Dalseng (Vang gnr. 34)

Dalseng
Dalseng, 1960. Widerøes Flyveselskap A/S
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	34
Type:	Matrikkelgard
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Dalseng er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Som alle garder har Dalseng hatt ulike matrikkelnr. opp gjennom historien:

• 1723 nr. 35
  
• 1838 nytt matrikkelnr. 164 løpenr 195.
  
• 1886 nytt gardsnr. 34

Eiendommens beliggenhet og grenser

Kart over Dalseng med tilgrensende eiendommer. Hamars kommunekart Origo Innsyn

Garden ligger i Veståsen i Vang, grenser i øst til Flagstadelva. Fylkesvegen Veståsvegen skjærer gjennom eiendommen og passerer øst for bebyggelsen og tunet. De omkringliggende eiendommene er Narmo i syd, Huse i nord og øst og også Melby i øst.

Dalseng, Dalby, Melby og Skjeset hadde i tidligere tider et sameie. Det er også nevnt at Dalseng og Huse hadde sameie. Delingen av sameiet forklarer sannsynligvis beliggenheten til Midtimarken gnr. 34/3 og Bukalsveen gnr. 34/5. Her er det i tillegg et igjenværende areal under gnr. 34/1 som ligger adskilt fra garden.

– Det er to bortfestede boligtomter: 34/1 fnr.1 Røsa og 34/1 fnr. 2 Huseby.
– Det er flere fradelte bruk, se kap. Fradelte eiendommer
– Det ble gjennomført jordskifteforretninger i 1978 og 1985 og en grensejustering i 2002.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Dalseng

34. Dalseng. Udt. da:´łsæng. ― Dalseng 1578. 1593. Dallßenngh 1604.1/2. Dalßeng 1669. Dals Eng 1723. *Dalseng, se Ringsaker GN. 76.

Navnet skal etter O. Rygh forklare at det her var et engstykke, men uten bebyggelse – nærmest en utslått – og dalformasjonen har Flagstadelva sørget for gjennom sin graving og øyring over et meget langt tidsrom. Som for de fleste garder er det brukt mange ulike skrivemåter slik som Dalszegh, Dalsseng, Dalsenng, Dallsengh.

Gardshistorie

Gravfunn fra vikingtida: skjoldbule. Unimusportalen C25559.

Dalseng er en vikingtidsgard. Gravhauger og gravfunn støtter og bekrefter at garden skriver seg fra yngre jernalder – altså vikingtiden (800-1050).

En tredje bygd Ás (Ås) ble i vikingtiden skapt ved nyrydding i nordvest oppe under Vangsåsen, her ble 10-13 garder ryddet. Slik skriver historikeren Andreas Holmsen i sin: Norges historie. Fra de eldste tider til 1660. En av disse var Dalseng.

Det er gjort flere gravfunn fra vikingtida på garden. Noen av funnene ble gjort i en liten gravhaug, ca. 5 m. i tverrmål, ca. 180 m. sør for gardstunet. Det ble bl.a. funnet tveegget sverd, spydspisser, skjoldbule, se bilde. I 1863 ble det gjort funn ved en utgraving av en liten forhøyning i en åker der det lå en steinrøys. Det er også gjort løsfunn på garden; sigd og kniv av jern. Se Unimusportalen.

En kjenner ikke til om tunet på garden noen gang er flyttet, men funn av en mengde kokstein ca. 200 m. syd for garden kan tyde på at det har vært boaktivitet her (kilde: Aksel Røhr, bruker av Dalseng 1929–1969)

Garder som var underlagt Sancti Michaelis alter i Hammer domkirke år 1540. En av gardene var «Dalszegh»

Dalseng er så vidt vi kan se første gang nevnt i skriftlige kilder i 1540 da 1 hud lå under Sancti Michaelis alter i Hammer Domkirke. Denne første kilden finner vi som avskrift av Jordebok over Hammer Communes Gods (Hammers Domkirke) år 1540. I 1596 skyldte garden 2 huder til samme alter.

Faksimilen til høyre viser garder som var underlagt Sancti Michaelis alter i Hammer domkirke år 1540. En av gardene er «Dalszegh» som vi antar må være Dalseng i Vang. Det ligger en Dalseng-gard i Ringsaker også (Veldre), gnr. 76 bnr. 1. Veldre bygdebok, s. 389 forteller at denne garden ble ryddet i kongens allmenning og at den var ødegard i 1612. Det gis ingen opplysning om tilknytning til noe alter i Hammers domkirke.
«Haffuer Her Bordth» betyr «Innehaver hr. Bård». Innehaveren av alteret disponerte inntektene fra de gardene som lå i alteret.

Kirkegods
Før reformasjonen i 1537 var hele 44% av all jord i Norge kirkegods. Etter reformasjonen ble en stor del av kirkegodset inndratt av kronen, som fordelte deler av det som forleningsgods. Det lokalkirkelige godset ble imidlertid stort sett værende på kirkelige hender. I 1661 var ca. 21% av jorden kirkegods og ca. 31% krongods.

Dalseng var blant gardene som i noen tid hadde tilhørt domkapitelet i Christiania, før dr. Ambrosius Rhodius overtok eierretten til denne og noen andre garder i Vang i 1647. I 1649 skjedde store endringer. Det var året da stattholder Hannibal Sehested fikk gjennomført sitt store makeskifte av landbrukseiendommer på Østlandet, hvorved han ble eier av hele 97 garder i Vang og Furnes. Blant disse var Dalseng.                                        

1649–1650 Hammersgodset blir til
I Oscar Albert Johnsens bok Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651: et tidsskifte i Norges historie, Aschehoug 1909, kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Dalseng fra 1649 ble liggende her under Store Hammer gaard fram til 1717:

Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.

Sehested hadde en framtredende posisjon under både kong Kristian 4 og arveprins Frederik 3 da Frederik fikk kongetittel etter farens død i 1647. Kronen var gjeldstynget, men hadde rikdom i form av store eiendommer i Norge. Sehested fikk riksrådets støtte til sitt forslag om at disse eiendommene burde selges for å skaffe penger til å betale gjelden til Sehested og andre kreditorer samt skaffe penger til Danmark. Som betaling på sin fordring fikk Sehested fri adgang til å velge hva han ønsket. Han fikk da hånd om blant annet Verne kloster og Nygaard gods, Giske gods og fru Gjyrvhild Fadersdatters tidligere gods i Akershus. Og han fikk medhold i sin plan om et omfattende makeskifte av jordeiendommer.

Makeskiftene ble gjennomført mot slutten av 1640-årene. Kronen var hovedpart i disse forretningene, men noen kirkelige institusjoner og private eiere var også med. Sehested overtok eierskapet til en stor mengde jordeiendommer i Sør-Norge, blant dem mange garder på Hedmarken. Hele 97 av dem var vangs- og furnesgarder. De ble samlet i det såkalte  Hammersgodset, dvs. eiendommer som var underlagt Store Hammer gård. Storhamar fikk nå status som adelig setegard. Oversikt over disse gardene finner vi i Hammer Hoffuids Gaards Jordebok 1650

Hannibal Sehested var født på Øsel i Østersjøen 1609 og døde i Paris 1666. 1651 ble Sehested avsatt som stattholder i Norge, og alle hans eiendommer ble inndratt. Hans tid som eier av Storhamargodset var dermed over.

Dalseng var en av gardene som havnet i Hammersgodset og ble værende der til assessor Jens Grønbech solgte den til selveierbruk i 1717.

Hammer Hoffuids Gaard Jordebok 1650, side 104, vedr. Dalseng:

Dalseng, Trugels og Lauridz Mageskifted fra M. Rodj Canonj*)  (mester Ambrosius Rhodius canoni) Huuder................................. 3 foring .................................. 1 ort Wisøre.................................  2 skilling Holding................................ ½ daler Schatt .................................  2 daler Arbeitzpenge......................  2½ daler foernøed.............................. ½ daler foer Søeff ...........................  1 daler

Utsnitt av «Hammer Hoffuids Gaard Jordebok 1650», side 104, vedr. Dalseng

*) Ambrosius Rhodius (1605-1696) var under Hannibalsfeiden knyttet til hæren som lege ved Akershus militære sykehus. I 1647 hadde Rhodius fått seg tillagt ei av godssamlingane som tilhørte domkapitelet i Christiania. Samlinga bestod av ei lang rad garder og gardparter spredd over store deler av det sentrale Østlandet og som han nå fikk leieinntektene av. Rhodius ble i denne operasjonen eier av Dalseng og noen andre garder i Vang, og var eier av disse inntil stattholder Sehested overtok eierretten ved det store makeskiftet i 1649–50.

Leilending og landskyld:
Inntil ca. 1700 var et flertall av bøndene leilendinger. En leilending leide skyldsatt jord, et gardsbruk, av jordeieren. Leievilkårene, både leietid og leilendingens plikter og rettigheter ellers, var fastsatt ved en lovgivning som ga rimelig godt rettsvern for leilendinger.

Leilendingens plikter:
1. Landskyld skulle betales årlig, førstebygsel når leilendingen tok over, og tredjeårstake hvert 3. år deretter.
2. Leilendingens arbeidsplikt for jordeieren var, om den forekom, i regelen beskjeden.
3. Leilendingen hadde plikt til å holde husa på garden ved like.
4. Leilendingen betalte alle skatter som hvilte på garden.

Leilendinger er ofte omtalt som oppsittere i de gamle dokumentene.
Dalseng var halvgard i 1577, og den samme status holdt den så lenge denne betegnelsen var i bruk – i alle fall til 1802.

Matrikkelskyld:
Matrikkelskyld er en gammel betegnelse for eiendomsverdien. Skylden dannet grunnlag for beregning av eiendommens skatter.
I 1540 var matrikkelskylden for Dalseng 1 hud, i 1596 2 huder og i 1647 3 huder.
Denne skylden holdt seg til ny skyldberegning ble gjennomført for alle garder i 1838. Dalseng ble da skyldsatt til 11 daler 1 ort 15 skilling.
I 1886 ble skylden fastsatt til 20 mark 20 øre (20,20 skyldmark). Gardenes skyld ble redusert ved hver fradeling, inntil 1. januar 1980 da en ny lov om deling av grunneiendom – delingsloven – ble gjeldende. Denne loven markerte slutten på matrikkelskylden som grunnlag for beskatning.

Leilendinger (oppsittere)
I perioden 1612–1666 ser det ut til at det i perioder har vært flere oppsittere som har betalt skatt på Dalseng. Dette gjelder særlig i siste del av perioden. Peder Dalseng nevnes som oppsitter 1612–1660, men utsnittet av Dalseng i «Hammer Hoffuids Gaard Jordebok 1650» viser at Trugels (født omkring 1605) og Lauridz var oppsittere i 1650. Peder var antagelig far til Trugels, en av de neste brukerne. Knud og Trugels Pedersen blir nevnt som oppsittere på Dalseng i 1645 i forbindelse med betaling av koppskatt. De hadde én husmann, og det ble betalt koppskatt for 3 kvinnfolk.

1612 – 1660
Peder Dalseng
var leilending fra 1612 og fremover helt til 1660 ifølge skattelistene – men trolig var han ikke bruker så lenge, i hvert fall ikke alene. I 1612-13 er han registrert ved betaling av krigsskatt.
I jordeboka for Akershus len 1624-25 (s. 52) kreves han for 1 ort foring og 2 skilling vissøre i garnisonsskatt.
Senere er han registrert bl.a. ved betaling av odelskatt, kvægtienden, kapellanskatt, baadsmandskatt og oficerskatt. Vi finner ham også i skattematrikkelen 1647 med skyld 3 huder og skatt 3 daler. Skatteopplysninger i perioden etter 1645 oppgir Peder som oppsitter også i 1650, 1654 og 1655, med oficerskatt i 59-60, med betaling av proviantskatt, og i 1658-69 i forbindelse med betaling av hesteskatt.
Det er ellers noen rettssaker fra tidligere år som er med på å tidfeste hans brukertid.  I 1613-14 ble han dømt til å bøte 1 mrk. sølv for å ha manglet børse og sverd ved siste vårting. I 1620-21 ble han dømt for leiermål med Karin Lillehuerffuen (Lillehverven) mens hans hustru ennå levde.

