Midtre Skjeset (Vang gnr. 40/5)

Midtre Skjeset
Vestre Skjeset t.v. og Midtre Skjeset. Widerøes Flyveselskap A/S, 1956.
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	40
Bnr:	5
Type:	Gardsbruk
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Det ble bygget ny hovedbygning på Midtre Skjeset i 2021. Privat bilde

Midtre Skjeset (gnr. 40/5) er en gard i tidligere Vang kommune, nåværende Hamar. Garden er fradelt Vestre Skjeset (gnr. 40) i 1875.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Vestre (40/1) og Midtre Skjeset (40/5). ©norgeskart.no

Skjesetgardene ligger høyt og fritt i Veståsen i gamle Vang kommune. Terrenget heller til dels sterkt mot syd og vest i høydeområdet 300-400 m.o.h. Midtre Skjeset har særdeles god utsikt over Mjøsa og landskapet rundt. Eiendommen grenser i nord mot Østre Skjeset, i øst mot Vestre Skjeset, i sør mot Midtimarken, Huse og Vestre Skjeset og i vest mot Søndre Huse og Vestre Skjeset.

Forklaring på navn

Det er tre garder med navnet Skjeset. Midtre Skjeset som ble opprettet i 1875, er ikke tatt med i Oluf Ryghs oversikt over gardsnavn, men forklaringen gjelder like mye for denne garden også:
Gardens navn var opprinnelig «Skeidssetr». Ordet «Skeid» ble i gammel tid brukt både om kjøreveien mellom åkrene og kappritt med hest.

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Skjeset:

39. 40. Skjeset østre og vestre. Udt. sjæ`sset. Skedszetther HC. Skedsetter St. 126. Skiesetter 1578, 1593. Skießetter 1604. Schießet 1669. Schiset 1723. Kan være Skeiðssetr eller Skeiðasetr, af skeið n., hvorom se Indl. S. 75. Skíðasetr, af Mandsnavnet Skíði. I daglig tale het nok de to Gaarde øvre og nedre, ikke østre og vestre.

Gardshistorie

Midtre Skjeset 1876 etter deling fra Vestre Skjeset. Kartverket. Geovekst og kommunene

1875 Midtre Skjeset etableres

Lærer Gudbrand Skjeseth, f. 1848 og kona Karen. Lærerinner Petra Finborud og Anne Rognerud, Vestås skole 1914 eller 1915. Foto: Ole O. Narmo.

1875 – 1919
Gudbrand Andersen Skjeseth, f. 1848
Gudbrand vokste opp på Skjesetengen. Han var elev ved det første kullet ved Hamar Seminarium (lærerskolen) og tok eksamen i 1869. I 1870 ble han ansatt som lærer i Åsen krets i Vang med skolelokaler på Dufset og Østre Ås. Høsten 1870 ble kretsen delt og Gudbrand ble ansatt i Vestås krets med skolelokale på Vestre Skjeset.

Etter ca. 5 år, høsten 1874, hadde han begynt å spekulere på om han skulle kjøpe halvparten av Vestre Skjeset. Han hadde nok diskutert dette med eierne av garden, Anders og Peder Engebretssønner Skjeseth, og deres brødre. De kom fram til en løsning om at den yngste sønnen på garden, Kristian Engebretsen Skjeseth, og Gudbrand skulle kjøpe garden sammen av Anders og Peder og deretter dele garden mellom seg.

Den 10. februar i 1875 ble det inngått en handelsforretning som stadfestet en slik løsning. Overtakelsen skulle skje straks. Prisen ble satt til 3500 spd.

