Østre Narmo (Vang gnr. 33/2)
| Narmo østre | |
|---|---|
| |
| Narmo østre ca. 1912. Foto: Ole O. Narmo | |
| Alt. navn: | Narmo øvre |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Hamar |
| Gnr.: | 33 |
| Bnr: | 2 |
| Type: | Gardsbruk |
| Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. | |
Narmo østre (Øvre Narmo) er en gard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.
Garden ble lenge kalt Øvre Narmo, men etter at Øvre Narmo fikk ny eier i 1846 ble husene etter hvert flyttet slik at de ble liggende nedenfor og østenfor Nedre Narmo. Etter dette ble navnene på gardene endret fra Nedre Narmo til Narmo vestre og fra Øvre Narmo til Narmo østre.
Narmo var én gard fram til 1717. Før 1650 var Narmo krongods. Fra ca. 1650 til 1717 tilhørte garden Storhamargodset og ble drevet av leilendinger som betalte sine avgifter til Storhamar og kongen.
Narmo nedre og Narmo øvre oppsto i 1717 da daværende eier av Storhamar, Jens Hansen Grønbech, delte garden i to og solgte de nye gardpartene til hhv. Niels Helgesen og Peder Gulbrandsen, som begge var siste ledd i leilendingsslektene på den gamle garden Narmo.
Narmo før 1717 fortelles her: Narmo (Vang gnr. 33)
Eiendommens grenser og beliggenhet
Garden ligger ved kommunegrensa mot Ringsaker, nær vegkrysset mellom fylkesveg D60 og D102.
Se kart: Narmo østre har bnr. 2.
Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne at gardsnavnet Narmo[1]:
| 33. Narmo. Udt. na`rmó. ― Nærmoo 1520. Narmo 1578. 1593. Narmou 1604.1/1. Naremou 1669. Narmoe 1723. Kan ialfald være Narfamór, af Mandsnavnet Narve (Narfi), jfr. Rings- |
Opp gjennom århundrene har navnet hatt flere skrivemåter.
Nærmoo ble brukt i 1520. Narmo ble brukt allerede i 1578, mens på 1600-tallet ble Narmou, Narmoe og Narmo brukt parallelt.
Gardshistorie etter delingen i 1717
Narmos historie fra den eldste tiden før delingen i 1717 fortelles her: Narmo (Vang gnr. 33)
1717 Narmo blir frikjøpt fra Storhamar
Narmo tilhørte Storhamargodset fra 1650 til 1717.
Kongens stattholder Hannibal Sehested, som var eier av Storhamar fra 1649 til 1651, hadde i løpet av denne korte tiden kjøpt opp mange garder på Hedmarken, blant disse Narmo, og innlemmet dem i det mektige Storhamargodset. Da assessor Jens Hansen Grønbech ble eier av Storhamar i 1716 startet han straks et omfattende salg av disse gardene. Gardene ble tilbudt leilendingene. 25. september 1717 skrev Grønbech ut skjøte til Niels Helgesen og skjøte[2] til Peder Guldbrandsen. Niels kjøpte den vestre delen for 210 riksdaler, Peder Gulbrandsen den østre delen for 240 riksdaler. Skjøtene ble tinglyst 11.11.1717. Hver dels skyld var ½ skippund rugmel og 1½ skinn med bygsel. Grønbech forbeholdt seg retten til sikt og sakefall samt foring og visøre.
Noe matrikkelsystem med gards- og bruksnummer var ikke innført ennå. Skjøtene på den tiden i inneholdt derfor ingen opplysninger om bruksnavn eller nummer. I forarbeidet til matrikkelen av 1723 fikk gardene i Norge i hvert fall egne matrikkelnummer. De to nyopprettede Narmo-gardene ble imidlertid registrert under samme matrikkelnummer (52) og bruksnavnet Narmoe. I rubrikken "Proprietaire og Bøxselraadige" ble Niels og Peder oppført som oppsittere som hver bruker en halvpart med tilhørende bygsel. Skylda var fortsatt uendret fra gammel tid: 1 skippund og 3 skind. Dette tyder på at forfatterne av 1723-matrikkelen ikke var klar over salget i 1717 og førte opp de to kjøperne som om de fortsatt var leilendinger. Så skal det også nevnes at dette forarbeidet aldri ble godkjent som noen gjeldende matrikkel, men opplysningene som gis der, anses likevel som en viktig historisk kilde.
Da den neste matrikkelen kom 115 år senere, i 1838, fikk de to Narmo-gardene endelig særskilt betegnelse, dvs. de fikk hvert sitt navn og løpenummer: Narmo nedre løpenr.193, og Narmo øvre løpenr. 194, men de fikk nytt og fortsatt felles matrikkelnummer – nå 163. Først i matrikkelen av 1886 fikk gardene den nummerering vi har i dag: Narmo nedre (nå vestre) gnr. 33 bnr. 1 og Narmo øvre (nå østre) gnr. 33 bnr. 2.
Peder Guldbrandsen, født ca.1663, døde som enkemann 73 år gammel rundt nyttårsskiftet 1735-1736. Begravet 8.1.1736. Han hadde vært gift med Marthe Persdatter (1671-1741). Sønnen Gulbrand, f, 1711, ble bruker av den i 1735 nyopprettede gardparten Narmo mellem.
Niels Helgesen, f. ca. 1680, døde 79 år gammel i februar eller mars 1759. Begravet 5.3.1759.
| 1723
Fogdens Matrikkel Protocol: - Opsittere: Peder Gulbrandsen og Niels Helgesen. - Skyld 1 Skippund og 3 Skind, hver den halve Deel med Bøxel tilhørig. Deris Kongl. Mayst.: 2 Album. - Takst etter gammel matrikkel: 1 skippund, 3 skind, 2 album, som forhøyet = 1 hud 6 skind. 1 skippund: Vektenhet som varierte fra landsdel til landsdel. Fra 1604: 1 skippund = 185,17 kg (Østlandet). *) Matr. nr. 52 blir gjeldende for begge Narmo-gardene fram til matrikkelrevisjonen i 1838. Da ble nummeret endret til 163 for begge gardene, men de fikk hvert sitt løpenummer. Østre/Øvre fikk løpenummer 194. |
| Denne østre delen av Narmo, som Peder Gulbrandsen kjøpte, var skyldsatt med ½ skippund rugmel og 1½ kalvskinn. Delen er i dokumentene opp gjennom tiden omtalt noen ganger med tilleggsord "øvre" og andre ganger med "østre". Statens kartverk har i 2019 vedtatt at tilleggsordet skal være "østre".
I denne fortellingen brukes gardsnavnet slik det er skrevet i dokumentet når teksten siteres, forøvrig brukes "østre". |
1728 Eierretten til Narmo østre deles
6. juli 1728 delte Peder Gulbrandsen eierretten til Narmo østre med svigersønnen Povel Larsen Hølstad f. 1697 og dattera Kari f. 1701, mot at Povel tar over en gjeldspost på 120 rdr til Else Cathrine Sverdrup, enke etter sogneprest Niels Sverdrup (1655-1712), samt betaler 50 rdr til sin yngste sønn Peder Pedersen når han blir myndig. Skjøtet[3] ble tinglyst 12.7.1728. Pantobligasjonen til fru Sverdrup ble innfridd 1738. Gardens landskyld ble naturlig nok også delt med en halvpart på hver. Heretter svarer både Peder og Povel ¼ skippund rugmel og ¾ kalvskinn i landskyld for sine respektive andeler i Narmo østre.
| 1735 Narmoe mellem oppstår
Narmo østre ble delt i to garder i 1735 ved at Peder Gulbrandsen solgte sin gjenværende andel av Narmo østre til sin eldste sønn Gulbrand Pedersen f. 1711 og hustru Pernille Sørensdatter Kartomten, som ble gift 4.11.1734. Skjøtet[4], datert 27. juni 1735, innledes slik: Kiendes ieg undertegnede Peder Gulbrandsen Narmoe og hermed vitterlig giør at som ieg nu er een gammel og blind Mand og derfor icke lengere formaaer at bruge nogen Gaard, saa har ieg med min Hustrues Villie og Samtøche oplatt og afstaaet min paaboende Andeel i Gaarden Narmoe for min ældste Søn Gulbrand Pedersen og hans Hustrue Pernille Sørensdatter. Skjøtet forteller ingen ting om verken beliggenhet eller eget navn på denne delen av Narmo østre, kun at det gjelder Peder Gulbrandsens "paaboende Andeel i Gaarden Narmoe". Men i panteregisteret for 1751-1775 omtales denne delen som Narmoe mellem: Narmoe mellem i Wang af Skyld ¼ Skpd Tunge og ¾ Skind med bøxel. Pandtsatt af Guldbrand Pedersen til Enken Eli Alvsdtr. Swincherud for 200 rdr ved Obl. af 6te April 1752. Folio 45b. Navnet bekreftes i obligasjonen innført i pantebok 7a 1751-1756, folio 45b, her som Mellem Narmoe. Obligasjonen ble innfridd og avlyst 12.12.1782. Siden Peder og hans familie var boende på denne gardparten, vil en anta at Narmoe mellem delte det gamle gardstunet på Narmo østre (tidligere "øvre") - som lå på nordsiden av vegen mot Bjørgedalen, jfr. kartet av 1820 - rett nord for bebyggelsen på Narmo vestre. Narmo mellem var en selvstendig gardsenhet fra 1735 til 1794. Da ble begge gardpartene, "Mellem" og "Østre", igjen samlet hos én eier; Niels Andersen, som først kjøpte Narmo mellem i 1784 og deretter Narmo østre i 1794. Det var flere eiendomsoverdragelser på begge disse gardpartene i denne perioden. For å lage en enklest mulig oversikt over hendelsene på de to gardpartene, forlater vi nå den kronologiske rekkefølgen og tar først for oss hendelsene på Narmo mellem:
I disse dokumentene omtales garden som Narmoe, ikke som Narmoe mellem.