1657 Kvegskatten
Leilendingene måtte betale mange typer skatter; i 1657 kom kvegskatten. Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden.

Det var kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge fra 1648 til 1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt. Kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.

Dalseng er registrert som halvgard. Ut fra lister som ble ført, vet vi at leilendingene på Dalseng i 1657 hadde følgende husdyr:

	Type gård	Hest	Schuud*	Oxse	Koe	Kvie	Sviin	Boch	Geed	Soeff
Ahrnne  Dalseng	H		2		6	4	2		12	12
Trugelss Dalseng	H		1		4		1		4	2

F = fullgard, H=halvgard, Ø=ødegard
* Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk

Inger Johanne Kristoffersen har skrevet en artikkel i Minner ifrå Vang, 2018, s. 146 om kvegskatten.

1657–1666
Trugels [Truels] Pedersen og Arne [Ollufsen] Olsen
1 1657–58 brukte Trugels Pedersen Dalseng sammen med Arne Olsen. Bedømt etter krøtterholdet i 1658 synes Trugels å ha brukt 1/3 av garden.
Arne [Ollufsen] Olsen fra Vestre Flagstad var født cirka 1620. Han er nevnt første gang i 1657 og synes å ha overtatt en gardspart etter Knud.
I jordeboka for 1661, s. 553, er Arne og Trugels oppført som oppsittere med skyld 3 huder.
Gardens utsæd er 5½ tønner og korntienden er 3 tønner.

I sogneprestenes manntall 1664–1666, på side 267, gis disse opplysningene om Dalseng:

Arne Olsen, 46 år, oppsitter Thruls Pedersen, 60 år, oppsitter Jens Ingbretsen, 18 år, tjenestedreng Bent Olsen, 80 år, husmann

Kildene kunne være unøyaktige. I fogdenes og sorenskrivernes manntall fra de samme årene gis andre opplysninger om oppsitterne på Dalseng (s. 72–73):
Arne Olsen, 49 år, oppsitter, bruker 2 huder
Trugels Pedersen, 50 år, oppsitter, bruker 1 hud.
Jens Imbretsen, 24 år, er oppført u/ Sønner.

1666 var siste året Arne [Ollufsen] Olsen og Trugels Pedersen var oppsittere sammen på Dalseng.

Det var skifte etter Arne Olsen 1. desember 1666. Vi antar at han døde det året. Arne etterlot seg hustruen Gunnor Ellufsdatter og barna Knud, Anne og Maritte. Boets brutto verdi: 110 rd 8 sk, netto 102 rd 2 ort 8 sk. Fordelingen kan leses i skifteprotokoll 1663-73 folio 115b-116a , hvor også Arnes bror Lauridz Ollufsen Flagstad er nevnt. Arnes enke Gunnor Ellufsdatter ble gift med neste bruker, Erich Bottelsen.

1667–1687
Trugels [Truels] Pedersen fortsatte som oppsitter etter Arnes død. Vi vet ikke om han var alene, for kildene er få og unøyaktige. I 1669 er han således oppført sammen med avdøde Arne i fogdens protokoll Hedmark fogderi, 2. del, 1669.

Erich Bottelsen er oppført sammen med Trugels i fogdens tiendemanntall for korn i 1686 og 1687. Trugels døde i 1687 og ble begravet i Vang 2. mars det året, innført i ministerialboka som Truels.

Trugels hadde en sønn Ole Dalseng som arvet 1 hud i Dalseng. Ole overtok da sannsynligvis farens oppsitteransvar i årene som fulgte fram til 1694. Da overdro han sin arvede andel i garden, 1 hud, til neste bruker – Lars Baardsen.

Vi har erfart at fogdens skrivere kunne være svært unøyaktige med hvilke oppsittere de førte opp i sine årlige skattelister. Vi nevnte tilfellet med Arne som ble innført som oppsitter i 1669, tre år etter sin død, og kan videre fortelle at Trugels, som døde 1687, ble oppført i tiendemanntallet 1688 (sammen med Erich). Enda verre er det at både Trugels og Arne ble oppført i samme manntall i 1693, 1697 og 1703.

Fogdens matrikkel for 1669, 2. del, folio 156a:

Hammersgods
Oppsittere: Skyld Skatter Saaer Tiende Føeder Hester Foring Wissøre Hammerspenge	Arne(!) og Trugels 3 huder 6 dr. 22 skilling 9 t (tønner) 4 skp (skippund) 4 t 20 store fæ 3 1/2 dr. 4 skilling 1/2 dr.
«Engen er themmelig goed, kand ved Rødning videre forbedris. Haffuer sambEjer med Huuse och Melbye

Erich Bottelsen ble gift med enken etter Arne Olsen [Ollufsen], Gunnor Ellufsdatter, antagelig i 1666. I 1694 opplot han 1 hud i garden for Lars Baardsen med løfte om at Lars også skulle få den annen del fremfor noen annen. (Bygselseddel av 05.05.1694 – Htb 21-12)

1688
Arne Dahlseng er igjen feilaktig oppført som oppsitter i fogdens matrikkel .
Erich Bottelsen var oppsitter i 1688 og helt fram til 1717 – sammen med Lars Baardsen. 1717 var det året da Lars kjøpte Dalseng ut av Storhamar-godset.

1688–1717
Erich Bottelsen og Lars Baardsen
Dalseng var halvgard med skyld 3 huder og tilhørte fortsatt Storhamargodset (Hammersgods).

I 1694 fikk Lars Baardsen bygselsedel på 1 hud i Dalseng. Det var Erich Dalseng som overførte denne del datert 13.03 til Lars Baardsen med påskrift: …at Erich Dalseng belover han fremfor noen annen den andre del av bygselen og hans bygselseddel av samme dato til Lars Baardsen på 1 hud i Dalseng som Ole Trugelsen for ham opplot.

Lars Baardsen var gift med Berthe Engebretsdatter. De hadde 9 barn, to av dem døde som barn.

Erich Bottelsen og Lars Baardsen var oppsittere sammen fram til 1717. Deres skatteplikt de siste årene var: leilendingsskatt 7 rdr 2 ort, proviantskatt 3 ort, lægspenge 2 ort, odelsskatt 1 rdr 3 ort 4½ skilling, rosstjeneste 1 ort 6 skilling.

1711  Skoskatten
Forordningen av 21. februar 1711, senere kjent som Skoskatten av 1711, påla det norske folk å betale ekstraskatt av en rekke ting: nye sko, vogner og lystbåter, parykker og fontanger, samt tjenestefolks lønn.

Skoskatten skulle finansiere kjøp av sko til soldatene i Den store nordiske krig.

Allerunderdanigst Mandtal og Bereigning udj Hedemarchens Fogderie Over De Extra Ordinaire Schatter Efter Deris Kongel. Mayts.Allernaadigste Udgangne Forordning om adschillige Extra Ordinaire Paabud udj Norge af Dato 21de February 1711, Forfattet til De Extra Ordinaire Tinge in Juny Anno 1711

Skoskatten 1711. Hedemarchens Fogderie Kilde: Fogderegnskap Hedmark, 1711, s. 208 og 237

Her angis leilendingens navn, hans «qvinde», familie og tjenestefolk. Wendqverns og Wallums beboere kommer først på denne siden i fogdens protokoll, deretter kommer Dalsengs leilendinger Lars (Baardsen) og Erik (Bottelfsen) med hver sin gruppe beboere. De tre hovedkolonnene har slike overskrifter: 1) Tjenestefolkenes aarlige Løns Beløb.... 2) Dend Skiette Deel deraf Er.... (sjettedelen av årslønna ble skattlagt) 3) Skoene som skattes af beløber sig.... (antall par sko er lagt inn i en egen kolonne)

Lars Dalseng, kona og fem barn skattlegges for 14 par sko. Skatten blir 1 ort 18 skilling. Deres tjenestepike tjener årlig 4 rdr 2 ort. Skattegrunnlaget er 1/6-del av lønnen, d.v.s. 3 ort.

Erik Dalsengs husholdning består av kona, to husfolk, en liten dreng, en ulønnet tjenestepike og en lønnet tjenestepike. Det er 12 par sko som beskattes med 1 ort 12 skilling. Den lønnede tjenestepiken tjener årlig 1 rdr 2 ort hvilket gir et skattegrunnlag på 1 rdr. Erich Bottelsen Dalseng døde 1733, 96½ år gammel, ble begravet 28.10.1733.

1717 var siste året Dalseng lå under Storhamar.

Dalseng blir selveiergard

1717–1727
Lars Baardsen
Ved skjøte av 06.07.1717 tinglyst 09.07. s.å. ble Lars Baardsen eier av hele Dalseng av skyld 3 huder mot 450 riksdaler til assessor Jens Grønbech, som også for fremtiden forbeholdt sikt- og sakefallsretten*) til Storhamars eier.

Storhamars eier Jens Grømbecks skjøte til Lars Baardsen 6. juli 1717:

Ieg underskrevne Hans Kongl. Mayts. Cancellie Assessor og landherre og eier til Store Hammers Goeds kiendes og hermed giør witterligt at Jeg af frj villie og velberaad hue, saa vel som med min hustrues villie, ja og samtyche haver solt, skiødt og afhændt, saa og hermed aldeelis sælger, skiøder og afhænder fra mig, min hustrue og arfvinger dend gaard Dalseng udi Wangs Hoved Sogn beliggende, skyldende aarlig med bøxsel og herlighed effter Jordebogen Tre huder med foring, wisøre, holding, arbeidzs Penge, foerNød og forsoug, og det til ærlig og welforstandige Mand Lars Baardsen og Hans kjære hustrue, børn og arfvinger til evindelig odel, arf og Ejendom, intet undertagen i Nogen Maade af alt det som nu tilligger og med Rætte tilligger bør wære sig af Husebygninger, Agger, Eng, Skoug og Mark, Fiskevand og Fæegang, vaat og tørt, Sæter og Sæterbol som nu tilligger, af alders tid tilligget haver, og med Rætte tilligge bør. Effter som bemelte Lars Baardsen derfore har fornøyed mig med Reede Penge Fire hundrede og halftredsindtyve Rixdaler, Thi kiender Jeg mig saa og min Hustrrue og arfvinger jngen ydermehre lod Deel Rætt eller Rættighed at have till eller udj berørte gaard Dalseng, men dend som ovenmelt til Eet fuldkommen Odel og Eiendom solt og overdraget til besagde Lars Baardsen hans hustrue og arfvinger, ligesom det mig til Odel og Eiendom er skiødt og overdraget, saa Lars Baardsen og hans arfvinger, af mig min hustrrue og arfvinger skal vere og blive uden skade og skadesløs holdende i alle optenkelige maader, og om imod forhaabning nogen skulde prætendere Eiendoms Ræt til samme gaard Dalseng, da ieg eller mine arfvinger at svare Lars Baardsen eller hans arfvinger hans udlagte Penge Eet halft aar effter ieg derom widende worder, saa skal ieg og mine arfvinger for udinden være hans og hans arfvingers fulde og faste hiemelsmand for hver Mands tiltale i alle optenkelige Maader, forbeholdende mig alleene sigt og sagefaldet* ved Gaarden. Detz til bekræftelse haver ieg dette Skiøde med min haand og signætte bekreftted og venlig vil have ombedet velærverdige Hr. Niels Dorph, Sognepræst til Wangs Menighed og (...) Niels Larsen med mig til witterlighed at underskrive og forseigle. Wangs Præstegaard dend 6de Julj 1717 Jens Grømbeck (LS)                                                                         Niels Larsen (LS) Kilde: Pantebok nr. 2, 1713-1723, s. 99 Avskrift av pantebok: Stein Florhaug *) Sikt- og sakefallsretten er den rett som tilkom en føydalherre til å stille en lovbryter til rette (sikte ham) og til å putte idømte bøter/boslodd (sakefall) i egen lomme.

