Skjesetengen (Vang gnr. 40/2)

Skjesetengen
Skjesetengen. Fotograf: Ole O. Narmo, f. 1894
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	40
Bnr:	2
Type:	Gardsbruk

Skjesetengen (gnr. 40/2) er et gardsbruk i tidligere Vang kommune, fra 1992 Hamar kommune. Eiendommen var en selvstendig bruksenhet mellom 1800 og 1954. Opprinnelig registrert med matr. nr. 53 løpenr. 201b, nytt gnr. 40 bnr. 2 fra 1886. I 1954 ble Skjesetengen kjøpt av Gudbrand Skjeset og tillagt naboeiendommen 40/5 Midtre Skjeset, men ble ikke sammenføyet med denne før 1989.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Skjesetengen besto av to adskilte arealer (skifter) beliggende som vist med røde grenser på kartet nedenfor. Den østre delen kalles Engerønningen.

Forklaring på navn

Se Vestre Skjeset: Forklaring på navn: Vestre Skjeset (Vang gnr. 40) – lokalhistoriewiki.no

Gardshistorie

1800 – 1832 
Jacob Jacobsen, f. 1756
Skjesetengen ble etablert da Jacob Jacobsen solgte sin eiendom (Søndre) Vestre Skjeset til Anders Engebretsen Hveberg og hustru Anne Monsdatter i et skjøte datert 16.4., tinglyst 2.7.1800, men hvor Jacob holdt tilbake omlag 1/8-del av garden, en stor og en mindre del, som skulle bli hans eiendom til Evindelig Odel, Arv og Eiendom. Eiendommen ble kalt Skjesetengen. Den ble på dette tidspunktet ikke fradelt ved vanlig skylddelingsforretning, men kjøperen Anders Engebretsen bekreftet i en tinglyst erklæring/kontrakt at de to jordstykkene skulle være Jacob Jacobsens eiendom. Denne kontrakten er avskrevet og gjengis nedenfor.

Jacob Jacobsen bygde opp sin nye gard på Skjesetengen og flyttet dit med sin kone Marthe Frederichsdatter og deres tre barn. De giftet seg i 1791. Jacob ble født 1756 på Nedre Skjeset og døde i Skjesetengen 1832. Marthe født 1769 på Blæstad som datter av Frederich Jacobsen Tronhus og Ane Michelsdatter. Hun døde 1846 i Skjesetengen.

Kontrakten som bekreftet Jacob Jacobsens og Marthes eierrett til Skjesetengen:

Nord-Hedmark sorenskriveri Pantebok nr. 2a (1794-1801) Tinglysingsdato: 2. juli 1800 Kiændes ieg Undertægnede Anders Engebretsen Søndre Schiset og Hermed vitterlig Gjør: At som Iacob Iacobsen Søndre Schiset Haver solgt, og i Dag Skjødet og til bebrevet mig Gaarden Søndre Schieset, Saa er det jeg hermed tilsiger Iacob Iacobsen og Hans Hustrue Marte Friderichs Daatter – effter afgjorde Foreening ved Kjøbet følgende Deel-Iord, som Herved med Contract bliver bestemt mellem os; og det til Evindelig Odel, Arv og Ejendom, som udvist er, og som følger nemlig 1. Iorden tager sin begyndelse fra en Bjerk i Iordet ved Havnsveen og lige til Vestre Rog Rod Hjørnet ogsaa lige need i en Røs i Engen og derifra lige Øst til Havnsveen som ligger ved samme Iordstøkke som meldt dernæst en Rødning som ligger Østenfor Husseværet Nye Rødningen Kaldet, tilsist den lille Løkke i Sæteren som skal Iødslees med 6 Læs møg Hvært Aar. 2.Til Huser skal han tage den Østre Stue Bygning i Gaarden og en lade Bygning ner i Iordet, og en liden Stald i Husværet, ogsaa smeede Husset. 3.Tillades Ham Frie Havning om Sommeren, Til en Hæst og en Koe, og sine smaa Kræaturer som han selv er Ejer til, og det i haugen Hvor Gaardens Bruger Havner sine Kræaturer, I Sættermaaned samt Høst og Vaar, Ia det tillades ham og At Havne med sine Kræaturer om Høsten i Engen og Rødningen Naar Brugeren slipper sine Kræaturer derpaa. 4. Nyder hand frit Sætter Stel i Sætteren for sine Kræaturer Hvert Aar samt frakt til og fra Sætteren. 5. Nyder hand frie Vaar Aand Hæst naar forlanges og Afgjøres paa en Gang, og Erterne Aparte Saaet i sin Tiid 6. Forpligtes Brugeren af Gaarden at Kjøre 20ve (tyve) Læs Vee fra Fieldet hvert Aar til Iacob og hans Hustru Marthe om Iacob selv hugger den i Fjældet og udviser Stædet Hvor den ligger til Brugeren at Kjøre 7. Sætter Iacob en Hæst ind i Gaarden til Brugeren og derimod nyder hand frie Hæst til og fra Kirken samt Qværn Reiser og Høe og Loe at Hjemkjøre om Sommeren og de 6 Læs Møg i Sætteren Hvert Aar; ligesaa at Kjøre Fornøden Brende Veed hjem af sine Ejendeele, samt at Kjøre Iødselsen ud Hvert Aar. 8. Forskaffer Brugeren 4re Mærker Humle Hvert Aar. 9. Tillades dem at Sobe 20ve Mejser Orde Løv der hvor brugeren sober sit Løv hvert Aar. 10. Nyder hand og Hustrue sit Stole Sæde i Kirken samt Grav Stæd med Brugeren; ligeledes for deres effterkommere. 11. Denne Plads nyder Contracthaveren frit for nogen Slags udlæg. Det som avgaaes og Ophæves i denne Contract efter Iacob og Martes Død er Al Kjøringen. Denne Contract skal ubrødelig holdes og efterkommes ikke Alene af mig og Hustrue men og af hvem som Gaarden til brug maatte bekomme. Dette til Bekræfftelse med mig har jeg formaaet 2de Vidner at underskrive og for sægle Datum Schieset, den 16de April 1800 Anders Engebretsen med i holden Pen. Til Vitterhed effter begier Torre Olsen Nordre Schieset (LS) Niels Larsen Løvlien Extraheret i Ting Protocollen Follio 524½ betalt for skrivning og Tingl: 1rd 16 s. siger 1rd 16 s. bevidner C. Stangebye (LS). – Avskrift: Inger-Karin Martinsen

