Nedre Dalby (Vang gnr. 55/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nedre Dalby
Dalby nedre med øvre bak.jpg
Nedre Dalby ca. 1940
Fylke: Innlandet
Kommune: Hamar
Gnr.: 55
Bnr: 1
Type: Gardsbruk
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Nedre Dalby (gnr. 55/1) er en tidligere gard i Vang i Hamar kommune.

Dalby var navnet på garden før den ble delt i to garder i 1719: Nedre Dalby og Øvre Dalby.
I matrikkelen av 1838 ble gardene registrert med samme matrikkelnummer 186, men med forskjellig løpenummer: Nedre Dalby: løpenr. 229, Øvre Dalby: løpenr. 230.
I matrikkelen av 1886 ble det gamle matrikkelnummeret endret til gardsnr. 55 i Vang på Hedmarken. Nedre Dalby fikk bruksnr. 1 og Øvre Dalby bruksnr. 3.

Gardene ble drevet som to selvstendige bruk i ca. 250 år fra 1719. Fra 1963 har gardpartene hatt samme eier og er igjen brukt som én driftsenhet, men de er ikke sammenføyet i grunnboka (pr. 1.7.2021).

For DALBY FØR DELINGEN i 1719, se: Dalby (Vang gnr. 55)

Eiendommens beliggenhet og grenser

Dalby ligger i Veståsen i gamle Vang kommune, nåværende Hamar. ©norgeskart.no - Klikk for forstørrelse.

Nedre Dalby (gnr. 55 bnr.1) var en gard som lå i Veståsen i gamle Vang kommune, nåværende i Hamar kommune. Gardens areal ligger i en sørvendt helling ca. 255 meter over havet.

Nedre Dalby grenset i nord til Øvre Dalby og Vestre Svenkerud, i øst til Palerud og Øvre Dalby, i sør og sør/øst til Enerødegården (Børstad), Vestre Svenkerud , Neby og Vestby, i vest til Narmo østre, Dalseng, Vestby og Øvre Dalby.

Det renner to bekker gjennom eiendommen. Den største, Dalbybekken (kalt Marstadbekken lenger nord), renner ut fra myrene i Vang allmenning og renner inn i Flagstadelva ved Imerslund. Det gikk ørret i bekken helt opp til Dalby fram til ca. 1960. Etter som grøfting og drenering av jorda ble mer effektiv, tørket bekkene ofte inn sommerstid, og fisken ble borte. To veger skjærer seg også gjennom eiendommen, fylkesveg D60 Bjørgedalsvegen i retning øst/vest og Skolebakken / Imerslundmarka i retning nord/sør.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Dalby[1]:

55. Dalby. Udt. da`łby. ― Dalbye 1669. Dalby 1723.1/4.

*Dalbýr, Dalgaarden, se Ringsaker GN. 155.

Gardsnavn som ender på -by (østnorsk form) eller -bø (vestnorsk form) betyr gard, gardpart eller dyrket del av nedlagt gard. De ca. 950 norske navnene som har denne endelsen stammer mest sannsynlig fra vikingtiden, ca. 800-1000 år e.Kr. Dalby kan da bety Dalgarden. Tidligere skrivemåter: Dalb`yr, Dalbye.

Eiendommer som er eller har vært tilknyttet Nedre Dalby

Nedre Dalby (Vang gnr. 55/1)

Gnr/

Bnr.

Navn Type Utskilt fra Etablert Første eier Eier 2021 Merknader   Adresse
55/1 Nedre Dalby Gardsbruk Harald Olstad

(fra 21.08.2016)

Nedre Dalby ble fra 1964 drevet sammen med Øvre Dalby
55/2 Stueløkken Tilleggs-jord Nedre Dalby 1873 Lars Thoresen Vestby Tidligere husmannsplass Dahlbystuen.

Under Vestby fra 1873. Sammenslått med Vestby 1944.

55/3 Øvre Dalby Gardsbruk Dalby 1719 Harald Olstad

(fra 21.08.2016)

Bjørgedalsvegen 1062
55/8 Neby Småbruk/

landhandel

Nedre Dalby 1921 Ole Elvsrud Viggo Vagnby og Siri Fuhre

(fra 1997)

Se også 55/12 (tilleggsareal) Bjørgedalsvegen 1041
55/12 Neby II Tilleggs-areal Nedre Dalby 1966 Kåre Hagen Viggo Vagnby og Siri Fuhre

(fra 1997)

Tillegg til Neby 55/8 Bjørgedalsvegen 1041
55/13 Bjørkli Bolig Nedre Dalby 1970 Jan Østby Kjell Rune Løvbak og Jane Magni Løvbak 55/15 og 56/16 sammenslått 12.6.2002 Imerslundsmarka 351
55/18 Bolig Nedre Dalby 2019 Anne Kari Olstad og Erlend Flo Bergsødegård Anne Kari Olstad og Erlend Flo Bergsødegård Utgjør tunet på Nedre Dalby Bjørgedalsvegen 1060


For DALBY FØR DELINGEN i 1719, se: Dalby (Vang gnr. 55)

Gardshistorie for Nedre Dalby etter delingen i 1719

Dalby - med alle husmannsplasser og eiendommer som er eller har vært tilknyttet garden. ©2021 Norkart AS, Geovekst og kommunene. - Klikk på kartet for forstørrelse

1719  Dalby blir delt
I 1717 hadde eieren av Storhamar, assessor Jens Hansen Grønbech, solgt Dalby til oberst ved det Oplandske Regiment, Jørgen Otto Brochenhuus. Skjøtet ble datert 8. juli og tinglyst 13.09.1717. Etter en auksjon holdt på Hjellum 25. oktober 1719 skrev oberst Brochenhuus 28. november ut skjøte på den øvre halvparten av Dalby til Christen Olsen, dragon ved Capitain Møllerups Compagnie, for kjøpesum 223 riksdaler. Denne delen var Øvre Dalby, gnr. 55 bnr. 3 i matrikkelen av 1886.

Men Christen Olsen ble ikke eier lenge. Allerede 2. desember samme år overdrar han den øvre delen av Dalby til den gamle oppsitteren Alf Erichsen og hans hustru for samme sum som han selv betalte for auksjonsskjøtet, 223 rdr.
Begge dokumentavskriftene kan leses i panteboka[2]

Med dette er Jørgen Otto Brochenhuus eier av Dalbys nedre del og Alf Erichsen den øvre delen.


Matrikkelutkast 1723 for Dalby. Fogdens Matrikkel Protocol.

I matrikkelutkastet 1723[3] (side 115) omtales Dalby som én eiendom.

Dalby er her oppført med nr. 46 i kapitlet «Øde Gaarder» – en betegnelse som tilsvarer kvartgard. Brochenhuus er oppført som proprietær (eier) og Alf Erichsen som oppsitter. Hver med ½ huds bygsel, dvs. gardpartene anses jevnstore. Alf  Erichsen var tidligere leilending, men ble formell eier av den øvre delen  av Dalby i desember 1719 og burde derfor hatt samme status som Brochenhuus.