Lars Baardsen Dalseng døde 1727, 62 år gammel. Han ble begravet 5. juli 1727.
Ved skifte etter Lars 16.10.1727 ble garden tatt til inntekt for 650 riksdaler. Løsøret ble verdsatt til 269 riksdaler. Bygningene var vesentlig forbedret siden kjøpet i 1717. Begravelsesomkostninger var satt til 30 riksdaler. Til arvingene ble det 907 riksdaler.
Det var skifte etter Berthe 04.03.1733.

1727–1733
Friderich [Fredrik] Larsen (f. 1696, d.1746)
Friderich Larsen overtok Dalseng etter farens død i 1727. I 1733 var Friderich kommet til Skjeset vestre og overlot derfor garden til to av sine medarvinger, svogerne Erik Pedersen Imerslund mellom, gift med Kari, og Johan Joensen Dørum, gift med Marthe. Skjøtet ble underskrevet 24.4.1733, tinglyst 8.8 s.å.

Fra 1733 og i noen få år framover ble det derfor to eiere.

I panteregistret for 1723-1732 kan vi lese om en pantsettelse på garden: DahlsEng i Wang Sogn af Skyld 3 Huuder med bøxsel pantsatt af Friderich Larssøn til Johan Ioenssøn Døerumb for 200 rdr ved obligation datteret 4de Julii 1732, folio 567.

Skjøtene forutsetter lik deling mellom de to svogerne med ektefeller, både av garden, budskap og løsøre. Delingen angis som andel av skyld og ikke at det er ulike fysiske deler av garden. Videre angis det at hvis en av svogerne skulle ønske å selge sin part, skulle  ..min moder, mig eller min broder ha forkjøpsrett.

Føderådskontrakt 1733 - fra Iohan Ioensen [Johan Joensen] og Erich Pedersen til svigermoren Berthe Engebrets Daatter
De to svogerne måtte i forbindelse med overtagelsen av eiendommen inngå avtale om føderåd til svigermoren. Som vanlig på den tiden er det en omfattende liste med et antall tønner korn av ulike slag, betydelig mengder kjøtt, så for henne lin og hamp, hvilke rom hun skal disponere og en anstendig begravelse m.m. Det er også inntatt bestemmelser om regler hvis hun blir sengeliggende. Det er oppgitt en del eiendeler som det gjøres oppgjør for:

Hedemarken sorenskriverembete Pantebok 4a, f. 59a (1732-1735) Tinglysingsdato: 8. august 1733 Fol. 59a N o 1 ½ rd r Vj under bekræfftede Jeg Iohan Ioensen Dørumb Sergiant wed h r Major Helms Compagnie og ieg Erich Pedersen Immidslund Dragoun under h r Capitain Herslebs Compagnie Kiendes og hermed giør Vitterligt, at effterdje wj af Vores Svoger Friderich Larsen Schielsætt, med wor Siger Moder Berthe Engebrets Daatters Villje haver tilhandlet os Gaarden Dahls Eng af Skyld 3 uuder Saavelsom det Gaarden og boet til hørende Løsøre udj Alt, Saa haver vj derimod af Gaarden tilsagt wores Sviger Moeder følgende Vildkaar og føderaad, Nemblig af loven tærsket 7 tønder Byg 1 tønde Ruug og ærter sammen og 1 tønde blandkorn, Vj skal og føde for hende – 2 de Kiør og 6 Souger Saa forsvarlig som vores egne Creature, Jligemaade skal vj for hende Aarlig Saae 6 Sættinger hampefrøe, og 2 de Sætting Liin føre, Som hun selv tilskaffer og vi hvis deraf aufles at indhøste, Og effter som hun haver Resolveret at blive i huusse hos mig Iohan Ioensen Saa behøver hun ey meere af Gaardens Huuse i Særdeleshed end eet kammer wed Dagligstuen og eet Lofft over tvisten* hvilche hun Nyder til sin nøtte, Og naar vores sviger Moder ved Døden afgaar skal ieg Iohan Ioensen hende til graven bestædige, imod at ieg da beholder det hende paa skifftet effter vores Sahlig Siger Fader Fol. 59b tillagde begravelseswederlaug, hvorimod ieg Erich Pedersen er fornøyet og herhos tilstaar, at Som Vores Sviger Moder eller den som hendes begravelse skal bekoste, nu ey kand effter Saa lang tiids forløb være tient med de 2 de ting Nemblig eet par Meelqværner for 10 rd r og een gl: Gielch 6 Rd r Saa haver wj i den Stæd der til af Løsøret Destineret, Een Qvindes slæde for 2 rd r 2 ort, een Kierche sæhle 1 rd r 1 ort een brygger Pande 6 rd r een brendevins kiedel 6 rd r og een Mæssing lyseplade 1 ort Saa samme da med det som i Skiffte brefvet for begravelse Vedderlauget findes Denomineret bliver Iohan Ionsens naar hand wores Sviger Moder til Graven lader bestædiges, De forskrevne 2 de Ting alleene undtagen hvorudj wj som forbemelte bliver deelagtige, hver for den halve deel, Mens hvad sig ellers er angaaende den Sæng vores Sviger Moder wed Skifftet effter vores Svigerfader haver udtaget til sin behøvenhed, da beholder og Iohan Ioensen samme tillige med eet Slædeskriin Slædefeld og højen, hun og benøtter sig af, Samt Smaae Trækiørel af Fader, tallerchener med meere, alt som hun kand behøve, Jlige maade og angaaende de Creature vores sviger Moder som meldt haver hvoraf wj hver føder den halve deel, da Saa fremt vor Sviger Moder bliver føren hun døer, Sængeliggende over et Fierdings Aar, Da bliver samme Iohan Ioensen for den opvartning hun da behøver eene tilhørende, Men skulle hun iche saa lenge blive liggende, da bliver Creaturene for os begge til fælleds, Vores Sviger Moder Skal og Aarlig af os Nyde til Slagt eet Risbit Svin som hun self giøder hvilchet eet aar Anskaffes af mig Iohan Ionsen og det andet mig Erich Pedersen, og Endelig Nyder hun af os begge hæst til og fra Kierchen. Samt hvor hun ellers behøver, at Reise nemlig af den eene den Fol. 60a eene gang, og den Anden den Anden gang, og iligemaade Saa meget salt hun behøver, Til alt indbemeltes fulde stadfæstelse har wj dette Documente med hænder og Signeter bekræfftet Samt wenlig wil have Ombedet de 2 de Dannemænd Niels Iensen Lund og Niels Helgiesen Narmoe med Os til witterlighed at underskrive og forsegle Actum Dahls Eng den 27 de April 1733. Iohan Ioensen Dørum (L:S:) Erich Pedersen Imislund (L:S:) Til witterlighed effter begier. – Niels Iensen Lund (L:S:) Niels Helgisen Naroe (L:S:) Avskrift: Inger Karin Martinsen Kommentar fra henne: *det står tydelig «tvisten». Et par steder i teksten står det skrevet Siger Moder og Siger Fader for svigermor/-far, det er ikke korrigert. Siste navn i underskrift skal være Niels Helgisen Narmoe.

1733–1737
Erich [Erik] Pedersen Imerslund mellom
Erich var gift med Kari Larsdatter, datter på Dalseng, født 1706 (se ovenfor). Han var dragon og fikk skjøte på 1½ hud i Dalseng 27.4.1733, tinglyst 8.8. s.å., mot 600 rd. Halve besetningen, løsøret o.l. fulgte med i handelen.
Erich solgte gardparten igjen i 1737 og flyttet til Valum.

Ved salget i 1737 ble Dalseng igjen samlet på en hånd.

Selv om det bare har gått fire år siden det forrige skjøtet, finner en her en ny ting beskrevet som lenge hadde stor betydning for Dalseng, nemlig Quernhuset med dets tilhørende.

Videre er det en mer omfattende beskrivelse av hva handelen omfatter:
... mens det den af mig herved Sælgende halve deel med videre som meldt, Saavelsom og alle dertil hørende hærligheder, det være sig paastaaende bygninger, Ager og Eng, Skoug og March, Fiskevand og Fæegang, Sæter og Sæterboel, Qværn og Qværne Vand, Saa og alt andet som dertil ligger af Arilds tid tilligget haver og med Rætte dertil ligge bør…

Det framgår at ingen av de som hadde forkjøpsrett, jfr. skjøte fra 1733, ønsket å benytte denne.

1733-–1754
Johan Joensen [Johansen] Dørum
Johan var gift med Marthe Larsdatter, datter på Dalseng, f 1708. De hadde åtte barn. Den eldste var Lars, som ble neste bruker.
Johan var sersjant, senere løytnant, og fikk skjøte på 1½ hud i Dalseng 27.4.1733, tinglyst 8.8 s.å., mot 600 rd. Hele skjøtet er avskrevet, se Skjøte 1733.
I handelen fulgte halve besetningen med, samt løsøret og annet som Friderich hadde løst inn etter foreldrene i 1727.

Johan giftet seg 2. gang med Pernille Olsdatter i 1760.

Ved skjøte av 12.6.1737, tinglyst 17.7. s.å., ble Johan også eier av den andre halvpart av Dalseng samt kvernhuset mot 517,5 rd. til svogeren.

Ifølge skiftebrev av 5.12.1751, tinglyst 27.3.1754, etter mdm. Marte Larsdatter Dørum, er dragonkvarteret Dalseng 3 huder med bøgsel for 850 rd. tatt til inntekt, som er fordelt slik:

Til kreditorene (Jacob og Tore Guldbrandssønner Schiset)	700 rd
Til enkemann hr løytnant Dørum	75 rd
Til sønnene Lars	25 rd
Johannes	25 rd
Til døtrene Anne	12 rd 2 ort
Berthe	12 rd 2 ort
Sum	850 rd

1754 – 1800
Lars Johansen Dørum
Eldste sønn Lars Johansen Dørum fikk skjøte 4.11.1754, tinglyst 5.11 s.å. mot 866 rd. hvorav 800 rd. til kreditorene samt føderåd til faren. Lars var gift med Gjøa Jensdatter, f. 1732. Han drev garden i 46 år fram til han døde i år 1800. Det var skifte etter han 10.10 og 14.11.1800.
Lars og Gjøa hadde sju barn, se kapittel Brukere.

Den eldste sønnen Johanes ble neste bruker. Garden ble tatt til inntekt for 1800 rd. Enken oppga samtidig sin del av boet mot føderåd. Løsøre var beregnet til 200 rd. Enken beholdt 200 rd. som skulle bli stående i garden mot renter.

1801–1812/1816
Johanes [Johannes] Larsen
Han er oftest innført i kirkebøkene som Johanes! Barna er innført i FT 1801 med Johansen og Johansdatter som etternavn. Kan "Johanes" være en tidlig form for "Johan"?
Johanes fikk skjøte 16.3.1801 mot 1799 rd. og føderåd til moren. Han var gift med Marte Olsdatter fra Stor–Gålås, født 1767.
Johanes og Marte hadde fem barn. Deres eldste sønn Lars tok over garden i 1816, 25 år gammel.

