondet i 1870 (kornrentelånet). Beløpet skulle ellers fordeles mellom barna, og Kristian ble forpliktet til å betale 300 kroner til søsknene hver 14. april inntil summen var oppgjort. Knud må ha følt seg ganske frisk til tross for sin høye alder, for han betinget seg et skogstykke i Klopberget til eget bruk de nærmeste to årene.
I handelen fulgte tre hester, fire sleder, kornstaur og hesjeverk, bryggepanna i bryggerhuset, en stor bøle i østre bygning, skapet i dagligstuen, brannredskaper og lagrede byggematerialer. Videre andelen i treskemaskina og melkekjerra, 2.400 kg høy, 1.280 kg bygghalm, 5,56 hl bygg og 1,39 hl blandkorn. Potetlageret i kjelleren.
Knud bestemte at Kristian skulle overta eiendommen 14. april 1889. Eventuelle tinglyste heftelser skulle han selv besørge avlyst. Kristian skulle bekoste skjøtet og Knud skulle bekoste føderådskontrakten.
Knud og Kristian underskrev kjøpekontrakten, Knud med påholden penn. For øvrig underskrev vitterlighetsvitnene G. Skjeseth og L. Dalseng.
Kristian Knudsen underskrev samme dag en føderådskontrakt i 11 punkter til faren, hvor punkt 1 lyder slik:
| – Til Husrom forbeholder Føderaadsmanden sig den af ham for beboede Bekvemmelighed, men naar Jørgen Busteruds Stue Bygning til 14de Oct. førstk. er ferdig, er han pligtig til at have sin Fader hos sig og tillige opvarte og pleie ham forsvarlig; herfor fritages Brugeren saalænge Føderaadstageren bor der, men han har ellers Opvartnings- og Forpleiningspligter |
Heller ikke denne overdragelsen (og føderådskontrakten) ble tinglyst. Det mangler også et skjøte. Dette førte til at Kristian Knudsen Busteruds navn ikke ble registrert i panteregisteret. I sorenskriverens annaler var derfor faren fortsatt formell eier. Kristian var antakelig ikke var klar over tinglysingens betydning og viktighet. Men det kan ikke herske tvil om at hele familien anså kontrakten av 19.3.1889 som en gyldig overdragelse til Kristian.
I 1891 bor Knud i huset som sønnen Jørgen bygde ferdig i 1889. Her bor han sammen med Jørgen og datteren Kristiane som begge er ugift. I folketellingen i 1891[25] er boligen kalt Østli. Vi tror at dette er feilskrevet, navnet skal være Østberg. Knud er oppført som blind.
På garden bor nå sønnen Kristian med kona Ingeborg og deres lille sønn Knut på ett år. Kristian oppgis å være gaardbruger og selveier. Formelt sett er han ikke selveier, da grunnbokhjemmelen til Busterud, som nevnt ovenfor, fortsatt tilhørte Knud Jørgensen Busterud helt fram til han døde i 1894.
1894
Knud Jørgensen Busterud døde 29.6.1894 av alderdom og hjertefeil. Han led også av mageonde. Knud ble 94¾ år gammel. Sønnesønnen Knut Kristiansen Busterud (1890–1983) skrev i 1965 i sin gardshistorie om farfaren:
| Som en karakteristikk av bestefar kan fortelles at gamle Simen Lang-Ree på Hoberg i Stange, f. 1842, i 1911 fortalte meg at han fra en hesteutstilling i Hamar kunne huske bestefar som en liten, lettvint kar. Lærer Gudbrand Skjeset, f. 1848, fortalte at bestefar var liten og lys. Han gikk ikke, han flaug! |
1903
Fordi Kristian Knudsen ikke sørget for tinglysing av kjøpekontrakten og skjøte i 1889 ble de fire søsknene formelt sittende i uskiftet bo etter at faren døde. Moren var forlengst død. Kristiane døde ugift i sitt hjem i Hamar i 1900.
Kristian hadde vært bruker siden 1889 og fortsatte som bruker fram til han ble formell eier i 1903. I 1903 var Jørgen, Marthe og Kristian klar over at Kristian ikke hadde formell tinglyst eierskap til Busterud og at dette måtte ordnes. 20. november 1903 skrev derfor Jørgen og Marthe ut skjøte til Kristian på sine arvede eierandeler i Busterud.
| Skjøte
Underskrevne Jørgen Busterud og Marthe Slemsrud, der sammen med broder Kristian Busterud er de eneste gjenlevende af de myndige og selvskiftende arvinger efter Knud Jørgensen Busterud, erklærer herved, at vi ved nærværende dokument skjøder og tilkjender vår nævnte broder Kristian Knudsen Busterud eiendommen gnr. 36 bnr. 1 Busterud af skyld mark 16,80 i Vangs tinglag for en sum af kr. 7690,00, og da denne sum er afgjort paa saadan maate som bestemt i handelsforening af 19.marts 1889, skal den anførte eiendom med tilliggende herligheter og rettigheter herefter følge og tilhøre Kristian Busterud som lovlig kjøbt og betalt.ang den 20. november 1903 J. Busterud Marte Slemsrud Underskrevne Simen Bergsvensrud der er gift med ovennevnte Marte Slemsrud, erkærer herved at jeg er enig i ovenanførte eiendomsoverdragelse. d.u.s. S. Bergsvendsrud Herved attesteres, at Knud Jørgensen Busterud der indehar hjemmelen på foranførte eiendom Busterud, døde 29. juni 1894 og efterlader sig som arvinger sine børn Jørgen, Kristian, Marte og Kristiane, der alle ved faderens død var myndige og som overtog boet efter ham som eneste myndige og selvskiftende arvinger. Datteren Kristiane døde 13. november 1900 uten at efterlade sig andre arvinger end sine ovennevnte 3 søskend. Vangs lensmandsktr. 20. november 1903 A. Aas |
Jørgens søster Marthe, f. 1852, var gift med Simen Bergsvendsrud som var eier av Øvre Slemsrud 1889–1927. Hun brukte etternavnet Slemsrud. Marthe døde på Øvre Slemsrud i 1914, se Vangsboka 4 «Vogga» s. 37–39 Øvre Slemsrud.
Kristian betalte 7.690 kroner for garden og var eier og bruker til sin død i 1928. Han ble gift i 1887 med Ingeborg Evensdatter Hatterud, f. 1866 i Ringsaker, død 1921.
De fikk barna Mina 1887, Knut 1890, Mina Emilie 1891, Einar 1893, Ingolf 1894, Ingrid Kristiane 1896, Asbjørn 1897, Ingolf 1899, Ivar 1901, Leif 1903, Arne 1904, Ingrid Kristiane 1906, Kaare 1908, Finn 1913, Haakon 1915.
Mange av barna til Ingeborg og Kristian var svært aktive innen idrett: både skihopping, langrenn og kombinert og også innen friidrett. Andre hadde kunstneriske evner.
Lise Busterud Nordal har skrevet litt om hver om de 15 søsknene, se: Ingeborg og Kristians etterkommere
Busterud hadde sæter på Brumunddalssætra i Furnes Almenning. Kristian solgte i 1903 bygningene på sætra og alt tilhørende til kaptein Ole R.A.Sandberg på Hol gard i Furnes i en kontrakt[26] datert 20.8.1903, tinglyst 21.6.1904. Kjøpesummen var 1350 kroner.
Sønnen Knut f. 1890 forteller at faren var gjetergutt på sætra som smågutt. Til forsvar mot gråben fikk han en pistol av sin far, men han så aldri noen gråben. Etter dette salget har ikke Busterud hatt sæter.
1924
Forpaktningskontrakt 1.8.1924, tinglyst 7.3.1925, hvorved Kristian Knudsen Busterud bortfester et jordstykke i femti år til kjøpmann E. Flagstad. Kontrakten ble avlyst 4.2.1938.
Lise Busterud Nordal f. 1969, oldebarn av Kristian, datter av Harald og Eli Pedersen Busterud, skrev slik om Kristian i sin særoppgave «Busterudslekta og Busterud gård».
| Kristian gikk malerskole på Hamar i ungdommen. I 1889 overtok han Busterud etter faren. Han bygde ny låve i 1890, ny hovedbygning i 1895 og føderådsbygning i 1925.