Videre i matrikkelutkastet: Det er én husmannsplass hvor det kan sås 2 skjepper blandkorn. Det er skog til gjerdefang og sæter med måtelig havn. Garden har «Qværn hvorpaa males lidet til Huusfornødenhed». Garden ligger i sollien, er lettvunden, men jordarten er «jørmig, vannlændt og lidet frostlændt». Det dyrkes rug, bygg og havre. Siste år ble det innkjørt 26 lass høy. Garden hadde 2 hester, 12 store og små kyr, 8 sauer. Skyld 1 hud, foreslås forhøyet med 4 skinn.

I kapittelet om skatter på side 67 er Lars Svendsen og Halvor Eriksen oppført som oppsittere. Halvor Eriksen må være en feilskriving for Alf Eriksen (Erichsen). Med oppsitter tenkes først og fremst leilending. Alf Erichsen var som nevnt eier av den øvre delen. Også Lars Svendsen var leilending under Storhamars eier  før Jørgen Otto Brochenhuus kjøpte garden i 1717.

Lars Svendsen fortsatte som leilending på Nedre Dalby inntil han kjøpte garden i 1733.


1717-1733
Jørgen Otto Brochenhuus var som nevnt ovenfor, eier, men ikke bruker på Nedre Dalby. Han ble født på Storhamar i 1664. Foreldrene var Ove Brochenhuus og Blancheflor Sophia Due. Han var oberst og sjef for 1. Oplandske regiment for fotsoldater fra 1711. I tillegg var han en ivrig jordbruksmann og en stor eiendomsbesitter. Han var fra 1712 eier av Åker og Disen-gardene i Vang samt Samsal i Ringsaker. Samme dag som han kjøpte Dalby kjøpte han også Skålerud, Iversrud (ødegard), Vidarshov, Melby, Østre Sælid og Gjesen. Få uker senere kjøpte han også en Kattomten-gard. Brochenhuus’ hustru var Berta Magdalene Løwenhielm (1684–1769).

Etter Brochenhuus’ død i 1728, overtok hustruen eierretten til mannens mange eiendommer og solgte etter hvert flere av de nevnte gardene. Hun solgte Dalby i 1733 til Lars Svendsen.


1717-1755
Lars Svendsen
Lars Svendsen, f. 1685, død 1754, giftet seg med Marte Olsdatter i 1719. De hadde barna: Lars, f. 1717, Svend, f. 1720, Lars, f. 1722 og  Anne, f. 1825.

 1733 Lars Svendsen fortsatte som oppsitter og bruker av Nedre Dalby fra 1717 fram til 1733 da han kjøpte garden av enken etter Jørgen Brochenhuus, Bertha Magdalene Brochenhuus.

Kjøpesummen var 220 riksdaler. En betingelse i skjøtet[4] var at Lars hvert år så lenge Bertha levde måtte fø et ungt naut og gjøre en arbeidsdag eller hver høst skjære et kornmål til henne uten betaling.

I 1738 pantsatte Lars gardparten for 180 riksdaler. Han døde 69 år gammel i august 1754. Det var skifte etter ham 8.1.1756.

I pantebok 7a, 1751-56, folio 65a, finnes en innføring fra generaladjutant Ove Friederich Brochenhuus, sønn av oberst Jørgen Otto Brochenhuus, hvor han bekrefter å ha odelsrett til seks skinn i garden Dalby, og at han selger retten til Lars Svendsen i et skjøte datert 22.6.1752. Videre bekrefter han at Lars Svendsens betalte 220 rdr for garden ved kjøpet 9.5.1733 samt utførte forbedringer for 25 rdr og odelspenge 15 rdr, tilsammen 260 rdr.

Ove Friederich Brochenhuus, døpt i Vang 8.8.1717, antatt død 1795 i Fredrikshald.


1755-1794
Svend Larsen
Sønnen Svend Larsen, f. 1720, fikk skjøte fra moren Marte Olsdatter 3.11.1755, mot 260 riksdaler og føderåd til moren. Svend var gift med Kirsti Jensdatter.
De fikk 8 barn: Marte, f. 1756, Lars, f. 1757, Jens, f. 1760, Oliv, f. 1761, Jens, f. 1762, Jens, f. 1764, Oliv, f. 1767, Ole, f. 1769.  

Svend overdro Nedre Dalby til sønnen Lars Svendsen i 1794


1794-1820
Lars Svendsen
Lars Svendsen, f. 1757, fikk skjøte fra faren 17.3.1794 mot 260 riksdaler og føderåd til foreldrene.
Lars ble gift i 1793 med Gunaar [Gunnor] Olsdatter Upsal, som døde 37 år gammel og ble begravet i 1794. De var barnløse.
Han giftet seg på ny i 1797 med enken Elie Andersdatter fra Lundseie. De fikk bare ett barn Ole, f. 1801. Konfirmert 1815.

De hadde i 1801 tjenestepiken Olive Olsdatter, ugift, f. ca. 1776.

Lars Svendsen døde 1820, 63 år gammel. Elie ble sittende i uskiftet bo.


I 1802 var jordavgiftstaksten for hver av gardpartene satt til 300 riksdaler. I 1838 skyldte Nedre Dalby 2 riksdaler, 1 ort, 17 skilling. Samme år skyldte Øvre Dalby 3 riksdaler, 2 ort 6 skilling. Etter at Stueløkken, bruksnummer 2, var skilt fra Nedre Dalby i 1873, ble skylden der satt til 4 mark 18 øre (samme skyld i 1883 og i 1903).


1820-1822
Elie Andersdatter
Elie Andersdatter, f. 1756, enke etter Lars Svendsen, solgte garden til Svend Jensen fra Løten for 300 spesidaler ved skjøte 22.1., tinglyst 4.2.1822. I tillegg betinget hun seg årlig føderåd.

Skjøtet[5] lyder slik:

Undertegnede Elie Andersdatter, Enke efter afdøde Lars Svendsen, gjør vitterligt at have solgt og afhændet, som jeg og herved til Ungkarl Svend Jensen sælger, skiøder og aldeles afhænder halve Gaarden Dahlbye No 46 af Skyld 6 Skind for den Summa 300, skriver Tre Hundrede Speciedaler, hvilken Eiendom var bemeldte min afsdøde Mand hjemlet ved Skiøde af 17de Martii 1794. For Kjøbesummen have Kjøberen givet mig tilfredsstillende Rigtighed; thi skal bemeldte Gaard Dahlbye af Skyld og Matr. No. som meldt, med alle dens Tilliggelser, Herligheder og Rettighede af hvad Navn nævnes kan, saaledes som jeg med afdøde Mand har ejet og besiddet den, herefter følge og tilhøre bemeldte Svend Jensen, hans tilkommende Hustru, Børn og Arvinger, gjørende sig deraf ald lovmedholdig Nytte og Fordeel uden Anke eller Paahold af mig eller mine Arvinger, da jeg for Kjøbet bliver hans Hjemmelsmand efter Loven, dog haver Kjøberen eller hvem anden som bliver Ejer af denne Gaard, at svare mig et saadant aarligt Føderaad min Livs Tid, som allerede er aftalt

Til slutt i skjøtet nevnes en del løsøre som følger med i handelen: En hest med kjøreutstyr, en bryggepanne, bakstegang og brennevinsredskaper samt alt løsøre på sætra. Elie tok forbehold om å kunne få benytte dette etter behov. Hun underskrev skjøtet i nærvær av lagverge Ole Dahlbye. Svend Jensen underskrev i nærvær av beskikket kurator Børre Narmoe.