Anders Arnesen ble 18.10.1780 gift med Marte Olsdatter Blystad.
Anders Arnesen skrev ut skjøte på Narmo mellem til Niels Andersen fra Gutteberg og hustru Marta Halvorsdatter for 599 rd. Niels Andersen Gutteberg skrev samtidig ut skjøte på Gutteberg til Anders Arnesen og hustru Marte Olsdatter. Kjøpesum 1199 rd. Litt mer om Anders Arnesen: Litt mer om Niels Andersen: Niels Andersen hadde kjøpt Vestre Sollerud i Furnes i oktober 1774, bodde der i tre år, kjøpte Gutteberg i Vang i oktober 1777 og Narmo mellem i desember 1784.
Pantebok 1b 1786-1794 fol.706b |
Narmo østre (øvre)
1745-1763
Povel Larsen (1696-1758) selger ved skjøte[8] datert 10.12.1745, tinglyst 28.3.1746, sin del av Narmo østre til dragon Niels Nielsen Lund og hustru Eli Olsdatter Grøtholm. Kjøpesum 206 rdr. Eiendommen omtales som Narmoe med skyld ¼ skipd rugmel og ¾ kalvskinn m/ bygsel.
Niels ble døpt 10.4.1719. Han og Eli giftet seg 3.12.1744. De fikk barna Lisbeth, døpt 13.12.1744, og Niels, døpt 13.12.1746. Niels Nielsen Lund døde bare 27 år gammel i september 1746, tre måneder før hans andre barn ble født. Etter Niels var det skifte 20.1.1747 hvorudi er taget til indtekt ¼ skippund og ¾ skind med bøgsel for 206 rdr. Det var to kreditorer: Madame Anne Margrethe, g.m. avdøde Hans Omsted, 120 rdr og Ole Mikkelsen Lund 40 rdr. Resten ble fordelt mellom enka Eli Olsdatter med 23 rdr, dattera Lisbeth 7 rdr 2 ort 16 skl., og sønnen Niels 15 rdr 1 ort 8 skl. Eli (Elen) Olsdatter var døpt 10.3.1720. Foreldre: Ole Olsen Grøtholm og Guri Arnesdatter.
Eli ble 13.4.1747 gift 2. gang med Mogens Erichsen f. 1700, begr. 9.1.1751. De hadde sønnen Erich. Også i skiftet etter Mogens 5.3.1751, tgl. 27. s.m., var gardens verdi 206 rdr. Ole Nielsen Lund var som kreditor berettiget til 80 rdr. Barna fra Elis første ekteskap, Lisbeth og Niels, også disse nevnt som kreditorer, fikk samme beløp som ved skiftet etter Niels Nielsen Lund. Enka Eli og sønnen Erich fikk hver 51 rdr 3 ort.
Eli giftet seg 3. gang 21.10.1751 med Halvor Nielsen (soldat), sønn av Niels Tommelstad, døpt 12.12.1723. Halvor overtok den videre driften av Narmo østre, men retten til eiendommen var usikker. Christopher Povelsen, sønnen til forrige eier Povel Larsens, kunne nemlig hevde odelsrett etter datidens lov. Han leverte odelssøksmål som ble tatt opp på tinget 26.5.1762. Saken ble utsatt, men det ble forlik mellom Christopher og Halvor. Halvor løste inn odelsretten ved å betale 140 rdr til Christopher samt å yte føderåd til verdi 2 rdr. 1 ort 20 skl. til Christophers "fattige og trængende" gamle mor Kari Pedersdatter, som lenge hadde bodd ganske kummerlig i Kuldbakken under Tomter (nå Søndre Tomter).
Christopher skrev 3.11.1762 ut odelsskjøte på denne østre Narmo-delen til Halvor Nielsen.
Halvor kjøpte i 1763 ¼-del i et størhus i sætra til Gulbrand Snarud for 1 ort og 12 skilling. Han ble da eier av en halvdel, mens Gulbrand Narmo eide den andre halvdelen. Halvor mente at størhuset sto uheldig plassert og flyttet sin halvdel til et annet sted på sætra. Han forbedret bygningen ved å sette den opp igjen med noe nytt tømmer. Han bygde også ei ny bu der, erstattet den gamle som bare var tjenlig til brenneved.
1764
25.4.1764 tok Halvor ut stevning mot Christopher Povelsen for å få en rettslig vurdering og en taksering av bygningene og jorda på eiendommen. Tingrett[9] ble satt på Narmo østre tirsdag 26. juni 1764. Lensmann Haagen Jocumsen var rettens leder, og rettsmenn var Erich Gutteberg, Erich Venqvern, Ole Dahlbye, Svend ibdm, Lars Narmoe og Lars Dahls Eng. Som vitner for Halvor møtte Gulbrand Narmoe og Peder Guldbrandsen.
Retten vurderte og verdibestemte husene på garden slik:
| 1. Een Stue Bygning med 3de Fag Vinduer og Skaarsteen udi; samt Laave, Kammers med Sval udenfor. Skaarstenen maae nedtages siden den er for trang og slipper Rygen ind. Ellers fandtes denne Bygning paa østre, vestre og søndre Vegge nogenleedes, men den nordre haver taged Forraadning til sig, og Taged er aldeeles forraadnet. |
20 rdr |
| 2. Een liden Skaale bygged dertil bestaaende af 3de Vegge - anses værd | 2 ort |
| 3. Eet Stør-Huus eller Brygger-Huus med Ovn udi og Loft over, hvor udi er intet Gulv, kun med nogle gamle Bord fra Døren til Skorsteenen
Bygningen fandtes ellers paa Veggene i temmelig god Stand, men Taget som er af Spoon aldeeles Mose grod. |
16 rdr |
| 4. Een Stald med Træv over, Tærske Love med Gulv under og een Halm Skygge utenfore, samt et aparte Jor Gulv som Citanten tilhører i
een vest ved staaende Lovebygning, altsammen gml, nedseget paa den Nordre Kandt, men ved Hielp kand den staae een god Tiid. |
30 rdr |
| 5. Een Høe Boed strax ved, meged liden og taged forraadned | 1 rdr
2 ort |
| 6. Et Fæhuus med 7 Baase paa den eene Side og een deel smaae Binger samt en Souv Binge paa den anden Side,
item een Muur inden. Huuset fandtes i passabel Stand. |
14 rdr
|
| 7. Een Bad-Stue med Ovn udi, meged gml., liden og slet. | 2 ort |
| 8. Et Stabbur med Tømmermands Loft over, hvorudi var smaat Tømmer og ingen Indreedning, og desuden lidet fandtes ellers i passabel Stand. | 3 rdr |
| 9. Et gml. Svine-Huus, mestende uduelig | 1 ort |
| Ved grenseoppgangen ble det funnet en gammel engelade som ble verdsatt til | 3 ort |
| Summa Summarum | 86 rdr
2 ort |
Bygningene nr. 3, 4 og 6 ble bygget etter 1745.
Åkeren var utvidet og engen oppryddet - forbedringer for minst 60 rdr ifølge skjøtet av 3.11.1762.
Saken omfattet også vurdering av jorda og skigardene på Nord-Lucken, Mellem-Lucken, Huusmands-Lucken, Langjordet, Lille Pladsen, Øvre-, Mellem-, og Nedre Rødningen, Roeskifte, Kalvlucken [Kallykkja?]
Halvor kjøpte i 1763 ¼ av et størhus i sætra av Gulbrand Snaterud for 1 ort 12 skilling, slik at han ble eier av den ene halvdelen, mens Gulbrand Narmo eide den andre halvdelen. Størhuset kollapset, ble flyttet og tømret sammen med noe nytt og forbedret på andre måter. Halvor hadde dessuten samme år bygget ny bu i sætra samme år, 1763, da den gamle bare var tjenlig til brenneved.
1777
4.7.1777 underskriver Halvor Nielsen en pantobligasjon hvor han bekrefter et lån på 300 rdr fra Jacob Gulbrandsen Schieset og 100 rdr fra Thore Olsen Schieset mot 4 pst. årlig rente og pant i sin andel av garden Narmoe med skyld ¼ skippund rugmel og ¾ kalvskinn. Obligasjonen ble tinglyst 13.10.1777. Pantebok nr. 1a, 1777-1786, f. 32b.
En ny pantobligasjon fra Halvor Nielsen ble datert 9.10.1779 og tinglyst 28.3.1780. Denne gang til Gulbrand Olsen Aalstad for et lån på 400 rdr. mot 4 pst. årlig rente. Pantebok 1a folio 170b.
Den første av disse obligasjonene ble avlyst 2.7.1782, den andre avlyst 2.7.1789.
1788
Med skjøte[10] 26.3.1788 solgte Halvor Nielsen eiendommen til svigersønnen Niels Gundersen og dattera Gunnor Halvorsdatter. Kjøpesum 699 rdr.