Kristian søkte kommunen om vei til gården i 1902 (se kopi av brevet i papirutgaven). Veien ble bygd i 1903. Han var med i herredsstyret i en treårs periode rundt 1918. Kristian var en ivrig felespiller. Han spilte hver eneste dag, og han spilte sammen med Kirkeby-karene. Da Hamar Skiklubb ble stiftet i 1880, var han med i stiftelsesrennet. Han deltok både i langrenn og i hopp – og han vant første premie i første klasse. I 1902 var han med på å stifte Vang Skiløperforening, og han har vært styremedlem i foreningen. Ved 50-års jubileet i 1952 var seks av familiemedlemmene blitt utnevnt til æresmedlemmer; Kristian, Knut, Einar, Arne, Kaare og Ivar. Det ble sagt om Kristian at han arrangerte skirenn for sønnene og at den som tapte, fikk juling. Hamar Stiftstidende skrev dette 29. januar 1927: «Familien Busterud står som en god nummer én når det gjelder skirekruttering». Ingeborg var ei travelt opptatt dame. Hun hadde mange å stelle for; både stort hus og mange barn. Spesielt i slåttona var det mye folk på gården. |
1928
Hjemmelsdokument til neste bruker, sønnen Knut, f. 1890, ble utstedt av Nord-Hedmark skifterett 1. oktober 1928, tinglyst s.d. Dokumentet hadde slik ordlyd:
| Hjemmelsdokument
I henhold til overenskomst i skiftesamling 30. august 1928 i avdød gaardbruker Kristian Busterud og før avdøde Ingeborg Busteruds fellesbo av Vang H., er boets faste eiendom Busterud Gno. 36 Bno. 1 av skyld mark 14,80 i Vang H, overtatt av arvingen Knut Busterud for kr. 55.000 – femtifem tusen kroner. I handelen følger besetning, redskaper, løsøre m.v., i alt taxert til kr. 9.000 – ni tusen kroner. Tidspunktet for eiendommens overtagelse settes til 1. september d. aa., fra hvilket tidspunkt kjøperen betaler samtlige eiendommen paahvilende skatter og avgifter. Utenfor kjøpesummen og uten avgang i denne betaler kjøperen paaløpne og ubetalte renter og avgifter. Kjøpesummen er ordnet på omforenet maate. I henhold til foranstaaende meddeler undertegnede skiftedommer i Kristian og Ingeborg Busteruds fellesbo av Vang H. Herr Knut Busterud lovlig hjemmel til BUSTERUD, Gno. 36, Bno. 1, av skyld mark 14,80 i Vang H. med samtlige rettigheter og forpliktelser som eiendommen har været fellesboet tilhørende. NORD-HEDMARK SKIFTERETT PR. HAMAR 1. oktober 1928. Finn Hiorthøy |
1928–1961
Knut Kristiansen Busterud (1890–1983)
Knut Busterud ble gift i 1919 med Anne Marie Rognerud (1888–1978). De fikk ni barn: Ingeborg (1920), Kristian (1921), Karen (1922), Aslaug (1924), Amund (1926), Odd (1927), Jørgen (1929), Olav (1930), Helge (1932). Se mer om familien under kapittel: Brukere/eiere.
Knut var svært interessert i gardens historie og samlet og skrev ned mye. Her forteller han om: Busterud – en gardshistorie fra 1965.
Han beskrev også utførlig alt gardsarbeidet som måtte gjøres til riktig tid gjennom året: «Arbesrytmen på Busterud omkring århundreskiftet 1800-1900». Dette ble trykt som artikkel i Minner frå Vang 1995[27], s. 49-61.
Lise Busterud Nordal skriver om Knut:
| Knut kjøpte Busterud av farens dødsbo 1. september 1928. Han interesserte seg mest for skogen, og har plantet mye på eiendommen. Knut drev planting og rydding helt til han ble 90 år gammel. Noe jord har han også dyrket opp. Knut rev ned det gamle geitefjøset på Busterud, og han bygde smie og snekkerverksted. I 1936 bygde han nytt fjøs i en forlengelse av låven.
Knut var en ivrig slektsgransker. Han var med på å stifte Hedmark Slektshistorielag. Knut har deltatt i kombinert i Holmenkollen og vært bakkesjef i Gjørsliberget i mange år. 90 år gammel kjøpte han sine siste skipar! Knut har også sittet i styret for Vang Almenning i mange år, og han ble æresmedlem i Vang Skiløperforening. |
1961–1989
Kristian Knutsen Busterud (1921–2012)
I 1961 overdrar Knut Kristiansen Busterud 36/1 Busterud av skyld 14,67 mark til sin sønn Kristian Knutsen Busterud for 137.000 kroner pluss føderåd til 5-årlig verdi 7.500 kroner. Med i handelen var besetning, avling, maskiner, redskaper, ved og materialer samt andeler i Hedmark Meieri, Hamar Slakteri, Hedmark Halmluting og Veståsen Treskerlag. Samlet takst 51.000 kroner. Skjøtet ble utstedt 1.1.1961 og tinglyst 18.1.1961. I den medfølgende føderådskontrakten forplikter Kristian Busterud og Berit Busterud seg til å gi føderådsfolkene full rett til føderådsbygningen og holde den forsvarlig vedlike. De skal sørge for tørr, opphugget og innbåren ved og selge til dem den melk de ønsker. Føderådet varer så lenge de lever.
Kristian Busterud ble i 1949 gift med Berit Synnøve Ringen f. 1926 i Hurdal. Deres Barn: Knut f. 1950 (neste eier), Ingunn f. 1953, Lars f. 1963.
I 1969 kan vi lese om Busterud i Norske gardsbruk, Hedmark fylke b. 1[28].
1970
Verkstedet – 36/1 feste 5 (Trevarefabrikken)
Det ble inngått en festekontrakt 23.3.1970 hvorved Kristian Busterud bortfester til broren Amund Busterud ca. 1060 m² grunn til etablering av trevareverksted, registrert som feste nr. 5 Verkstedet u/ 36/1 Busterud. Festetid 25 år med rett til fornyelse i nye 25 år. Grensejustering og ny oppmåling 12.5.1982, tinglyst 21.9.1982, hvorved arealet ble utvidet med 164 m² til 1224 m². Fabrikken har produsert vinduer og dører.
Festeavtalen ble opphevet i 2017, og trevarefabrikken ble kjøpt av Ane Busterud og gjort om til gardsverksted og en del til utleie til møbelsnekker.
1974–1989
Kristian Knutsen Busterud deler eierretten med sønnen Knut Busterud jr.
Kristian Busterud skriver 20.12.1974 ut skjøte til sønnen Knut Busterud jr. f. 2.1.1950 for 105.000 kroner på en halvpart av garden samt halvparten av føderådsforpliktelsen som faren påtok seg da han kjøpte garden i 1961.
Dette todelte eierforholdet varte til 1989.
1982
38/9 Steinrøysa – tillagt Busterud
«Steinrøysa» var navnet på et areal på 3484 m² fraskilt 38/1 Lier 9.5.1960 og fikk betegnelsen gnr 38 bnr 9. Den var beliggende vest for boligeiendommen 36/7+12 Kikut og grenset i nord til Busterud. Parsellen ble solgt til lektor Ånund Vatne som sannsynligvis vurderte boligbygging der. Det ble ikke gjennomført. Per Ivar Busteruds kjøpte parsellen, men overdro den snart til Busteruds eiere Kristian og Knut Busterud jr. som ledd i et makeskifte hvorved han i stedet fikk fradelt tomta «Storenga», litt nord for gardstunet, til sin enebolig. 38/9 Steinrøysa ble sammenføyet med garden 16.6.1982.
1989–2016
Knut Busterud jr. blir eneeier
Kristian Busterud overførte ved skjøte, tinglyst 25.9.1989, sin fortsatt eiende halvdel av Busterud til Knut Busterud jr., som dermed ble eneeier. Salgssum ifølge grunnboka: kr. 604.000. Samtidig ble det tinglyst en erklæring om kårytelse for Kristian og Berit Synnøve Busterud for deres levetid, heri bruksdisposisjon til kårboligen.
Berit Synnøve døde i 1998. Kristian døde i 2012.
Knut Busterud jr. ble gift i 1980 med Gjertrud Næss Olstad f. 1952. Deres barn: Aase Olstad Busterud (1981), Ingrid Olstad Busterud (1984), og Ane Berit Olstad Busterud (1988), neste eier.
2016–
Ane Olstad Busterud
Knut Busterud jr. overførte grunnbokhjemmelen til sin datter Ane Olstad Busterud, f. 1988, i skjøte tinglyst 29.12.2016.
Fradelte eiendommer
Busterud (Vang gnr. 36/1)
| Gnr/Bnr. | Navn | Utskilt fra | Type | Etablert | Første eier | Eier 2022 | Merknader | Adresse |
| 36/2 | Asphaug | 36/1 | Bolig | 1937 | Hamar Formerforening | Kari Bjørnstad | Brennsætervegen 141 | |
| 36/3 | Hagen | 36/1 | Bolig | 1954 | Jørgen Busterud | Bertil Sveen og Linda H. Sveen | Brennsætervegen 73 | |
| 36/4 | Storenga | 36/1 | Bolig | 1982 | Per Ivar Busterud | Per Ivar Busterud | Brennsætervegen 115 | |
| 36/5 | Øverlia | 36/1 | Bolig | 2008 | Rolf Guldbrandsen | Eva K. Lillehagen Lie | Festeeiendom (feste 4) fra 1967 til 2008 | Brennsætervegen 143 |
Jord, skog og husdyr
Busterud ligger høgt og fritt i Veståsen i gamle Vang kommune.
Ifølge matrikkelen fra 1723, ligger garden i sollien, jorda er tungvunden, jordarten jørmig og slæt, men jordboniteten har nok forandret seg til det bedre med tiden – og dette gjelder nok både inn- og utmark.
| 1723 Matrikkelutkastet
Busterud ble i matrikkelutkastet 1723 fortsatt registrert med nummer 38 i kategori «Halvgarder». |
|
1863 Opplysninger fra matrikkelrevisjonen: |
Areal
1863
52 mål åker og dyrket eng.