Føderådskontrakten fra Svend Jensen er datert 29. januar 1822.

Føderaadscontract[6]

Jeg undertegnede Svend Jensen nedre Dahlbye gjør herved vitterligt, at eftersom Enken Elie Andersdatter nedre Dahlbye, har af Wangs Præstegjeld, tilligemed Laugværge Alv Larsen øvre Dahlbye ved Skiøde af 22de Januar dette Aar, til mig haver solgt og bebrevet sin hidtil ejende og paaboende Gaard nedre Dahlbye, saa er det jeg derimod tilpligter mig at svare hende den øvrige af hendes Levetid aarligen følgende Føderaad:

1. Leverer jeg hende aarlig 1 Tønde Ruug, ½ Tønde Erter, 1½ Tønde Byg, 2 Tønder Blandkorn, 2 Tønder Havre og ½ Tønde Bygmalt. Ommeldte Kornsorter skal være af det bedste som avles paa Gaarden og skal det tørkes, males og spiseferdig for hende tillaves.

2. Til Slagt leverer jeg hende det ene Aar 1 Ungnød (ungnaut), som haver fulgt 1 Aar i Skougen, og det andet Aar 2 voxne Sauver, dette skeer vexelviis andet hvert Aar, samt 2 Bpd (bismerpund) Flæsk hvert Aar.

3. Leverer jeg hende aarlig 3 Bpd Sild, 1 Bpd Tørfisk eller 3 settunger Salt samt fornøden Humble.

4. Leverer jeg hende aarlig 3 Tønder Potates, ligeledes nyder hun aarlig den halve Deel af Kaalhougen (kålhagen), ligesom ogsaa halve Deelen af det Kaalhougen befindende i Urte- og Plantesængen. Kaalhougen tilligemed Urte- og Plantesængen gjødes forsvarlig hvert Aar, og der tager Føderaadskonen den Deel som hun synes falder sig beqvemmest.

5. Leverer jeg hende aarlig 1 Bpd  samfængt (sammenblandet) Liin og 1 Bpd samfængt Hamp.

6. Føder jeg for hende aarlig 2de Kjøer og 2 Sauer, tillige med de af dem faldene(?)Lam som røgtes og stelles forsvarlig saavel Vinter som Sommer, og tillades det hende at have den ene Koe hjemme om Sommeren og havnes paa de Steder hvor Gaardens Brugerens havner sine Kreature, den anden Koe følger Gaardebrugerens Kreatue til Sæteren og der røgtes og stelles af hans Folk og forrettes den fornødne Fersel til og fra Sæteren foruden Betaling.

I Fæehuuset tager Føderaadskonen det Rum for sine Kreature, som hun finder beqvemmest.

Tillige leverer jeg hende aarlig 1 Skpd (skippund) Høe af Sæterhøet naar naar det er hjemkjørt og 1 Skpd af det bedste som avles i Stabuursjordet, og tillades det hende at benytte Rispe-Hougen i Tajeløkken(?) og tillige at tage Rogn Løvet som falder af den væstre Aspelund(?) i Westerjordet, samt at rispe Orderløv hvor hun finder for godt. Til Huuserum nyder hun det Søndre Loft ved Veedskuret til frie Raadighed.

7. Nyder hun frie Hest med forlangende Redskab til og fra Kirken, samt ..?.. til sine Reiser og foruden naar hun det forlanger, hvortil haver hun indsat i Gaarden en rød Hoppe 10 Aar gammel.

8. Til Huuserum nyder hun den nye Stuebygning med Over- og Underværelser til frie Raadighed, og finder hun det behagelig da tillades det hende at tage en Inderst ind til sig til sin Opvartning.

9. Nyder hun fornøden Brændeveed hjenkjørt sønderhuggen og indbaaren ligesom og sømmelig og kjærlig Opvartning saavel i Sundhed- som i Sygdoms Tilfælde.

10. Naar hun ved Døden er afgangen, da skal Gaardebrugeren bekoste Begravelsen paa den efter den Tids Omstendigheders passende Brug, og til Erstatning herfor skal han godtgjøres med 30 Spd, skriver Tredive Spesiedaler, af hendes efterladte Penge, ellers i Mangel af Penge godtgjøres saa meget af hendes efterladenskaber samt saavel Korn som anden Madvahre der befindes efter hendes Død tilfaller Gaardebrugeren.

11. Skal denne Contract paa det nøjagtigste efterleves og opfylles ikke allene af mig, men af hvem der Gaarden til fremtidig Besiddelse maatte Bekomme.

Gaarden Arnqvern den den 29de Januar 1822

Svend D. Jensen      Som Curator Børre Narmoe

Til Vitterlighed:          N.P. Trosdahl 


Originalen kan leses i panteboka rett etter skjøtet: Pantebok nr. 3b[7].

Elie døde 87 år gammel i januar 1842. Det var skifte etter henne samme år, se skiftekortet[8].

Skiftebehandlingen ble omfattende. Første rettssamling ble holdt 25.2.1842, nye samlinger kom 16/3, 25/6, 17/9, 27/9 og 14/10. Skiftets avsluttende dokumentasjon kan leses i skifteprotokollen[9].


1822-1873
Svend Jensen
Svend Jensen, f. ca. 1796 i Løten, d. 1873, ble i 1824 gift med Lisbeth Pedersdatter, gardmannsdatter fra Løvlien i Vang, f. 1801.
Lisbet og Svend fikk sju barn: Lars f. 1825, Johan f. 829, Kirsti f. 1833, Peder f. 1835, Olia f. 1839, Elias f. 1842 og Olea f. 1845.
Peder ble neste bruker. Han fikk skjøte på garden i 1874.

Skole på Nedre Dalby
Den gamle skolebygningen på Nedre Dalby, 1934. Anno Domkirkeodden 0414-03412. Fotograf: Toralv Bleken-Nilssen (1896 - 1965). 1934

1861 var siste året med omgangskole i Vang. Dette året bestemte skolekommisjonen at bygda skulle deles inn i skolekretser
og ha faste skolelokaler. 7. krets hadde sitt skolelokale på Nedre Dalby, i den lille stuebygningen nordvest for hovedbygningen.
Det ble regnet med 89 barn fordelt på 3 avdelinger. Elevene ble inndelt etter kunnskaper og ikke etter alder.
Skoleåret varte i 36 uker. Læreren het Granberg. Skolen på Nedre Dalby startet opp 01.01.1862 og varte også ut 1863.
Kort tid etter ble den flyttet til Dufset.