Handelsforretning Vi undertegnede Kristian Skjeseth og G. Skjeseth gjør herved vitterlig aa ha kjøpt og tilhandlet oss gaarden nedre Skjeseth, matr. nr. 170 av ny skyld 6 daler 56 skilling av Peder Skjeseth for en kjøpesum av 3500 sp.d. -tre tusen fem hundre spesidaler- hvilken sum vi forplikter oss til aa gjøre rede og riktighet for ved aa overta den i eiendommen staaende pantegjeld og 100 sp.d. til Vangs Sparebank og resten av kjøpesummen avgjøres paa følgende maate: 200- tohundre- spesidaler betales til førstkommende 14. april og resten til 14. april 1876. Renter svarer kjøperne fra 14. okt. forrige aar av 2600 sp.d. -totusen seks hundre spesidaler- og av resten av kjøpesummen svares renter fra 17. januar d.aar. Da gaarden skal overtas straks, skal følgende medfølge i handelen: Foregående aars avling som er beroende paa gaarden, 2 hester, alle fekreaturer unntatt en kvige til Anne Skjeseth, som av henne antages (overtas), alle sauer, alle svin, alle gaardsredskaper som finnes på gaarden, en enkelt karjol, 2 i dagligstuen staaende kakkelovner, en bakstehelle og en gryte i bryggerhuset og to spisebord samme sted, alle kar og kopper i stabburet og fjøset samt de sengeklær som er i fjøset, de bjeller og lenker som er beroende i den nedre bygning, smedverktøy og den ull som ble klippet av sauen etter jul dette aar. Det øvrige i den nedre bygning forbeholder selgeren seg med unntakelse av de derværende matvarer. I salget medfølger forpaktningsretten over Dørumsløkkene paa Nysæteren etter den opprettede kontrakt, til like de i sæteren værende ild- og trekopper. Gaarden ventes oss tilhjemlet med paastaaende hus og underliggende herligheter i den stand som de naa er, at vi kan gjøre oss den saa tjenelig som skje kan. Vi kjøpere overtar det på gaarden hvilende føderaad etter den kontrakt som er opprettet, og vi svarer alle paa gaarden hvilende utgifter som er forfalt etter 14. juli 1874. Vi kjøpere forplikter oss til aa levere Anne og Kristian Skjeseth det til dem tilkommende korn og flesk: 7 tdr (tønner) blandkorn og 2 bismerpund 18 merker flesk. Gaardens del i den transportable treskemaskin tilfaller kjøperne. Gaarden Skjeseth 10. februar 1875 Som selger: Peder Skjeseth Som kjøpere: G. Skjeseth Kristian Skjeseth At foranstaaende er for begge parter vel bekjent og godvillig vedtatt bevitnes av oss:            Lars Dahlseng            Jakob Skjeseth            Johannes Dahlseng Avksrift: Knut Skjeset

Etter at avtalen var underskrevet, skjedde ting raskt. Gudbrand giftet seg med Karen Kristiansdatter Bakkerud 20. mars og allerede 1. april flyttet de til Skjeset. Han skriver i dagboken ved utgangen av 1875 at mottagelsen ikke var den hjerteligste, men at forholdene har jevnet seg og han håper det vil bli godt.

Gudbrand skriver i dagbok/regnskap 1875-1901:

I Fórstningen vi havde handlet styrede Kr. som har den anden Halvdel i Gaarden for os begge, men fra vi flyttede hid overtog jeg selv Gaardsstyret over min Del. 14.de April havde vi sat egen Husholdning, og da havde vi alt de fleste Ting. Fór 14.de April havde jeg leiet en Karl, Mikkel Nashougeie, som jeg betalte med 20 S. daglig. – For Sommeren leiede jeg Ole Olsen for en Lón av 26 Spd og 1 Par Stóvler af Verdi 2 Spd. Han har jeg ogsaa leiet nu for Vinteren for 18 Spd. I August Maaned giftede han sig med Mathea Kr.d. Huseeie, som tjente paa Dahlseng.            Vaaraannen udfórte jeg ved 1 Hest, som jeg havde alene og 1 Hest, som jeg havde i Fællesskab med Kristian, og den var tilendebragt 31.te Mai. Jeg havde 4 Maal Poteter, 4½ Maal Erter. Resten Blandkorn, ingen Rug og næsten intet Byg.            Rug har jeg ihóst saaet i Nyjordet 4 Maal. Poteter fik jeg omkring 60 Tdr. Erter 4½ Td. Byg 2½ Td. og Blandkorn 28 Tdr. samt 2 Tdr. Havre til sammen 37 Tdr. Korn.            Slaataannen tilendebragte jeg i Juli med Undtagelse av Sæterlókkerne. Hóavlingen blev omtr. 40 Sommerlæs hjemme og 8 a 9 Skippund i Sæteren, hjemkjórt noget fór Jul. Skuraannen tilendebragt i August. Jeg fik omtr. 380 Snese Smaalo og 12 Læs Erter.            Af min Lóvskov er iaar taget noget over 4000 Kjærver Lóv derav er 1500 Kjærv Asp solgt til Platou for 1 Spd. 12 S. pr. Hundrede og 200 med Bjerk til Kirkesanger Throelsen for 3 Ort 6 S. pr. Hundrede.            Poteterne blev paa det nærmeste optaget i September. 2 Maal bortleiet.            Alt er indhóst under de heldigste Hóstningsforholde, da intet er beskadiget af Væde eller Kulde.            Veirforholdene har dette Aar været noget usædvanlige nemlig Vinteren med streng Kulde, der paa sine Steder gik op til henved 40° Reaumur, Vaaren kom dog taalelig tidligt og hele Sommeren har været varm og tór, saa Vandmangelen har været saare trykkende baade for Maling og Husbehov. Vi har nu i længere Tid kjórt Vand fra en Kilde opi Skjesetengen (Engen Skjeset óstre jfr. Engelia).            Besætningen til Vinteren er 2 Heste – den ene er Unghest kjóbt paa Bakkerud, 5 Kjór og 1 til Fóderaadet, 4 sauer og 2 til Fóderaadet og 2 til Marthe (på Skjesetengen?).            20.de Desember kl. 5 ½ Morgen fódte min Hustru en Són. Det er i dag 26.de 2.den Juledag og alt står Gudskelov godt til, og da jeg helst vil være hjemme nu saa har jeg Tid til at gjóre disse Nedtegnelser.