Halvor Nielsen Narmoe, kiendes og hermed giør vitterligt, at have med frie Villie og sund Fornuft samt Hustruens Samtykke solgt og afhændet; ligesom jeg i Kraft at dette mit Skiøde, gandske og aldeles sælger og afhænder min ..(?) efter ærlige(?) Adkomster(?) eiende og paaboende ¼ .... af den fulde Gaard Narmoe .... No 52 i Wallums Fierdingen til Wangs Præstegield beliggende, og skyldende 5 Lisp ¾ Sk ½ Album med Bygsel og Herlighed til min Sviger Søn Niels Gundersen og Hustrue min Datter Gunnord Halvorsdatter for den omaccorderede Summa 699 rd, hvorunder indberegnet saavel Kirkekiøbs Pengene som den halve Kongetiendes Anpart, og da nu Kiøberen ermeldte Niels Gundersen har erlagt vedbørlig Rigtighed for ermeldte Capital, saa maae og skal benævnte Gaarde Part af Skyld og Beliggenhed som meldt, herefter følge og tilhøre han med Hustrue og Arvinger til bestandig og sand Odel og Eiendom, upaaanket af mig og øvrige Arvinger i alle Maader, men samme maa giøre sig saa nyttig og gavnlig som bedst viides og lovlig skee kan, imod at han til mig svare den aarlige Føderaad av og paa Gaarden som den derom oprettede Contract av Dags Dato bestemmer. Skulle ellers nogen imod Formodning troe(?) sig Odels berettiget til denne solgte Gaard, og ... til Indløsning vilde paatale, og derudi vinde Bifald(?) ...
Dokumentet ble utstedt og undertegnet på Finsal 26.3.1788 av selger Halvor Nielsen og kjøper Niels Gundersen. Forøvrig underskrev Niels Andersen Narmoe som ved dette salg og kiøb fornøyes.
Vitner: Ole Aasvedstad og Jacob Schvencherud.
Stangebye
Eli Olsdatter og hennes to neste ektemenn bodde livet ut på Narmo. Den siste av dem, Halvor, døde i januar 1805, 87 år gammel, Eli døde i august 1808, 89 år.
1794
To dokumenter - skjøte og føderåd, skrevet og tinglyst på Finsal 3.7.1794:
Skjøte[11] fra Niels Gundersen Narmo til svogeren Niels Andersen:
Jeg underbekræftede Niels Gundersen Narmoe af Wangs Præstegield giør bekiendt med frie Villie og min Hustrues Samtykke, at have solgt og afhendet ligesom jeg ... til min Svoger Niels Andersen halve-deelen af ½ Gaarden Narmoe, og det for den Summa 599 rdr, Kirke kiøbs pengene indberegnet samt ligesaa ½ Konge Tiende...
| Niels Andersen ble med dette skjøtet eier av begge de to gardpartene Narmo østre og Narmo mellem. Narmo mellem går ut av historien, og den sammenføyede enheten omtales heretter enten som Narmo øvre eller som Narmo østre. Garden er ikke senere delt. |
| Føderåd[12] fra Niels Andersen Narmo til Niels Gundersen og Gonord [Gunnor] Halvorsdatter:
Da min svoger Niels Gundersen ved skiøde af Dags Dato har solgt og bebrevet mig hans eiende andpart i Gaarden Narmoe i Wangs Præstegield har jeg under saadan Handel vedtaget følgende Contract med han: 1. Skal han og Hustrue Gonord Halvorsdatter til Brug og Beboelse Deres Leve Tid uden… svarelse, have af Gaarden det Jorde Ødegaarden kaldet, undtagen 3 Maal af Stoer-Ageren, Vestre Fr..., et Støkke Jord af Kalve-Løkken Sønden paa som udvist er, en Rødning Roeskiftet kaldet samt den derved liggende Svee, dog da der er bygt en liden Stue og opgraved to smaae Kaal Gaarde, forbeholde ieg mig samme, samt endelig et Støkke i Haugen som udvist er, og et Støkke Skoug i Væstre Sveen ved Elven – 2. Til Huuse skal de have Størhuus Bygningen saaledes som den befindes, en Høe-Boed med Loft samt et lidet Fæe-Huus, men selv paa egen Bekostning flytte dem fra Gaarden og til deres nu bestemte Jordvei - 3. Naar de begge er døde hiemfalder ovenstaaende Jordvei samt Huuser til Gaarden uden Erstatning ifald Husene ikke er i bædre stand end nu, men ere de det, da deres Arvinger Erstatning derfor efter uvillige Mænds Taxt - |
Niels Gundersen, muligens fra Tronhuseie, døpt 14.12.1738, døde på Narmoeie [Narmoe ødegaard] i juli 1807, begravet 1. august. Gift 22.4.1788 med Gonord Halvorsdatter, døpt 3.8.1755, død på Narmoe ødegaard juni 1813.
1808
Niels Andersen skrev 8.2.1808 skjøte[13] på Østre Narmo til sin eldste sønn Anders Nielsen og hans hustru Marthe Andersdatter (fra Nordre Lund i Furnes, døpt 18.6.1786) mot føderåd til foreldrene. Kjøpesum 2100 rdr. Skjøtet ble tinglyst samme dag. Føderådskontrakten til foreldrene ble tinglyst 10.3.1812.
Anders Nielsen og Marthe Andersdatter ble gift 29.1.1808. Deres barn, se kapittel Brukere.
Niels Andersen døde på Østre Narmo 2.11.1837, 88 år gammel. Hans kone Marthe Halvorsdatter døde 29.5.1839, 86 år gammel. I sluttskiftet etter Marthe 14.4.1840 oppgis som arvinger de gjenlevende barna Eli og Halvor samt barnebarna Niels, Agnethe, Marthe og Lisbeth.
Sønnen Lars f. 1789 er ikke nevnt.
1812
Anders Nielsen bortfester i fire år en halvpart til broren Halvor Nielsen.
Kontrakt[14] tinglyst 12.12.1812 mellom brødrene Anders og Halvor Nielsen Narmoe hvorved Anders (og Marthe Andersdatter) overlater til sin bror Halvor Nielsen en halvdel av Østre Narmo i fire år, fram til 14.4.1816 "til Brug og Beboelse". Avgiften som Halvor måtte betale for denne leien, var 80 rdr årlig. Dertil kom understøttelse til foreldrene i henhold til føderådskontrakten av 1808 samt halvparten av gardens skatter, tiende og toll. Ellers svarer han den Halv-Deel af alt hvad Navn nævnest kan som aarlig paa Gaarden måtte lignes til Udgivt.
Kontrakten slutter slik: Naar vi saaledes i Fællesskab bruger Gaarden Østre Narmoe, og betaler hver for os de Udgivter som maatte falde, saa følger af sig selv at der falder til lig Deeling imellem os, af hvad der paa Gaarden af Aflingen som maatte blive til bedste.
Østre Narmoe den 2. 12.1812. Anders Nielsøn.
Anders Nielsen døde 3.8.1831, 57 år gammel. Kona Marthe ble sittende i uskiftet bo fra 6.9.1831 til 14.7.1835. Hun overlot garden til sønnen Niels i 1836 og fikk da føderåd av ham.
Halvor Nielsen, født på Narmo, døpt 2.10.1785, ble gift 22.4.1825 i Furnes kirke med enka Eli Larsdatter Øksenset i Furnes. Hun ble født 1782 på Gresby, Furnes. Halvor tok over Øksenset og ble der livet ut med sin Eli, som døde 26.5.1832. Halvor døde 2.6.1846.
1833
Kontrakt [15]av 1.7.1833 hvorved enka etter Anders Nielsen, Marthe Andersdatter, bortfester et stykke av havnehagen i 24 år, fram til 14.4.1857, til Mikkel Bertelsen Hexvold fra Stange mot 100 spd.
1834
Pantobligasjon[16] dat. 10. juni, tinglyst 3. Juli 1834, fra Marthe Andersdatter til Oplysningsvæsenets Fond for 400 spd. 1. Prioritet.
1836
Marthe Andersdatter overlot ved skjøte[17] dette året garden til sønnen Niels Andersen (II), f. 1811, d. 1867. Garden ble da taksert for 1200 spd. Løsøret ble solgt ved auksjon for 149½ spd. Til arvingene ble det 424 spd. Niels skrev ut føderåd[18] til mora 19. juli 1836, tinglyst 3.8.1836. Føderådsforskrivelsen starter slik: Undertegnede Niels Andersen giør vitterligt at have tilsagt, ligesom jeg herved tilsiger min Moder Marthe Andersdatter af og paa den mig tilhørende Gaard Østre Narmoe Matr. no. 52 i Wangs Præstegield for hendes Livstid følgende Føderaad: ...
Udlæg, givet paa Samfrændeskiftet efter Anders Nielsen, sluttet 14de Juli, thl. 3de Aug. 1836 i Gaarden Østre Narmoe i Wang, til Creditorer og Arvinger for Sum 1006 Spd. 80 Skl.