Fra matrikkelrevisjonen 1863:

M.nr. 186, L.nr. 229 Dalby nedre. Svend Jensen. Ager og dyrket Eng: 34 Maal, 4de Klasse, 51 Spd.
Naturlig Eng: 52 Maal 4de Klasse, 57 Spd. 24 Skill.
Udslaat: Brumund 1 Spd. 16 Skill. samt 5 Skpd. Hø 4 Spd., tilf. 5 Spd. 16 Skill.

Udsæd: 7 Tdr. Korn, 5 Tdr. Poteter.  Avling: 30 Tdr. Korn 20 Tdr. Poteter, 40 Skpd. Hø.
Kreaturhold: 2 Heste, 8 Kjør, 8 Faar.  Havnegang til 2 Kjør: 4 Spd.
Skov til Huusbrug: halvt til Brænde og Gjærdefang, 6 Spd.  Løvtagning: 1 Spd. 60 Skill.

Beliggenhed: Besværlig. Mangler: Frostlændt, minus 4 Spd.
Nuværende Skyld: 2 Daler 1 Ort 17 Skill.
Forholdstal: 120 Daler 100 Skill.
Forslag til ny Skatteskyld: 2 Daler 12 Ort 15 Skill.

Ved folketellingen i 1865[10] finner vi på Nedre Dalby foruten foreldrene, tre av barna, Peder, Kjersti [Kirsti] og Olea, samt sønnesønnen Syver Larsen (10 år) og tjenestekarlen Jens.

Butikk på Nedre Dalby

Det skal ha vært butikk på Nedre Dalby som opphørte i 1873. Da ble butikken flyttet til Vestby.


1873-1874
Lisbeth Pedersdatter, f. 1801, ble sittende i uskiftet bo fram til 27.3.1874. Da skrev hun ut skjøte på Nedre Dalby til sønnen Peder Svendsen for 1000 spd samt at han måtte bekrefte forpliktelsene i en føderådskontrakt til begge foreldrene som Peder hadde underskrevet 7. juli året før, selv om han på det tidspunktet ennå ikke hadde overtatt eiendommen. Bakgrunnen for dette var at faren Svend var så alvorlig syk at man fryktet døden snart kunne komme. Tanken var nok at faren skulle skrive ut skjøte til sønnen, men det ble ikke gjort innen farens død i desember 1873.

Føderådet ble vurdert til 250 spd som 5-årlig verdi. Peder forpliktet seg også til å yte varmt husrom til sin søster Kjersti, taksert til 25 spd i 5-årlig verdi

I salget fulgte besetning og en del løsøre med til samlet verdi 250 spd. Kjøpesummen på 1000 spd ble oppgjort ved at Peder overtok heftelser for 500 spd, mens resten ble avgjort på omforenet måte. Skjøtet ble tinglyst 10. april 1874. Skjøtet og føderådet kan leses i pantebok 5 1872-84[11].

Lisbeth Pedersdatter døde på Dalby 19.10.1890 av alderdomssvakhet.

Stueløkken ble fradelt i 1873. Stueløkken, beliggende i grense med Dalseng, ble fradelt ved skylddelingsforretning 18/10, tinglyst 5/11 1873. Parsellen ble registrert med matr.nr. 186, løpenr. 229 b (endret til gnr. 55 bnr. 2 i 1886) og solgt av Peder Svendsen 28.3.1874 til Lars Thoresen , som også kjøpte Vestby og en halvpart av Svenkerudengen. Se 55/4 Vestby.


1874-1895
Peder Svendsen  
Peder Svendsen f. 1835. Peder var ugift.
Eiendomsovertakelse og føderåd til moren - se ovenfor.

Ved folketellingen i 1891[12] for Nedre Dalby finner vi Peder Svendsen som gardbruker og selveier og hans ugifte søster Kjersti Svendsdatter, f. 1833, som stelte hus og fjøs for broren. Hun hadde litt formue. Videre er Karen Embretsdatter, f. 1850, oppført. Hun var tjener og hjelp i fjøset.


1895-1902
Kristian Kristiansen Kylstad
Kristian Kristiansen Kylstad, f. 1865 fikk skjøte fra Peder Svendsen datert 31.7., tinglyst 5.8.1895, for 7.500 kroner, hvorav besetning og løsøre ble verdsatt til 800 kroner.

Peder Svendsen og søstera Kjersti Svendsdatter flyttet nå til plassen Neby. Kjersti hadde frasagt seg retten til husrom på Nedre Dalby i en erklæring av 24. juli. Samme dag skrev sorenskriveren en bekreftelse om at begge Peder Dalbys foreldre var døde, slik at føderådsheftelsen fra 7. juli 1873 ikke var gjeldende for kjøperen. Skjøtet og de to dokumentene som nevnes her, kan leses i Pantebok nr. 8[13].

Kristian Kristiansen ble født 20.1.1865 i Sørlunden, Furnes, og døde på Hovin i Løten 2.4.1946. Han ble gift med Syverine Pedersdatter f. 14.3.1863 på Vestre Tvedt i Furnes. De fikk i alt sju barn: Mina (1890 Lille Kylstad), Petter (1893 Høgsveen, Vang), Kristen (1895), Inga I (1898), Inga II (1900) disse tre født på Nedre Dalby. Videre: Sigurd (1903 Dæli, Furnes) og Ingeborg (1907 Hovin, Løten).

Kristian kjøpte altså Nedre Dalby i 1895 og var i henhold til panteregisteret formell eier fram til 1930. Men i gardsmappa for Nedre Dalby ligger noen ikke tinglyste dokumenter som forteller noe annet om eierforholdet på garden etter at Kristian reiste derfra i 1902 og til Andreas Dalby ble eier i september 1930. Mer om det nedenfor.

Kristian Kristiansen og familien flyttet til Dæli i Furnes i 1902 uten å selge garden på normalt vis med tinglyst skjøte. Vi finner en kjøpekontrakt i gardsmappa som har et skjøtelignende innhold der Kristian skriver at han selger, skjøter og overdrar 55/1 Nedre Dalby til Johannes Andersen øvre Dalby for 9.500 kroner. Beløpet skulle betales med overtakelse av gjeld til Hypotekbanken kr. 2.650, Sidsel Storihle kr. 1.600 og Peder Dalby kr. 2000, tilsammen kr. 6.250. Resten, kr. 3.250 skulle betales kontant. Overtakelsen som ble undertegnet av selger og kjøper, skulle tre i kraft 14. april 1902. Kontrakten har ingen dato, ingen stempler, er ikke tinglyst, men ble likevel antatt å være en gyldig handel.