Johanes Larsen Dalseng døde 50 år gammel i 1811, ble begravet 15. august. Det var skifte etter Johanes 9.2.1816, etter at enken hadde sittet i uskiftet bo siden 11.10.1812. Ved skifte i 1816 ble det bestemt at eldste sønn skulle gi 900 rd. i rede sølv beregnet til 5 rd. ny navneverdi for hver rd. i sølv. Enken beholdt den andre halvdelen av løsøret. Garden ble overdratt til Lars for 3000 rd. rede sølv eller navneverdi 15000 rd. Enken forbeholdt seg føderåd. Tilsammen 24.000 rd. til deling.

Folketellingen i 1801 gir et godt bilde av gardssamfunnet på den tida: 0005 001 Dahlseng 001 Johanes Larssen m Bægge i 1ste egteskab Huusbonde Bonde og gaardbeboer og dragon 41 (år) 002 Marte Olsdatter k Bægge i 1ste egteskab Hans kone 34 (år) 003 Lars Johansen m Ugift Deres børn 10 (år) 004 Ole Johansen m Deres børn 7 (år) 005 Inger Johansdatter k Deres børn 1 (år) 006 Jøa Jensdatter k Enke efter 1ste egteskab Huusbondens moder. Nyder ophold paa gaarden 69 (år) 007 Ole Larssen m Ugift Logerer Corporal ved dragonerne 28 (år) 008 Siri Larsdatter k Tienestefolk 37 (år) 009 Anne Larsdatter k Tienestefolk 22 (år) 010 Elie Pedersdatter k Tienestefolk 27 (år) 011 Olive Olsdatter k Ugift Pige Indlægdlem 84 (år) 012 Michel Jensen m Bægge i 1ste egteskab Mand Huusmand med jord 56 år) 013 Siri Larsdatter k Bægge i 1ste egteskab Hans kone 53 (år) 014 Jens Michelsen m Ugift Deres søn Skoemager 27 (år) 015 Ole Erichsen m Den 1ste i 1ste og den 2dn i 3 ægtesk. Mand Huusmand med jord 34 (år) 016 Berte Erichsdatter k Den 1ste i 1ste og den 2dn i 3 ægtesk. Hans kone 48 (år) 017 Erich Olsen m Ugivt Deres børn Skreder 17 (år) 018 Anne Olsdatter k Deres børn 14 (år)

Håndskrevet notat om Michel Jensen og Siri Larsdatter, husfolk på 1700-tallet.

Håndskrevne notater fra husmenn på 1700-tallet er ikke vanlig – husmennene og gardsarbeiderne var som regel ikke skrivekyndige. Men Michel Jensen og Siri Larsdatter, nr. 12 og 13 i lista ovenfor, har etterlatt seg et slitt, lite ark der de forteller når og hvor de ble født, når de giftet seg og når de fikk sønnen Jens, se kopien til høyre. Vi kan anta at de hadde skrivekyndig hjelp til å lage dette notatet. Den vesle familien var husfolk på Dalseng i mange år, fra omkring 1774 til etter 1801. Siri døde i 1813 og Michel døde i 1824, se for øvrig Dalsengeie under Dalseng.

Her er notatet avskrevet. Teksten som følger henvisningene til ministerialbøkene, er lagt til av manusforfatteren:

Anno 1744 Søndagen den 19de Januar Klocken 7 effter Midagen blev Jeg Michel Jensen Fød til Denne Syndige Verden og Grædedal paa Gaarden Lund i Ajer gaardene  paa Furnæs – Fra ministerialboka 1774: Første søndag i faste 16.2.1744  Michel. Far: Jens Michelsen Lundseie. Anno 1748 Søndagen den 1te December blev Jeg Siri Lars Dotter Fød til Denne Syndige Verden og Grædedal i Schattum Eier Her i Wangs Sogen – Fra ministerialboka 1748: Dom 2. Adv. 8.12.1748 Sigri.  Far: Lars Fridrichsen Schattumseie. Anno 1774 den 2den May begav Vi os Ovenmelte Tilsammen i Ægteskab og Stod Vores Bryllup i Præste Havnen ovenmelte Dag og Dato – Fra ministerialboka 1774: Michel Jensen og Sigri Larsdatter. Vitner Gubrand Narmo og Lars Nielsen Narmo. Anno 1774 den 26de May Klocken 11 Effter Midagen blev Vores Søn Jens Michelsen fød til Denne Usømmelige Værden og Grædedal i Præste Havnen her i Wangs Sogen – Fra ministerialboka 1774: Dom Trinit. 29.5.1774 Jens. Far: Michel Jensen Dalseng. Mor: Sigri.  Faddere: Peder Busterud, Hans (fra Sveen), Olive Christophersdatter Kaatorp og Johannes Dalseng. Vi ser her at Michel bruker «Dalseng» som etternavn dvs. bostedsnavn. Fadderen Johannes Dalseng var sannsynligvis Johanes Larsen som ble eier av Dalseng i 1801.

Fogdens matrikkel 1838. Hedemarkens Fogderi

1816 –1845
Lars Johansen [Johannesen]
Lars tok over garden ved skifte etter faren i 1816.
Han ble gift i 1816 med Mari Guldbrandsdatter Østre Sæli. De hadde fem barn. Den eldste sønnen som vokste opp, Johannes, tok over garden som neste bruker i 1845.  

1845–1872
Johannes Larsen
Johannes Larsen, f. 28.9.1822, var gift med Anne Olsdatter fra Skogsrud i Stange.
Han fikk skjøte 25.4.1845, tinglyst 5.5 s.å. mot 2000 spd. idet han blant annet overtok panteheftelser til et beløp av 1450 spd. og betalte sine to søstre hver 50 spd. I handelen fulgte det meste av løsøre med. Her er skjøtet avskrevet: Skjøte 1845.

Det framgår her blant annet at panteheftelsene er til Oplysningsvæsenets Fond og Johanne Taalesdatter Dæhlind. Videre at selger forbeholder seg å beholde en del inventar og løsøre. Skjøtet inneholder også opplysninger om tilgang på tre kuer og fire sauer som også framkommer av føderådskontrakten.

Foreldrene Lars Johannesen og Mari Gulbrandsdatter betinget seg føderåd til en femårig verdi av 360 spd. Føderådskontrakten ble underskrevet av Johannes Larsen 25.4.1845 og tinglyst 5.5 s.å.  Denne kontrakten er også avskrevet, se Føderådskontrakt 1845. Den er meget omfattende og detaljert. Det er også verdt å merke seg at i forhold til føderådskontrakten fra 1733 har det kommet inn en del nye varer som en ikke produserer selv. Her nevnes blant annet: Saa leveres dem og aarlig ¼ Tønde god throndhjemsk Sild, 1½ Bpd. Tørfisk eller Storsei og 3 Skjepper spansk Salt. Denne føderådskontrakten må ha vært en stor belastning for den nye brukeren.

I 1853 ble det inngått en kontrakt hvorved Johannes Larsen gir brukeren på Narmo vestre, Simen Larsen, tillatelse til å ta i bruk et vannspring på Dalsengs eiendom. Simen ønsket å legge inn vann på Narmo, og da den nærmeste vannkilden lå på nabogarden Dalsengs grunn, ble en ledning på 600 meter gravd gjennom åkeren på Dalseng og også på Narmo østre. Ledningen besto av 4 til 5 meter lange stokker av grov malmen furu som det var boret hull i. Kontrakten mellom eieren av Dalseng og eier av Narmo finnes fortsatt og lyder slik: Contract 1854 angaaende et Vandspring.

1872–1907
Lars Johannesen
Han fikk skjøte fra sin far Johannes Larsen datert 2.7.1872, tinglyst 4.7 s.å., for 2.600 spd. og føderåd taksert til 130 spd. årlig.
Lars var født i 1845 og ble gift med Kirsti [Kjersti] Simensdatter fra Narmo vestre.
Kjøpesummen ble oppgjort ved at Lars overtok hvilende pantegjeld på 1200 spesidaler til Oplysningsvæsenets fond, 400 spd. til broren Ole Johannesen, 500 spd. til søsteren Maria Johannesdatter og 500 spd. til faren.
Føderådskontrakten ble datert 7.3.1870 og 29.6.1872, tinglyst 4.7.1872, fra Lars Johannesen til Johannes Larsen og hustru Anne Olsdatter.

1875 Platoudammen. Det ble inngått en overenskomst, datert 27.3.1875, mellom sætereierne på Målia i Løten og Flagstadelven damholderforening angående oppførelse av en dam i nærheten av Kveåbrua, inneholdende forskjellige rettigheter og forpliktelser. Det er også en vedheftet forklaring fra sætereierne av 13.8 s.å. tinglyst 20.11.1875.

Denne dammen, Platoudammen, er beskrevet i Minner ifrå Vang 2007. Se også artikkelen Flagstadelva og vannet til Hamar og Vang i Minner ifrå Vang 2018. Her beskrives store konflikter om vannressursene.

Det foreligger et skiftebrev, tinglyst 24.4.1894, fra skiftet etter Lars Dalseng og avdøde hustru Kirsti Simensdatter Dalsengs bo sluttet 16.12.1893. Lars Dalseng overtok boets eiendeler som blant annet omfattet Dalseng og halvdelen av Vendkvern nordre og søndre mot at han forplikter seg til å betale følgende utlegg med pant i eiendommen Dalseng med løsøre og to aksjer i Vangs Brenneri:

Til datteren     1 Agnethe Larsdatter            kr 1357,81 -                      2 Severine Larsdatter            kr 1357,81 -                      3 Anne Larsdatter                 kr 1357,81 Til sønnen       4 Johannes Larsen               kr 1357,81 Til datteren     5 Marthe Larsdatter              kr 1357,81 Til sønnen       6 Lars Larsen                       kr 1357,81 Til datteren     7 Kristine Larsdatter            kr 1357,81 Sum                                                              kr 9504,67

Lars fikk tilsammen ni barn i første ekteskap med Kirsti Simensdatter og fire barn i andre ekteskap med Gunnor Andersdatter.
Lars Dalseng drev med oppkjøp av skog og sagbruk i Vendkvern.

1907–1925
Johannes Larsen
Johannes, f. 1876, fikk skjøte fra faren Lars Johannesen Dalseng på eiendommen for 45.000 kr og føderåd til 5-årlig verdi av 1.800 kr. Eiendommen var verdsatt til 27.000 kr og løsøret til 18.000 kr. Skjøtet var datert 20.4.1907, tinglyst 7.5 s.å.
Føderådskontrakten til Lars Johannesen er tinglyst samme dato.

Skjøde Underskrevne Lars Johannesen Dalseng erkjender at have solgt, ligesom jeg hermed sælger, skjøder og avhænder til min Søn Johannes Larsen Dalseng den mig tilhørende Ejendom GN. 34, BN. 1 Dalseng af skyld 20 Mark 20 Øre i Vangs Thinglag med paastaaende Huse og til- og underliggende Herligheder og Rettigheder, således som Ejendommen har været mig tilhørende, samt Gaardens Besætning af Heste, Fækreature, Gaardsredskaber og Indbo og Udbo af alle slags, Alt for en Kjøbesum af 45000 – femogfireti tusinde – Kroner, hvoraf for den faste Ejendom Kr 27000, og for Løsøret 18000 kroner hvorhos Kjøberen er forpligtet til at skaffe mig Kost og Logi samt fornøden Leie paa Gaarden saalænge jeg lever. Denne Rettighet, der skal hvile som en prioriteret Heftelse på Eiendommen næstefter de nuværende Heftelser, er beregnet til 360 kroner aarlig. Da Kjøbesummen er afgjort paa omforenet Maade, skal Ejendommen herefter følge og tilhøre Hr. Johannes Dalseng som lovlig kjøpt og betalt og bliver jeg ham hjemmelsansvarlig efter Loven. Dalseng i Vang 20 April 1907                             Som Kjøber                                                   Som Sælger                            Johs Dalseng                                                   L Dalseng

Dalseng mølle ble fraskilt ved skylddelingsforretning avholdt 30.6.1923, tinglyst 7.7 s.å., og fikk bnr. 2 og skyld 1,30 skyldmark. Eiendommen beholdt da og senere samme eier som Dalseng, bnr. 1.