Niels Andersens hadde gammel gjeld til fire kreditorer som han fikk slettet på lovlig vis gjennom Vangs Forligs Commission. Det gjaldt 1) Gulbrand Præsterud 104 spd 103 skl, 2) Lars Pedersen Gjørslie 72 spd 18 skl og 3) Lars E. Stangødegaarden 19 spd 95 skl. Disse gjeldspostene ble slettet i 1836-37 av kommisjonen med begrunnelsen "Udgaaer som Aar og Dag gammelt". Den fjerde gjeldsposten var en 2. prioritets pantobligasjon på 600 spd. datert 24.5.1837 til Christen Olsen Hafsahl. Den ble antakelig innfridd idet den ble avlyst 3.10.1840.
|
Matrikkelen av 1838 Tidligere var eiendommene tildelt skyld i huder, kalveskinn (1 hud = 12 kalveskinn), tønner korn og fisk o.l. Nå ble alle eiendommene i landkommunene (men normalt ikke husmannsplassene) tildelt ny matrikkelskyld i skylddaler, ort og skilling. Hver daler var delt i 5 ort, og hver ort i 24 skilling. Samlet ble de matrikulerte eiendommene tildelt 247 068 skylddaler ved denne matrikuleringen. Matrikkelen fra 1838 innførte også nye matrikkelnummer og løpenummer. Når det var flere enn ett bruk på en gård, kunne brukene få en bokstav (a, b, c ...) etter løpenummeret. I 1842 ble det utgitt en trykket matrikkel over eiendommene, med bruksnavn, eiere, gammel skyld og ny skyld. Matrikkelen var merket P. U. Borchgrevink (se fig. 1). Da det var misnøye med fordelingen av skattebyrdene, ble det i 1863 nedsatt nye matrikkelkommisjoner. Arbeidet førte fram til matrikkelen i 1886. Med denne matrikkelen fikk gardene ny betegnelse. Narmogardenes hittil gjeldende matrikkelnummer (52) ble endret til 163 (gjeldende for begge). Men gardene fikk hvert sitt navn og tilhørende løpenummer: Narmo øvre, matr. nr. 163, løpenr. 194. Eier Niels Andersen (II). Skyld: 9 daler 3 ort 15 skilling |
1838-39
Festeseddel[19] på Narmotangen datert 3.5., tinglyst 5.6.1838, fra Nils Andersen (II) til husmann Nils Jensen og hustru Elie Andersdatter for deres levetid.
Niels Andersen (II) fikk det vanskelig økonomisk. Han lånte penger, men maktet ikke å innfri lånene selv om han solgte unna nesten alt løsøre. Også redskaper og verktøy ble solgt. Det førte til at han ikke lenger kunne drive garden. Han måtte overlate boet til skifteretten (meldte "opbud"). Det ble i 1838-39 avholdt fire såkalte skiftesamlinger ledet av sorenskriver Abraham Muus før denne omfattende saken ble avsluttet på Virshaug 7.5.1839. Skifteprotokoll 1834-39 s. 753, 797, 874, 891, 924.
1839-43
Som følge av konkursen ble Narmo østre satt under offentlig auksjon. Det ble avholdt tre auksjoner før avgjørelsen falt ved fjerde gangs auksjon 18.3.1839. Det skjedde på Møystad. Ole Jørgensen Rud, som var en av Niels Andersens mange kreditorer, fikk godkjent sitt bud på garden: 1135 spesidaler. Men det gikk lang tid før han fikk skjøte. Først 16. mars 1842 skrev sorenskriver Muus ut auksjonsskjøte[20] til Ole Jørgensen Rud. Niels Andersen (II) bosatte seg på Opphus, men kom tilbake til Narmo hvor han døde som tillægdslem 55 år gammel 21.3.1867.
Ole Jørgensen Rud, født 21.5.1804 på Rud i Furnes. Gift 28.12.1839 i Vang kirke med Anne Olsdatter, f. 29.9.1809 i Skogsrud, Stange. Ole døde som gardbruker på Narmo østre 16.2.1843, 39 år gammel. Ole og Anne hadde ingen barn. Han hadde følgende arvinger:
- Mor - Ingeborg Jørgensdatter, enke
- Bror - Johannes Rud
- Bror - Lars Lille Aasvestad
- Bror - Peder Rud
- Søster - Marte, g.m. Mikkel Thoresen Gaalaas
- Søster - Rangdi, g.m. Fredrik Græsby
- Søster - Gunnor, g.m. Jens Furuberget
- Søster - Johanne, enke
- Søster - Sidsel, 28 år, ugift
1844
Ole Jørgensens enke Anne Olsdatter giftet seg 2. gang med Johannes Larsen Dalseng, f. 28.9.1822 på Dalseng. Vielsen fant sted i Vang kirke 22.3.1844. Johannes ble neste bruker av Narmo østre. En har ikke funnet noe skjøte som viser at Johannes overtok garden, men han overtok sannsynligvis status som eier da han giftet seg med forrige eiers enke. At han var eier framgår av en kontrakt[21] datert Dalseng 7.10.1844 der han festet bort et inngjerdet jordstykke til Ingeborg Larsdatter Øvre Narmoeeie. Dokumentet åpner slik:
Undertegnede Johannes Larsen Dahlseng som Eier og Bruger af Gaarden øvre Narmoe, vedgaaer herved at have overdraget et Stykke Jord, saaledes som det nu er indgjerdet,til Konen Ingeborg Larsdatter øvre Narmoe Eie, hvilke hun allerede har opsatt en Stue; samme Jordvei skal hun nyde Frihed til at oparbeide og gjøre den saa frugtbringende som hendes Evner kan tillade. .....
Kontrakten gjaldt for Ingeborg, som var fra Dalseng, og hennes eventuelle barn på deres livstid. Som vilkår ble det bestemt at hun årlig skulle skjære fire mål korn til brukeren, men hvis hun ikke maktet det på grunn av alderdoms svakhet, eller brukeren ikke ville være fornøyd med arbeidet, da skulle hun i stedet betale 48 skilling til hvert års 14de April. Hvis jordveien ikke lenger brukes av festeren, overtar gardbrukeren denne. Husene på plassen blir i arvelinjen.
Plassens dyr får høst og vår fri havnegang med gardbrukerens dyr i gardens fehage, hvor de også kan sanke kvist til brensel samt hente ut materialer til reparasjon av skigarden rundt hennes innhegnede løkke.
1845
Eierskapet til Narmo østre bekrefter Johannes Larsen også i skjøtet[22] av 9.5., tinglyst 4.6.1845, der han selger garden til Jens Paulsen Bakkerud:
.... gjør vitterligt, at jeg med min beskikkede Curator Lars Biørges Raad og Samtykke haver solgt og afhændet, ligesom jeg herved til Jens Poulsen Bakkerud af Næs sælger, skjøder og aldeles afhænder den mig som gift med Ole Jørgensen Ruuds Enke tilhørende Gaard østre Narmoe af nyt Matr. No. 163 og Skyld 9 daler 87 skilling og det for den imellem os omforenede kjøbesumma 1600 Speciedaler, hvoraf kjøberen, dels med Contanter, dels med Renter, har fyldestgjort de 1000 Spd, ligesom han overtager den i Eiendommen indestaaende Hæftelse til Oplysningsvæsenets Fond stor 400 Spd. De overskydende 200 Spd betales med det Halve til 14 April 1851 og det andet Halve til 14 April 1852....
Skjøtet inneholdt videre føderådsforpliktelsen[23] fra 19.7.1836 til Marthe Andersdatter, enke etter Niels Andersen.
26.3.1845 underskrev Jens Paulsen Bakkerud en pantobligasjon til oberstløytnant Stenersen for sum 600 rdr.
Anne Olsdatter og Johannes Larsen flyttet til Dalseng der de fikk tre barn.
Anne døde som føderådskone på Dalseng 26.1.1889. Johannes døde samme sted 15.2.1892.
Jens Paulsen ble født 1807 på garden Bakkerud på Helgøya. Han hadde i unge år gått i malerlære i Oslo og drev som maler og lakkerer før han kjøpte Narmo østre. Jens ble gift 12.6.1840 med Anne Dorthea Larsdatter fra Grimsrud på Helgøya, f. 1815. Jens døde på Narmo østre 29.11.1880. Anne Dorthea ble sittende i uskiftet bo. Jens og Anne Dorthea fikk 9 barn.
1853
21.11.1853 ble det inngått en kontrakt mellom brukerne av de to Narmo-gardene og Dalseng angående en vannledning som ble gravd ned gjennom åkeren på Dalseng og Narmo østre. Vannledningen var 600 meter lang og besto av gjennomborrede stokker av grov malmen furu, 4 til 5 meter lange. Kontrakten mellom eieren av Dalseng og eier av Narmo finnes fortsatt, se Contract 1854 angaaende et Vandspring.
1884-1910
Jens Paulsens enke, Anne Dorthea Larsdatter, skrev ut skjøte 29.11.1884, tgl. 5.12. samme år, til sønnen Laurits Jensen. Kjøpesummen var nå 16000 kroner. Mora Anne Dorthea fikk føderåd til årlig verdi kr. 600. Hun døde 23.7.1892.
Laurits var født 27.3.1844 på Bakkerud, Helgøya, giftet seg 21.10.1876 med Marthe Johansdatter f. 24.2.1844, datter av Johan Pedersen Kattomten og Olia Larsdatter Vennkvern (ugifte). Marthe bodde på Snaterud i Furnes før giftemålet.
Marthe og Laurits fikk seks barn.
|
Matrikkelen av 1886 I 1890-1891 ble det utgitt en trykket matrikkel ajourført pr. 30. juni 1889, med bruksnavn, eiere, skyld av 1838 og revidert skyld av 1886. Fra matrikkelen 1886: |
1910
Etter 25 år som gardbruker overdro Laurits Jensen gnr 33 bnr 2 Narmo østre til sønnen Jens Lauritsen. Skjøtet[24] var datert 8. januar 1910 og tinglyst 13. s.m. Kjøpesummen var den samme som faren betalte da han overtok garden i 1884: 16000 kroner. Jens skrev samme dato ut føderådskontrakt [25]til foreldrene Laurits Jensen Narmo og Marthe Johansdatter til femårig verdi kr. 2125, samt en pantobligasjon på 2000 kroner til faren. Foreldrene forbeholdt seg bruksretten til et lite skogstykke kalt Øversveen så lenge de lever. Nærmere bestemmelser om hugst.
Jens Lauritsen, f. 23.2.1878, ble 15.6.1909 gift med gardbrukerdatter Marthe Pedersdatter Grøtholm i Furnes, f. 26.7.1878, død 8.7.1912 på Narmo østre (kronisk lungebetennelse). Marthes bosted før bryllupet: Lindholt i Vang. Marthes far var Peder Engebretsen Grøtholm. Jens og Marthe hadde ingen barn.