Skjesetengen ved skylddeling i 1835. Eiendommen besto av to adskilte arealer beliggende som vist med røde grenser på kartet her. Den østre delen kalles Engerønningen. Kartverket. Geovekst og kommunene.

1832 – 1846
Marthe Frederichsdatter
1835  Skylddeling
Skjesetengen lå under Søndre (Vestre) Skjesets matrikkelnr. 53, løpenr. 201 i 35 år inntil den ble fradelt i en skylddelingsforretning holdt 14. november 1835 og ble registrert som matrikkelnr. 53 løpenr. 201b. Det skjedde 3½ år etter Jacobs død i mai 1832. Enken Marthe Frederichsdatter overtok eierretten til Skjesetengen og hadde den til sin død 25.9.1846.

Jacobs og Marthes barn: Jacob f.1792, d.1792; Eli f.1794, d.1869 (gift med Lars Gulbrandsen); Jacob f.1797, d.1882 (gift med Alis Halvorsdatter); Fredrik f.1800, d. 1884 (gift med Gønner Larsdatter); Anders f.1803, d. 1881 (gift med Inger Gundersdatter). Mer om disse  i kapittel Brukere/eiere.

Fra skylddelingsdokumentet av 14.11.1835 sakser vi dette:
Skyldsætningsforretning paa Schieset-Engen

Enken Marthe Fridrichsdatter med Laugværge Jens Bjørtomten mødte og tilkjendegav, at dengang hendes nu afdøde Mand Jacob Jacobsen solgte Gaarden nedre eller vestre Skieset, forbeholdt han sig af samme til Odel og Eie Pladsen Skiesetengen, hvilken han nu var begjærende paa lovlig Maade skyldsat til Afgang i Gaardens Skyld. Retten begav sig paa Aastedet og befandtes det under Befaringen, at den skyldlæggende Plads eller Eiendom bestaaer af 2de forskjellige Jordstrækninger. Begge ere de ved Skiegjærde nøie adskildte fra alle andre Eiendomme saaat der om sammes Grendser ikke lettelig kan opstaae nogen Tvist. Det største og vestligste Jorde, paa hvilket Pladsens Husebygninger ere opførte, har baade Ager og Engeland, og omringes overalt af Gaarden nedre-Skieset, naar undtages, at det for et ganske lidet Stykke støder mod Sydost til Gaarden Huuse. Det mindste Jorde ligger ganske indesluttet af Gaarden Nedre-Skiesets Eiendele og bestaaer kun af en Rødning eller Engeland. – Paa den hele Gaard Vestre eller nedre Skieset kan efter Laugrettets Opgivende Aar om andet fødes 5 Heste 24 Fæecreature og et lige Antal Souver, udsaaes 16 Tønder, hvorefter avles omtrent 90 Tønder. Agerlandet udgjør 80 Maal og Slaattelandet 50 Mælinger, hvorpaa høstes omtrent 80 Skippund Høe. Den til Gaarden hørende Veedskov er yderst ubetydelig, ligesom der ikke tilligger nogen særlig Herlighed. Paa Pladsen Skiesetengen derimod kan Aar om andet fødes: 4 Kjøer og 4 Souver, udsaaes 3 Tønder hvorefter avles omtrent 12 Tønder. Agerlandet udgjør 12 Maal og Slaattelandet 7 Mæhlinger, hvorpaa høstes omtrent 10 Skippund Høe. – Til Pladsen hører ingen særlig Herlighed.