208 mål naturlig eng.
Skog til husbruk og skog til salg.
1890
60 mål dyrket, eng og skog ikke oppgitt.
1934
90 mål dyrket jord (30 mål ble dyrket av Kristian Knudsen Busterud)
35 mål havn og eng (natureng)
883 mål skog
1965
87 mål dyrket
100 mål beite
817 mål skog
Sum: 1004 mål
1968
102 dekar dyrket mark (morene)
67 dekar annet jordbruksareal
835 dekar produktiv skog
Sum: 1004
Kilde: Norske gardsbruk, 1968
2022
150 dekar dyrket jord
820 dekar skog
30 dekar beite
Åker og eng
1668 Humlehage er nevnt .
1661-1677 Bekkekvern nevnt.
1723 Det ble avlet vel et halvt bismerpund lin, og det ble ystet vel 4 bismerpund ost.
1723 Ingen kvern og ingen støe (lager av utresket korn).
1934 Kvern ved bekk nevnt.
Siden ca. 1863 er 100 mål jord dyrket opp. 30 mål ble dyrket av Kristian Knudsen Busterud.
Sønnen Knut Busterud, f. 1890, skrev i 1965 ned dette om slåttenger og utslåtter:
"Utslåtter har det vært meget av. I 1860-årene var det 60 mælinger eller ca. 300 mål, i 1890 ca. 266 mål, i 1910 var det ennå ca. 150 mål, i 1922 53 mål, nå intet. I de gamle slåttenger er det ennå merker etter grøfter for avledning av flomvannet. Slåttengene er nå skogbevokset, for en stor del plantet. De nåværende beiter ligger også for det meste på gammelt slåtteland.
Bråtebrenning er det nok drevet adskillig med fra gammelt av, da det over alt i skogen er merker etter slik dyrking."
2022 Korndrift: Siden 2005 har garden delvis hatt felles maskinpark med Dørum. Busterud drifter ca. 800 da.
Avling
| Utsæd | Avling | |
| 1661 | 5 tønner korn | 25 tønner korn |
| 1669 | 6 ½ t. korn | 35 t. korn |
| 1723 | 1¼ t. bygg, 2¾ t. havre | 13 ¾ t. korn |
| 24 lass høy | ||
| 1863 | 11 t. korn | 75 t. korn |
| 10 t. poteter | 70 t. poteter | |
| 100 skpd. høy | ||
| 1865 | 1 tønne rug, 8 t. blandkorn, 1 t. erter,
10 t. poteter |
|
| 1875 | 1 tønne rug, 1½ tønne bygg, 7 t. blandkorn, | |
| 1 t. havre, 1 t. erter | ||
| 12 t. poteter | ||
| 1934 | 1000 snes lo | |
| 10 mål poteter | 250-300 t. poteter | |
| 70-90 lass høy | ||
| 600-1000 t. rot og turnips |
Husdyr
1657
Leilendingene måtte betale mange typer skatter; i 1657 kom kvegskatten. Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden.
Det var Kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge fra 1648 til 1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt; kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.
Busterud ble registrert som halvgard, og tabellen viser at det dette året var det Olle [Oelle] Busterud som var bruker. Ut fra lister som ble ført, vet vi at leilendingen på Busterud i 1657 hadde følgende husdyr:
Busterud i Wallums Fierdingen:
| Type gård | Hest | Schuud* | Oxse | Koe | Kvie | Sviin | Boch | Geed | Soeff | |
| Oelle Busterud | H | 1 | 1 | 10 | 4 | 2 | 12 | 12 |
F = fullgard, H=halvgard, Ø=ødegard
* Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk
Se: Inger Johanne Kristoffersen: Kvegskatten 1657, Minner ifrå Vang 2018[29]
Husdyr på garden:
| Hester | Kyr | Svin | Sauer | Gjeter | Høner | Ost | |
| 1657 | 2 | 14 | 2 | 12 | 12 | ||
| 1658 | 2 | 14 | 2 | 12 | 12 | ||
| 1669 | 2 | 13 | |||||
| 1723 | 2 | 10 | 5 | 3 | vel 4 bpd. | ||
| 1863 | 4 | 18 | 25 | ||||
| 1865 | 4 | 12 | 4 | 10 | 40 | ||
| 1875 | 3 | 12
3 kviger/kalver |
2 | 11 | 27 | ||
| 1934 | 2 | 10
(14-15) |
3-4 | 10-12 | noen høner | ||
| 1943 | 2 | 11 kyr,
2 okser, 2 ungdyr |
4 | 15 | 22 høner | ||
| 1965 | 1 | 22 okser | |||||
| 2022 | smågrisproduksjon*) |
*) 2022 Smågrisproduksjon, ca. 3000 pr. år, hvorav 800 blir levert til slakt, resten solgt som smågris.
Knut Busterud, f. 1890, tidligere eier av garden, forteller i 1965:
Gammelgard'n er en lav, tørr haug ca. 100 m vest for nåværende gårdsplass. Det er nok lenge siden gården ble flyttet. Det er for lenge siden råtnet ned bygninger på den nåværende tomt. På begge sider av Gammelgard'n gikk et par småbekker, og her var nokså store ansamlinger av bryggesten. Midt på haugen var en langaktig grop ca. 1 m dyp. Ved oppløying av stedet var det over hele haugen under torven et flere tommer tykt gulbrunt lag av oppsmuldrede ben med massevis av tenner, til dels store kinntenner og lange, krokete hjørnetenner.
I 1936 fant man halvdelen av en liten skafthulløks av sten, senere et lite spinnehjul av sten. Ved oppdyrking av Gammelgard'n i 1916 ble det funnet ting av ben og jern, div. knivlignende redskaper, noen ubestemmelige rustklumper og en jernsko til trespade. Noe er muligens kommet til Hedmarksmuseet, men det meste er nok kommet bort. Gravhauger kjennes ikke sikkert til.
Det er merker etter flere smååkrer, helst i de bratte hellingene ned mot elven, dessuten mange smårøyser oppover i skogen. De er vel rester etter gammel bråtebrenning.
Kvenndalen - her har for lenge siden stått en bekkekvern.
Lenger nedmed bekken har vi:
Smiutomta - her har også stått en badstue. I 1889 ble her bygget en føderådsbygning for min bestefar og farbror. Den ble flyttet ned i bygden omkring 1912. Min farbror var snekker og hadde også et snekkerverksted her. På andre siden av bekken er en kalkstenshaug.
Kallykkjebakken - hvor det er et gammelt stenbrudd for bygningssten.
Jordskreda - på begge sider av Busterudbekken der den renner ned i elva er et dypt skar i bunnmorenen. Denne skrea forurenset vannet til nyanlagte Hamar vannverk. Hamar lot i 1880 årene planere sidene og bygget i bunnen en renne for bekken. Dette var et stort arbeid, den er over 100 m lang og med flere meter høye sidemurer på begge sider. Fallhøyden er ca. 40 meter. Den er i noenlunde stand ennå.
Videre oppover langs elva har vi Rotdalen og Storløesletta. Her er flere små flater i forskjellig høyde, rester etter gamle nivåer i dalsiden. I en kalkstenshammer ved elva lot Herman Anker bryte bygningssten til vasshuset da han bygget kvernhuset i Vendkvern. En av arbeiderne, Ole Dalsveen, fikk ødelagt en hånd her. Han var bestefar til Laurits Kartomten. Jeg kan huske han for ca. 65 år siden gikk med posten og delte den ut til oss skolebarn som tok den med hjem.
Så har vi Styggdalen, en bratt, trang dal som bærer navnet med rette. Her renner en liten bekk. Ved Gammelgard'n var det adskillig med bryggesten langs bekken.
Storløa - ei høyløe, stod på Storløesletta. Herfra var flere smale skråveger til begge sider, også over Styggdalen. Med trestengt høyslae kjørtes høyet til løene. Dette ble slutt for ca. 50 år siden. Ei løe stod også i Vesselløehaln høyere oppe i berget og en i Kloppberget på Kloppløesletta nede ved elva.
Under en utoverhengende berghammer i Kloppberget var et hull som kaltes Bukkelegeret. Det ble sagt at det kaltes så fordi to gjetbukker hadde holdt til der. Oppover Berghamrene nørdst i Kloppberget gikk en sti i siksak, og øverst i hamrene var en avsats kalt Pannhussletta, hvor det skal ha bodd en gammel mann. At noen skulle slå seg ned der, var rart, da det bare er ei hylle i fjellet. Men far fortalte at han som liten smågutt kunne huske at en gammel mann derfra hjalp til i slåttonna. Det har antakelig vært klopp over elva her, og stien er ennå delvis synlig.
Nord for Kloppberget har vi Granbergsberget med en høy berghammer rett ned i elva. Hva navnet kommer av vet jeg ikke. Midt oppe i berget er en smal, flat stripe kaldt Kølbotnflaten, antakelig er det brent køl her.