Det var flom i Flagstadelva blant annet i 1916 og 1927. Møllerdammen ble tatt av flommen begge ganger og ble ikke gjenoppbygget etter flommen i 1925.
Lars Dalseng drev handel med Trysil, særlig i forbindelse med mølla. Det var fast kjøretrafikk til Trysil hver uke.

Johannes Larsen tok sitt eget liv 9. april 1925.

1925-1927
Johannes Dalsengs dødsbo

1927–1929
Anne Dalseng
Anne Dalseng, f. 1872, var søster til tidligere eier Johannes Larsen. Hun fikk skjøte i juli 1927, tinglyst 15.8 s.å., på denne eiendom og 34/2 Dalseng mølle fra overrettssakfører C. Holst Larsen, som bestyrte Johannes Dalsengs dødsbo. Kjøpesummen var 72.000 kr.

Kort tid etter at hun overtok eiendommene solgte Anne Dalseng unna husmannsplassene
– 34/3 Midtimarken av skyldmark 0,35, fraskilt ved skylddelingsforretning 27.10.1927, tinglyst 1.11. s.å.
– 34/4 Nylendet av skyldmark 0,21, også fraskilt 27.10.1927.
– 34/5 Bukalsveen av skyld 35 øre, fraskilt ved skylddelingsforretning 25.11.1927, tinglyst 14.4.1928.

Anne Dalseng solgte garden i 1929. Garden hadde da vært i slekta siden tidlig på 1700-tallet.

1929–1969
Aksel Røhr
Han fikk skjøte fra Anne Dalseng 25.6.1929, tinglyst 1.7. s.å., på denne eiendommen og 34/2 Dalseng mølle for 56.000 kr. Han hadde jordbruksutdannelse og var på den tida ute etter en gard. Dalseng sto litt for forfall med dårlige hus, helt fra 1725.

Skjøte Til fuldbyrdelse av derom stedfunden handel meddeles hermed hr. Aksel Røhr hjemmel på gnr. 34 bnr. 1 Dalseng av skyld mark 17.99 samt gnr. 34 bnr. 2 Dalseng mølle og vandfald av skyld mark 1.30 samtlige beliggende i Vang herred for en omforenet kjøpesum kr 85.000 fem og otti tusen kroner, herav for medfølgende løsøre kr 29.000 ni og tyve tusen kroner. Stempelmerket blir således å beregne efter kr 56.000, seks og femti tusen kroner. Vang 25 juni 1929 Anne Dalseng

Aksel Røhr (1899-1969), var sønn av Peder og Rønnaug Holmen Røhr. Han vokste opp på Store Røhr i Veldre/Byflaten, og ble gift i 1929 med Agnes Olsdatter Schjerpen fra garden Gjøråsen i Moelv.

Aksel og Agnes hadde fem barn, Marit f. 1930, Per f. 1931, Aase f. 1933, Kari f. 1934 og Osvald f. 1936. Bygdeboka har hatt samtale med Osvald som fortalte en del om oppveksten på Dalseng og driften under Aksel og senere Per Røhr:

Intervju med Osvald Røhr – Osvald forteller til bygdeboka Osvald Røhr, f. 1936, er oppvokst på Dalseng og er yngste sønnen til Aksel Røhr. Faren, Aksel Røhr, kom fra garden Store Røhr på Byflaten i Veldre. Mora Agnes Scherpen kom fra Gjøråsen i Moelv. Faren tok jordbruksutdannelse og de var på utkikk etter gard på slutten av 1920-tallet. Dalseng var i markedet og de kjøpte garden i 1929 for 56 000 kroner. Dette var en høy pris på denne tida. Mølla var med i handelen. Garden hadde ligget litt for forfall. Det var mange hus, men de var i dårlig stand. Bolighuset var fra 1725 og trekkfullt. «Det var itte nødvendig å setta opp vinduer før å lufte», kunne Osvald fortelle. Der vokste Osvald opp. Han husker den gamle låven brant. Den hadde matklokke med fine inskripsjoner, men klokka smeltet i brannen. Hesteavl var en viktig del av gardsdrifta. Aksel var svært opptatt av hester og Osvald måtte tidlig ta del i hestelivet. Broren, Per, ble sendt av gårde alene med hest helt til Veldre da han var bare fem år! Osvald var heller ikke gammal da han var sendt alene med hest til Veldre eller Bergsetsaga. Hestene på Dalseng var «kveke», så det kunne gå fort. Det var tidlig klart at det var Per som skulle bli neste bruker, sier Osvald. Han omtaler seg sjøl som «skrapa kaku eller oppsop, som måtte ta de genene som vart att». Garden hadde seter i Vangsåsen, Nysetra i Åstdalen, men den ble lite brukt til egen seterdrift. Den ble bortleid til familien Nordby. Osvald var likevel ofte på setra for å være sammen med lekekamerater, sjøl om arbeidet på garden var viktig å ta del i. Åge Nordby var bestekameraten. Osvald var bare 10 år og Åge enda yngre. Det var et fritt liv, og de utforsket området rundt på egenhånd – mye fisking. Det var en naturlig del å være med i fjøset og stallen. «Vi temte mye hest, og det var hestkjøring». Faren temte og solgte mange unghester. «Det var det han greide seg på» og han kunne få opptil tusen kroner for en god arbeidshest. Det var ei hel årslønn den gang. Mange i bygda kom til Aksel for å få hjelp til å få skikk på arbeidshestene sine. Han hadde et eget lag og gemytt med hestene. Hesten fikk beste høyet. Kua fikk klare seg med dårligere høy. For oss unga var en del av de daglige gjøremål å følge kua til beiteområdet i Bokalsveen. Han far hadde premierte dyr av mange slag, helt til brannen i 1967. Etter gjenoppbyggingen ble det slutt på husdyrholdet. Da Per tok over garden, drev han i hovedsak med poteter og korn. Etter hvert solgte han også grus i konkurransen med Korsbrekke og Lorck. Denne konkurransen ble dårlig butikk for Per, sier Osvald. Osvald forteller at etter hvert måtte han ta seg arbeid utenfor garden. Det var ikke noe lønn å få på garden så han begynte i Vang allmenning og tjente sine første penger der. Hjemme hadde han bare «kost og losji». Det ble skogplanting, jord- og skogbruksskole på Sæther på Kongsvinger og så på Evenstad. Siden ble det et langt liv i skogen – hestekjøring, fløting, vanlig skogsarbeid og arbeid som skogvokter. Han begynte straks etter han var konfirmert i 1951 og avsluttet arbeidet i almenningen som løypekjører med maskin for Hedmarken turistløyper. Osvald forteller at det var mye skiaktivitet i Veståsen og det var mange gode skiløpere der i hans oppvekst. Det var flere med etternavnet Busterud og Dufset. Gjørsliberget var den store hoppbakken, men Skjesetbakken, hvor en hoppet 25-30 meter, ble vel mest brukt. Sjøl forteller Osvald at han ikke var noen stor skihopper. Osvald er bevisst på å ikke framheve seg sjøl. Det er inntrykket vi satt igjen med etter intervjuet.

Aksel Røhr var den siste som drev med husdyr på Dalseng. I mellomkrigsårene drev han med hesteoppdrett på garden. I 1943 hadde han seks hester.

1969–1998
Per Røhr
Sønnen Per, f. 1931, ble fra 1969 neste eier. Han hadde da allerede forpaktet garden i mange år. Faren ble syk og var kun gardskar de siste årene før han døde.

Per Røhr eide også garden Store Røhr i Veldre som han hadde overtatt etter et søskenbarn. Han drev garden med poteter og korn, men hadde også omfattende salg av grus. Han hadde garden til han døde i 1998.

1998–2005
Per Røhrs dødsbo står som eier av Dalseng etter Pers død i 1998 og fram til 2005. Ved sin død eide Per Røhr både Dalseng og Store Røhr i Veldre. Per Røhr testamenterte gardene til Elias Mork og Peder (Mork) Røhr. Elias arvet Dalseng og Peder arvet Store Røhr. De er sønnene til Osvald Røhr's datter, Eli Røhr, Per Røhrs nevøer. Disse arvingene var mindreårige, og i denne perioden ble Dalseng  bortforpaktet.

2005–2021
Elias Mork
Formell overdragelse fra Per Røhrs dødsbo til Elias Mork skjedde 1.11.2005. Elias Mork var mindreårig i den første delen av sin eierperiode. Han har ikke flyttet til garden eller drevet den. Også i denne perioden ble  Dalseng bortforpaktet.
Dalseng mølle, bnr. 2 og Dalseng ble sammenføyd 27.11.2020.

2021–
Mads Kristoffer Tiset Skraastad
Mads Kristoffer, f. 1987 (sønn av Ulf Erik Skraastad og Irene Tiset) kjøpte eiendommen 1.7.2021 for 13.000.000 kr. Han driver også Narmo østre.

Fradelte eiendommer

Gnr. 34/1   Dalseng

Bnr.	Navn	Type	Utskilt fra	Etablert	Første eier	Eier 2023	Merknader	Adresse
1	Dalseng	Gardsbruk				Mads Kr. Tiset Skraastad
Feste nr. 1	Røsa	Bolig		1940	Olaf Narmo	Katrine og Kjell Gylthe Berget		Veståsvegen 86
Feste nr. 2	Huseby	Bolig		1950	Andreas Pedersen	Thea Fallet		Veståsvegen 87
2	Dalseng Mølle	Mølle - til 1925	34/1	1923	Johannes Dalseng		Sammenføyd med bnr. 1 i 2020
3	Midtimarken	Skog	34/1	1928	Anders Skjesetengen	Bjørn Rune Nydal
4	Nylendet	Småbruk	34/1	1927	Marthe Sørby	Arne Jørgen Lunde
5	Bukalsveen	Småbruk	34/1	1928	Karl Jonassen	Stein Arthur Håkonsen		Palerudgutua 85
6	Lundebo	Bolig	34/4	1989	Arne Jørgen Lunde	Arne Jørgen Lunde		Skolebakken 89
7	Skolebakken 95	Bolig	34/4	2008	Ole Christian Slette	Ole Christian Slette		Skolebakken 95

Jord, skog og husdyr

Jordbrukskart på Dalseng, 1875. Tegnet av Hans Bakkerud. Privat kart, også avfotografert på Anno Domkirkeodden, 2022 med nr. 0414-08104. Klikk for forstørrelse.

Dalseng i 1920-årene. Anno Domkirkeodden 0414-05930

Areal

1863 
Åker og dyrket eng 110 mål – halvparten av hvert av 3. og 4. klasse.
Naturlig eng 240 mål – alt av 4. klasse. Utslått på Nysæter.
Også jord til oppdyrking, men denne er besværlig.
Skog til husbehov, brensel, gjerdefang og løvtaking.
Av herligheter nevnes vannfall.