Dokumentet er innført (tinglyst) i Nord-Hedmark sorenskriverembetes ekstrarettsprotokoll for åstedssaker 1825-1835 på folio 235b og 236a.

Skjesetengens skyld ble bestemt til 3 skinn, hvoretter hovedbølets skyld ble redusert fra 2 huder til 1 hud 9 skinn. Lagretten fastslo at Skjesetengen har bruksrett til ei sæterløkke på Nysætra. Lagrettsmennene var Børre Melbye, Lars Gjørslie, Lars Huse og C. Myhr.

Vi har ingen opplysninger om hvem av barna som tok ansvar for garden i de første sju årene etter Marthe Frederichsdatter død 1846, men vi antar at Anders var den som tok ansvaret for garden.

1853 – 1875
Anders Jacobsen, f. 1803
Jacobs og Marthes yngste sønn Anders Jacobsen overtok garden ved skjøte av 10.10., tinglyst 3.11.1853, fra søsknene Eli v/ hennes mann Lars Gulbrandsen, Jacob og Fredrik. Kjøpesummen var 200 spesidaler.

Anders ble gift 23.11.1844 med Inger Gundersdatter fra Sagsveen f. 1807. De fikk barna Jacob i 1846, Gudbrand i 1848 og Marthe i 1850.

Ved folketellingen i 1865 finner vi Anders Jacobsen, kona Inger og de tre barna boende i Skjesetengen. Anders er innført som gardbruker og selveier. Garden hadde det året en utsæd på 3/8 tønne rug, ½ tønne bygg, 3 tønner blandkorn, 3/8 tønne erter og 4 tønner poteter. Han hadde 1 hest, 4 kyr, 8 får, 1 geit og 1 svin.

Skjesetengen (40/2) og Østerengen (40/4) i 1876. Kartverket. Geovekst og kommunene.

1875 – 1922
Jacob Andersen, f. 1846
Jacob Andersen overtok eiendommen fra foreldrene Anders og Inger i 1875.
I Gammel Grunnbok: Grunnbokblad for Skjesetengen - 40/2 er det notert:
Skjøte av 25.9., tgl. 5.10.1875 fra Anders Jacobsen til Jacob Andersen på denne eiendom samt 38/3 Bingen for 600 spd. Bingen var et jordstykke unna 38/2 Nordre Lier, med skyld 23 øre.

Jacob giftet seg med Polla Jensdatter i 1874. Hennes far Jens Paulsen Bakkerud kom fra Helgøya og kjøpte Narmo østre i 1845 hvor Polla vokste opp.
Polla og Jacob fikk sønnen Anders i 1875. Polla Skjesetengen døde 26.10.1913, innført i kirkeboka med mellomnavn Jenssen. Jacob Andersen døde 23.2.1922

I 1892 ble bestemmelsen om at den gamle hesteholdsplikten for Kvarter nr. 84 endres fra å gjelde bnr. 1, 2, 3, 4 og 5 til kun å gjelde Vestre og Midtre Skjeset (bnr. 1 og 5).

1922/1928 – 1952
Anders Jacobsen Skisetengen [Skiset], f. 1875
Han var en periode på 21 år i Amerika, men kom tilbake 1921.

Anders var enearving og overtok eiendommen i 1922 etter foreldrene uten formelt dokument.
I et dokument av 8.10., tinglyst 15.10.1928, bekrefter lensmannen i Vang at Anders er eneste myndige arving etter Jacob og hans «tidligere avdøde hustru Polla Skjesetengen». I samme dokument ba Anders Skisetengen om å få hjemmelen på 40/2 Skjesetengen, 40/4 Østerengen og 38/3 Bingen overført til seg. Det ble gjort. Anders Skisetengen ble dermed eier av disse tre eiendommene fra 1928. Han hadde tidligere samme år kjøpt skogteigen 34/3 Midtimarken (av Dalseng) av frk. Anne Dalseng. Skjøtet datert 10,1, tinglyst 1.2.1928.

1923 Felles vannledning
I pantebok 33 for Nord-Hedmark sorenskriveri 1923-24 er det innført en overenskomst datert 27/10 tinglyst 20/12 1923 om anlegg av en felles vannledning for eiendommene Østre Skjeset, Vestre Skjeset, Midtre Skjeset, Skjesetengen og Nytun.