1876 Vestre Skjeset blir delt i tre selvstendige eiendommer
Den 15. juni ble det avholdt skylddelingsforretning på Vestre Skjeset for å dele garden mellom Kristian og Gudbrand. Den delen Gudbrand overtok fikk navnet Midtre Skjeset, og skatteskylda satt til gammel 4 daler 3 skilling, revidert 3 daler 20 skilling. Parsellen utgjorde 35 mål åker, 55 mål slåtteland samt den øvre havnehage. Det framgår ikke av skylddelingsforretningen at Engemyren er en frittliggende teig som grenser mot Søndre Huse.

Gjenværende del av Vestre Skjeset som Kristian ble eier av, besto av 35 mål åker, 45 mål slåtteland og den nedre havnehage. I den nedre havnehage lå husmannsplassen Svelykkja. Skatteskylda på Vestre Skjeset ble satt til gammel 4 daler 15 skilling, revidert 3 daler 29 skilling. Husmannsplassen var avgjørende for at denne parten fikk høyere skyld.

Vestre Skjeset hadde Løbenr. 201 og Matr.nr. 170 i Vangs Thinglag. Revidert skyld: 6 daler 56 skilling.

Avskrift av dokumentets hoveddel:

Aar 1876 den 15de Juni vare Undertegnede tilstede paa Gaarden Vestre Skjeset i Vang, for der at afholde Skyldsætningsforretning over nævnte Gaard der er delt mellem Christian Engebretsen vestre Skjeset, Skolelærer G. Skjeset og Jacob Andersen Skjesethengen. Hvorda blev fremlagt Fogderiets Opnævnelse af 12 Juni sidstleden, der følger denne Forretning. Gaardens Eiere vare tilstede og erklærede, at de havde delt Eiendommen imellem sig, hvilke Dele de begjærede paa lovlig Maade skyldsætte fra hverandre. Lagrættet gjorde sig nøie bekjendt med den hele Gaard, i hvilken Anlædning det idag har befaret Aastederne. - Gaarden vestre Skjeset grændser i Vest mod nordre Huse, i Nord mod øvre Skjeset, i Øst mod nordre Huse og Dalseng og i Syd mod Melby søndre, nordre og lille, Dalseng og søndre og nordre Huse. Arealet bestaar af omtrent 70 Maal Ager og 100 Maal Slaatland samt 2 Havnehager. Avlingen antages til omtrent 75 Tønder Korn, 90 Tønder Poteter 40 Skippund Hø Aarlig. 1 Parcel, Østenengen, grændser i Nord og Øst til Skjesetengen, mod Syd til nordre Huse og mod Vest til vestre Skjeset. Denne Parcel bestaar af 16 Maal udyrket Jord, hvorpaa fortiden intet avles. (...) Østerengen antages efter vort bedste Skjøn at udgjøre 1/100 af den samlede Eiendom. Saaledes bliver Østerengens Skyld, gammel 9 Skilling, revideret 7 Skilling. 2 Parcel, mittre Skjeset, grændser mod Øst til vestre Skjeset, i Syd mod Huse nordre og søndre, Skjesetengen og Dalseng, mod Vest til vestre Skjeset og Bygdeveien og i Nord til øvre Skjeset. Denne Parcel bestaar af 35 Maal Ager, 55 Maal Slaatland, samt den øvre Havnehagen. Avlingen antages at udgjøre omtrent 35 Tønder Korn, 50 Tønder Poteter og 40 Skippund Hø aarlig. 3 Parcel, vestre Skjeset, grændser i Øst til nordre Huse og Dalseng, i Syd mod Melby søndre, nordre og lille, Dalseng og søndre Huse, i Vest til nordre Huse og i Nord til øvre Skjeset. Denne Parcel bestaar af 35 Maal  Ager, 45 Maal Slaatland samt den nedre Havnehage. Avlingen antages til omtrent 40 Tønder Korn, 40 Tønder Poteter og 50 Skippund Hø. Avskrift: Stein Florhaug