Så har vi Ankersveen søndre. Har fått navnet fordi Herman Anker i 1870-årene kjøpte skogen her til uthogst. Han hadde 15 års drift til hogsten. Videre mot nord er Vestliberget, før kalt Bergesvea. I 1832 og 1833 fikk Ole Larsen Røsbakeie festeseddel på henholdsvis husmannsplassen Vestlia og Bergesvea. I 1857 ble disse jordstykkene gjenkjøpt av min bestefar. Kontrakten ble nok ikke tinglest, for festesedlene står som heftelse på gården fremdeles. Kontrakten og andre papirer om Vestlia ble for ca. 30 år siden bortlånt til en student eller kandidat Marstrander. Jeg skulle få dem igjen, jeg har siden ikke sett dem.
I Vestliberget går en skråvei like ned til elva, så den har antagelig vært brukt til slått, delvis. På et par steder har det antagelig stått høyløer. Mot elva er det en større holme, Kjerringholmen. Her var i gammel tid også en sløe (fiskesløe). Lengst nord er Nordre Ankersveen, solgt til uthogst på samme betingelser som Søndre Ankersveen. Nedover mot elva er her en høg berghammer som det nok en gang i tida er rast ut en del av. Her ligger blokker, til dels så store som små hus, hulter til bulter. Det kalles Hølet, og et avhøl er det.
22. september 1800 solgte Ole Mikkelsen Busterud et skogstykke til Mons Olsen Saalerud og Anders Olsen Veflen, Stange, «deres hustruer og arvinger til fuldkommen eiendom og rådighed». Hverken størrelse eller beliggenhet er nevnt. Det eneste er at det på en kant går ned til elven. Men eiendommens grense mot elven er nærmere to kilometer. Hele stykket er gått i glemmeboken, men er fremdeles en heftelse på eiendommen.
En åker kalles Storåker'n, syd for husene, bratt. Far fortalte at han hadde hørt at den skulle være dyrket opp av to sinte kjerringer.
Stabbursåker'n syd for Gammelgard'n er også bratt, har vel fått navnet av et stabbur på Gammelgard'n, da stabburet på det nyere gardsanlegget lå på en helt annen kant, omtrent hvor den nåværende låve står. Dette er også blitt borte for ca. 90 år siden.
Mellom Storåker'n og Stabbursåker'n var en lang remse, Langrenna. Her gikk en liten bekk, Stallbekken. I nærheten av denne stod stallåven omtrent hvor nåværende hovedbygning står. Denne låven ble revet 1890 da nåværende låve ble bygget. Ved denne bekken var det også flere dynger av bryggesten. Bryggestenen ble fra århundreskiftet og utover brukt til grøftefyll over stensettingen i grøfter. Vest for Styggdalsbekken er Styggdalsåker'n, også bratt. Det ytterste og bratteste av denne ble i 1964 tilplantet med skog.
Lengst i nordvest av den dyrkede jord ligger Holåker'n og Rugjordet. I åkeren her var en rund haug som kaltes Svissandbakken. Navnet kan kanskje skyldes at det var tatt sand til sveising i smia. Lengst i øst på eiendommen ligger Vesselenga, denne er brukt til slått for ca. 70 år siden, iallfall delvis. Her går en litt større bekk, og det er tegn til at det her kan være merker etter gammel bosetting, noe er muligens også gamle gravrøyser.
Bygninger
Gammelgarden
Etter opptegnelser av tidligere eier Knut Busterud, f. 1890, lå det gamle tunet "Gammelgard’n" ca. 100 meter nordvest for det nåværende gardstun. Han forteller videre:
| Gammelgard'n er en lav, tørr haug ca. 100 m vest for nåværende gårdsplass. Det er nok lenge siden gården ble flyttet. Det er for lenge siden råtnet ned bygninger på den nåværende tomt. På begge sider av Gammelgard'n gikk et par småbekker, og her var nokså store ansamlinger av bryggesten. |
Vi vet ikke når gardstunet ble flyttet, eller om det en gang har vært to bruk på garden.
Fra en åbotsforretning*) i 1729 finnes en liste over husene på Busterud og hvilken stand de var i – og hva som burde gjøres med dem:
|
1) Dagligstuen vil o… Søndre vegg syes. Spontekt. Ramen vil syes på søndre vegg. |
*) Åbot: se Store norske leksikon[30]
Det var brukeren/leilendingen Erich Evensen (f. 1674) som ikke greide å holde garden i god hevd. Han pyntet ikke garden som en leilending burde: husene råtnet og jorden fordervet. Erich ble først oppsagt, men Grønbech på Storhamar viste godvilje og skrev en kontrakt/pantedokument i 1729 som forpliktet Erich til å drive garden på forsvarlig måte og sette husene i stand igjen (åbot) Mer om dette under kapittel Gardshistorie.
En vestre stue ble nevnt 1796.
En stuebygning øst i garden med sal nevnes i 1823.
1934
1) Hovedbygning fra 1895 i 2 etasjer
2) Føderådsbygning, 1923
3) Låve med stall, 1890
4) Fjøs, ca. 1853-54
5) Skåle og vognskjul, 1911
6) Stabbur, 1911
7) Stallåve
8) Treskelåve, revet
1943
1) Våningshus, bygget 1895
2) Føderådsbygning, 1923 eller 1925
3) Låve med stall, 1890
4) 2 fjøs, 1936
5) Grishus
6) Hønsehus
7) Smie m.m.
2022
Hovedbygning, bygget 1895
Føderådsbygning fra 1923 (bolig for ansatt)
Driftsbygning (grishus etc.)
Maskinhus
Trevarefabrikk kjøpt 2017, gjort om til gardsverksted og en del til utleie til møbelsnekker.
Knut Busterud, f. 1890, skriver i 1965 om bygningene på garden:
|
Fjøset heme var bygd av bestefar Knud Busterud i 1850-åra av grovt tømmer som det ble sagt var «hanket i auet» fra Åstadalen. Hvis dette var sant, måtte det ha vært ei forferdelig kjøring. Fjøset var nokså stort og stod omtrent der Amunds verksted nu står. I østre ende et rommelig størrøs (hus/rom for ysting/koking), bryggerhus. Her var en stor indmuret bryggepanne hvor man kokte låg til krøttera, og en peis. Pipen var murt av kalksten. Det var jordgulv, men jeg kan ikke huske at det ble lagt gulv av kalkstensheller. Selve fjøset var delt av to tømmervegger med en stor åbning midt i fjøset. Dyra hadde nok stått bundet ved veggen og måtte da fôres og vannes i båsen. Her måtte ha vært rom til dobbelt så mange dyr som vi senere hadde. I tverrveggen mot vest var det en dør for utkasting av gjødsel, fra først av kanskje bare en glugge. Like utenfor tverrveggen av størrøset var en stor og djup tømret brønn med vindestokk og vassrenne til bryggepanna og fjøset. Midt i fjøset var det ved nordveggen et lite rom hvor budeia og ei jente lå, iallfall om vinteren. Senere ble fjøset ominnredet med fórgang og en båsrekke langs sydveggen. Over fjøset var et rommelig trev med kjørebro opp ved østenden. Dette fjøset ble revet i 1950. Visstnok i 1877 ble det bygget et gjet-, sau- og svinhus i vinkel med kjørebroen til fjøset og tversover den nuværende innkjørsel til gården. Innkjøring til annen etasje fra fjøsbroen. Dette huset ble ved århundreskiftet flyttet i vinkel med fjøsets vestende og nordover. Huset ble revet omkring 1920. I nærheten av der gammelvegen kommer opp på gardsplassen, omtrent der tørkestativet nu står (1965), stod for ca. 70 år siden en gammel tømmerbygning i to etasjer. Den var av en type som var almindelig på Hedemarken for 200 år siden. På langveggen mot vest var inngangen inn i gangen. En trapp i to etapper til annen etasje til høyre, rett frem en stor stue, og til venstre et kjøkken og ett rom til. Oppå en stor sal og to rom. Huset var medtatt og skakt og ble sist i 1890-åra solgt til maler Ole Andersen Søberg, Furnes, som satte opp et mindre hus av det. Den andre gamle bygningen stod omtrent der føderådsbygningen nu står. Den var trolig adskillig eldre enn den forrige og bygd av veldig grovt tømmer som var teljet til 7 tommers tykkelse, mindst. Det ble sagt at den oprindelig hadde vært åpen til mønet. Den ble senere ombygd, det var pålagt flere kvarv i høiden av mindre tømmer, så det var et loft. Det var en stor stue og et smalt kjøkken i vestre ende. På tømmerveggene så det ut som kjøkkenet hadde vært enda smalere før, og da kunne det ikke bli annet enn kover. Mot nord var inngangen og et lite bislag utenfor, og en kalkstenshelle mot inngangen. Denne hella ligger der fremdeles. Bygningen ble ca. 1924 solgt til kjøpmann Flagstad i Briskebyen, som satte den opp til hytte på forpaktet tomt Asphaug. Senere solgte han den til Hamar Formerforening, som også kjøpte tomten. De solgte senere til almenningsbestyrer O. Bleken Rud. Alle disse husene er nu revet. På garden var det også to gamle låver, en stallåve og en treskelåve, som ble revet i 1890-årene, da den nåværende låve ble bygd av Kristian Busterud. Det er i den nye låven brukt en del grove stokker fra disse låver til dragere og bjelkelag og en del golvkløvninger til golv. Disse var opp til 40-50-60 cm brede. Noen kunne også være fra et gammelt stabbur. Stallåven stod omtrent der hovedbygningen nu står. Trøskelåven var der skåle og vognskjul nu er, og stabburet omtrent der låven er. Kristian bygde også ny hovedbygning 1895, skåle, vogn- og redskapshus 1913 og føderådsbygning i 1923 eller 1925. Knut Busterud bygde i 1934 smie og snekkerrom, i 1936 fjøs med overbygg, inntil låven, i 1944 forsilo med to siloer. I 1964 bygde Kristian Busterud potetlager under låven og en flyttbar kvilekoie i skogen. 1955 bygde Amund Busterud en trevarefabrikk på festet tomt like inntil gårdsplassen. I 1965 hører disse bygningene til på gardstunet: |
Brukere/eiere
1723–1756
Erich [Erik] Evensen, f. 1674, d. 1759 Busterud, 85 år, begravet 7.1.1759.