Anders ble en kjent lokalhistoriker. Det var han som skrev den første historiske boka om Vang: Vang, Hedemarken. En Bygdebeskrivelse som ble utgitt i 1914. Han skrev dette forordet:

Mange Bygder har allerede faat sin Historie skrevet, og endda flere vil gjøre det i 1914. Vang er da ikke daarligere end andre Bygder; men da endnu ingen har hat Fremferd til at skrive Bygdens Historie, saa har jeg tat mig til at skrive en efter fattig Leilighet. Læserne maa bære over med de Ufuldkommenheter og Feil som maatte findes i Boken, indtil her kommer nogen, som kan og vil skrive en bedre Historie.

Anders brukte forfatternavnet «Anders Skiset» i sin historiefortelling om vangsbygda.
Den lokalhistoriske årboka for Vang har som seg hør og bør hatt flere artikler om Anders Skiset – Skjesetengen som han ble kalt lokalt.

I 1985 har Grete Skjeseth Dufset artikkelen: Vangs første bygdebokfatter i Minner frå Vang.

Bygdebeskrivelsen til Anders ble trykt i tre deler i Minner frå Vang 1992, 1993 og 1994.

Dessuten skrev Olav Skåret i 1995 en artikkel: Anders Skiset – en interessant og særpreget sambygding i Minner frå Vang 1995:

1944 Brann på Skjesetengen  

Hedemarkingen, mandag 26. juni 1944: Hovedbygningen og bryggerhuset på Skjesetengen i Vang nedbrent 2 små barn reddet ut i siste liten Ved 1-tiden tirsdag begynte det å brenne i bryggerhuset hos Anders Skisetengen. Her bodde en gift dame med 2 småbarn. Barna oppholdt seg i et værelse for seg da brannen brøt ut, og flammene bredte seg så hurtig at det var i siste liten at moren rakk å komme til og fikk reddet ut barna. Det minste er bare en måned gammel. Det var lite av innboet som det lykkes å redde i denne bygningen som var helt omspent av flammer da naboene kom til. Da vindretningen stod over mot selve hovedbygningen, var denne sterkt truet allerede fra første stund, og det varte heller ikke lenge før flammene slo rett over gårdsplassen. Avstanden var om lag 8 meter. Imidlertid lyktes det å få reddet ut det meste av innboet i første etasje. Derimot strøk omtrent alt innboet i annen etasje med. Det kom snart flere folk til som tok fatt med et iherdig slokningsarbeid. Bl.a. hadde en til rådighet to mindre brannsprøyter foruten motorsprøyten til Vang og Furnes brann-kasse. Vanntilgangen var meget vanskelig. Dette hindret slokningen, men en oppnådde likevel å dempe flammehavet slik at varmen ikke fikk spre seg til en tredje bygning og til uthusene som sto et stykke fra. For sikkerhets skyld hadde en løst ut husdyrene i god tid. Men hovedbygningen stod altså ikke til å redde. Skogen omkring var også sterkt truet. Et par steder tok det også fyr i skogbunnen, men det lykkes å kvele tilløpene i fødselen. Eieren som er ugift, har nå flyttet inn i den tredje bygningen som slapp uskadd fra brannen. De brente bygningene var assurert.

Ei stund senere ble det lagt ut ei liste i Hedemarkingens ekspedisjon:

Hedemarkingen, torsdag 28. september 1944: Hjelp de skadelidte på Skjesetengen i Vang I slutten av mai måned brente en bygning ned på Skjesetengen i Vang og to familier ble husville foruten at de mistet det meste av det de eiet. Det var Martin Nordsveens familie, mann, kone og ett barn samt Oskar Olsens familie, kone og to små barn som ble rammet. Den første er skogsarbeider og den annen dagarbeider, ingen av dem har mere enn fra hånd til munnen. Ilden grep om seg så hurtig at det ikke var å tenke på annet enn å redde seg selv og barn. Når man hører at intet av det som brente var assurert og at ingen av familiene har noe å falle tilbake på forstår man hvordan det er fatt. Fra flere hold er vi oppfordret til å søke å hjelpe de skadelidte. Vi gjør det herved i og med at vi fra i dag legger ut en innsamlingsliste i ekspedisjonen og vi appellerer til varmhjertede mennesker å hjelpe.

1946 – 1947 Martin Nordsveen får skjøte, men skjøter eiendommen tilbake til Anders
7 oktober 1946 skjedde dette: Anders Skisetengen skrev ut skjøte til Martin Nordsveen på sine eiendommer Skjesetengen, Bingen, Midtimarken og Østerengen. Skjøtet ble tinglyst 20.august året etter. Så ser vi i grunnboka at sorenskriveren på samme dato også tinglyste et skjøte fra Martin Nordsveen der Martin skjøter Skjesetengen tilbake til Anders Skisetengen (!). Grunnen til dette var at Gudbrand Skjeset hadde odelsrett til eiendommen og med det førsterett til erverv. Martin beholdt de tre andre eiendommene.