Skyldberegningen er omfattende og tas ikke med i denne avskriften – vi viser til dokumentet i panteboka (følg lenken ovenfor) og nevner her bare at skylden for Østenengen ble fastsatt til 7 skilling og at Midtre Skjeset og Vestre Skjeset ble ansett med lik verdi (om man ser bort at det under Vestre Skjeset lå et husmannsbruk med en viss verdi). Lagrettet fastsatte Midtre Skjesets skyld til 3 daler 20 skilling og Vestre Skjesets skyld til 3 daler 29 skilling.

Forretningen ble avsluttet med en bekreftelse på at det er ikke er etablert noe sameie verken i skog eller havn mellom eiendommene. Alle parter var tilfreds med forretningens gjennomførelse. Dokumentet ble underskrevet av G. Rabstad, P. Flagstad, P. Maurud  og H. Arnkvern.

Som skjønns- og lagrettesmenn deltok Christian Andersen Karset, Gulbrand Christoffersen Skraastad, Halvor Pedersen Arnkvern og Johan Eg paa Stafsberg.

NB!
Parsell 1 er skrevet med navnet Østenengen i skylddelingsdokumentet, mens vi i senere kilder oftest finner skrivemåten Østerengen. Vi går ut fra at Østerengen er et ønsket navn og bruker derfor denne skrivemåten videre i gardshistorien. Parsellen ble registrert med løpe nr. 201d under matr.nr. 170. Fikk i 1886 ny betegnelse gnr. 40 bnr. 4 og skyld 9 skilling.

Avskrift av skjøte 1877 fra brødrene Ander og Peder til Gudbrand. Kilde: Pantebok nr. 5, 1872-1884

1877
Den 14. april ble det skrevet skjøte fra Anders og Peder Engebretssønner Skjeseth til Gudbrand A. Skjeseth. Skjøtet ble tinglyst 20. april 1877. Kjøpesummen var 5400 kroner som ble avgjort på den måte at kjøperen overtok halvparten av føderådet til Inger Johannesdatter, halvdelen av de påhvilende panteheftelser og kjøpesummen forøvrig var på annen måte beriktiget ved påskrift på skjøtet.

Til den solgte del fulgte: "Den søndre hovedbygning, den østre ladebygning og et materialhus samt halvdelen av fehuset, stabburet, badstuen og smien".

Etter at Gudbrand ble gift og drev gardsbruk ved siden av læreryrket ble det slutt på å skrive dagbok. Han gjorde noen sammendrag ved årets slutt fram til 1878, men etter det var det bare regnskap for gardsbruket og husholdningen.

Da Gudbrand kjøpte garden var det 35 mål åker og 55 mål slåtteland. Resten var beite og noe skog. Han begynte straks med å forbedre jordvegen med steinplukking og nydyrking. I 1890 var det 42 mål åker, 39 mål dyrket eng, 28 mål naturlig eng og 108 mål skog og havn. Dette framgår av gardskartet som ble tatt opp dette året. Det var mange små åkerlapper som etter hvert ble gjort mer sammenhengende.

I 1876/77 ser en at det er gjort onner på disse åkrene: Fjøsåkeren, Tomålsåkeren, Smedjetreslaget, Seksstengelen, Stykket utenfor laden, Engemyren og Nyjordsåkeren.

Ved opptak av kart i 1890 er disse åkrene navngitt: Vestjordet (delt i 6 skifter), Østjordet og Engemyren.