Han giftet seg (1) med Oliv Johannesdatter 2. november 1719 i Vang kirke, f. 1694 Ilset (datter av Johannes Olsen Ilset og Kari Gundersdatter Ilset), d. 1728, 36 år, Busterud, begravet 12.11.1728.
Han giftet seg (2) med Kari Halvorsdatter 1. desember 1729 i Vang, f. 1700 Stav (datter av Halvor Andersen Stav og ukjent mor), d. 1737, 37 år, Busterud, begravet 25.8.1737.
Han giftet seg (3) med Annbjørg Olsdatter 18. juni 1739 i Vang, f. 1695 Nedre Øverkvern, Ringsaker (datter av Ole Mikkelsen Nedre Øverqvern og Kjersti Adamsdatter Nedre Øverkvern), d. 1772, 80 år, Mangerudeie.
Erich og Oliv fikk barna:
- Ole, f. 1721 Busterud, d. 1791, 70 år, Dufset 7.8.1791. Han giftet seg med Johanne Nielsdatter 23. oktober 1760 i Vang, f. 1736, d. 1802 som enke Østre Dufset, 66 år.
- Johannes, f. 1723 Busterud, d. 23. november 1807, 85 år, Moen/Dammen. Han giftet seg (1) med Anne Larsdatter 26. oktober 1753 i Vang, f. 1725 Nedre Dalby (datter av Lars Svendsen Dalby og Marte Olsdatter), d. 29. april 1788 i Moen, Vang, 62 år. Han giftet seg (2) med Berte Andersdatter Sandvoll 6. mai 1790 i Vang, f. 1730, d. 1. november 1811 Sandvoll.
- Even, f. 1725 Busterud, døpt 27. mai 1725.
Erich og Kari fikk sønnen:
- Peder, f. 1730 Busterud, d. 1730, begravet 29.11.1730.
Erich og Annbjørg fikk barna:
1. Kari, f. 1741 Busterud, d. 1741 14 dager gammel, begravet 11.5.1741.
2. Erik, f. 1743 Busterud, døpt 5. mai 1743.
3. Kari, f. 1745 Busterud, d. 1789, 44 år, begravet 10.11.1789 Dalsengeie.
- Hun giftet seg med Ole Eriksen 8. januar 1768 i Vang, f. 1751 Busterud, d. 23. september 1815, husmann, 64 år, Dalsengeie, begravet 30.9.1815.
1756–1796
Michel [Mikkel] Olsen, f. 1713 Gutteberg (sønn av Ole Michelsen Gutteberg og Karen Larsdatter Gutteberg), døpt 12. november 1713 Vang, d. 1799 85 år Busterud, begravet 25.6.1799. Han giftet seg med Marte Erichsdatter [Eriksdatter] 22. oktober 1744 i Vang, f. 1717, d. 1793 76 år Busterud, begravet 19.9.1793.
Barn:
1. Ole, f. 1745 Bachibak u/ Gutteberg, døpt 25. juni 1745 i Vang, d. 1753 7 år gammel i Bachibak, begravet 17.3.1753.
2. Kari, f. 1. januar 1748 Bachibak u/ Gutteberg, døpt 6. januar 1748 Vang, d. 20. oktober 1831 Vestre Lund,
- Løten, 84 år, begravet 31.10.1831. Hun giftet seg med Peder Pedersen 25. november 1772 i Vang, f. 1746 i Vang (sønn av Peder Jensen Dæli og Ingeborg Pedersdatter Store Kvæstad, Løten), døpt 7. august 1746 i Vang, d. 15. januar 1831 Vestre Lund, Løten, 84 år, begravet 31.1.1831.
Peder Pedersen - se neste bruker. Han og kona Kari kjøpte en halvpart av garden i 1773 og brukte denne delen til 1782. Da kjøpte de Vestre Lund i Løten. Se Løtenboka 1[31], side 443 og 453.
3. Olive, f. 1755 Kirkeby, døpt 19. januar 1755 i Vang, d. 1755 4 mnd. i Bachibak, begravet 1. juni 1755 Vang.
4. Ole, f. 1761 Busterud. Overtok som bruker i 1796
Michel [Mikkel] (far til Kari) overlot i 1773 halve garden til datteren Kari og svigersønnen Peder Pedersen.
De var eiere av denne halvparten fram til 1782. Les mer om dette under kapittel Gardshistorie.
1773–1782
Peder Pedersen, f. 1746 Dæli, Vang (sønn av Peder Jensen Dæli og Ingeborg Pedersdatter Store Kvæstad, Løten), døpt 7. august 1746 i Vang, d. 15. januar 1831 Vestre Lund, Løten, 84 år, begravet 31.1.1831. Han giftet seg med Kari Michelsdatter [Mikkelsdatter], 25. november 1772 i Vang, f. 1. januar 1748 Bachibak u/ Gutteberg (datter av Michel [Mikkel] Olsen Gutteberg og Marte Erichsdatter [Eriksdatter] ), døpt 6. januar 1748 i Vang, d. 20. oktober 1831 Vestre Lund, Løten, 84 år, begravet 31.10.1831.
Barn:
1. Mikkel, f. 1773 Busterud, døpt 24. oktober 1773 Vang kirke, d. 14. oktober 1853, føderådsmann 80 år,
- begravet 31. oktober 1853 i Løten.
2. Peder, f. 1776 Busterud, døpt 30. juni 1776 Vang, d. 4. september 1864 88 år Vestre Lund, begravet 11.9.1864 Løten.
- Han giftet seg med Kari Olsdatter, 16. januar 1806 Løten, f. 1756 Balke, Løten, døpt 14. november 1756, d. 1. august 1827 Hølingstad, Løten.
3. Jens, f. 1779 Busterud, døpt 6. juni 1779 Vang kirke, d. 1826 Lundstua, Løten.
- Han giftet seg med Pernille Hansdatter, 18. november 1812 i Vang kirke, f. 1774 Lille Ingvoldstad, Vang (datter av Hans Jacobsen Lille Ingvoldstad og Eli Olsdatter Grimset, Løten), døpt 28.august 1774 Vang, d. 24. januar 1822 Lille Ingvoldstad.
4. Ole, f. 1783 i Vestre Lund, Løten, døpt 13. juli 1783 Løten, d. 1811 i Vestre Lund, Løten, begravet 8.11.1811 i Løten.
5. Erik, f. 1786 i Vestre Lund, Løten, døpt 25. februar 1786 Løten, død før 1801 Vestre Lund, Løten.
6. Marte, f. 1789 i Vestre Lund, Løten, døpt 8. mars 1789 Løten, død 1789 Vestre Lund, Løten, begravet 3.7.1789 i Løten.
7. Lars, f. 1790 Vestre Lund, Løten, døpt 24. mai 1790 Løten. Han giftet seg med Eli Olsdatter Grefsom, Løten.
8. Marte, f. 1792 Vestre Lund, døpt 10. juni 1792 Løten.
- Hun giftet seg med Michel [Mikkel] Olsen 13. oktober 1814 Løten, f. 1790 Busterud (sønn av Ole Michelsen Busterud og Kari Erichsdatter Skramstad), døpt 1. januar 1791 i Vang, d. 2. juli 1868 som fattiglem på Svenkerud, begravet 9.7.1868 i Vang.
Se nedenfor: Brukere 1823-1834
9. Kristoffer, f. 1795 Vestre Lund, Løten, døpt 29. november 1795 Løten, d. 11. februar 1841, begravet i Løten.
- Han giftet seg med Kjersti Mikkelsdatter 20. november 1820 i Vang kirke, f. 1795 Børstad (datter av Mikkel Larsen Børstad og Gunhild Olsdatter), døpt 15. september 1795 i Vang, d. 12. mai 1870 i Løten.
Kari og Peder var eiere av halve Busterud fram til 1782.