1936
Skylddelingsforretning[26] tinglyst 11.5.1936 hvorved ble fraskilt bnr. 3 Aasgård.
1950
Skylddelingsforretning[27] tinglyst 28.9.1950 hvorved ble fraskilt bnr. 5 Torsgård.
1966-69
Jens Lauritsen Narmo døde 4.7.1966. Garden ble midlertidig bortforpaktet til Hallvar Olstad.
Jens’ søsken Olaus (Olavus), f. 1881, Olaf, f. 1883, Andrine, f. 1886 og Martha, f. 1887, var hans arvinger. De fikk formell hjemmel til Narmo østre ved hjemmelsovergang[28] tinglyst 7.8.1968. Gardens verdi ble satt til 273.780 kroner.
1969-
Ulf Erik Skraastad, f. 1923, kjøpte garden av arvingene, de fire søsknene Narmo, for 801.500 kroner. Skjøte [28]datert 6.1., tinglyst 25.6.1969.
1977
Teigblandingen av innmarka var svært innfløkt på de to Narmo-gardene. Denne delingen, som antakelig ble foretatt da gardene ble kjøpt fri fra Storhamar-godset i 1717, må ha vært gjort med hensyn til jordsmonnet som er svært ujevnt. Utskiftingen ble foretatt først i 1977 av Sigmund Narmo og Ulf E. Skraastad.
Jordskiftesaker:
1) 14.4.1977 mellom 33/1 og 33/2. Dagbokført 30.1.1978. Pantebok A146-742
2) 28.10.1977 mellom 33/2 og 34/1. Dagbokført 30.1.1978. Pantebok A146-741
3) 3.5.1979 mellom 33/1 og 33/2. Dagbokført 27.11.1979. Pantebok A158-10508
4) 8.11.1984 mellom 33/2 og 34/1. Dagbokført 9.7.1985. Pantebok A191-5572
1991
Delingsforretning registrert 14.6.1991 hvorved ble fraskilt bnr. 12 Dalmo. Eier: Ulf Erik Skraastad.
-2013 sønnen Ulf Erik Skraastad, f. 1961, overtok garden etter faren.
2013
Mads Kristoffer Tiset Skraastad f. 1987, overtok garden etter faren ved skjøte 18.12.2013.
Fradelte eiendommer
Gnr. 33/2 Narmo østre
| Bnr. | Navn | Type | Utskilt
fra |
Etablert | Første eier | Eier 2019 | Merknader |
| 2 | Narmo østre (øvre) | Gardsbruk | Mads Kristoffer Tiset Skraastad
Fra 18.12.2013 |
||||
| 3 | Åsgård | Bureisningsbruk | 33/2 | 11.05.1936 | Odd Aas | Ola Johan Hinsværk Basmo.
Fra 14.12.2015 |
|
| 5 | Torsgård | Boligtomt | 33/2 | 28.09.1950 | Andrine og Martha Narmo | Lene M. og Jon
Jevnaker. Fra 24.10.2016 |
Tidligere husmannsplass |
| 8 | Grande | Boligtomt | 33/3 | 24.11.1965 | Magnus Grande | Bjørn Sætre og Olga Galaasen Sætre.
Fra 01.10.1984 |
|
| 9 | Grande II | Tillegg til 33/8 | 33/3 | 07.12.1970 | Bjørn Sætre og Olga Galaasen Sætre.
Fra 01.10.1984 |
||
| 11 | Torsgård II | Tillegg til 33/5 | 33/3 | 30.03.1977 | Sammenføyet med 33/5 17.02.2000 | ||
| 12 | Dalmo | Boligtomt | 33/2 | 09.07.1991 | Ulf E. Skraastad | Ulf E. Skraastad
Eier av 33/2 fra 25.06.1969 |
|
| 13 | Torsgård III | Tillegg til 33/5 | 33/3 | 07.02.2000 | Sammenføyet med 33/5 17.02.2000 |
Husmannsplasser er omtalt i eget avsnitt lenger ned.
Jord, skog og husdyr
Da Narmo ble delt i to ganske like deler i 1717, medførte det mye teigblanding, da delingen må ha vært gjort med hensyn til jordsmonnet som var svært ujevnt. Hver gardpart skulle nok få mest mulig like god jord.
I 1669 oppgis det «at jordens enger er gode, men utengen, svært begreden og skrinn, og kan ved rydning forbedres».
Samme år hadde garden part i sameieskog med Imerslund-garder. Sameia eksisterer fortsatt som navn på en skogteig under Narmo vestre i grenseområdet mot Imerslundgardene.
I 1723 ble garden betegnet som lettbrukt. Jorda var noe tørrlendt. Garden hadde skog til brenneved og gjerdefang.
Husdyr
I 1657 kom kvegskatten[29]. Kongen trengte mer penger til sin krigføring. Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden. Tabellen viser at det var to brukere med hver sin besetning på Narmo. Det kan kanskje tolkes dithen at Joen Narmoe og Simen Narmoe brukte hver sin del av garden – kanskje starten på delingen som ble virkelighet i 1717.
Det var Kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge i årene 1648-1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt: kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.
Derfor vet vi i dag hvor mange husdyr Joen og Simen hadde på Narmo dette året:
Narmo i Wallums Fierdingen 1657:
| Bruker | Type gard | Hest | Schuud* | Oxse | Koe | Kvie | Sviin | Boch | Geed | Soeff |
| Joen Nahremoe | F | 1 | 5 | 2 | 4 | |||||
| Simmen Nahrmoe | F | 3 | 1 | 8 | 8 | 2 | 2 | 5 | 3 |
* Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk
| Hester | Storfe | Svin | Sauer | Geiter | Høner | Ost | Brukere | |
| 1669 | 4 | 28 | Det er mulig at tallene for 1669 og 1723
gjelder for begge brukerne på Narmo samlet. | |||||
| 1723 | 4 | 24 | 10 | 20 | vel 9 1/3 bismerpund | |||
| 1843 | 4 | 13 | 7 | 18 | 6 | |||
| 1863 | 4 | 20 | 16 | |||||
| 1935 | 6 | 25 | Griser til husbehov | Høner til husbehov | ||||
| 1943 | 5 | 23 kyr
5 ungdyr |
10 | 50 | ||||
| 1956 | 6 | 24-25 | Griser | Høner |
Åker og eng
Teigblandingen på Narmogardene var svært innfløkt. Utskiftingen ble ikke foretatt før i 1977 av Sigmund Narmo og Ulf E. Skraastad. Tidligere lå åkrene som større eller mindre lapper innimellom udyrket mark. Mange av åkrene kjenner vi navnet på. Det ble slått gras mellom disse åkerlappene, og det var nok også en del slåtteland i utmarka fra gammelt av.
Løvskogen: Det ble brukt å lauve så sent som da Jens Narmo var smågutt, før 1900. Det fantes mye kollbjørk den gangen.
Alle jordstykkene som en ser på kartet, har vært inngjerdet, det en vet. Det var mye arbeid å holde gjerdene ved like. Å «vøle» skigard var et viktig håndverk å kunne.
Avling
1863
Utsæd: 16 tønner korn - 15 tønner poteter
Avling: 100 tønner korn – 90 tønner poteter
Høyavling: 100 skpd - 16000 kg - 16 tonn
Kilde: Sevald Skaares bygdebokkladd
1935
130 (170?) lass høy
2000 snes lo (korn)
600-700 hl poteter
1000 hl turnips
Areal
1903:
Åker og dyrket eng er oppgitt til 84 mål.
Naturlig eng 200 mål.
Skog: ikke oppgitt.
Utslått på Bokåsen sæter, dessuten jord til oppdyrking, men denne er besværlig.
Kilde: Sevald Skaares bygdebokkladd
Jens Paulsen, bruker fra 1909, nydyrket mye, og faren Laurits Jensen 25-30 mål.
1943
Dyrket jord 184 mål
Annet jordbruksareal 80 mål
Produktiv skog 500 mål
Annen utmark 195 mål
1968
Dyrket jord 180 mål
Annet jordbruksareal 137 mål
Produktiv skog 627 mål
Annen utmark 40 mål
Areal til sammen 984 mål
Kilde: Norske gardsbruk
I 1956 ble det gjennomført en spørreundersøkelse på Narmo angående inn- og utmark med føderådsmennene på begge Narmo-gardene, begge rundt 80 år. Det var Syver, f. 1873, på Narmo vestre og Jens, f. 1878, på Østre. Jens fortalte følgende om åker og eng:
1. Hagan: Skog. Har vært brukt som hamn og det har også vært slåtteland her, 20 mælinger (1 mæling=4 mål). Det har stått ei *løe her.
2. Sveum, øvre og nedre: Skog nå (1956).
3. ?
4. Låftje? Gammel dyrket mark.
5. Nerkallykkja: Her har det vært litt skog og kratt. Det har vært slåttemark tidligere, nå er det kulturbeite (1956).
6. Tonglykkja: Her har det vært en husmannsplass/innerstbolig med litt forpaktningsjord. Dyrket nå.
7. Narmotonga (-tangen): Husmannsplass langt bakover. Stua sto til begynnelsen på 1970-tallet, rester etter grunnmuren finnes fortsatt i åkerkanten.
8. ?
9. ?