At Kristian og familien flyttet til Dæli i Furnes kan ha sammenheng med at Syverines bror Hans ei tid var medeier av Dæli. Deres sjette barn, Sigurd, ble født på Dæli i 1903. I 1905 dro de videre til Løten hvor Kristian kjøpte 51/1 Hovin (vestre og østre) og ble den tolvte bruker der. Yngstebarnet Ingeborg ble født på Hovin i 1907. Sønnen Petter overtok garden i 1921.  Familien brukte nå Dalby som etternavn. Se Løtenboka b. 1, s. 666[14].


1902-1915
Johannes Andersen Øvre Dalby
Johannes ble altså ny eier og bruker i 1902. Han var fra før eier av nabogarden 55/3 Øvre Dalby. Johannes var født 1868 som sønn av Anders Engebretsen Nedre Skjeset og Marthe Simensdatter Løvlien. Johannes var ikke gift.

1. juni 1909 skrev Johannes Dalby en forpaktningskontrakt med Kristine M. Dufseth på 1,2 dekar i den nedre delen av Dalbyrønningen med varighet 99 år, fra 14.4.1909 til 14.4.2008. Forpaktningsavgiften var 150 kroner og årlig leie ble fastsatt til 50 kroner. Hvis ikke avgiften ble betalt, betinget grunneieren seg rett til 1. prioritets pant i husene på tomta.

I folketellingen 1910[15] er Lars Johannesen Dalseng f. 1845 og Gønner Andersdatter f. 1866 innført som føderådsfolk på garden. Deres barn var Marie, Andreas, Ole og Gunnar.


1915-1930
Gønner Andersdatter Dalseng Gønner var født 1866 som datter av Anders Engebretsen fra Nedre Skjeset og Marte Simensdatter Løvlien. Hun ble gift 1894 med enkemannen Lars Johannesen, født på Dalseng 1845. De fikk fire barn mellom 1894 og 1907: Marie, Andreas, Ole og Gunnar. Lars Johannesen Dalseng var sønn av Johannes Larsen, f. 1822 på Øverkvern i Furnes og Anne Larsdatter, f. 1810 i Stange. Lars' første kone var Kirsti Simensdatter fra Nedre (Vestre) Narmo (1843-1888).

Johannes Andersen skrev en kjøpekontrakt med sin søster Gønner Andersdatter Dalseng 14. oktober 1915 der Gønner overtar eierretten til Nedre Dalby for 9.500 kroner – samme vilkår og samme beløp som da Johannes kjøpte garden tretten år tidligere. Pengeheftelsene var også de samme, bortsett fra at skyldig beløp til Hypotekbanken nå var redusert med 500 kroner. Heller ikke denne eiendomsoverdragelsen ble tinglyst. Gønner var nylig blitt enke – hennes mann Lars Johannesen Dalseng var død  9. mars 1915.

I 1920 er følgende personer bosatt på Nedre Dalby:  Gønner Dalby f. 1866, oppført som enke og føderådskone;  Marie Dalby f. 1894, hjemmeværende søster; Ole Dalby f. 1900, hjemmeværende bror, ugift, går landbruksskole;  Gunnar Dalby f. 1907,  hjemmeværende bror, ugift. I Dalbyrønningen finner vi Kristine Mikkelsen f. 1860, enke, rentenist og Mikkel Skjeset f. 1853, enkemann, pensjonist.
Andreas Dalby f. 1898, Gønners sønn, var oppført som gardbruker. Det var nok han som tok seg av gardsdriften for moren. Andreas ble neste eier av Nedre Dalby.

1921 Eiendommen Neby ble fradelt. Skylddelingsforretning ble holdt 28.9., tinglyst 20.10. Se Neby (Vang gnr. 55/8)


1930-1963
Andreas Larsen Dalseng Dalby
Andreas, f. 1898, var sønn av Gønner Andersdatter og Lars Johannesen Dalseng.

I forbindelse med at Andreas skulle overta Nedre Dalby kom det for dagen at de to brukerne før ham, onkelen Johannes Andersen og moren Gønner Andersdatter ikke hadde hatt tinglyste skjøter. Moren skrev ut et skjøte til Andreas 13. september 1930 for kjøpesummen 10.000 kroner. Da Andreas leverte skjøtet til tinglysing, ble det avvist ved sorenskriverkontoret da de i panteregisteret kunne konstatere at det var Kristian Kristiansen Kylstad som var siste registrerte eier av Nedre Dalby og at verken Johannes Andersen eller Gønner Andersdatter var innført. Dermed måtte Kristian Kristiansen Kylstad oppsøkes i Løten for å få hans underskrift på et lovlig skjøte. Det ble gjort. Også dette skjøtet ble datert 13. september 1930, og skjøtet ble tinglyst to dager senere. Teksten var slik:

Skjøte
Underskrevne Kristian Kristiansen Kylstad gir herved hr. Andreas Dalby hjemmel på gårdsnr. 55 bruksnr. 1 Dalby nedre av skyld 4 mark 3 øre i Vang tinglag med påstående huse, mur og naglefaste innretninger, til- og underliggende herligheter og rettigheter, for en kjøpesum av kr. 6.500, seks tusen fem hundre kroner + føderåd til Gønner Dalseng til verdi kr. 2.500. Kjøpesummen er avgjort på omforenet måte.

P.t. Dalby, Vang den 13. september 1930.

Kristian Kristiansen Kylstad

Til vittterlighet:

Petter Dalby       Johannes Dalby


Stempel:
Tinglyst innen retten ved tinglysningsting for Nord-Hedmark domssogn den 15 september 1930 samt behørig avskrevet og ekstraheret.
Sigurd Holaker

Vi bemerker som tidligere meldt, at Kristian Kristiansen og familien brukte etternavnet Dalby da de flyttet til Hovin i Løten i 1905 – og i alle år senere, men måtte bruke «Kylstad» i dette spesielle skjøtet fordi panteregisteret fortsatt anviste Kristian Kristiansen Kylstad som eier av Nedre Dalby.

13.9.1930  skrev Andreas Dalby føderådskontrakt i 15 punkter til sin mor Gønner Dalseng:

Føderådskontrakt[16]
1) 2 liter nysilt melk daglig
2) 100 kg. rugmel
3) 100 kg. byggmel
4) 80 kg havremel, beste sort
5) 4 tønner poteter
6) 1/2 gris ca. 50 kg. leveres før jul
7) 1 spedkalv leveres vinter eller vår
8) 1 sau ca. 15 kg. leveres om høsten
9) 5 kg. natursmør
10) 10 kg. pultost. Smør og pultost leveres om høsten
11) 150 kroner leveres før jul
12) Bruksrett til et jordstykke på 2 mål nær husene, samt halvparten av kjøkkenhagen
13) Våronnhest m/ redskaper samt hest m/kjøretøy til nødvendige reiser
14) Til beboelse for føderådskonen skal brukeren senest innen ett år istandgjøre gamlebygningen. Inntil den er ferdig skal hun ha et værelse med adgang til kjøkken i hovedbygningen
15) Elektrisk energi til belysning, samt opphuggen ved i brukerens skåle

Andreas Larsen Dalseng Dalby var ugift. Han eide og brukte Nedre Dalby i 33 år til han døde i 1963.