Peder kjøpte Vestre Lund i Løten 1782 og brukte den til 1824 da sønnen Kristoffer tok over, se Løtenboka 1[32]
1796–1823
Ole Michelsen [Mikkelsen], f. 1761 Busterud (sønn av Michel Olsen Gutteberg og Marte Erichsdatter), d. 7. januar 1823 gardbruker på Busterud, 62 år, begravet 20.1.1823 Vang. Han giftet seg med Kari Erichsdatter [Eriksdatter], 10. november 1790 i Vang kirke, f. 1765 Skramstad, Vang (datter av Erik Olsen Skramstad og Siri Eriksdatter Alderslysteie), døpt i Vang 5. mai 1765, d. 7. november 1837 som føderådsenke Busterud, 73 år, begravet 19.11.1837.
Ole og Kari fikk barna:
1. Michel [Mikkel], f. 1790 Busterud
Se neste bruker
2. Erik, f. 1792 Busterud, døpt 11. november 1792 Vang, d. 1794, 2 år gammel på Busterud, begravet 10.4.1794.
3. Erik, f. 1794 Busterud, døpt 6. oktober 1794 Vang, d. 31. mars 1838, 45 år, ungkar Busterud, begravet 11.4.1838.
4. Marthe, f. 14. oktober 1796, tvilling Busterud, Vang, d. 5. desember 1876, 80 år Svenkerud.
- Hun giftet seg med Jørgen Jørgensen, 29. november 1830 Vang, f. 8. september 1792 Vestre Skjellungberg (sønn av Jørgen Jørgensen Vestre Skjellungsberg og Kari Kristoffersdatter Doblougeie), død 30. august 1856 som føderådsmann, 66 år, Nedre Svenkerud, begravet 12.9.1856.
- Jørgen var bruker på Vestre Skjellungberg 1831-1839 og kjøpte deretter Svenkerud hvor de ble første eiere. Hans kone og hennes bror Mikkel (som hadde solgt Busterud) bodde på Nedre Svenkerud ved FT 1865.
5. Ole, f. 14. oktober 1796 tvilling Busterud, døpt 19. oktober 1796 Vang, d. 1798 barn Busterud 1.5 år, begravet 31.3.1798.
6. Siri, f. 8. september 1799 Busterud, døpt 15. september 1799 Vang, d. 1799 3 mnd. gammel, Busterud, begravet 13.12.1799.
Ole Michelsen var bruker til sin død i 1823. Sønnen Mikkel tok deretter over og drev garden inntil den ble solgt på auksjon 1834 til Knut Jørgensen Vestre Skjellungberg.
1823–1834
Michel [Mikkel] Olsen, f. 1790 Busterud (sønn av Ole Michelsen [Mikkelsen], Busterud og Kari Erichsdatter [Eriksdatter] Skramstad), døpt 1. januar 1791 Vang, d. 2. juli 1868 fattiglem Svenkerud, begravet 9.7.1868 Vang. Han giftet seg med Marte Pedersdatter 13. oktober 1814 i Løten, f. 1792 Vestre Lund (datter av Peder Pedersen Dæli, Vang og Kari Michelsdatter Bachibak Gutteberg), døpt 10. juni 1792 i Løten.
Barn:
1. Kristoffer, f. 24. februar 1821 Busterud, døpt 18. mars 1821 i Vang, d. ca. 1913 Vollum.
- Han giftet seg med Olia Andersdatter Øvre Rognlien.
2. Kari, f. 28. januar 1824 Busterud, døpt 14. mars 1824 i Vang, konfirmert 6. oktober 1839 Skjeseteie, Vang kirke,
- d. 21. mars 1863, 39 år, innerstkone Nysæteren, begravet 5.4.1863 i Osen. Hun giftet seg med Ole Halvorsen, 6. juli 1857 i Trysil kirke, f. 1829.
3. Johannes, f. 3. august 1826 Busterud, døpt 3. september 1826 i Vang, konfirmert 3. oktober 1841 Nedre Skjeseteie,
- Vang kirke, død 3. oktober 1851 (druknet i Flagstadelva), dreng, ridende jeger, 25 år, begravet 13.10.1851 i Vang.
4. Marte, f. 26. januar 1829 Busterud, død rett etter fødsel, begravet 2.3.1829.
5. Marte, f. 13. februar 1830 Busterud, døpt 10. juli 1830 i Vang, konfirmert 15. september 1844 Nedre Svenkerud, Vang kirke.
- Hun giftet seg med Anders Kristoffersen 30. oktober 1857 Furnes kirke, f. 1. mai 1830 Stor Ihle (sønn av Kristoffer Amundsen Jemtland og Ragnhild Gulbrandsdatter Vestre Alu), døpt 23. mai 1830 i Furnes.
6. Olea, f. 16. desember 1832 Busterud, døpt 17. juli 1832 i Vang, konfirmert 3. oktober 1847 Busterud, Vang kirke. Hun giftet seg med Anders Olsen 17. november 1860 Vang, f. 12. mars 1834 i Imsethagen, Løten (sønn av Ole Hansen og Kari Larsdatter), døpt 13. april 1834 i Løten.
Michel drev garden inntil den ble solgt på auksjon i 1834 til Knud Jørgensen fra Vestre Skjellungberg.
I hele ettertiden har garden tilhørt denne slekten.
1834–1894
Knud Jørgensen Schillingberg, f. 19. oktober 1799 Vestre Skjellungberg (sønn av Jørgen Jørgensen Vestre Skjellungberg og Kari Kristoffersdatter Doblougeie), død 29. juni 1894 føderådsmann Busterud, begravet 6.7.1894 Vang. Han giftet seg med Marthe Christophersdatter [Marte Kristoffersdatter], 8. november 1850 i Vang, f. 8. august 1822 Spikdalen (datter av Kristoffer Monsen Spikdalsødegården og Maria Syversdatter Aanderud, Ringsaker), død 20. desember 1868, 47 år, Busterud, begravet 8.1.1869 Vang.
Barn:
1. Karen, f. 8. desember 1850 Busterud, død 11. april 1852, 1 år, Busterud, begravet 22.4.1852 Vang.
2. Marte, f. 12. februar 1852 Busterud, døpt 4. april 1852 Vang, død 29. november 1914 Slemsrud, begravet 8.12.1914.
- Hun giftet seg med Simen Olsen, 20. april 1887 Vang, f. 3. januar 1856 Bersvensrud (sønn av Ole Olsen Bersvensrud og Siri Nilsdatter Myrseie), døpt 20. januar 1856 Vang, død 19. mai 1940 Vestlund lille, Oppsal.
- Marte bodde hjemme på Busterud 1878 og 1887 da hun fødte barna Karen og Sigrid. Simen var forpakter på Markestad 1887 og fra 1889 på Øvre Slemsrud.[33]
3. Jørgen, f. 16. juni 1854 Busterud, døpt 16. juli 1854 Vang kirke, død 5. november 1918 Nordhagen, begravet 11.11.1918 Vang.
- Forhold til Berte Olsdatter, f. 5. november 1868 Lille Gålåseie (datter av Ole Olsen Vestre Doblougeie og Marte Olsdatter Busterudeie), døpt 7. februar 1869 Furnes.
- Han giftet seg med Gønner Mikkelsdatter 10. november 1896 Vang, f. 22. mai 1855 Østre Kartomten (datter av Mikkel Pedersen Grubhoel og Lisbet Pedersdatter Nedre Røset), død 14. januar 1915 Nordhagen, begravet 22.1.1915 Vang.
- Berte og Jørgen fikk sønnen:
- Kristian f. 25. august 1888 Stenbergeie, døpt 11. november 1888 Vang, konfirmert 9. april 1903 Nordsveen Spikdalen, Furnes, d. 22. februar 1972 Ringsaker.
- Kristian f. 25. august 1888 Stenbergeie, døpt 11. november 1888 Vang, konfirmert 9. april 1903 Nordsveen Spikdalen, Furnes, d. 22. februar 1972 Ringsaker.
- Gønner og Jørgen fikk datteren:
- Marta, f. 13. april 1897 Busterud, døpt 7. juni 1897 Vang, død 2. oktober 1990 Hamar. Hun giftet seg med Kristian Adolf Skaug, 18. februar 1917 Vang, f. 22. oktober 1894 Hamar (sønn av Karl Halvorsen Skaug, Nes og Agnete Kristiansen Dystvolleie), døpt 26. desember 1894 Hamar.
- Ved FT 1891 bor Jørgen sammen med sin far Knud (føderådsmann) og søster Kristiane. Stedet oppgis å være Østlia, men dette er trolig samme sted som ved FT 1900 heter Østberg. Han oppgis å bo på Busterud da han giftet seg 1896 og da datteren Marta blir født året etter. Dette er trolig også på Østberg. Ved FT 1910 bodde Jørgen på Nordhagen, Tomter tellekrets.
4. Kristian, f. 28. mars 1858 Busterud. Se neste bruker.
5. Kristiane, f. 14. mai 1861 Busterud, døpt 14. juli 1861 i Vang, død 13. november 1900 i Hamar, begravet 20.11.1900 Vang.
Ved FT 1875 var Marie Pedersdatter, f. 17. juli 1869 Mellom Hangenholen fosterdatter på Busterud. Hun bor også på Busterud da hun blir konfirmert 5. oktober 1884. Maries mor var Mathea Kristoffersdatter, f. 27. april 1836. Hun var tjener på Busterud 1852-1854, hvor hennes søster Marte ble gift med brukeren Knud. Se også listen under kapittel: Andre personer som har hatt tilknytning til Busterud.