Det ble også holdt kontroll med avdrott pr. ku. I 1892 var det 8 kyr som melket i gjennomsnitt 1380 liter. I 1896 var det 1389 liter pr. ku.

I 1889 overtok (kjøpte) Gudbrand eiendommen Bakkerud, gnr. 23 bnr. 4, og Langjordet, gnr. 63 bnr. 6, etter sine svigerforeldre. Han drev disse eiendommene sammen med Midtre Skjeset. Eiendommene ligger noen kilometer fra garden, og han fant vel ut at det ble upraktisk å drive slik. I 1909 solgte han derfor disse eiendommene.

1899 Telefon på Skjeset
Utover på 1890-tallet ble telefonnettet bygget ut i Vang, og i 1899 var tiden kommet til Veståsen. I juli dette året ble det betalt kr. 146,10 for installasjon av telefon på Midtre Skjeset. Årsavgiften for 1900 var 25 kr.

Gardbrukerkonas liv og arbeid
Det er ingen skriftlige kilder som forteller om kona Karens liv og arbeid. I de første 25 årene på Skjeset var det skolestue på salen i 2. etasje og læreren, dvs. lærerkona, hadde ansvar for fyring og renhold. I løpet av denne tiden fødte hun 7 barn som alle levde opp. Husholdningen var stor, de hadde budeie, innejente og gardskar, og i tillegg mye tilfeldig hjelp til åkergraving og onnearbeid. Alle hadde kosten og de fleste også losji på garden.

Dessuten skulle læreren ta imot reisende emissærer (predikanter) som skulle bevertes med det beste huset kunne by på. Når det var eksamen, kom en av prestene for å høre på og kanskje eksaminere elevene. I et notat i dagboka fra 1873 skriver læreren:

"18de Marts havde jeg Skoleeksamen. Heidenreich (Kapellanen) var tilstede. Udfaldet i alle Fag heldigt. Begynte kl. 11, ferdig kl. 3 Aften. Præsten reiste fra Skjeseth kl. 6 Aften."

Det måtte hvile et stort ansvar på husmora for i tillegg til vanlig hus- og matstell skulle det også spinnes og veves garn og tøyer til klær til både familien og tjenerne.

Karen nøt nok også stor respekt og anseelse blant folk i kretsen. En historie som er blitt fortalt kan illustrere det:

Det skulle være bryllup på en av nabogårdene, men brudens far var ikke fornøyd med datterens valg. Den dagen bryllupet skulle stå tok han på seg hverdagsklærne og dro til skogs for å kjøre ved. På vegen dit møtte han "Lærer-Karen" som var på veg til bryllupsgården, og da fikk han beskjed om å dra hjem igjen og "oppføre seg som folk", og da turde ikke mannen annet enn å gjøre som Karen sa.

1913
Gudbrand forpaktet bort garden til sønnen, Gunnar, som flyttet inn på garden med sin familie. Karen og Gudbrand flyttet til lærerboligen på Vestås skole og bodde der til de flyttet inn i ny føderådsbygning på Nytun i 1915. På Nytun var det stor tomt og Gudbrand fortsatte med å dyrke frukt, bær, grønnsaker og poteter til eget bruk. Her bodde de i 20 år til de begge døde i 1935.

Gudbrand fortsatte som lærer i Vestås krets fram til 1919. Han ble tildelt borgerdådsmedaljen i sølv.

Borgerdådsmedaljen var en norsk sivil utmerkelse innstiftet ved kongelig resolusjon av 10. april 1819 av kong Karl III Johan. Den ble tildelt mellom 1821 og 1995. Medaljen hadde opprinnelig én klasse, men ble i 1844 delt i to: gull og sølv. Medaljen for borgerdåd var den høyest rangerte sivile utmerkelsen i Norge.

1915 Elektrisitet til Skjeset
Om høsten ble det lagt inn strøm. Betegnelsen er "lysledning", så det var nok viktig å få lagt inn strøm til lys.

1919 –
Gunnar Skjeseth, f. 1886
Etter å ha forpaktet bort Midtre Skjeset til sønnen i 6 år, ble det skrevet skjøte fra Gudbrand Skjeseth til Gunnar Skjeseth 14. april, tinglyst 23. april 1919. Kjøpesummen var 20.000 kr. I skjøtet er det tatt forbehold om fradeling av tomt til boligen Gudbrand og Karen fikk bygget i 1915 og en del føderådsrettigheter.
Skylddelingsforretningen for tomt til Nytun ble avholdt 19. april og tinglyst sammen med skjøtet på garden.