Martin Nordsveen ble født i 1918 i Nyborg under Alderslyst. Foreldrene var Elias Helgesen og Helga Martinsen. Martin ble innført som Martin Helgesen i folketellingen 1920, men bodde da i Gransødegarden under Gran (161/1).

Martin ble gift i 1943 med Gunda Høgvold f. 1918. Gundas foreldre var Gustav Høgvold og Julia Martinusen, se Klokkerbok.

Familien må ha kommet til Nordsveen før 1933, se Vangsboka 3 136/4 under Lien, for Martin ble konfirmert det året og ble innført i kirkeboka som Martin Nordsveen. Martins far, Elias Nordsveen, kjøpte bureisningsbruket 29/14 Bråttly i Imerslundmarka av Vang kommune i 1941, og familien flyttet dit.
Martin Nordsveen døde i 1982.

I skjøtet av 7. oktober 1946, hvor Anders Skisetengen overdrar de fire nevnte eiendommene til Martin Nordsveen, opplyses det at besetning, redskap, avling, løsøre, alt innbo unntatt selgerens boksamling, inngår i handelen. Likeså brannassuransesummen for hovedbygningen som brente i 1944. Kjøpesummen var 15.000 kroner. Foruten kjøpesummen forbeholdt Skisetengen seg rett til et føderåd til årlig verdi kr. 1000. Føderådet skulle bestå av et oppvarmet rom i 2. etasje, god, vanlig kost sammen med eieren og hans familie samt pleie og godt stell. Som motytelse forpliktet Anders seg til å delta i gardens arbeider uten spesiell godtgjørelse.

I skjøtet av 18.8.1947 skjøter Martin Nordsveen Skjesetengen tilbake til Anders Skisetengen.

Skjøtet har slik tekst:

Undertegnede Martin Nordsveen, født 23/6-1918 tilbakeskjøter herved til Anders Skisetengen den av meg den 7de oktober 1946 kjøpte eiendom Skjesetengen med Rønningen grno. 40 brno. 2 av skyld 2 m, og 17 sk. for kr. 10.000.-. I handelen medfølger den uhevede brannassuranse for den brente hovedbygning. Det i skjøtet i oktober 1946 betingede føderåd til Anders Skisetengen hvis verdi er satt til kr. 1000.- pr. år anses bortfallt – likeså den til Anders Skisetengen utstedte pantobligasjon kr. 10.000 i eiendommen. Da kjøpesummen er avgjort på omforenet måte, skal eiendommen være kjøperens som lovlig kjøpt og betalt. Hamar den 18. august 1947 Martin Nordsveen (sign)      Anders Skisetengen (sign)

Litt om de tre arealene som  Martin Nordsveen ervervet i skjøtet av 7. oktober 1946:
Bingen (38/3) var et jordstykke, tidligere slåtteland, av Nordre Lier, fradelt i 1855 og kjøpt av Anders Jacobsen i 1858.

Midtimarken (34/3) var fradelt Dalseng i 1927 og kjøpt av Anders Skisetengen i 1928.

Østerengen (40/4 Skolebakken 14) var fradelt Vestre Skjeset i 1876 og kjøpt av Jacob Andersen i 1928. Jacob Andersen var far til Anders Skisetengen.

Anders Jacobsen Skisetengen var født i februar 1875, og døde i februar 1952. Han var ikke gift og hadde ingen arvinger. Men Gunda Nordsveen, gift med Martin Nordsveen, er oppført som testamentarving etter Anders i skifteskjøte tinglyst 26.9.1952. Hun fikk dermed eierrett til Skjesetengen.

Minneord om Anders Skisetengen i Hamar Arbeiderblad 15. februar 1952:

En kjent mann i Veståsen i Vang, Anders Skjesetengen, er avgått ved døden etter en tids sykelighet, nær 77 år gammel. Med ham er en original personlighet vandret bort. Sin eiendom drev han gjennom alle år og sto i med arbeid både sent og tidlig. Han var sterkt litterært interessert. Det var særlig gards- og slektshistorie han ofret seg for, og det er sikkert et verdifullt arkiv han etterlater seg. Han leste en mengde bøker og fulgte med i alt både innen- og utenlands. Selv reiste han flere ganger i utlandet og foretok sine studier. Anders Skjesetengen var en lun og hjelpsom mann som etterlater seg bare venner i by i og bygd.