1896–1903
Etter at faren Knud dør i 1894 ble de fire barn sittende i uskiftet bo fram til 20. november 1903, les mer om dette under kapittel Gardshistorie. Da skrev søsknene Jørgen Busterud og Marte Slemsrud ut skjøte til broren Kristian.
1903–1928
Kristian Knudsen, f. 28. mars 1858 Busterud (sønn av Knud Jørgensen Schillingberg og Marte Kristoffersdatter Spikdalen), døpt 2. mai 1858 Vang kirke, død 24. juni 1928 Busterud, begravet 3.7.1928 Vang. Han giftet seg med Ingeborg Evensdatter, 20. oktober 1887 Veldre sogn, Ringsaker, f. 22. oktober 1866 Trætsveen, Veldre (datter av Even Johannesen Lønnumseie, Snertingdal og Ingeborg Larsdatter, Veldre), død 7. februar 1921 Busterud, begravet 16.2.1921 Vang.
Barn:
1. Mina, f. 18. januar 1887 Tørudstadeie, Veldre,
- døpt 29. januar 1887 Veldre, d. 30. august 1889 Busterud, begravet 7.9.1889.
2. Knut, f. 7. mars 1890 Busterud. Se neste bruker.
3. Mina, f. 17. mai 1891 Busterud, død 18. oktober 1987 Gjørslie,
- begravet 23.10.1987 Øvre Vang kirke. Hun giftet seg med Hans Johannessen, 7. juli 1922 Vang, f. 23. januar 1892 Skaalsveen (sønn av Johannes Hansen Skaalsveen og Syverine Andersdatter Nedre Skråstadeie), død 12. januar 1983, begravet 18.1.1983 Øvre Vang kirke.
4. Einar, f. 15. januar 1893 Busterud, død 14. september 1991 Ridabu, begravet 17.10.1991 Vang.
- Han giftet seg med Anne Johanne Schønberg Erken , 6. april 1924 Furnes, f. 22. april 1904 Kristiania (datter av Albert Leonard Erken og Henriette Schønberg Erken), død 22. oktober 1962 ved båten St. Svithuns forlis.
5. Ingolf, f. 1. oktober 1894 Busterud, døpt 2. desember 1894 Vang kirke, død 22. juli 1899 Busterud, begravet 26.7.1899.
6. Ingrid Kristiane, f. 8. februar 1896 Busterud, døpt 6. april 1896 Vang, død 7. juli 1899, begravet 13.7.1899 Vang.
7. Asbjørn, f. 18. desember 1897 Busterud, død 13. februar 1978, begravet 9.5.1978 Vang.
8. Ingolf, f. 1. november 1899 Busterud, død 31. mars 1985, begravet 16. november 1985 Vang.
9. Ivar, f. 18. april 1901, død 20. september 1997, begravet Hamar.
10. Leif, f. 23. februar 1903 Busterud, død 8. april 1985, begravet 4.7.1985 Vang.
11. Arne, f. 22. juli 1904 Busterud, død 26. juni 1961, begravet 1.7.1961 Løten.
- Han giftet seg med Jorun Mangerud, 22. september 1945, f. 1. februar 1910 Øvre Bjørtomten (datter av Andreas Evensen Mangerud og Johanne Bratlien, Furnes), død 22. august 1995, begravet 29.8.1995 Løten.
12. Ingrid Kristiane, f. 30. mars 1906 Busterud, død 4. september 1989, begravet Tingvoll, Møre.
- Hun giftet seg med Ola Pedersen, 12. april 1941 Tingvoll, f. 14. februar 1909 Tingvoll, død 25. august 1993 Tingvoll.
13. Kåre, f. 23. mai 1908 Busterud, død 9. august 1981, begravet Øvre Vang kirke 14.8.1981.
- Han giftet seg med Inger Engelien,, f. 21. mars 1924 Søndre Land, død 21. januar 1989 Vang.
14. Finn, f. 17. mai 1913 Busterud, døpt 15. juni 1913 Vang kirke, d. 29. oktober 1997 Grue.
- Han giftet seg med Ruth Johanne Hansen, 17. april 1943 Vang kirke, f. 18. juli 1915 Furnes.
15. Håkon, f. 27. oktober 1915 Busterud, død 9. april 1992, begravet 14. april 1992 Rena.
- Han giftet seg med Agnes Snarud, 13. november 1943 Vang kirke, f. 26. oktober 1922 Åmot, død 20. januar 2009.
Mange av barna til Ingeborg og Kristian var svært aktive innen idrett: både skihopping, langrenn og kombinert og også innen friidrett. Andre hadde kunstneriske evner. Lise Busterud Nordal har skrevet litt om hver om de 15 søsknene, se: Ingeborg og Kristians etterkommere
1928–1961
Knut Kristiansen Busterud, f. 7. mars 1890 Busterud (sønn av Kristian Knudsen Busterud og Ingeborg Evensdatter Trætsveen, Veldre), død 23. mars 1983 Busterud, begravet 30.3.1983 Vang. Han giftet seg med Anne Marie Rognerud, 26. juli 1919 Vang kirke, f. 15. april 1888 Ljøterud (datter av Anton Amundsen, Sandsvær og Karen Halvorsdatter, Sandsvær), konfirmert 5. oktober 1902 Braaten, Hedenstad sogn, Sandsvær, død 14. mai 1978 Vang.
Barn:
1. Ingeborg, f. 3. august 1920 Busterud, døpt 5. september 1920
- Vang kirke, død 12. juni 2008 Nord Fron.
2. Kristian, f. 5. juli 1921 Busterud. Se neste bruker.
3. Karen, f. 15. oktober 1922 Busterud.
- Hun giftet seg med Gudbrand Gunnarsen, 30. oktober 1943 Vang, f. 14. januar 1914 Mellom Skjeset (sønn av Gunnar Gudbrandsen Mellom Skjeset og Hanna Torvaldsdatter Nordby), død 4. april 2009 Vang.
4. Aslaug, f. 12. juni 1924 Busterud, døpt 3. august 1924 Vang, død 23. mai 2007 Oslo.
- Hun giftet seg med Hartvik Furuset, f. 18. mars 1917 Hurum.
5. Amund, f. 16. mars 1926 Busterud, død 17. juni 2002.
- Han giftet seg med Mary Moen, 31. mai 1952, f. 12. januar 1931 Løten.
6. Odd, f. 7. mai 1927 Busterud, døpt 3. juli 1927 Vang.
- Han giftet seg 1. gang med Paula Kristine Krestensdatter Tomren, 29. desember 1959, f. 22. august 1919 Frostad Vestnes prestegjeld, Romsdal,(datter av Kresten Pedersen og Hilda Pedersdatter Frostad) død 11. august 2003 Aker Sykehus. Han er samboer med (2) Bjørg Midtsveen, f. 26. oktober 1933.
7. Jørgen, f. 2. mars 1929 Busterud, døpt 1. april 1929 Vang kirke, død 12. august 2012 Hamar.
- Han giftet seg med Randi Hagen, 28. august 1954 Vang, f. 14. april 1934 Veldre.
8. Olav, f. 23. juli 1930 Busterud, døpt 9. november 1930 Vang.
- Han giftet seg med Dagny Johanne Spikkerud, 18. august 1962 Øvre Vang kirke, f. 16. desember 1938 Furnes.
9. Helge, f. 5. oktober 1932 Busterud, døpt 26. desember 1932 Vang.
- Han giftet seg med (1) Marit Dæmroen, 14. august 1965 Øvre Vang krk, f. 21. november 1943. Han er samboer med (2) Ingrid Svinning Horten, f. 14. mars 1931 i Horten.
1961–1976/1989
Kristian Knutsen Busterud, f. 5. juli 1921 Busterud (sønn av Knut Kristiansen Busterud og Anne Marie Rognerud, Ljøterud, Sandsvær), døpt 14. august 1921 Vang, død 23. mars 2012 i Vang. Han giftet seg med Berit Synnøve Larsdatter Ringen 6. august 1949 Hurdal kirke, f. 23. august 1926 Finstad, Hurdal (datter av Lars L. Ringen, Hurdal og Jenny Asora, Hurdal), døpt 24. oktober 1926 Hurdal prestegjeld, død 2. desember 1998 Vang.
Barn:
1. Knut, f. 2. januar 1950 Busterud, døpt 23. mars 1950 Vang. Se neste bruker.
2. Ingunn, f. 24. desember 1953 Vang.
- Hun giftet seg 1. gang med Ole Pedersen, f. 14. oktober 1946 Østre Flagstad (sønn av Per Toralf Olsen Østre Flagstad og Sigrid Karlsdatter Vatnebryn, Ingeberg lille), døpt 12. januar 1947 Vang. Hun giftet seg 2. g. med Vidar Østerhagen, 6. september 1997, f. 2. september 1957.