1934
Arealet er oppgitt til 200 mål dyrket, 30 mål naturlig eng, 750 mål havn og skog. Over 90 mål var oppdyrket siden 1875 – altså i løpet av de siste 50 – 60 årene.

1943
185 dekar dyrket, annet jordbruksareal 160 dekar, produktiv skog 500 dekar.

1968
307 dekar dyrka jord, annet jordbruksareal 11 dekar og produktiv skog 530 dekar – så oppdyrkingen har fortsatt i økt tempo i siste mannsalder.

2022
Areal totalt 812 mål, hvorav 279 mål fulldyrket. Kilde: Gardskart NIBO.

Åker og eng

Jordsmonnet på Dalseng er blandet sandjord omkring gården. Lettblandet muldjord i engen.

1669
Engen var temmelig god, kunne videre forbedres ved nydyrking.

.

1723
Matrikkelen fra 1723 gir følgende beskrivelse: Dalseng ligger i sollien. Garden betegnes som lettbrukt. Jordarten er noe tørrlendt.

Utslåtter:
Bukalsveen var utslått, ca. 75 daa. Denne utslåtten omfatter det arealet som var husmannsplass med samme navn og fradelt i 1927, samt det som Dalseng beholdt som beiter. Arealet ble tatt i bruk som beite etter 1927. Er nå tilplantet med skog.
Midtimarka består av 25 mål, fradelt i 1928 til Anders Skjeset.

Avling

Utsæd – avling:

	1661	1668	1723	1863	1875	1934
Utsæd korn (tønner)	5,5	9,25	9,25	20
Utsæd poteter				15 t. poteter
Avling korn (tønner)	30	40	37,8	100	24	15 000 kg
Avling høy			33 lass	120 skp. høy		130 lass
Avling poteter, neper				80	36 t. poteter	800 hl. poteter 1800 hl. neper

1723
Det ble avlet 33 lass høy.
Av forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd 0,25 tønner rug, 6 tønner bygg og 3 tønner havre. Av lin ble det dette året avlet 20 mrk.

1875
I folketellingen for 1875 er det oppgitt følgende avling: 2 tønner rug, 5 tønner bygg, 14 tønner blandkorn, 3 tønner korn, 1 tønne grisefor, 2 tønner erter, 15 skp. grasfrø, 36 tønner poteter og 1/25 tønne rotfrukter. Dette viser en sammensatt produksjon.

1934
Avlingen av korn var 15000 kg - 12 fold (ganger) utsæd. Høyavlingen var 130 lass á 350 kg.
800 hl. poteter - 10-12 fold – opptil 18. 1800 hl. neper.

Husdyr

Husdyr:

	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Høner	Annet
1658	2 1	10 4	2 1	3 2	2 4		Arne, oppsitter Trugels, oppsitter
1669	3	20	-	-	-		Fremdeles 2 oppsittere
1723	2+f	16	-	8	10		6,25 bpd. ost
1865	5	23	4	16	-
1875	4	13 kuer 1 okse 4 kalver	7	25	-
1934	6	18 kuer 10 kviger	10-70	12-15	-	150 høner
1943	6	20 kyr 2 okser 6 kviger	30	-	-	120 høner

Det har vært kvarterhest på garden.
Hesteoppdrett ble drevet av brukeren Aksel Røhr på garden i mellomkrigsårene.
Det har ikke vært husdyrhold på garden etter at låven brant i 1967, senere er det dyrket bare korn og poteter.

Skog

1669
Dalseng hadde part i sameie med Skjeset, Huse og Melby. Kristen Sandvoll har i sin oversikt over sameiene i Vang oppgitt at det var sameie mellom Dalby, Melby, Dalseng og Skjeset. Det er under Vestre Skjeset oppgitt at sameiet ble oppløst i Friderich Larsens tid dvs. i perioden 1733 – 1746.  

1723
Det oppgis at det ikke er skog til garden.

1863
Skog til husbehov, brensel, gjerdefang og løvtaking.

1934
750 mål havn og skog.

1968
Produktiv skog 530 dekar.

Navn på jorder (skiftenavn):
Avjordet, Hagenåkeren, Rognjordet/åkern, Fjøsåkeren.
Andre navn:
Korphammern er navnet på fjellskråningen ned mot elva.

Kvern/mølledrift
Kvernstø blir nevnt i 1723. Kvernhus nevnt både 1737 og 1845. Mølledriften var så lenge den var i drift nokså omfattende med leiemaling og handelsmaling. Det var mølledriften på garden fram til 1925. Mølla hadde maling for brukene i Øvre Vang og handelsmaling med Trysil som avsetningsområde.
Mølla er som nevnt gammel. En tid var det 2 møller her. Etter at møllerdammen ble tatt av flom i 1925 har det ikke vært mølledrift. Ifølge gardsmappa skyldes dette at staten ikke ga tillatelse.
En tid var det en vaierledning fra mølla til treskelåven, antagelig til 1898.

Aksel Røhr har opplyst at det tidligere var fast kjøretrafikk med Trysil hver uke. Dette var i stor grad knyttet til mølledriften.

Sag
Erik og Halvor Tønset drev sagbruk og skifabrikk nede ved Flagstadelva og fikk kraft fra denne. Skifabrikken ble senere flyttet til Nedre Løvlien, se Minner ifrå Vang 1999, s. 59 og Vang historielags historiske skilt nr. 23.

Lars Dalseng drev oppkjøpsvirksomhet av skog samt sagbruksdrift på Dalseng.

Bygninger

Dalseng, 1930. Anno Domkirkeodden 0414-03425. Ukjent fotograf.

En er ikke kjent med at tunet og husene har ligget andre steder enn der de finnes i dag, men det er opplyst at ca. 200 m. syd for tunet var det mengder av kokstein, noe som kan tyde på eldre bebyggelse her.

1801: Den nye stuebygning som Johannes skal bekoste innen Mikkelsdag 1801.

1845: Vestre stuebygning med kjeller skal settes i brukbar og forsvarlig stand.

Stabburet på Dalseng, 1930. Anno Domkirkeodden 0414-03426. Ukjent fotograf.

1934 Det er en detaljert liste over husene fra dette året:

Hovedbygning	ant. fra 1725 og senere forlenget med sentral gang
Føderådsbygning	eldre, bl.a. peis fra 1845
Drengestue	ca. 1905
Stabbur	gammelt, låsen merket L.N. 1650?
Stall – låve	fra 1898
Fjøs	fra 1908
Hønsehus	fra 1929
Svinehus	fra 1933
Skåle	fra 1930
Redskapshus	fra 1910
Potetbu	gammel
Smie	ny
Badstue	eksisterte i 1875

Aksel Røhr skriver følgende i 1965:

«Våningshuset er kanskje 200 år. Det finnes en høgsetetavle i bygningen med inskripsjonen: «Gud som er all verdens lys, for il og våde bevare dette hus. F.L.S. 1725» (Den er selvsagt skrevet i en annen rettskrivingsform). Føderådsbygningen som nå er restaurert (1959) hadde et årstall i peismuren (1764). Ved undersøkelse av tømmer fra bygningen er det konstatert at det er hugget i 1760. Matklokken som står på låven har følgende inskripsjon: «Bekostet av Lars Johannesen og Kjersti Simensdatter Dalseng i Vang 1874. Støpt av ? Svendsrud, Toten 1874» Hovedbygning, kårbygning, drengestue m/skåle, stabbur, fjøs (innredet til potetlager), låve med stall, garasje, potethus, samt korntørke med kornlager. Grishus, redskapshus og sommerfjøs. Hus på bruket Møllerstuen og Dalsengbakken. Hus på Nysetra».

1968
Antall hus er nok blitt redusert i den senere tid, i Norske gardsbruk fra dette året nevnes:

Våningshus	1737
Fjøs	1938
Låve	1900
Føderådsbygning
Grishus	1938
Hønsehus	1929

Driftsbygningen brant i 1967. Ny driftsbygning ble gjenoppbygd, men ble ikke brukt til husdyrhold.
Den gamle hovedbygningen ble revet tidlig på 1970-tallet.

SEFRAK-registeret oppgir følgende om bygninger i 2022:
Våningshus (opprinnelig føderådsbygning)
Garasjehus, anneks til bolig
Hus for dyr/landbruk, lager/silo
Våningshus Møllerstuen?

Alle husene er sefrakregistrert med unntak et av uthusene (låven) som ble oppført etter brannen i 1967.

Det har vært mølle på Dalseng som er nevnt første gang i 1723. Kvernhus nevnt både 1737 og 1845. Mølla har ikke vært i drift etter 1925 og bygningene er borte.

Brukere/eiere

1694–ca. 1727 (–1733)
Lars Baardsen, f. 1664, død 1727 ektemann 62 år Dalseng, begravet 5.7.1727 Vang. Han giftet seg med Berte Embretsdatter 30. desember 1694 Vang kirke, f. 1670 Rabstad, Vang (datter av Embret Bøttelsen Rabstad og Anne Olsdatter), død ca. 1732 (skifte 4.3.1733).

Barn:
1.    Friderich [Fredrik], f. 1696 Dalseng - se neste bruker.

2.    Anne, f. 1699 Dalseng, døpt 19. februar 1699 død 1776 Imerslund 78 år, begravet 13.1.1776 Vang.

Hun giftet seg (1) med Niels Pedersen, 22. november 1723 Vang kirke, f. 1698 Mellom Imerslund (sønn av Peder Nielsen Mellom Imerslund og Ingeborg Knutsdatter), død 1736 ektemann Imerslund 37 år, begravet 29.7.1736 Vang.

Hun giftet seg (2) med Ole Olsen, 1738 Vang kirke, f. 1714 Bersvensrud, Vang (sønn av Ole Olsen Bersvensrud og Marte Syversdatter), død 1787 71 år Vestre Imerslund, begravet 30.5.1787 Vang.

3.    Engebret, f. 1700 Dalseng, døpt 3. april 1701, død 1736 Sigstad 37 år, begravet 17.8.1736 Løten.

Han giftet seg med Gunnor Kristensen 1728, f. 1688 Stor Finstad, Løten, død 1742 Sigstad, begravet 6.9.1742 Løten.

4.    Berte, f. 1704 Dalseng, død 1771 Imerslund 67 år, begravet 23.6.1771 Vang.

Hun giftet seg (1) med Lars Monsen, 15. mars 1731 Vang kirke, f. 1694 Østre Imerslund (sønn av Mons Larsen Østre Imerslund og Mari Gudbrandsdatter Hol N.), død 1737 Imerslund 43 år, begravet 3.5.1737 Vang.

Hun giftet seg (2) med Ole Pedersen 20. august 1738 Vang, f. 1711 Alderslyst, Vang (sønn av Peder Olsen Hegvin Opsal Alderslyst og Kjersti Jensdatter Petlund), død 1769 Imerslund 58 år, begravet 31.1.1769 Vang.

5.    Kari, f. 1706 Dalseng.

Hun giftet seg med Erich [Erik] Pedersen 21. april 1733 Vang kirke, f. 1710 Imerslund Mitre, Vang (sønn av Peder Nielsen Mellom Imerslund og Ingeborg Knutsdatter).

6.    Marte, f. 1708 Dalseng, død 1753 Dalseng, begravet 11.8.1753 Vang.

Hun giftet seg med Johan Joensen [Johansen] Dørum 14. april 1733 Vang kirke, f. 1706 Vesle-Dørum - se senere bruker.

7.    Sissel, f. 1710 Dalseng, død 1713 barn Dalseng 3 år, begravet 21.5.1713.

8.    Baard, f. 1713 Dalseng, død 1713 barn Dalseng 6 uker, begravet 18.12.1713.

9     Lisbet, f. 1717 Dalseng, død 1791 Bjørge 74 år, begravet 23.11.1791 Furnes.

Hun giftet seg med Anders Kristoffersen, 28. januar 1739 Vang kirke, f. 1711 Bjørge, Furnes (sønn av Kristoffer Andersen Bjørge og Kari Olsdatter, Ottestad), død 1790 Bjørge 78 år, begravet 21.2.1790 Furnes.