1952–1954 
Gunda Nordsveen f. Høgvold
Skjøte av 24., tinglyst 26.9.1952, fra skifteforvalteren i Anders Skisetengens dødsbo til testamentsarving Gunda Nordsveen. Eiendommens verdi oppgitt til kr. 20.300. Pantebok A31-2571 (Pantebok A er ikke tilgjengelig i Digitalarkivet etter 1950).

Gunda var født i 1918 og ble konfirmert 1933. Hun het da Gunda Høgvold og var datter av gardbruker Gustav Høgvold Dufset og Julie Martinusen. Gunda ble gift med Martin Nordsveen i 1943.

Skjesetengens fradelte eiendommer og ervervet eiendom 40/4 Østerengen (alle med svart farge). Sydeng 40/11 er eiendommen som tidligere var tunet i Skjesetengen. Origo – Innsyn publikum / Hamar kommune, 2024. Klikk for større bilde.

Digitalarkivet gir oss ingen tilgang til Anders Skisetengens testamente, men vi antar at Gunda var en uunnværlig husholderske for Anders i mange år og at det var grunnen til Anders overførte garden til henne gjennom testamentet. Vi kan også anta at Martin Nordsveen bidro med landbruksarbeid. Gunda og Martin Nordsveen var bosatt i naboeiendommen Østerengen siden 1946-47.

1954 Skjesetengen (40/2) erverves av Gudbrand Skjeset.

Skjøte datert og tinglyst 4.1.1954 fra Gunda Nordsveen til Gudbrand Skjeset for kr. 25.000. Pantebok A35-14 (Pantebok A er ikke tilgjengelig i Digitalarkivet etter 1950).Gudbrand Skjeseth f. 1914 var eier av 40/5 Midtre Skjeset. Han var odelsberettiget til Skjesetengen.

Skjesetengen ble således tillagt Midtre Skjeset i 1954 og drevet under ett med denne.
Men gardene ble ikke sammenføyet i grunnboka før i 1989.

Skjesetengen beholdt dermed sitt registreringsnummer 40/2 til 1989.

Skjesetengen ble i 1959 tillagt et mindre areal, gnr. 40 bnr. 17 Skjesetengen II, fra 40/4 Østerengen v/ grunneier Martin Nordsveen. Skjøte utstedt til Gudbrand Skjeset 21.10.1959. Grunnbokblad for Skjesetengen II - 40-17.

Fradelte eiendommer

Skjesetengen, gnr. 40 bnr. 2

Bnr.	Navn	Type	Utskilt fra	Etablert	Første eier	Eier 2023	Merknader	Adresse
40/8	Eignabu	Boligeiendom	2
40/11	Sydeng	Boligeiendom	2
40/13	Engebakken	Boligeiendom	2
40/14	Torseng	Boligeiendom	2
40/15	Aastun	Boligeiendom	2
40/16+18	Vestheim	Boligeiendom	2
40/19	Neverlia	Boligeiendom	2

Ervervede eiendommer

Skjesetengen, gnr. 40 bnr. 2

Gnr.	Navn	Type	Ervervet	Første eier	Eier 2023	Merknader
40/4	Østerengen	Utmark	1876	Jacob A. Skjesetengen	Bjørn Rune Nydal	Erstatningsareal for innløsning av diverse rettigheter i Vestre Skjeset
38/3	Bingen	Slåtteland, nå skogteig	1858	Eilert Kolderup 1856	Ola Bleken Rud	Fradelt Nordre Lier (38/2) Ervervet 1858 av Anders Jacobsen Skjesetengen
34/3	Midtimarken	Skogteig	1928	Anders Skjesetengen	Bjørn Rune Nydal	Tidligere husmannsplass under Dalseng.

Jord, skog og husdyr

Jacob Jacobsens gjenværende eiendom Skjesetengen besto i 1835 av 12 mål åker, 7 mælinger slåtteland (1 mæling = ca. 5 mål), pluss skog, tilsammen ca. 100 mål.

Areal og utsæd/avling

År	Dokument	Åker	Slåtteland	Avling	Skog/annet	Utsæd	Avling	Besetning
1835	Skylddel.forr.	12 mål	7 mælinger	10 skpd. høy	Ikke oppgitt	3 tdr.	12 tdr.
1863	Matrikkel	16 mål	24 mål			3½ tdr. korn 2½ tdr. poteter	10 tdr. korn 12 tdr. poteter
1943	Norske gardsbruk	50 daa.			100 daa. ¹)
1968	Norske gardsbruk	30 daa.	10 daa.		60 daa.

¹) Medregnet Midtimarken 34/3, Bingen 38/3 og Østerengen 40/3, tilsammen ca. 46 mål.

Bygninger

Da Skjesetengen ble etablert i år 1800 forteller kontrakten som ble inngått, at Jacob kunne flytte med seg disse husene fra Vestre Skjeset:

Til Huser skal han tage den Østre Stue Bygning i Gaarden og en lade Bygning ner i Iordet, og en liden Stald i Husværet, ogsaa smeede Husset.