3. Lars, f. 19. januar 1963 Vang. Han giftet seg med Benthe Pelsholen 2. august 1995 Vang, f. 7. februar 1966 Hamar.
1976/1989–2017
Knut Busterud, f. 2. januar 1950 Busterud (sønn av Kristian Knutsen Busterud og Berit Synnøve Larsdatter Ringen), døpt 23. mars 1950 Vang. Han giftet seg med Gjertrud Næss Olstad 20. juni 1980 Vang, f. 30. mai 1952 (datter av Kristoffer Olstad f. 1917 Veldre og Aase Næss Olstad f. 1925 Hønefoss).
Barn:
1. Aase, f. 13. oktober 1981 Vang.
- Hun er samboer med Jens Christian Raftevold Jensen, f. 10. august 1975 Hornindal, Sogn og Fjordane.
2. Ingrid, f. 5. januar 1984 Vang. Hun giftet seg med Magnar Antonsen, Vang 23. juni 2012 Vang, f. 5. mai 1980.
3. Ane, f. 22. april 1988 Vang. Se neste bruker.
2017–
Ane Olstad Busterud, f. 22. april 1988 Vang (datter av Knut Busterud og Gjertrud Næss Olstad). Hun giftet seg med Idar Smith-Hald 1. november 2014 Andøya, f. 6. desember 1980.
Barn:
1. Knut, f. 19. august 2016 Busterud.
2. Halvor, f. 15. februar 2019 Busterud.
3. Åsmund, f. 31. januar 2021 Busterud.
Eksterne bilderessurser
I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Busterud:
Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her:
Husmannsplasser
Det var to husmannsplasser på Busterud: I de gamle dokumentene beskrevet som Vestlien og Øverlien, i vår tekst: Vestlia og Øverlia. De lå begge et stykke nord for gardstunet, Vestlia på vestre side av Brennsætervegen, Øverlia på østre side. Se kart under hver av plassene.
| Husmannsplasser under Busterud: |
| Vestlia |
| Øverlia |
Andre personer som har hatt tilknytning til Busterud
Her er en liste over personer som har hatt en tilknytning til Busterud uten at boplassen er kjent - funnet på «langlisten» utarbeidet av Odd Stensrud for perioden 1816 -1883 og fra Anders Anderson: Gamle boplasser i Veståsen i Vang : se: ANDRE PERSONER SOM HAR HATT TILKNYTNING TIL BUSTERUD
Sætrer
I fogdens matrikkel 1668–1669 opplyses at Busterud v/ Michel Busterud hadde løkke på Brumunddalen sæter. Der kunne årlig avles 1½ lass høy. I samme område sætret Skjeset, Nyhus, Svenkerud, Børstad, Østre Hol og Karset. I 1903 avsluttet Kristian Knudsen gardens sæterdrift da han solgte sætra til kaptein O.R.A.Sandberg på Hol gard i Furnes for 1.350 kroner.
Knut Busterud, f. 1890, forteller i 1965:
| Garden hadde sæterrett på Brumunddalen seter i Furnes almenning. Sætra ble i 1903 solgt til O.R.A. Sandberg, Furnes. Jeg har ikke hørt om noen overtro om sætra. Min far gjetet på sætra som smågutt. Til forsvar mot gråben fikk han en pistol av bestefar, men han så visst ingen gråben. Pistolen var gjort av bøssemaker Flagstad, Hamar.
Nytt størhus ble bygget 1865 av Knud Jørgensen Busterud og er ennå i bra stand. Vei til sæters gikk fra garden om Gilevolden, Klukseter, Tørbustilen, Ruskaasen, og til Brumunddalen sæter. Østenfor garden gikk en mer brukt vei fra bygden om Dalseng, Huse, mellom Gjørsli og Skjeset, Ås, Berg og videre innover allmenningen, den gamle Bolsdalsvegen. Siden sætra ble solgt i 1903, har ikke garden hatt sæter. |
Kilder
- Digitalarkivet med tilgjengelige kilder som pantebøker, tingbøker, fogderegnskaper, matrikler m.m.
- Gardsmappe for Busterud. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl.a. med kildehenvisninger til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.
- Stensrud utarbeidet også et kortkartotek med navn på familiemedlemmer som kan gi opplysninger utover langlistene.
- Sevald Skaares bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.
- Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen. Manuskript gitt i gave til Vang historielag.
- Gamle dokumenter: Gjennom tidene er det blitt oppbevart en del gamle dokumenter på Busterud.
Denne listen er fra gardshistorien nedskrevet av Knut Busterud (f. 1890):
- 1. Skjøte av 19. februar 1789, der Jørgen Jørgensen selger gården Vestre Skillingberg i Furnes til sønnen Jørgen Jørgensen.
- 2. Auksjonsskjøte der Michel Olsen Busterud overdrar Busterud til Knud Jørgensen Schillingberg. Dat. 14. januar 1834. Tinglyst 21. februar 1834. Knud Jørgensens bror
- Jørgen, på Vestre Skillingberg, var gift med Michel Olsen Busteruds søster Marte.
- 3. Kjøpekontrakt, datert 19. mars 1889, der Knud Busterud selger Busterud til Kristian Busterud. Skjøte tinglyst 10. desember 1903.
- 4. Skjøte av 1. oktober 1928, der Nord-Hedmark skifterett overdrar Busterud til Knut Busterud.
- 5. Skiftebrev fra 1823 etter avdøde Ole Michelsen Busterud.
- 6. Ca. 10 dokumenter, vesentlig eksekusjoner o. l. på Busterud i tiden omkring 1830, samt en hel del branntakster fra 1847 og framover.
- 7. Kontrakt datert 5. mars 1738, der Ole Eriksen Schillingberg selger plassen Vingelen under Vestre Skillingberg til Jens Olsen Schillingberg.
- 8. Takst over husene på Skillingberg 1757.
- 9. Skrivelse av 1798, der Jørgen Schillingberg og fire naboer klager til myndighetene over en nyrydningsmann som har slått seg ned i deres skog.
- 10. Auksjonsliste ved auksjonen på Skillingberg 1847 etter føderådskone Kari Schillingberg.
- 11. Forliksklage 1835 fra føderådskone på Busterud, Kari Eriksdatter, over at brukeren Knud Jørgensen Schillingberg ikke gir henne den føderåd hun skal ha. Brukeren ble frikjent.
- 12. Fra 1844 beregning over fordelingen av utgiftene til nytt munderingsskap i roden. Roden bestod av Busterud, Lier, Ås. Berg, Dufseth Vestre, Dufseth Midtre og Dufseth Østre. [mundering=soldatuniform og utrustning].
- 13. Møteordre fra Arbeiderforeningen rode 2 om medlemsmøte hos formann Hendrik Monsen. Listen omfatter 16 mann i tillegg til formannen. Roden strekker seg fra Storimerslund til Busterud. Knud Busterud er den eneste gårdbrukeren på lista. Ordren er fra 1850.
- 1. Skjøte av 19. februar 1789, der Jørgen Jørgensen selger gården Vestre Skillingberg i Furnes til sønnen Jørgen Jørgensen.
Eksterne kilder
- ↑ RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Nb/Nbf/L0103a: Hedmark eksaminasjonsprotokoll, 1723, s. 103b-104a i Digitalarkivet
- ↑ O. Rygh: Norske gaardsnavne
- ↑ Holmsen, Andreas: Norges historie: Fra de eldste tider til 1660. Univ. forl., 4. utg. 1977
- ↑ Kulturminnesøk
- ↑ Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651
- ↑ Hammer Hoffuids Gaards Jordebok 1650
- ↑ Hannibal Sehested
- ↑ Inger Johanne Kristoffersen: Kvegskatten 1657, artikkel i Minner ifrå Vang, 2018
- ↑ Fogderegnskap Hedmark, 1711, s. 142
- ↑ Skoskatten
- ↑ Hedmark matrikkelprotokoll, 1723, s. 59b-60a
- ↑ Pantebok nr. 7b, 1756-1760, s. 321
- ↑ Pantebok nr. 8, 1766-1778, s. 372
- ↑ Løtenboka 1
- ↑ Pantebok nr. 2a, 1794-1801, folio 191a
- ↑ Pantebok nr. 2a, 1794-1801, s. 468
- ↑ Folketelling 1801
- ↑ Skifteprotokoll, 1820-1828, s. 280b-281a
- ↑ Skifteprotokoll 1820-1828, s. 293b-294a
- ↑ Nord-Hedmark sorenskriveri, SAH/TING-012/J, 1776-1854, s. 883
- ↑ Furnes bygdebok, b. 1, s. 546.
- ↑ Pantebok nr. 4a, 1831-1835, s. 128
- ↑ Folketellingen 1865
- ↑ Folketelling 1875
- ↑ Folketellingen 1891
- ↑ Pantebok nr. 11, 1903-1906, s. 112
- ↑ Minner frå Vang 1995
- ↑ Norske gardsbruk, Hedmark fylke b. 1
- ↑ Minner ifrå Vang 2018
- ↑ Store norske leksikon
- ↑ Løtenboka 1
- ↑ Løtenboka 1
- ↑ Se Vangboka 4, s. 37 Øvre Slemsrud.
|
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag. Se også: Om prosjektet • Matrikkelgarder |