Panteregister for 55/1 Nedre Dalby: Panteregister nr. 4.[17]

1964 Dalby blir ett bruk igjen

1964-1969
Ole Larsen Dalseng Dalby
Andreas' to år yngre bror Ole, som hadde vært eier og bruker av Øvre Dalby fra 1933, kjøpte Nedre Dalby av Andreas Dalbys dødsbo ved skjøte datert og tinglyst 27.7.1964. Kjøpesummen var 135.500 kroner, hvorav Ole var arving for 2/3.

Med dette kjøpet ble Ole Larsen Dalseng Dalby eier av begge dalbyeiendommene, som siden har vært brukt som én gard uten at gardenes gards- og bruksnummer (55/1 og 55/3) er blitt sammenføyet i grunnboka.

Ole var gift med Margit Lysgaard, f.21.11.1910, fra Midtskogen, Elverum. Mer om Ole og Margit – se 55/3 Øvre Dalby under kapittel Brukere.

To fradelte eiendommer
55/12 Neby II, et tillegg til 55/8 Neby, ble fradelt i 1966, og boligeiendommen 55/13 Bjørkli ble fradelt i 1970.


1969-1970
Margit Dalby
Ole Dalby døde 19.11.1969, hvoretter Margit Dalby ble sittende i uskiftet bo. Høsten 1969 forpaktet hun bort jorda både på Øvre Dalby og Nedre Dalby til Halvard Olstad på Vestre Svenkerud.

29. mai 1970 overdro Margit garden til sin sønn Oddvar Magne Dalseng Dalby. Skjøtet ble tinglyst 10. juni samme år.


1970-2016
Oddvar Magne Dalseng Dalby
Oddvar Dalby, f. 1939, overtok både Nedre Dalby og Øvre Dalby etter sin mor Margit Dalby ved skjøte av 29. mai, tinglyst 11. juni 1970. Margit bodde på føderåd på Øvre Dalby til hun døde i 1986. Oddvar giftet seg i 1970 med Reidunn Bru Svendsen, født 1944 i Stavanger. Barn: Kjersti f. 1971, Ola f. 1973, Marte f. 1976.


2016 -
Harald og Åse Anita Olstad
21.8.2016 solgte Oddvar begge gardsenhetene (gnr. 55 bnr. 1 og 3) til Harald Olstad, f. 1963, og Åse Anita, f. Edvardsen 1961, for kjøpesum 6.250.000 kroner.

Harald og Anita Olstad bodde og bor fortsatt (2021) på nabogarden Vestre Svenkerud, som de kjøpte i 1995.

Det første året ble våningshuset på Øvre Dalby brukt som avløserbolig til fire studenter fra Blæstad landbrukshøgskole. Harald og Anita hadde melkekyr på Svenkerud og trengte avløsere i fjøset. I 2017 flyttet sønnen Thor Stian Olstad, f. 1985 inn på Øvre Dalby, sammen med sin kone Kristin, f. Djupdal 1988, og barna Sigrid, f. 2011 og Edvard, f. 2014.

I 2019 fikk datteren Anne Kari Olstad f. 1992, sammen med sin samboer Erlend Flo Bergsødegård, overta tunet på Nedre Dalby, utskilt som gnr. 55 bnr. 18. Våningshus og uthus ble revet, og det er satt opp en ny bolig her i 2020-2021.

Med dette er den gamle matrikkelgarden gnr. 55 bnr. 1 Nedre Dalby helt uten bygninger; den består nå kun av jordbruksarealer som drives av Vestre Svenkeruds eiere. Men inntil sammenføyning med Vestre Svenkerud skjer, kan gnr. 55 bnr. 1 selges og gjenopprettes som en selvstendig gard.


FOR DALBY SAMLET, se: Dalby (Vang gnr. 55)

Jord, skog og husdyr på Nedre Dalby

For tida før delingen i 1719 se kapittel: Jord, skog og husdyr under: Dalby (Vang gnr. 55)

Areal
1863
Dyrket mark og dyrket eng: 34 mål.
Naturlig eng: 52 mål

Fra matrikkelrevisjonen 1863:

M.nr. 186, L.nr. 229 Dalby nedre. Svend Jensen. Ager og dyrket Eng: 34 Maal, 4de Klasse, 51 Spd.
Naturlig Eng: 52 Maal 4de Klasse, 57 Spd. 24 Skill.
Udslaat: Brumund 1 Spd. 16 Skill. samt 5 Skpd. Hø 4 Spd., tilf. 5 Spd. 16 Skill.
Udsæd: 7 Tdr. Korn, 5 Tdr. Poteter.  Avling: 30 Tdr. Korn 20 Tdr. Poteter, 40 Skpd. Hø.
Kreaturhold: 2 Heste, 8 Kjør, 8 Faar.  Havnegang til 2 Kjør: 4 Spd.
Skov til Huusbrug: halvt til Brænde og Gjærdefang, 6 Spd.  Løvtagning: 1 Spd. 60 Skill.

Beliggenhed: Besværlig. Mangler: Frostlændt, minus 4 Spd.
Nuværende Skyld: 2 Daler 1 Ort 17 Skill.
Forholdstal: 120 Daler 100 Skill.
Forslag til ny Skatteskyld: 2 Daler 12 Ort 15 Skill.

1934
Dyrket jord ca. 50 mål, naturlig eng 29 mål, skog 70-80 mål.
Andreas Larsen som var bruker på Nedre Dalby 1930-1963, dyrket 10-15 mål.

1966
Ole Larsen Dalby overtok Øvre Dalby i 1933 og Nedre Dalby fra 1964.
Samlet dyrket areal var da 116 mål, udyrket 20 mål, skog 330 mål.


Innhøstning på Dalby med selvbinder. Privat bilde.

Åker og eng
1863
Udsæd: 7 tønner korn, 5 t. poteter.
Avling: 30 tønner korn, 20 t. poteter, 40 Skpd. høy.

1865
Utsæd:  1/2 t. rug, 1 t. bygg, 4 1/4 t. blandakorn, 1/2 t. erter, 4 t. poteter

1875
Utsæd: 3/8 t. rug, 1 t. bygg, 5 t. blandet korn, 1/2 t. erter, 6 t. poteter, 1/25 mål andre rotfrukter


Husdyr
Besetning på Nedre Dalby:

Hester Storfe Svin Sauer Geiter Høns
1863 2 8 8
1865 2 6 1 8
1875 2 6 1 4
1950 1 7 5 50

Bygninger

Gammelt bilde av Nedre Dalby, ukjent år. Privat bilde.

Bygninger på Nedre Dalby i 1934:

1.  Hovedbygning. gammel sydd (laftet), 2 etg.

2.  Stuebygning, brukt til bryggerhus, stabbur og skole.

3.   Låve, fjøs og stall i ett. Låven satt opp av Peder. Fjøset satt opp av Kristian.

4.   Grishus, 7-8 år gammelt.

5.   Skåle

     Stabbur skal det ha vært på garden tidligere.