1923 Felles vannledning
I pantebok 33 for Nord-Hedmark sorenskriveri 1923-24 er det innført en overenskomst datert 27/10 tinglyst 20/12 1923 om anlegg av en felles vannledning for eiendommene Østre Skjeset, Vestre Skjeset, Midtre Skjeset, Skjesetengen og Nytun. Partene var Alfred Sæhlie, Elias Skjeseth, Gunnar Skjeseth, Anders Skjesetengen og lærer G. Skjeset. Brønnen skulle anlegges et sted i Skjesethagen hvorfra grøfter skulle graves og rør legges til alle eiendommene etter en omforenet plan. Teksten er omfattende og utgjør fire tettskrevne sider i panteboka. Den tas ikke med i denne fortellingen, men kan leses her: Overenskomst angående vannledning^[1].
Vannledningen eksisterer den dag i dag med samme avtalen som ble skrevet i 1923. I dag er sju husstander tilknyttet vannledningen. Utskifting av rør begynte på 1950-tallet, da de opprinnelige rørene var begynt å ruste og lekke.

--

Minner ifrå Vang 2001 Karen Skjeset: Skjeset midtre

Skole på Vestre og Midtre Skjeset 1870 – 1901

Gudbrand Andersen Skjeseth, født i Skjesetengen 1848, ble uteksaminert fra Hamar Seminarium 10. juli 1869. Han var elev i Seminarets første kull. Fra høsten 1870 ble han ble ansatt i Vestås skolekrets med fast skolelokale på Skjeset nedre.

Gudbrand A. Skjeseth var lærer i kretsen i hele 50 år og ble en viktig person for skole og kulturlivet i Veståsen. Knut Skjeset skriver om skolen på Skjeset-gardene og om sin oldefar i artikkelen: Skole på Vestre og Midtre Skjeset 1870-1901.

I 1875 kjøpte lærer Skjeseth halvparten av garden Skjeset nedre, nå ble gardene kalt Skjeset mitre og Skjeset vestre. Heretter ble storskolen holdt på salen på Skjeset mitre og småskolen på Skjeset vestre, gårdene har felles gårdsplass og den ble lekeplassen for skolen. Dette skrev Karen Skjeset i 1989 i forbindelse med 250-årsjubileet for grunnskolen i Norge. Hele artikkelen hennes som hun den gangen sendte til den nye Ingeberg skole, kan leses her: Litt historikk om Vestås skole og Vestås krets.

Fradelte eiendommer

Midtre Skjeset 2023. Kartverket. Geovekst og kommunene

Jord, skog og husdyr

Areal   

Registrerte areal og utsæd/avling

År	Dokument	Åker	Slåtteland	Avling	Skog/annet	Utsæd	Avling	Besetning
1876	Skylddel.forr.	35 mål	55 mål	40 skpd. høy	Den øvre havnehage		35 tdr. korn 50 tdr. poteter
1890	Gardskart	42 mål	67 mål		108 mål
1943	Norske gardsbruk	65 daa.	46 daa.		80 daa. produktiv skog
1968	Norske gardsbruk med Skjesetengen Samlet	65 daa. 30 daa. 95 daa.	46 daa. 10 daa. 56 daa.		80 daa. produktiv skog 60 daa. produktiv skog 140 daa. produktiv skog
2023	NIBIO	111,9 daa.	21,4 daa. annet areal		146,3 daa. produktiv skog

Avling
1875-1878  
Fra dag- og regnskapsbøker Gudbrand Skjeseth
Utsæd og avling:

	1875		1876		1877		1878
	Utsæd	Avling	Utsæd	Avling	Utsæd	Avling	Utsæd	Avling
Bygg	Nesten intet	2½ tdr.	1 tdr. 2 skj., 5 mål	13½ tdr.	1½ tdr.	13 tdr.	12 mål	300 snes
Havre		2 tdr.	1 tdr. 1 skj.	6 tdr.	1½ tdr.	11 tdr.	4 mål + 3 mål nyland	120-130 snes
Blandet korn	Resten	28 tdr.	1 tdr. 5 skj., 6½ mål	10½ tdr.	2 tdr. 4 skj.	15 tdr.
Erter	4½ mål	4½ tdr.	1 tdr. 6 skj., 7 mål	6 tdr.	5 skj.	5 lass fórerter	3-4 mål	15 lass
Rug		Ingen		9 tdr.		4 tdr.		28 snes
Høstsådd rug	4 mål		4 skj., 2½ mål		1½ mål
Poteter	4 mål	60 tdr.	11 tdr., 5½ mål	60 tdr.	4½ mål	70-80 tdr.	7 mål	100 tdr. matpoteter
Høy hjemme		40 lass		ca. 40 lass		40 lass
Høy sæter		8-9 skpd.
Løv		4000 kjerver
Gras			16 lisp. kløver 4 lisp. timotei ½ lisp. alsikkekløver

Gardskart over Midtre Skjeset. Tegnet av Hans Bakkerud i 1890. Privat kart, også avfotografert på Anno Domkirkeodden 2023 med nr. 0414-08104. Klikk for forstørrelse.

Slåttonn på Midtre Skjeset i 1942. Gudbrand Skjeset på slåmaskin med hest, Karen Busterud, Karen Torbjørg Skjeseth, Karen Westin (f. Skjeseth), Tora Georgine Skjeseth og gutt fra Oslo. Ukjent fotograf. Anno Museum Domkirkeodden 0414-04461

Bygninger

Midtre Skjeset. Privat bilde

Brukere/eiere

Karen f. 1851 og Gudbrand Skjeseth f. 1848. Fotograf Normann.

Fra hagen på Midtre Skjeset ca. 1895-1896. Bak fra venstre: Agnethe (Tønseth), Ingeborg (Gjefsen), Gina Knudsen Dufset (hushjelp, budeie), Grete Olsen (lærerinne), Anders og Kristen. 2. rekke fra venstre: Karen med Alf på fanget, Gunnar, søster til Grete Olsen og Gudbrand. Foran: Kari (Godager). Privat bilde

Karen og Gudbrands barn, ca. 1950-1955: Kari f. 1888 (g. Godader), Alf f. 1893, Gunnar f. 1886, Ingeborg f. 1882 (g. Gjefsen), Agnethe f. 1878 (g. Tønseth), Kristen f. 1880. Eldstesønnen Anders f. 1875 er ikke med; han utvandret til Nord Dakota. Privat bilde.

Anders Skjeseth (1875-1958) utvandret til Mino, Nord Dakota. Privat bilde.

1875–1919
Gudbrand Andersen, f. 16. oktober 1848 Skjesetengen (sønn av Anders Jakobsen Skjesetengen og Inge Gundersdatter Sagsveen), død 20. august 1935 Nytun, begravet 30.august 1935 Vang. Han giftet seg med Karen Kristiansdatter 20. mars 1875 Vang, f. 19. november 1851 Bakkerud (datter av Kristian Kristoffersen Stor Ingebergeie og Anne Larsdatter Guttebergseie), døpt 14. desember 1851 Vang, død 25. mars 1935 Vang.

Barn:
1.     Anders, f. 20. desember 1875 Midtre Skjeset,

døpt 16. januar 1876 Vang, død 1.mai 1958 Mino North Dakota, USA. Han benyttet navnet Andrew.

2.     Agnete, f. 15. september 1878 Midtre Skjeset,

døpt 20. oktober 1878 Hamar, konfirmert 9. april 1893 Skjeset, Vang, død 3. februar 1962 Pershaugen, Ottestad. Hun giftet seg med Hans Halvorsen 15. september 1902 Vang, f. 2. desember 1869 Herset (sønn av Halvor Johansen Møystad og Eli Hansdatter Møystad), døpt 1. januar 1870 Vang, konfirmert 4. desember 1884 Tønset, Vang, død 26. juli 1948 Frydendal, Stange.

3.     Kristen, f. 3. august 1880 Midtre Skjeset,

døpt 22. august 1880 Vang, død 13. januar 1959 Strinda, Trondheim. Han giftet seg 1. gang med Sally Kristiansdatter 22. september 1908 Vadsø prestegjeld, f. 22. januar 1885 Kristiania (datter av Kristian Hansen, Kristiania?), død 7. august 1918. Han giftet seg 2. gang med Marie Karlsen 17. mai 1921 Vågan prestegjeld, Nordland, f. 29. august 1893 Myre, Andøy, Nordland, død 27. november 1981 Trondheim

4.     Ingeborg, f. 19. juni 1882 Midtre Skjeset, døpt 9. juli 1882 Vang, død 24. april 1966 Vang.

Hun giftet seg med Torger Engebretsen, f. 15. april 1860 Midtvollshaugen, Østre Gausdal, død 23. juli 1923 Østre Gausdal.