1727–1733
Friderich [Fredrik] Larsen , f. 1696 Dalseng (sønn av Lars Baardsen Dalseng og Berte Embretsdatter Rabstad), død 1746 Skjeset 50 år, begravet 11.9.1746. Han giftet seg med Elen Larsdatter, 4. desember 1732 Vang kirke - hun enke etter 1. ekteskap, f. 1691 Øvre Gålås (datter av Lars Vernersen Øvre Gålås og Gønner Olsdatter Vestre Dobloug), død 1755 Skjeset 64 år, begravet 13.11.1755 Vang.
De var på Skjeset etter 1733 og hadde ingen felles barn.

1733–1737
Erich [Erik] Pedersen, f. 1710 Mellom Imerslund (sønn av Peder Nielsen Mellom Imerslund og Ingeborg Knutsdatter). Han giftet seg med Kari Larsdatter 21. april 1733 Vang kirke, f. 1706 Dalseng (datter av Lars Bårdsen Dalseng og Berte Embretsdatter Rabstad).

Barn:
1.    Lars, f. 1736 Dalseng.

2.    Ingebrigt, f. 1739 Walum, døpt 25. januar 1739 Vang.

3.    Niels, f. 1741 Walum Vang.

Kari og Erik var brukere på Dalseng 1733 til 1737. Da solgte de sin del av garden til sin svoger Johannes Jonsen. Deretter flyttet familien til Valum. Vi finner kona Kari bosatt her i forbindelse med at hun er fadder 12.11.1741. Vi finner også Kari som vitne i sak 9.5.1750 – da bosatt Imerslundbakken.

1733–1754
Johan Joensen [Johansen] Dørum, f. 1706 Vesle-Dørum (sønn av Jon Olsen Velt Dørum og Anne Trondsdatter), død 1777 løytnant 71.5 år Dørum, begravet 21.7.1777 Vang.
Han giftet seg 1. gang med Marthe [Marte] Larsdatter 14. april 1733 Vang kirke, f. 1708 Dalseng (datter av Lars Baardsen Dalseng og Berte Embretsdatter Rabstad), død 1753 Dalseng 53 år, begravet 11.8.1753 Vang.
Han giftet seg 2. gang med Pernille Olsdatter 19. januar 1760 Vang kirke, død ? - hun var ikke på Dalseng ved FT 1801.

Barn:
1.   Lars, f. 1734 Dalseng – se neste bruker.

2.    Jens, f. 1735 Dalseng, død 1742 barn Dalseng 6 år 8 mnd., begravet 1.7.1742 Vang.

3.    Anne, f. 1736 Dalseng, død 1738 Dalseng, begravet 19.10.1738 Vang.

4.    Anne, f. 1738 Dalseng, død Dufset 35 år, begravet 8.11.1773 Vang.

Hun giftet seg med Peder Pedersen 17. november 1757 Vang kirke, f. 1730, død 1810 Mellem Dufset, begravet 15.6.1810 Vang.

5.    Engbret, f. 1740 Dalseng, død 1742 Dalseng 1 år 11 mnd., begravet 11.7.1742 Vang.

6.    Jens, f. 1742 Dalseng, døpt 29. september 1742 Vang, død før 1751.

7     Berte, f. 1744 Dalseng, død ? (var fadder 1761 v/barndåp - barn av søster Anne).

8.    Johannes, f. 1747 Dalseng, død 20. november 1819 Grøtholm, Furnes.

Han giftet seg med Gunnor Andersdatter, 21. april 1775 Vang kirke, f. 1744 Bjørge, Furnes (datter av Anders Kristoffersen Bjørge og Lisbet Larsdatter Dalseng), død 30. mai 1820 føderådskone Grøtholm, Furnes.

Johannes og Marte driver Dalseng 1733–1754, sammen med Erik og Kari fram til 1737.

1754–1800
Lars Johannesen, f. ca. 1734 (sønn av Johannes Jonsen Velt Dørum og Marte Larsdatter Dalseng), død 1800 66 år Dalseng, begravet 5.5.1800 Vang. Han giftet seg med Gjøa Jensdatter 21. oktober 1760 Vang kirke, f. 1732 Alhoug, Furnes (datter av Jens Mikkelsen og Siri Jensdatter Solberg, Furnes), død 1808 Dalseng 76 år, begravet 27.9.1808.

Barn:
1.    Johanes [Johannes] , f. 1760 Dalseng - se neste bruker.

2     Marte, f. 1762 Dalseng, døpt 12. september 1762, død 1784 22 år Dalseng, begravet 15.10.1784 Vang.

3.    Siri, f. 1764 Dalseng, døpt 23. desember 1764 Vang kirke, død 12. november 1832 Østre Skjellungsberg.

Hun giftet seg med Anders Eriksen 27. oktober 1801, f. 1761 Østre Skjellungberg (sønn av Erik Olsen Østre Hovin og Kjersti Olsdatter Østre Skjellungberg), døpt 22. februar 1761 Furnes kirke, død 25. november 1838 Furnes.

4.    Jens, f. 1767 Dalseng, død 1. januar 1846 Halstenhov, Løten.

Han giftet seg 1. gang med Berte Gulbrandsen 1790, f. 1745 Hovin, Løten (datter av Gudbrand Kristensen Hovin, Løten og Pernille Iversdatter Hovin, Løten), døpt 6. januar 1745. Han giftet seg 2. gang med Gunnor Jensdatter 14. juli 1817 Løten, f. 1795 Halstenshov, Løten (datter av Jens Svendsen Nedre Dalby og Kari Gulbrandsen Hovin, Løten ?), døpt 29. november 1795 i Løten, død 22. mai 1882 Løten.

5.    Lars, f. 1770 Dalseng, død 1812 Nordre Kluge 41 år, begravet 2.1.1812 Vang.

Han giftet seg med Gunnor Jensdatter 1801 i Vang kirke, f. 1764 Spaberg (datter av Jens Olsen Spaberg og Lisbet Gudbrandsdatter Lille Ingeberg), død 2. oktober 1849 føderådskone Kluge nordre 85 år.

6.    Ole, f. 1773 Dalseng, konfirmert 1788 Dalseng, død 3. mai 1821 Tofsrud, Løten.

Han giftet seg med Oliv Olsdatter Øvre Høingstad, Løten 7. juli 1805 i Løten - hun enke, f. 1771 Høingstad, Løten (datter av Ole Kristensen Grims-Krogsti, Løten og Anne Halvorsdatter, Løten), død 1838 Løten.

7.    Anne, f. 1780 Dalseng, død 20. februar 1868 Bjørge, Furnes.

Hun giftet seg med Anders Kristoffersen, 2. november 1804 i Vang kirke, f. 1776 Bjørge, Furnes (sønn av Kristoffer Andersen Bjørge og Elin Børresdatter Kylstad store), død 13. november 1855 føderådsmann 79 år Bjørge, Furnes.

1801–1812
Johanes [Johannes] Larsen, f. 1760 Dalseng (sønn av Lars Johannesen Dalseng og Gjøa Jensdatter Alhoug), død 1811 50 år Dalseng, begravet 15.8.1811 Vang. Han giftet seg med Marte Olsdatter 12. april 1791 Vang, f. 1767 Store Gålås (datter av Ole Kristensen Vestre Sollerud og Gunhild Gudbrandsdatter Halset), død 18. mai 1844 føderådskone 76,5 år Øvre Skjeset, begravet 30.5.1844 Vang.

Barn:
1.    Lars, f. 1791 Dalseng - se neste bruker.

2.    Ole, f. 30. september 1797 Dalseng, død 31. mars 1836 Vestre Disen 39 år gårdsmann, begravet 13.4.1836 Vang.

Han giftet seg med Kari Gulbrandsdatter Østre Sæhlie 10. juni 1829 i Vang kirke, f. 7. mai 1803 Østre Sæhlie (datter av Gulbrand Pedersen Narmo østre og Anne Olsdatter Blaarud), død 7. janaur 1884 føderådsenke 81 år Vestre Disen, begravet 16.1.1884 Vang. I 1816 er Ole oppført med arv, betaler skatt men har ikke lønn.

3.    Inge, f. 26. oktober 1800 Dalseng, død 1888 føderådsenke Skjeset, Vang.

Hun giftet seg med Engebret Andersen 25. oktober 1825 Vang, f. 24. juni 1802 Nedre Skjeseth, Vang (sønn av Anders Embretsen Vesle Opsal og Anne Monsdatter Hveberg), død 12. februar 1850 gårdsmann 47 år Nedre Skjeset. I 1816 er Inge oppført med arv, betaler skatt men har ikke lønn

4.    Gudbrand, f. 5. mai 1803 Dalseng, død 8. februar 1872 føderådsenkemann 69 år Prestrud.

Han giftet seg med Olive Thoresdatter 2. november 1826 Vang kirke, f. 1788 Øvre Skjeset (datter av Thore Olsen Imerslund Store og Gunhild Olsdatter Røsbak), død 2. desember 1871, føderådsenke 83 år Prestrud, Vang prestegjeld og Furnes sogn.

5.    Gunnor, f. 24. august 1809 Dalseng, død 2. oktober 1864 Lykset 54 år, begravet 21.10.1864.

Hun giftet seg med Anders Andersen 28. april 1834 Vang, f. 24. november 1805 Nedre Skjeset (sønn av Anders Embretsen Vesle Opsal og Anne Monsdatter Hveberg), død 20. september 1859 gardbruker 54 år Lykseth, Furnes.

1816–1845
Lars Johanesen [Johannesen], f. 1791 Dahlseng (sønn av Johannes Larsen Dalseng og Marte Olsdatter Store Gålås), død 18. september 1859 føderådsmann 68 år Dalseng. Han giftet seg med Mari Gulbrandsdatter 8. april 1816 Vang, f. 19. juli 1797 Sæhlie østre, Vang (datter av Gulbrand Pedersen Narmo østre og Anne Olsdatter Blaarud), død 11. mars 1847 føderådskone Dalseng 50 år, begravet 25.3.1847.

Barn:
1.    Anne, f. 16. februar 1817 Dalseng, død 2. juni 1823 gårdbrukerdatter 6,5 år Dalseng, begravet 10.6.1823 Vang.

2.    Johannes, f. 11. juli 1818 Dalseng, død 20. november 1818 gårdbrukersønn 4 mnd. Dalseng,

begravet 27.11.1818 Vang.

3.    Marte, f. 14. april 1820 Dalseng, død 15. februar 1865 gårdsmannskone 45 år, død barselseng, Gjørsli, Vang.

Hun giftet seg med Anders Larsen 21. oktober 1841 Vang, f. 23. oktober 1813 Gjørsli (sønn av Lars Pedersen Krogstad og Kirsti Poulsdatter Gjørsli), død 3. november 1895 føderådsenkemann Gjørsli.

Marte bodde hjemme på Dalseng da hun giftet seg.

4     Johannes, f. 28. september 1822 Dalseng, se neste bruker.

5     Gunnor, f. 27. juli 1829 Dalseng, død 11. januar 1861 innerstkone på Dalseng.

Hun giftet seg med Anders Engebretsen 7. april 1854 i Vang kirke, f. 29. september 1828 Nedre Skjeset (sønn av Engebret Andersen Nedre Skjeset og Inge Johannesdatter Dalseng), død 9. april 1914 føderådsmann Øvre Dalby.