10. Narmoholmen/Holmen : Det bodde en mann her som levde av å selge øl samt litt småtteri.
11. Langjordet: Dyrket mark, før slåtteland.
12. Mælumslykkja: Gammal åker.
13. Jonaslykkja: Gammal åker.
14. Veltrønningen: Det har vært slåtteland, visst nok en del «flåhakka». En del var myr. Nå er det meste oppdyrket (1956).
15. Roskifte: Åker og høydyrking.
16. Badstubakken: Fra gammelt av bare havn.
17. Tajebakken: Gammel åkerlapp.
18. Vestre Øgardsjorde: noe dyrket fra gammel av, noe dyrket i senere tid.
19. Østre Øgardsjorde: noe dyrket fra gammelt av, noe dyrket i senere tid.
20. Nilslykkja: Gammel dyrket mark. Her har det vært funnet oldsaker. Visstnok i en gravhaug.
21. Åsgård: Har vært havning. Fradelt i 1937.
22. Torsgård: Inderstbolig/husmannsplass med litt jord. Borte i 1956.
Bygninger
Ifølge kart fra 1820 lå det gamle gardstunet på Narmo østre (tidligere "øvre") på nordsiden av bygdevegen mot Bjørgedalen - nord for bebyggelsen på Narmo vestre. Narmo østre var i en kort periode, fra 1735 til 1794, delt i to; den nye delen fikk navnet Narmo mellem. Vi antar at Narmoe mellem delte det gamle gardstunet på Narmo østre i den korte tiden gardparten eksisterte.
Fra året 1764 foreligger det en beskrivelse og taksering av husene over Halvor Nielsens halvpart av Narmo østre:
| 1 | Stuebygning med kove og kammers og sval utenfor, skårsteinen trang så den røk inne, forrådnet på nordsiden |
20 rdr |
| 2 | Skåle, liten, bygget dertil, bestående av 3 vegger | ½ rdr |
| 3 | Størhus eller bryggerhus, med loft, uten gulv, bare med noen gamle bord. | 16 rdr |
| 4 | Stall med træv, treskelåve med gulv under. | 30 rdr. |
| 5 | Høybu, straks ved, meget liten, forråtnet | 1 ½ rdr |
| 6 | Fehus med 7 båser på den ene, en del små binger og en sauebinge på den annen side. | 14 rdr. |
| 7 | Badstue, meget gammel, liten og slett | ½ rdr. |
| 8 | Stabbur med tømmermannsloft over, hvorunder smått tømmer, men ingen innredning, dessuten lite | 3 rdr. |
| 9 | Gammelt svinehus, mest udugelig | 1 ort |
| 10 | Engelade, gammel | 3 ort |
| Tilsammen | 86 ½ rdr. |
Da Jens Paulsen fra Helgøya overtok Narmo øvre i 1846, flyttet han husene etter hvert, slik at de ble liggende på østsiden og litt nedenfor Narmo nedre. Etter dette ble navnene på gardene endret fra Narmo nedre til Narmo vestre og fra Narmo øvre til Narmo østre.
Fra senere tid finnes flere beskrivelser av bebyggelsen.
I 1935 fantes følgende bygninger:
1. Hovedbygning fra ca. 1880.
2. Fjøs, stall og grisehus i gråstensmur bygget i 1864.
3. Nytt grisehus i 1901.
4. Låve, oppsatt i 1891.
5. Stabbur, tatt ned og flyttet i 1880-årene.
6. Størhus (bryggerhus), gammelt.
7. Smie, gammel.
8. Badstue, flyttet og satt opp igjen på Solvang.
I 1943 står de samme husene på garden. I 1956 brant driftsbygningen. Den ble bygd opp igjen slik som den var før, så brant den igjen i 1971.
Etter en ny brann i august 1982 ble driftsbygningen bygget opp igjen på samme plassen, mens grisehuset ble bygget på østsiden av gardstunet.
Hovedbygningen ble i ca. 1968 tatt ned og flyttet til Østerdalen, og ny hovedbygning ble satt opp.
Brukere/eiere
BRUKERE AV NARMO ØSTRE ETTER AT DET BLE SELVEIERGARD 1717
-1717-1735
Peder Gulbrandsen, f. 1663 Narmo (sønn av Gulbrand Simensen Narmo og Gunhild), d. 1736 ektemann 73 år Narmo, gravlagt 8. januar 1736 i Vang krk. Han giftet seg med Marte Persdatter, f. 1671, d. mars 1741 enke Narmo 70 år, gravlagt 26. mars 1741 i Vang krk.
Barn:
1. Kari , f 1701 Narmo, se senere bruker
2. Gunhild, f. 1704 Narmo.
3. Pernille, f. 1706 Narmo, d. Juni 1712 Narmo pige 5 1/2 år, gravlagt 15. juni 1712 Vang krk.
4. Gunnor, f. 1709 Narmo, d. mars 1713 pige 3 år, 11 mndr Narmo, gravlagt 12. mars 1713 Vang krk.
5. Gulbrand, f. 1711 Narmo, se senere bruker
6. Peder, f. 1715 Narmo. Han giftet seg med Michol Mikkelsen Ingeberg, 19. mars 1739 i Vang krk, f. 1710
- Ingeberg, Vang (datter av Mikkel Ingeberg).
Ca. 1728- 1745
Povel Larsen, f. 1697 Holstad (sønn av Lars Simensen Holstad og Mari Embretsdatter), gravlagt Vang 13.12.1756, 60 år gammel bosatt Kuldbakken u/Tomter. Han giftet seg med Kari Pedersdatter Narmo 10. mai 1728 i Vang, f. 1701 Narmo (datter av Peder Gulbrandsen Narmo og Marte Persdatter), d. 1762 Kuldbakken u/Tomter fattig og trengende.
Barn:
1. Lars, f. 1729 Narmo, d. 24. juni 1791 Narmo.
2. Peder, f. 1730 Narmo, d. 1733 Narmo, gravlagt 19. juli 1733 Vang krk.
3. Marthe, f. 1732 Narmo, d. 1742 i 9 3/4 år Narmo, gravlagt 29. september 1742 Vang krk.
4. Mari, f. 1734 Narmo døpt 19. september 1734, d. - hun var på Ålstad, enke 67 år ved folketellingen 1801. Hun giftet seg med Mons Olsen, 26. oktober 1764 Vang, f. 1743 Vollseie (sønn av Ole Guttormsen Gile eie og Mari Monsdatter Tånga Farmen), døpt 15. september 1743 Vang, d. 1800, mann 58 år Finsaleie begravet 15.4.1800.
5. Lars, f. 1737 Narmo, d. 1742 fattig 5 år 9 mdr Narmo, gravlagt 3. juni 1742 i Vang krk.
6. Gulbrand, f. 1739 Narmo, d. 1739 Narmo, gravlagt 8. november 1739 i Vang krk.
7. Kristoffer, f. 1741 Narmo.
8. Lars, f. 1744 Narmo, døpt 6. september 1744 Vang krk .
1735Narmoe mellem oppstårNarmo østre ble delt i to garder i 1735 ved at Peder Gulbrandsen solgte sin gjenværende andel av Narmo østre til sin eldste sønn Gulbrand Pedersen f. 1711 og hustru Pernille Sørensdatter Kartomten, som ble gift 4.11.1734. Narmo mellem ble således en selvstendig gardsenhet fra 1735 til 1794. Da ble begge gardpartene, "Mellem" og "Østre", igjen samlet hos én eier ved at Niels Andersen først kjøpte Narmo mellem i 1784 og deretter Narmo østre i 1794. Det var flere eiendomsoverdragelser på begge disse gardpartene i denne perioden. For å lage en enklest mulig oversikt over hendelsene på de to gardpartene, forlater vi nå den kronologiske rekkefølgen og tar først for oss familiene på Narmo mellem:
Ca. 1735-1777 (Narmo mellem) Gulbrand Pedersen, f. 1711 Narmo (sønn av Peder Gulbrandsen Narmo og Marte Persdatter), d. 1783 74 år Narmo, gravlagt 30. desember 1783 i Vang krk. Han giftet seg med Pernille Sørensdatter, 4. november 1734 i Vang krk, f. 1711 i Kartomten i Vang (datter av Søren Tostensen og Siri Pålsdatter), d. 1784 i Kvinne 73 år Narmo, gravlagt 28. oktober 1784 i Vang krk. Barn: 2. Siri, f. 1737 Narmo. 3. Peder, f. 1739 Narmo.
4. Simen, f. 1743 Narmo, d. 1748 5 år og 1 md Narmoe, gravlagt 1. november 1748 i Vang krk.
Barn:
2. Berthe Pedersdatter, f. 1772 Narmo, d. 1773 1 år Narmo, gravlagt 7. februar 1773 Vang krk. 3. Berthe Pedersdatter, f. 1774 Narmo. 4. Pernille Pedersdatter, f. 1776 Narmo. 5. Simon Pedersen, f. 1780 Narmo.
Barn:
2. Anne, f. 1784 Gutteberg i Vang, konfirmert 1799 Gutteberg, Vang. 3. Marta, f. 1786 Gutteberg i Vang.
Anders Arnesen skrev ut skjøte på Narmo mellem til Niels Andersen[30] fra Gutteberg og hustru Marta Halvorsdatter for 599 rd. Niels Andersen Gutteberg skrev samtidig ut skjøte på Gutteberg til Anders Arnesen og hustru Marte Olsdatter. Kjøpesum 1199 rd. Barn: 2. Eli, f. 1777 Vestre Sollerud, Furnes, d. 2. april 1865 føderådsenke Opsaleie lille 88 år.