Brukere/eiere

1800 – 1831  
Jacob Jacobsen, f. 1756 Nedre Skjeset (sønn av Jacob Jacobsen Nedre Skjeset og Ellen Knutsdatter Østre Gudsås), død 11. mai 1832 mann 75 3/4 år Skjesetengen, begravet 23.mai 1832 Vang. Han giftet seg med Marte Fredriksdatter 24. november 1791 Vang, f. 1769 Blæstad, Vang (datter av Fredrik Jacobsen Tronhus og Anne Mikkelsdatter), død 25. september 1846 enke 76 år Skjesetengen, begravet 9.oktober 1846 Vang.

Barn:
1.    Jacob, f. 1792 Nedre Skjeset, død 1792 barn 3 uker Skjeset, begravet 3.november 1792 Vang.

2.    Eli, f. 1794 Nedre Skjeset, døpt 19. oktober 1794 Vang, død 24. februar 1869 Stenbergrønningen, Vang.

Hun giftet seg med Lars Gulbrandsen 17. november 1820 Vang, f. 7. november 1796 Strammerudeie (sønn av Gulbrand Hansen Dælieie og Karen Larsdatter Kirkebyeie, Furnes), døpt 13. november 1796 Furnes, død 14. oktober 1873 Stenbergrønningen, Vang.

3.    Jacob, f. 2. februar 1797 Nedre Skjeset, død 2. november 1882 enkemann fattiglem Nedre Skjeset.

Han giftet seg med Alis Halvorsdatter 14. november 1823 Furnes, f. 1788 Furnes (datter av Halvor Bentsen Herset og Anne Eriksdatter Herset), konfirmert 1802 Pinnerudeie, Furnes, død 15. november 1868 innerstkone hos sønn på Huse 79 år, begravet 22. november 1868 Vang.

Omkring 1825 – 1834 har Jacob og Alis husmannsfolk på Gjørslibakken. 

4.    Fredrik, f. 15. juni 1800 Nedre Skjeset, døpt 17. august 1800, død 10. oktober 1884 gift arbeider Skjesetengen,

begravet 18. oktober 1884 Vang.

Han hadde et forhold til Olia Mikkelsdatter Kårtorpeie, f.14. januar 1816.

Han giftet seg med Gønner Larsdatter 29. mars 1842 Vang, f. 21. august 1818 Linholteie (datter av Lars Jørgensen f. Skålerud og Anbjørg Andersen f. Spabergeie - ikke gift), døpt 13. september 1818 Vang. Se husmenn Vestre Skjeset. Se også Vestre Ås

5.    Anders, f. 13. april 1803 Skjesetengen, død 1. oktober 1881 Skjesetengen, begravet 14. oktober 1881 Vang.

Han giftet seg med Inge Gundersdatter 23. november 1844 Vang, f. 20. august 1808 Sagsveen (datter av Gunnar Kristensen Alderslyst og Pernille Pålsdatter).

Jacob Jacobsen var bruker på Vestre Skjeset fram til år 1800.

1831 - 1875
Anders Jakobsen, f. 13. april 1803 Skjesetengen (sønn av Jacob Jacobsen Nedre Skjeset og Marte Fredriksdatter Blæstad), død 1. oktober 1881 Skjesetengen, begravet 14. oktober 1881 Vang.
Anders står i langlisten til Stensrud oppført som husmann og sønn på Nedre Skjeset 1820 og som sønn og skomakerlærling 1821 og 1822.
Han giftet seg med Inge Gundersdatter 23. november 1844 Vang, f. 20. august 1808 Sagsveen (datter av Gunnar Kristensen Alderslyst og Pernille Pålsdatter).

Barn:
1.    Jakob, f. 22. mars 1846 Skjesetengen – se neste bruker.

2.    Gudbrand, f. 16. oktober 1848 Skjesetengen, død 20. august 1935 Nytun, begravet 30. august 1935 Vang.

Han giftet seg med Karen Kristiansdatter 20. mars  1875 Vang, f. 19. november 1851 Bakkerud (datter av Kristian Kristoffersen Stor Ingebergeie og Anne Larsdatter Guttebergseie), døpt 14. desember 1851 Vang, død 25. mars 1935 Vang.

Han kjøpte Midtre Skjeset, se 40/5

3.    Marte, f. 6. januar 1852 Skjesetengen, Vang, død 15. september 1934 ugift på privat aldersdomshjem, begravet 22. septembr 1934.

Vi finner Marte på Skjesetengen med sine foreldre ved folketellingen 1865 og på Midtre Skjeset i 1875. I 1910 er hun ugift, lever av egne midler og er bosatt på Hveberg. Ved folketellingen 1920 er hun husholder og bor på Skjesetengen.