Gunnor bodde hjemme på Dalseng da hun giftet seg 1854.

Barn: Marte f. 21. september 1856 Dalseng og Elias f. 22. juli 1859 Dalseng. Se Nedre Skjeset.

1845–1872
Johannes Larsen, f. 28. september 1822 Dalseng (sønn av Lars Johansen Dalseng og Mari Gulbrandsdatter Østre Sæhlie), død 15. februar 1892 føderådsenkemann Dalseng, begravet 27.2.1892 Vang. Han giftet seg med Anne Olsdatter, 22. mars 1844 i Vang, f. 29. november 1809 Skogsrud, Stange (datter av Ole Halvorsen Skogsrud, Stange og Inger Olsdatter), konfirmert 14. november 1824 Skogsrud, Stange, død 26. januar 1889 føderådskone Dalseng, begravet 7.2.1889 Vang. Anne var tidligere gift på Narmo østre, se kapittel Brukere 1839-.

Barn:
1.    Lars, f. 9. september 1845 Dalseng – se neste bruker.

2.    Ole, f. 20. oktober 1847 Dalseng. Meldte flytting til Kristiania 8. november 1867.

3.    Marie, f. 24. mai 1851 Dalseng, død 14. mai 1915 Dalseng.

Hun giftet seg med Kristoffer Gudbrandsen Stor Oppsal, 2. oktober 1878 Vang kirke, f. 18. mai 1847 Stor Oppsal (sønn av Gudbrand Syversen Nedre Slemsrud og Karen Kristofferdatter Tomter), død 9. januar 1923 Oppsal, Vang.

Lars Johannessen Dalseng, f. 1845. Foto: USA/Anno Domkirkeodden 0414-01927

1872–1907
Lars Johannesen, f. 9. september 1845 Dalseng (sønn av Johannes Larsen Dalseng og Anne Olsdatter Skogsrud, Stange), død 9. mars 1915 føderådsmann, begravet Vang 19.3.1915.
Han giftet seg 1. gang med Kirsti [Kjersti] Simensdatter 30. januar 1868 Vang, f. 16. oktober 1843 gårdmannsdatter Narmo vestre (datter av Simen Larsen Gjørsli og Anne Børresdatter Narmo vestre), død 23. mars 1888 gårdmannskone Dalseng, begravet 6.4.1888 Vang.
Han giftet seg 2. gang med Gunnor Andersdatter 23. januar 1894 Vang, f. 22. januar 1866 Løvlien (datter av Anders Engebretsen Nedre Skjeset og Marte Simensdatter Løvlien), død 1944 Vang.

Lars og Kirsti fikk barna:
1.    Agnete, f. 1. mai 1868 Narmo vestre,

konfirmert 30. september 1883 Dalseng, død 14. februar 1921 Ingelsrud. Hun giftet seg med Kristian Paulsen 1. mai 1901 Vang, f. 17. mai 1866 Ingelsrud (sønn av Paul Kristiansen Sterud, Nes H og Inge Kristiansdatter Gran), døpt 17. juni 1866 Vang, død 26. august 1935.

2.    Severine,  f. 24. januar 1870 Dalseng,

død 11. januar 1907 ugift gårdmannsdatter Dalseng, begravet 22.1.1907 Vang.

3.    Anne, f. 1. februar 1872 Dalseng, død 14. oktober 1944 ugift rentenist Hamar.

4.    Marte, f. 1. februar 1874 Dalseng, død 20. juni 1876 gårdmannsdatter Dalseng 2 år, begravet 26.6.1876.

5.    Johannes, f. 8. februar 1876 Dalseng, se neste bruker.

6.    Marte, f. 19. februar 1878 Dalseng, død 27. april 1945 enke Hamar.

Hun giftet seg med Lars Nielsen 2. august 1919 Vår frelsers kirke Kristiania (hun lærerinne - her er han på Dalby), f. 26. desember 1891 Sundby, Helgøya (sønn av Niels Jensen Bakviken, Nes og Marie Taalesdatter Bakviken, Nes), døpt 10. januar 1892 Nes, konfirmert 1906 Nes, død 15. september 1942 Oslo.

7.    Lars, f. 14. mai 1880 tvilling Dalseng, konfirmert 21. april 1895 Vang kirke.

Han giftet seg 1. gang med Julie, f. 8. februar 1878 København. Han giftet seg 2. gang med Asta Elisabet Marie Jørgensen 20. juli 1935 Vår Frelsers kirke Oslo, f. 13. desember 1895 i Hamar.

8.    Kristine [Kirsten], f. 14. mai 1880 tvilling Dalseng, konfirmert 21. april 1895 Vang.

Hun giftet seg med Johannes Andersen Kjøs 21. januar 1912 Kampen menighet Oslo, f. 7.5.1877 Kjøs (sønn av Anders Larsen Mangerud og Karen Halvorsdatter Ålstad), død 19. august 1939. Se Vangsboka 5, s. 230 Kjøs.

9.    Johanne, f. 23. september 1882 Dalseng, død 20. november 1882 gårdbrukerdatter Dalseng,

begravet 30.11.1882 Vang.

Johannes Larsen Dalseng, f. 1876. Foto: Theodor Finne. Anno Domkirkeodden 0414-04059

Lars og Gunnor fikk barna:
1. Marie, f. 23. april 1894 Nedre Dalby

(datter av Lars Johannesen Dalseng og Gunnor Andersdatter Løvlien), død 1941 ugift Vang.

2.    Andreas, f. 16. september 1898 Venkvern

(sønn av Lars Johannesen Dalseng og Gunnor Andersdatter Løvlien), død 4. januar 1963 ugift Nedre Dalby.

3.    Ole, f. 4. juni 1900 Nedre Dalby

(sønn av Lars Johannesen Dalseng og Gunnor Andersdatter Løvlien), død 19. november 1969 Dalby, Vang. Han giftet seg med Margit Pauline 1934 i Vang, f. 21. november 1910 Midtskogen, Elverum, død 1986 føderådskvinne Dalby.

4.    Gunnar, f. 17. august 1907 Nedre Dalby

(sønn av Lars Johannesen Dalseng og Gunnor Andersdatter Løvlien), død 1959 ugift Vang.

1907–1925
Johannes Larsen, f. 8. februar 1876 Dalseng (sønn av Lars Johannesen Dalseng og Kirsti Simensdatter Narmo vestre) , død 9. april 1925 ugift Dalseng (selvmord/-skudd).

1927–1929
Anne Larsdatter, f. 1. februar 1872 Dalseng, (datter av Lars Johannesen Dalseng og Kirsti Simensdatter Narmo vestre), død 14. oktober 1944 ugift rentenist Hamar.

1929–1969
Aksel Johan Pedersen Røhr, f. 18. november 1899 Røhr, Veldre (sønn av Peder Andersen Nedre Holmen, Veldre og Rønnaug Pedersdatter Aasaarmoen, Sel, Vågå kommune), døpt 1. januar 1900 Veldre sogn, død 1969 Vang. Han giftet seg med Agnes Olsdatter 27. juli 1929 Ringsaker, f. 29. juni 1901 Jøråsen, Ringsaker (datter av Ole Johannesen Vien, Vang og Kristine Andersdatter Kindlihagen), døpt 18. august 1901 Ringsaker, død 19. oktober 1973 Vang.

Barn:
1.    Marit, f. 19. juni 1930 Dalseng, døpt 21. september 1930 Vang. Hun giftet seg med Lundberg.

2.   Per, se neste bruker.

3.    Aase, f. 13. mai 1933 Dalseng, døpt 23. juli 1933 Vang.

Hun giftet seg med Arnfinn Rossvoll 1956, f. 13. april 1929 Smøla, død 2015 Furnes.

Barn:

1.    Hanne Rossvoll, f. 1957.

2.    Geir Rossvoll, f. 1961.

3.    Gaute Rossvoll, f. 1964.

4.    Audun Rossvoll, f. 1966.

4.    Kari, f. 11. november 1934 Dalseng, døpt 1. januar 1935 Vang.

Hun giftet seg med Per Grønningen, f. 1936 Karmøy.

5.    Osvald, f. 12. oktober 1936 Dalseng, døpt 3. januar 1937 Vang.

Han giftet seg med Brit Tessem Richardsen, Tromsø, f. 1938 Tromsø.

Barn:

1. Eli Røhr. Hun giftet seg med Dag Bjørnar Mork, Ringsaker.

Barn:

1.    Peder Mork, Ringsaker.

2.   Elias Mork, Ringsaker.

1969–1998
Per Røhr, f. 1931 (sønn av Aksel Røhr og Agnes Olsdatter Røhr), gift med Anne Helgeby, f. 1938, senere skilt.

1998–2005
Per Røhrs dødsbo

2005–2021
Elias Mork, (sønn av Eli Røhr og Dag Bjørnar Mork).

2021–
Mads Kristoffer Tiset Skraastad, f. 1987 (sønn av Ulf Erik Skraastad og Irene Tiset).

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Dalseng: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

I sogneprestens manntall for 1664-1666 er Bent Olsen, 80 år, oppført som husmann.

I 1665 var det en husmann.

I 1801 var det to husmenn m/jord.

Bukalsveen

Dalsengeie

Dalsengbakken

Midtimarken

Nylendet

Møllerstua

Andre personer som har hatt tilknytning til Dalseng

Her er en liste over personer som har hatt bosted på Dalseng uten at boplassen er kjent. Opplysningene er hentet fra kirkebøker, folketellinger og fra langlisten* utarbeidet av Odd Stensrud for perioden 1816 – 1883, også fra Anders Andersons dokument. Se Andre personer som har hatt tilknytning til Dalseng

Sæter

Dalseng har hatt sæterrett på Nysetra i Vang almenning i alle år.

I matrikkelen fra 1668-1669 er det oppgitt at sæterløkka ga 1,5 lass høy. I 1771 oppgis sammen mengde høy.

Fra en rettssak mellom naboene på Nysetra i 1674 kan vi lese følgende:

Hans Bjørtomten, Lars Rogstad, Amund Imislund, Ole L. Hubred, Peder Lier, Johannes Gjørsli, Erik Skjeset, Hans Dufset, Lars Ås og Nils Skjeset stevnes for fortrengsel i setra for Truls [Trugels] Dalseng.

I samme matrikkel (1668-1669) oppgis det at disse gardene hadde sæterrett på Nysetra:
Imislund, Lier, Gjørsli, Imislund, Dalseng, Huse, Jæsen, Blystad, Bjørtomten, Ingvoldstad, Dørum, Rogstad og Hubred.

I oversikt fra 1918 er det oppført at sæterløkka er på 8 da. I 1934 er sætra fortsatt i bruk.
Fra Aksel Røhr sin tid brukte ikke garden sætra selv, men Osvald Røhr husker at den ble bortleid til bl.a. Martinus og Regine Nordby, se Nordby.

Sæterhuset er gammelt, men ombygget. Tømmeret og stilen har sin tidligere form.

Kilder

• Gardsmappe for Dalseng. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl.a. med kildehenvisninger til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.  

• Langlisten: Bygdebokforfatter Odd Stensrud, som skrev de tre første bindene av Vangsboka, utarbeidet en liste over alle som bodde på hver gard for perioden 1816 -1883. Når vi henviser til denne lista, kaller vi den for «langlista». Her finner vi bl.a. hvilke arbeidsoppgaver den enkelte hadde, bosted, status og hvilke år vedkommende hadde jobbet på garden.
• Stensrud utarbeidet også et kortkartotek med navn på familiemedlemmer som kan gi opplysninger utover langlistene.
• Sevald Skaares bygdebokkladd. Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.
• Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen. Manuskript gitt i gave til Vang historielag.