3. Halvor, f. 1779 i Gutteberg, d. april 1780 barn 20 uker Gutteberg, gravlagt 7. april 1780 i Vang krk. 4. Olia, f. 1782 Gutteberg, d. 3. mai 1791 Narmo. 5. Halvor, f. 1785 Narmo, se senere bruker. 6. Lars, f. 1789 Narmo østre, konfirmert 1804 Narmo. |
1745-
Niels Nielsen, f. 1719 Lund Nordre, Furnes (sønn av Nils Jensen og Lisbet Hansdatter Hemstad Stange), d. 1746 i Mann 26 år Narmo i Vang. Han giftet seg med Elin Olsdatter, 3. desember 1744 i Vang krk, f. 1720 i Grøtholm Furnes (datter av Ole Olsen Grøtholm og Guri Arnesdatter), d. august 1808 i kvinne 89 år Narmoeie.
Barn:
1. Lisbet, f. 1744 Lund, Furnes.
2. Niels, f. 1746 Narmo, d. 1766 mann 20 år Narmo.
Ca. 1747-
Elin Olsdatter, hun giftet seg 2. g. med Mons [Mogens] Eriksen, 13. april 1747 i Vang krk, f. 1700, d. 1750 50 år Narmo, gravlagt 9. januar 1751 i Vang krk.
Barn:
1. Erik, 1749 Narmo, d 17. september 1819 føderådsmann Høkset, Vang.
- Forhold til Anne Olsdatter Dalby, f. 1747 i Dalbye (datter av Ole Larsen Gran Dalbye og Ane Jacobsdatter Svenkerud). Han giftet seg med Lovise Nielsdatter, 28. oktober 1779 i Vang krk., f 1851 død 22. mars 1832 enke 81 år føderådskvinne Høkset, Vang
1751-1788
Elin Olsdatter. Hun giftet seg 3 .g. med Halvor Nielsen Tommelstad, 21. oktober 1751 i Vang krk, f. 1723 Tommelstad, Vang (sønn av Niels Halvorsen Opsahl Tommelstad og Marthe Kristoffersdatter Syljeset v), d. Januar 1805 mann 87 år Narmo.
Barn:
1. Marte, f. 1752 Narmo, se senere bruker
2. Gunnor, f. 1755 Narmo, d. 1813 Narmoødegård 57 år.
- Hun giftet seg med Niels Gundersen, 22. april 1788 Vang krk., f. 1739, d. 1807 i Narmoeie 68 år, gravlagt 1. august 1807 i Vang krk.
3. Olive, f. 1760 Narmo, d. 1773 barn 13 år Narmo.
1788-1794
Niels Gundersen, f. 1739, d. 1807 i Narmoeie Vang 68 år, gravlagt 1. august 1807 i Vang krk.[31] Han giftet seg med Gunnor Halvorsdatter Narmo ø, 22. april 1788 i Vang krk, f. 1755 i Narmo (datter av Halvor Nielsen Tommelstad Narmo og Elin Olsdatter Grøtholm), d. 1813 Narmoødegård 57 år.
Barn:
1. Kari Nielsdatter Narmo, f. 1790 i Narmo, d. mai 1791 pige 1 år 4 mnd. Narmo, gravlagt 21. mai 1791 i Vang krk.
I folketelling 1801 står det at de bruker jord til føderåd.
1794-1808
Niels Andersen,[30] f. 1749 (se over: Narmo mellem)
1808-1833
Anders Nielsen,[32] f. 1774 Solleud, Furnes (sønn av Niels Andersen Sandvold V og Marte Halvorsdatter Narmo Ø), d. 3. august 1831 Narmo Øvre Gårdsmann og driver 57 år. Han giftet seg med Marthe Andersdatter Lund østre, 29. januar 1808 i Vang krk, f. 1786 Nordre Lund (datter av Anders Jensen Lund nordre og Helvik Olsdatter Hov), d. 23. mars 1866 i Føderådskone Narmo østre 80 år.
Barn:
1. Niels, f. 12. februar 1810 Narmo, d. mai 1810 barn Narmo østre 11 uker, gravlagt 5. mai 1810 i Vang krk.
2. Niels, f. 30. april 1811 Narmo østre, se senere bruker.
3. Agnethe, f. 9. mars 1814 Narmo østre, d. 14. august 1874 Vang.
- Hun giftet seg med Anders Andersen Snarud Ø, 4. mars 1833 Vang krk, f. 21. juli 1811 Snarud Furnes (sønn av Anders Tiøstelsen Snarud Ø. og Anne Eriksdatter Skjellungsberg ø.), d. 12. september 1893 hmd, enkemann Disen eie.
4. Marthe, f. 19. februar 1819 Narmo østre, d. 28. august 1898 Kjønningsberg Stange.
- Hun giftet seg med Gunder Mikkelsen Kjønningsberg, Stange, 4. desember 1840 i Vang krk, f. 1804 Kjønningsberg, Stange, d. 3. januar 1865 gardsmann 60 år Kjønningsberg, Stange.
5. Lisbeth, f. 18. januar 1831 Narmo østre.
- Hun giftet seg med Erik Eriksen Aanderud, 1. februar 1855 Vang krk, f. 1833 i :Aanderud (sønn av Erik Hansen Veldre : og Sissel Syversen, Veldre), konfirmert 1847 i Veldre.
Ca. 1812-1816
Halvor Nielsen, f. 1785 Narmo (sønn av Niels Andersen Sandvold V og Marte Halvorsdatter Narmo østre), d. 2. juni 1846 føderåds enkemann 61 år Øksenset Furnes.[33] Han giftet seg med Eli Larsdatter Gresby, 22. april 1825, f. 1782 Gresby, d. 26. mai 1832 Øksenset, Furnes.
Barnløst ekteskap
Familien drev ½ part av Narmo ø. i 4 år fra 1812
Ca. 1833-1838
Niels Andersen, f. 30. april 1811 i Narmo østre (sønn av Anders Nielsen Sollerud og Marte Halvorsdatter Narmo ø), konfirmert 1825 Narmo.[34]
Ugift.
Niels blir eier etter sin mor Marte mellom 1833 og 1838. Han sliter økonomisk og gården blir solgt på tvangsauksjon til Ole Jørgensen fra Rud, Furnes.
Niels flyttet i 1853 til Trysil. Ved folketellingen i 1865 bor han sammen med sin mor (Marte Andersdatter) som var føderådsenke på Narmo ø.
1839-1843
Ole Jørgensen, f. 1804 Rud, Furnes (sønn av Jørgen Johannesen Rud og Ingeborg Jørgensdatter Lier), d. 16. februar 1843 gårdmann 38 år Narmo østre.[35] Han giftet seg med Anne Olsdatter, 28. desember 1839 Ottestad krk, f. 29. september 1809 Skogsrud, Stange (datter av Ole Halvorsen Skogsrud Stange og Inger Olsdatter), konfirmert 14. november 1824 Skogsrud, Stange, d. 26. januar 1889 føderådskone Dalseng, Vang.
Ole ble eier på Narmo østre 1842, men døde allerede året etter. Barnløst ekteskap. Enken gifter seg igjen, og de driver Narmo østre inntil 1845 da Jens Paulsen Bakkerud blir ny eier.
1843-1845
Anne Olsdatter, f. 29. september 1809 Skogsrud, Stange - se ovenfor
Anne overtok etter at mannen Ole Jørgensen døde 1843. Hun giftet seg 2. g. med Johannes Larsen, 22. mars 1844 Vang krk, f. 28. september 1822 Dalseng (sønn av Lars Johansen Dalseng og Mari Gulbrandsdatter), d. 15. februar 1892 føderåds- /enkemann, Dalseng.
Barn:
1. Lars, f. 9. september 1845 Dalseng, d. 1915 Vang. Han giftet seg 1. g. med Kirsti Simensdatter Narmo, 30. januar 1868 Vang krk, f. 16. oktober 1843 gmd. :datter (datter av Simen Larsen Gjørsli og Anne Børresdatter Narmo nedre), d. 23. mars 1888 gårdmannskone Dalseng. Han giftet seg 2. g. med Gunnor Andersdatter, 23. januar :1894 Vang krk, f. 22. januar 1866 Løvlien, Vang (datter av Anders Engebretsen Skjeset nedre og Marthe Simensdatter).
2. Ole, f. 20. oktober 1847 Dalseng. Flyttet til Kristiania, meldt flytting 8. november 1867
3. Marie, f. 24. mai 1851 Dalseng. Hun giftet seg med Kristoffer Gulbrandsen, 2. oktober 1878 Vang krk, f. 18. mai 1847 Opsal store (sønn av Gulbrand Syversen Opsal store og Karen Kristofferdatter Tomter).
1845-1884
Jens Paulsen, f. 1807 Bakkerud, Nes (sønn av Paul Erichsen og Berthe Jensdatter), d. 16. november 1880 Narmo østre. Han giftet seg med Anne Dorthea Larsdatter Grimsrud, Helgøya, 12. juni 1840 Nes, f. 30. juli 1815 Grimsrud Helgøya Nes (datter av Lars Thorsen ? Nes og Marte Olsdatter Grimsrud), d. 23. juli 1892 føderådsenke Narmo østre, konfirmert 4. oktober 1829 Nes.
Barn:
1. Berthe Mathea, f. 13. august 1840 Bakkerud, Helgøya, d. 20 desember 1925 i Vang som ugift. Se digital bygdebok Skjesetengen.
2. Polla, f. 5. juni 1842 Bakkerud på Helgøya Nes, d. 26. oktober 1913. Hun giftet seg med Jacob Andersen, 3. desember 1874 Vang krk, f. 22. mars 1846 Skjesetengen, Vang (sønn av Anders Jacobsen Skjesetengen og Inge Gundersdatter).