Bygninger på Nedre Dalby i 2010 (utdrag fra taksering av Dalby i 2010):

1. Våningshus/kårbygning: oppført i tømmer i 1890 på gråstensmur, Enkel standard, manglende vedlikehold de senere år.  

2. Driftsbygning: gammel bygning oppført i to etasjer med låvedel og fjøs. Grunnflate 266 kv.meter. Bygningen er gammel og lite vedlikeholdt. Har liten eller ingen betydning for drift av garden.  

3. Bryggerhus, grishus og hønsehus: gammelt, ukjent byggeår, og bærer preg av ikke å være i bruk eller vedlikeholdt.

Disse bygningene er revet 2020-2021, tunet er utskilt som boligeiendom, gnr. 55/18, der nytt bolighus tas i bruk sommeren 2021.

Brukere/eiere

1717 – 1755
Lars Svendsen, f. 1685 Dalby, d. august 1754 mann 69 år Nedre Dalby, gravlagt 18.8.1754 Vang. Han giftet seg med Marte Olsdatter, 18. april 1719 Vang kirke, f. 1682, d. 1770 kvinne 88 år Dalby gravlagt 1.11.1770 Vang.

Barn:
1.    Svend, f. 1720 Dalby, - se neste bruker

2.    Lars, f. 1722 i Dalby, d. 1754 32 år Dalby, gravlagt 24.11.1754 Vang.

Han giftet seg med Mari Eriksdatter, 2. november 1752 i Vang kirke.

3.    Anne, f. 1725 Dalby, d. 29. april 1788 hustru Moen 62 år.

Hun giftet seg med Johannis Erichsen, 26. oktober 1753 Busterud i Vang, f. 1723 Busterud (sønn av Erik Evensen Busterud og Oliv Johannesdatter Ilseth), d. 23. november 1807 på Moen/Dammen. Se Vangsboka 4, s. 223 Moen.           


1755-1794
Svend Larsen, f. 1720 Nedre Dalby (sønn av Lars Svendsen Dalby og Marte Olsdatter), d. 1794, 74 år Dalby, gravlagt 10.11.1794 Vang. Han giftet seg med Kirsti Jensdatter, 6. november 1755 Vang, f. 1726 (tvilling) Prestseteren (datter av Jens Jensen Gresby og Siri Olsdatter Prestseteren), d. 1797, 71 år Dalby, gravlagt 1. 5.1797 Vang.

Barn:
1.    Marte, f. 1756 Nedre Dalby, d. 22. november 1833 føderådskone 78 år Vang.

Hun giftet seg 1. g. med Jacob Larsen, 19. mai 1785 Vang krk, f. 1756 Svenkerud (sønn av Lars Jacobsen Svenkerud og Ingeborg Eriksdatter Øvre Skråstad), d. 27. mai 1802, 48 år Nedre Svenkerud, gravlagt 4. juni 1802 Vang krk.
Hun giftet seg 2. g. med Kristen Jensen, 18. november 1803 Vang krk, f. Brandsrud, Løten.

2.    Lars, f. 1757 Nedre Dalby, - se neste bruker.

3.    Jens, f. 1760 Nedre Dalby, d. 4. februar 1760, gutt 2 dager Dalby, begravet 23.2.1760.

4.    Oliv, f. 1761 Nedre Dalby, d. 1761 pige 5 mdr Dalby begravet 13.9.1761.

5.    Jens, f. 1762 Nedre Dalby, d. 1763 gutt 10 mdr Dalby begravet 24.4.1763.

6.    Jens, f. 1764 Nedre Dalby.

7.    Oliv, f. 1767 Nedre Dalby.  Hun giftet seg med Jens Mikkelsen Nordby, Løten, 30. mars 1795 Vang krk.

8.    Ole, f. 1769 Nedre Dalby, d. 1770 gutt 9 mdr. Dalby, gravlagt 19.8.1770.


1794-1820
Lars Svendsen, f. 1757 Nedre Dalby (sønn av Svend Larsen Nedre Dalby og Kirsti Jensdatter Prestseteren, se ovenfor), d. 5. oktober 1820, 63 1/3 år gårds-/ektemann Nedre Dalby.
Han giftet seg 1. g.  med Gunnor Olsdatter, 1. november 1793 Vang, f. 1756 Stor Oppsal (datter av Ole Olsen og Lisbet Gudbrandsen Stor Oppsal), d. februar 1794 kvinne Dalby 37 år begravet 26. februar 1794.
Han giftet seg 2. g. med Eli Andersdatter, 1. mai 1797 Vang krk, f. 1755 Dæhlie eie, Furnes (datter av Anders Andersen Dæhlie eie og Lisbet Eriksdatter Dæhlie eie), d. 26. januar 1842 føderådskone 87 år Nedre Dalby, begr.10.2.1842.

Barnløst ekteskap med Gunnor.

Barn med Eli Andersdatter:
1.    Ole Larsen, f. 5. juni 1801 Nedre Dalby, d. 15. oktober 1815, gardmannssønn 14 år Nedre Dalby, begr.23.10.1815.


1822-1873
Svend Jensen, f. 1796 i Løten, (sønn av Jens Mikkelsen Ringnes og Oliv Svendsdatter – se Løtenboka 1[18], s. 757) konfirmert 1810 Løten, d. 4. desember 1873 gårdbruker Dalby 77 år begravet 20.12.1873.  Han giftet seg med Lisbet Pedersdatter Moen , 24. november 1824 hun på Løvlien, f. 25. desember Moen (datter av Peder Olsen Grøtholseie og Kirsti Larsdatter Vartomteie, se Vangsboka 4, s. 226 Moen), d. 19. oktober 1890 i Vang.

Barn:
1.    Lars, f. 10. juni 1825 Nedre Dalby, døpt 10. juli 1825 i Vang.

Han giftet seg med Olea Andersdatter Akereie, 3. august 1856 Vang krk, f. 6. oktober 1831 Akereie, Vang (datter av Anders Andersen Akerseie og Karen Andersdatter), konfirmert 28. september 1849 Vang krk.

2.    Johan, f. 7. juni 1829 Nedre Dalby, døpt 12. juli 1829 i Vang.

Han giftet seg med Oline Mathea Halvorsdatter 22. januar 1858 født 31. mars 1838 Sorknes, Åmot, d. 13. januar 1879 Åmot.

3.    Kirsti, f. 16. mars 1833 Nedre Dalby, døpt 21. april 1833 i Vang, d. 21. mai 1903 husholderske ugift Nedre Dalby, Vang.

4.    Peder, f. 4. desember 1835 Nedre Dalby, - se neste bruker

5.    Olia, f. 21. oktober 1839 Nedre Dalby, døpt 27. november 1839 Vang, d. 14. desember 1839 Nedre Dalby,

begravet 28.12.1839 Vang.