Se folketelling 1865.

Jakob Skjesetengen, f. 1846 og Polla Jensdatter, f. 1842. Fotograf: Polaczek, Adam Felix (1826-1896). Anno Domkirkeodden 0414-01933

1875 - 1922
Jakob Andersen, f. 22. mars 1846 Skjesetengen (sønn av Anders Jakobsen Skjesetengen og Inge Gundersdatter Sagsveen), død 23. februar 1922 Vang.

Han giftet seg med Polla Jensdatter 3. desember 1874 Vang, f. 5. juni 1842 Bakkerud på Helgøya, Nes (datter av Jens Paulsen Bakkerud, Helgøya og Anne Dorthea Larsdatter Grimsrud, Helgøya), død 26. oktober 1913 Skjesetengen, begravet 7. november 1913 Vang. Polla vokste opp på Narmo østre, faren Jens kjøpte garden i 1845.

Barn:
1.    Anders, f. 15. februar 1875 Skjesetengen – se neste bruker.

Anders Skjesetengen, f. 1875. Fotograf: W. J. James. Bildet er tatt i 1910, vi antar at han var i Amerika da. Anno Domkirkeodden 0414-02011

1922 – 1952
Anders Jakobsen, f. 15. februar 1875 Skjesetengen, døpt 26. mars 1875, død 12. februar 1952 Vang.
Anders var ugift.

1952 – 1954
Gunda Nordsveen, f. 1918. Hun ble konfirmert 1933 og het da Gunda Høgvold (datter av gardbruker Gustav Høgvold Dufset og Julie Martinusen). Hun giftet seg i 1943 med Martin Nordsveen, f. 1918 Nyborg under Alderslyst (sønn av Elias Helgesen og Helga Martinsen).

De fikk datteren:
1. Marit

1954 Skjesetengen erverves av Gudbrand Skjeset, se Midtre Skjeset.

Andre personer som har hatt tilknytning til garden

Her er en liste over personer som har hatt tilknytning til Vestre og Midtre Skjeset samt Skjesetengen uten at selve bostedet er kjent. Opplysningene er hentet fra kirkebøker, folketellinger og fra langlisten* utarbeidet av Odd Stensrud for perioden 1816 – 1883, også fra Anders Andersons dokument. Se listen: Andre personer som har hatt tilknytning til Vestre Skjeset

Sæter

Skjesetengen er ikke registrert med egen sæter i Vang almenning. Garden sætret sammen med Vestre Skjeset i Nysætra etter avtale i kontrakt i forbindelse med salget av Vestre Skjeset i 1800, se kapittel Gardshistorie.
Der står det i punkt:

1. at selgeren skal beholde "den lille Løkke i Sæteren som skal Iødsles med 6 Læs møg Hvert Aar

3. Tillades Ham Frie Havning i Sættermaanen

4. Nyder han frit Sætter Stel i Sætteren for sine Kreaturer Hvert Aar samt frakt til og fra Sætteren

Rotstokken av Nysætergrana. Fra venstre: Anders Skjesetengen, Gunnar Skjeseth, Arne Finborud. Ukjent fotograf 1921. Anno Domkirkeodden 0414-04327

Skjesetengen hadde altså sin sæterett sammen med Vestre Skjeset.

Fra Gudbrand Skjeseths dagbok ser en at han deltok i slåttonna på Nysætra en til to uker i året før han flyttet fra Skjesetengen.

Nysætergrana
Det har sikkert vært mange store graner i Vang almenning, og den største vi kjenner til var Nysætergrana. Den sto ved brua der den gamle fjellvegen krysset Grønholtbekken.
I 1921 ble den felt, og Anders Skisetengen overtok rotstokken som var 3 meter lang og inneholdt anslagsvis 2,5 m³. Hele grana var ca. 45 m høy.

Gunnar Skjeset skrev om den usedvanlig store Nysætergrana i Minner frå Vang 1985.  

Kilder

• Gardsmappe for Skjeset. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl.a. med kildehenvisninger til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.  

• Langlisten: Bygdebokforfatter Odd Stensrud, som skrev de tre første bindene av Vangsboka, utarbeidet en liste over alle som bodde på hver gard for perioden 1816 -1883. Når vi henviser til denne lista, kaller vi den for «langlista». Her finner vi bl.a. hvilke arbeidsoppgaver den enkelte hadde, bosted, status og hvilke år vedkommende hadde jobbet på garden.
• Stensrud utarbeidet også et kortkartotek med navn på familiemedlemmer som kan gi opplysninger utover langlistene.
• Sevald Skaares bygdebokkladd. Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.
• Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen. Manuskript gitt i gave til Vang historielag.