3. Laurits, f. 27. mars 1844 Bakkerud, Helgøya. Se neste bruker
4. Olava, f. 17. mai 1846 Narmo ø, d. 1896 50 år gammel. Hun giftet seg med 1. g. med Lars Pedersen fra Hadeland. Hun giftet seg 2. g.med Lars Nilsen Gulstuen, 16.desember 1875 Gran Prestegjeld Hadeland, f. 21. september 1848 (sønn av Nils Steffensen og Marthe Gudmundsdatter), d. 19. april 1929, 81 år.
5. Olaus, f. 6. oktober 1848 Narmo ø, d. 14. juli 1860 - druknet i Flagstadelva.
6. Even, f. 9. desember 1850 gm. sønn Narmo østre, d. 1937 gravlagt 23. mars 1937. Han giftet seg med Gina Juliusdatter, 2. mai 1888 Hamar domkirke, f. 16, juni : 1864 Høksnes, Vang (datter av Julius Kjeldsen Høksnes og Anne Monsdatter), døpt 12. februar 1865 Vang krk.
7. Johannes, f. 23. juli 1854 Narmo østre, d. 19. desember 1873 Vang.
8. Andrine, f. 24. desember 1856 Narmo østre. Hun giftet seg med Andreas Larsen, 23. april 1889 Vang krk, f. 4. januar 1856 Hommelstadeie (sønn av Lars Thoresen : Guttebergeie og Marte Madsdatter vestre Narmoeie).
9. Olaus, f. 29. oktober 1861 Narmo østre. Han giftet seg med Maria Eriksdatter, 9. juni 1886 Vang krk, f. 9. oktober 1862 Imerslund Mitre Vang (datter av Erik :Hansen Vardeberg og Olea Olsdatter Rogstad).
Ved FT 1865 er Jens selvstendig gårdbruker Narmo ø gift med Anne Dorthea - begge fra Nes. De har 8 barn hjemme.
1884-1910
Laurits Jensen, f. 27. mars 1844 Bakkerud, Helgøya (sønn av Jens Paulsen Bakkerud, Helgøya og Anne Dorthea Larsdatter Grimsrud, Helgøya), d. 1926 Narmo. Han giftet seg med Marte Johansdatter, 21. oktober 1876 Vang, f. 24. februar 1844 uekte barn Vennkvern/Kartomten Vang (datter av Johan Pedersen V Kartomten og Olea Larsdatter Vennkvern).
Barn:
1. Jens, f. 1878 - se neste bruker.
2. Olavus, f. 28. februar 1881 Snaterud, Furnes, ugift, d. 1971 gravlagt 4. februar 1971 Vang krk.
3. Olaf, f. 3. juni 1883 Narmo østre, ugift, d. 1975 gravlagt 30. juli 1975 Vang krk.
4. Anne, f. 3. desember 1884 Narmo østre, d. ?, (levde ved FT 1900).
5 Andrine, f. 22. mars 1886 Narmo østre, ugift, d. 1969 gravlagt Vang krk 23. juli 1969.
6. Marta, f. 14. oktober 1887 Narmo øvre, ugift, d. 1969 gravlagt Vang krk 8. august 1969.
Ved FT i 1900 er Laurits gardbruker med kone Marte Johansdatter, 6 barn hjemme.
Ved FT 1910 er han føderådsmann.
1910-1966
Jens Lauritsen, f. 23. februar 1878 Snaterud, Furnes (sønn av Laurits Jensen Bakkerud, Helgøya og Marte Johansdatter Vendkvern), d. 4. juli 1966 Narmo østre, begravet 12.7.1966. Han giftet seg med Marte Pedersdatter, 15. juni 1909 Vang krk, f. 26. juli 1878 Grøtholm, Furnes (datter av Peder Engebretsen Skjeset Nedre og Maria Johannesdatter Grøtholm), konfirmert 9. april 1893 Grøtholm, Furnes, d. 8. juli 1912 gift gårdbrukerkone Narmo østre.
Barnløst ekteskap
Ved FT 1910 er Jens og Marte eiere på Narmo østre - ingen barn. Foreldrene til Jens bor der på føderåd.
1966-1969
Olavus, Olaf, Andrine og Martha Narmo tok over som eiere i 1966 da Jens døde.
De forpaktet bort garden til Hallvor Olstad.
1969-
Ulf E. Skraastad, f. 28.1.1923, og Kristine Skraastad
-2013
Ulf Erik Skraastad, f. 961, og Irene Tiset, f. 1963
Barn:
1. Mads Kristoffer, f. 1987
2. Eline, f. 1989
3. Lars Erik, f. 1993
2013-
Mads Kristoffer Tiset Skraastad, f. 5.10.1987, overtok garden etter faren ved skjøte 18.12.2013.
Anno Domkirkeoddens bildebase
I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Narmo: DigitaltMuseum
Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum
Husmannsplasser
I 1618 vet vi at Narmoødegarden (Narmo østre) var tatt opp igjen som bruk etter svartedauen. Denne ble brukt som husmannsplass.
I 1664 fortelles det om én husmann på Narmo.
Matrikkel Protocol for 1723 viser at Narmo-gardene hadde 3 husmannsplasser til sammen hvorav to sår 1 skjeppe bygg og en sår 1 skjeppe blandkorn.
I 1740-årene finner vi at det bodde folk i Nerstuen under Narmo vestre.
I 1773 har vi opplysninger om folk som bodde på østre Narmoeie, men vi vet ikke hvilken plass dette var. De tidligste husmannsplassene ble ofte kalt -eie i skriftlige kilder, men disse er sannsynligvis en av de kjente plassene.
| Husmannsplasser under Narmo østre |
| Narmoeie østre |
| Narmoholmen |
| Narmotangen |
| Narmoødegaarden |
| Tanglien |
| Torsgård |
Andre personer som har hatt tilknytning til Narmo østre
Her er en liste over personer som ifølge kirkebøker, folketellinger og skattelister har hatt bosted på Narmo østre, uten at boplassen er kjent: se liste: Andre personer som har hatt tilknytning til Narmo østre
Sætrer
Narmo østre hadde som nabogarden, først sæter på Bokåsen i Furnes almenning:
I 1669 heter det at garden har sæterrett på Bochåsseteren.
I 1723 var sæterhavnen måtelig.
I sæterregisteret fra 1770 finner vi at Halvor Narmo og Lars Narmo begge hadde sæterløkker på Bokåsen.
I 1771 hentet Halvor (N. østre), Lars (N. vestre) og Gulbrand (Narmo mellem) 1 ½ lass sæterhøy hver (Narmo øvre/østre var da delt i 2 deler).
Senere fikk Narmo østre sæter på Gautsætra, også i Furnes. Bestefar til Jens Narmo (f. 1878) kjøpte den. Gautsætra hadde tidligere tilhørt Bakkerud på Helgøya. Det ble slutt på sætring omkring 1925. Omtrent samtidig ble det også slutt på å slå lykkjene der. Etter det har garden hatt kulturbeite hjemme.
Referanser
- ↑ O. Rygh: Norske Gaardnavne (uio.no)
- ↑ Pantebok folio 131a+131b
- ↑ Pantebok 3 1723-1732 folio 288b
- ↑ Pantebok 4a folio 280a
- ↑ Pantebok NH 1a, 1777-1786, folio 12b
- ↑ Pantebok NH 1a, 1777-1786, folio 183a
- ↑ Pantebok NH 1a, 1777-1786, folio 356a
- ↑ Pantebok 6 1744-1751, f.170b
- ↑ Tingbok 1761-68 fol. 287a-b
- ↑ Pantebok 1b, 1786-1794, folio 540b
- ↑ Pantebok 2a 1794-1801 folio 20a+b
- ↑ Pantebok nr. 2a 1794-1801 folio 20a
- ↑ Pantebok nr. 2b, 1801-1810, folio 846b.
- ↑ Pantebok nr. 3a, 1810-1817, fol. 177a
- ↑ Pantebok 4a 1831-1835 folie 172.
- ↑ Pantebok folio 259½
- ↑ Pantebok 4b 1835-1838 folio 451a+b.
- ↑ Pantebok 4b 1835-1838 folio 452a:
- ↑ Pantebok 4b 1835-1838 folio 638b-639a
- ↑ Pantebok nr. 5a, 1839-44, folio235b+236a.
- ↑ Pantebok 5b 1844-47 folio 441a
- ↑ Pantebok 5b 1844-47 folio 474b
- ↑ Pantebok 5b 1844-47 folio 474b
- ↑ Pantebok 13 folio 10
- ↑ Pantebok 13 folio 10
- ↑ Pantebok A1-947
- ↑ Pantebok A26-2602
- ↑ Pantebok A82-3844
- ↑ Kilde: Inger Johanne Kristoffersen: Kvegskatten 1657, Minner ifrå Vang 2018
- ↑ 30,0 30,1 Niels Andersen i Historisk befolkningsregister.
- ↑ Niels Gundersen (1739–1807) i Historisk befolkningsregister.
- ↑ Anders Nielsen i Historisk befolkningsregister.
- ↑ Halvor Nielsen (1785–1846) i Historisk befolkningsregister.
- ↑ Niels Andersen (f. 1811) i Historisk befolkningsregister.
- ↑ Ole Jørgensen (1804–1843) i Historisk befolkningsregister.
Kilder
- Gardsmappe for Narmo. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl. a. med kilder til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.
- Sevald Skaares bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.
- Anders Andersson 4.6.1997. Manuskript gitt i gave til Vang historielag (Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen).
- Oluf Rygh: Norske Gaardnavne.
- Narmoe i folketelling 1801 for Vang prestegjeld fra Digitalarkivet.