6.   Elias, f. 18. september 1842 Nedre Dalby, døpt 16. oktober 1842 i Furnes krk, konfirmert 5. oktober 1856 i Dalby, Vang,

d. 26. september 1870 Snekkersvend, begravet 29.9.1870 Åmot.
Han var ved FT 1865 i Fredrikshald: 006 Elias Dahlbye 01 24 Vangs Prgj. Hedemarken, Logerende, ugift, Snedkersvend.

7.    Olea, f. 10. juni 1845 Nedre Dalby, døpt 13. juli 1845 Vang.

Hun giftet seg med Jens Pedersen, 16. mars 1872 i Vang, f. 13. september 1839 Svenkerudtangen (sønn av Peder Jensen Stor Deglumeie og Tilia Johansdatter Skråstadeie), døpt 29. september 1839 i Vang.) Peder og Tilia finner vi på Øvre Dalby i lang tid. I 1865 er de husmannsfolk på Dalbybakken, en husmannsplass under Øvre Dalby.
Jens var maler/lakkerer og emigrerte til Amerika 27. april 1866, men kom tilbake. De bodde i Elverum v FT 1875. De fikk barna Eivind f. 1873, Justin f. 1874 og Signe f. 1876.


1874-1895
Peder Svendsen, f. 4. desember 1835 Nedre Dalby (sønn av - se ovenfor), døpt 30. januar 1836 i Vang, d. 25. juni 1926 Neby, begravet 1.7.1926 Vang.
Forhold til Anne Kristoffersdatter Suterudeie, f. 25. juli 1834 Suterudeie (datter av Kristoffer Larsen Almerud, Furnes og Kari Eriksdatter Suterud).
Peder ble ikke gift. Han bor på Neby sammen med sin ugifte søster Kjersti da han dør i 1926.

Peder og Anne fikk sønnen:

Lars Pedersen, f. 6. januar 1861 uekte barn Dalby nedre - far soldat gdm sønn, døpt 20. januar 1861 Vang,
Ved FT 1865 er Lars er 5 år og legdslem hos sine besteforeldre på Slåttsveen i Vang. Ved FT 1875 bodde han samme sted sammen med bestemor Kari Eriksdatter f. 1815. Se: Vangsboka 5, s. 516 Suterud.


1895-1902
Kristian Kristiansen, f. 20. januar 1865 Sørlunden (sønn av Kristian Larsen Sæhlie og Maria Eriksdatter Nordre Hoeleie), døpt 19.mars 1865 i Furnes. Han giftet seg med Syverine Pedersdatter, 31. oktober 1889 i Furnes, f. 14. mars 1863 Vestre Tvedt (datter av Peder Simensen Østre Sollerud og Ingeborg Hansdatter Kjenli), døpt 5. april 1863 i Furnes.

Barn:
1.    Mina, f. 20. august 1890 Lille Kylstad, døpt 7. september 1890 Furnes krk.

2.    Peter, f. 3. februar 1893 Høgsveen, døpt 12. mars 1893 Vang krk.

3.    Kristen, f. 27. juli 1895 Nedre Dalby, døpt 29. september 1895 Vang krk.

4.    Inga, f. 23. februar 1898 Nedre Dalby, døpt 3. april 1898 Vang, d. 3. oktober 1899 barn Nedre Dalby.

5.    Inga, f. 5. september 1900 Nedre Dalby, døpt 4. november 1900 Vang krk.

6.    Sigurd, f. 12. juni 1903 Dehli, døpt 25. juni 1903 Furnes.

7.    Ingeborg, f. 28. oktober 1907 Hovind, Løten.


1902-1915
Johannes Andersen, f. 16. januar 1868 Øvre Dalby (sønn av Anders Engebretsen Nedre Skjeset og Marthe Simensdatter Løvlien), d. ukjent. Han var ikke gift.

Johannes er også eier og bruker av Øvre Dalby i perioden 1896-1925.

Johannes solgte i 1915 Nedre Dalby til sin søster Gønner [Gunnor] Andersdatter. Hun var da enke etter sin mann Lars Johannesen Dalseng.


1915-1930
Gønner [Gunnor] Andersdatter, f. 22. januar 1866 Løvlien (datter av Anders Engebretsen Nedre Skjeset og Marthe Simensdatter Løvlien), d. 1944 i Vang. Hun giftet seg med Lars Johannesen, 23. januar 1894 Vang krk, f. 9. september 1845 Dalseng, Vang (sønn av Johannes Larsen Dalseng og Anne Olsdatter Skogsrud, Stange), d. 9. mars 1915 føderådsmann, begravet Vang 19.3.1915.

Barn:
1.    Marie, døpt 17.6 1894 Dalby, d. 1941 ugift Vang.

2.    Andreas, f. 16. september 1898 Vennkvern, Vang, d. 4. januar 1963, ugift Nedre Dalby.

3.    Ole, f. 4. juni 1900 Dalby, d. 19. november 1969 Dalby.

Han giftet seg med Margit Pauline Lysgård 1934 i Vang, f. 21. november 1910 Midtskogen, Elverum, d. 1986 føderådskvinne Dalby.

4.    Gunnar, f. 17. august 1907 Dalby, d. 1959, ugift, Vang.

I 1930 selger Gønner til sin sønn Andreas Larsen Dalby – se nr. 2 ovenfor.

Andreas Larsen Dalseng Dalby, f. 1898. Privat bilde.


1930-1963
Andreas Larsen Dalseng Dalby, f. 16. september 1898 (sønn av Gønner [Gunnor] Andersdatter og Lars Johannesen, se ovenfor), ugift, d. 1963.

Da Andreas døde 1963, kjøpte broren Ole denne gardparten (Nedre Dalby).


Ole Larsen Dalseng Dalby eide også Øvre Dalby og dermed ble Dalby samlet igjen
Ole drev garden samlet til han solgte i 1969. Se Dalby

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Dalby:

DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her:

DigitaltMuseum

Husmannsplasser

Husmannsplasser under Nedre Dalby:
Dahlbystuen
Dalbyrønningen

Andre personer som har hatt tilknytning til garden

Personer som har hatt en tilknytning til Nedre Dalby uten at boplassen er kjent - funnet på «langlisten» utarbeidet av Odd Stensrud for perioden 1816 -1883 og fra Andersons dokumenteter : se liste: Andre personer som har hatt tilknytning til Nedre Dalby

Sætrer

Se kapittel Sætrer under Dalby gnr. 55:

Dalby (Vang gnr. 55) – lokalhistoriewiki.no

Kilder

  • Gardsmappe for Dalby. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl. a. med kilder til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.
  • Sevald Skaares bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.
  • Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen, 20.06.1996. Manuskript gitt i gave til Vang historielag
  • Anders Andersson, skriftlig og muntlig orientering på vandringer i Veståsen 1994 og 1996.
  • Anders Skiset, Vang Hedemarken, Dalbygarden  -  En bygdebeskrivelse.
  • Norske Gårdsbruk.


Eksterne lenker


Vang historielag Hedmark logo.JPG Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag.

Se også: Om prosjektetMatrikkelgarder