Midtvollshaugen og Gjefsen er garder i Østre Gausdal eid av Torger Gjefsen.

5      Gunnar, f. 13. november 1886 Midtre Skjeset, se neste bruker.

6.     Kari, f. 28. september 1888 Midtre Skjeset, døpt 26. oktober 1888 Vang, død 1. april 1963, begravet 9. april 1963 Furnes.

Hun giftet seg med Gustav Gudbrandsen 1913, f. 25. november 1885 Godager (sønn av Gudbrand Larsen Nashougeie og Anne Mikkelsdatter Gonsveen), døpt Furnes, død 28. juli 1961 Furnes.

7.     Alf, f. 3. januar 1893 Midtre Skjeset, døpt 19. februar 1893 Vang, død 12. april 1968 Ringsaker.

Han giftet seg med Gudrun Myhre 24. august 1921 Vågan prestegjeld, Nordland - hun lærerinne, f. 21. mai 1896 Nes (datter av Jens Myhre, Nes H og Kristine Myhre, Nes), konfirmert 1911 Hamar, død 9. mars 1984 Ringsaker.

Gudbrand var lærer i Vestås skolekrets i hele 50 år og ble en viktig person for skole og kulturlivet i Veståsen. Knut Skjeseth har skrevet om skolen på Skjeset-gardene og om sin oldefar i artikkelen: Skole på Vestre og Midtre Skjeset 1870-1901.

Hanna og Gunnar Skjeseth på «salen» i 2. etasje, ca. 1928. Privat bilde.

1919 - 1945
Gunnar Gudbrandsen, f. 13. november 1886 Midtre Skjeset (sønn av Gudbrand Andersen Skjesetengen og Karen Kristiansdatter Bakkerud), død 18. august 1960 Skjeset, Vang. Han giftet seg med Hanna Torvaldsdatter Nordby 23. desember 1911 Furnes, f. 12. oktober 1886 Hamar (datter av Torvald Johannesen Nordby, Hamar og Georgine Haagensdatter Jensbakken), død 12. april 1977 Skjeset, Vang.

Barn:
1.     Grete Kristine, f. 2.  november 1912 Møystad, døpt 8. desember 1912 Vang, død 9. juli 2001 Vang.

Hun giftet seg med Georg Gustavsen 19. oktober 1935, viet Lillehammer, f. 21. februar 1909 Dufset (sønn av Gustav Mikkelsen Nyhus og Gina Knutsdatter Gjerlougeie, Løten), døpt 12. april 1909 Vang, død 13. april 2003 Vang.

2.     Gudbrand, f. 14. januar 1914 Midtre Skjeset, - se neste bruker

3.     Karen Torbjørg, f. 31. juli 1915 Midtre Skjeset, døpt 17. oktober 1915 Vang, død 15. mai 1994 Elverum.

Hun giftet seg med Mikkel Ytterhus, Rennebu, f. 27. januar 1903 Berkåk, død 28. august 1998 Elverum.

4.     Tora Georgine, f. 19. oktober 1917 Midtre Skjeset, døpt 18. november 1917 Vang, død 28. november 1992 Halden.

Hun giftet seg med Bjørn Tvete, f. 29. april 1911 Frosta, Nord Trøndelag (sønn av Karl Tvete, Frosta, Nord Trøndelag og Alvhild Tvete, Fåberg), død 28. mars 1999 Halden.

1945–1990
Gudbrand Gunnarsen, f. 14. januar 1914 Midtre Skjeset (sønn av Gunnar Gudbrandsen Midtre Skjeset og Hanna Torvaldsdatter Nordby, Hamar), død 4. april 2009 Vang. Han giftet seg med Karen Knutsdatter Busterud 30. oktober 1943 Vang, f. 15. oktober 1922 Busterud, Vang (datter av Knut Kristiansen Busterud og Anne Marie Rognerud, Ljøterud, Sandsvær), død 31. desember 2022 Hamar.

Barn:
1.     Gunnar, f. 1945 Skjeset Vang.

Han giftet seg med Laura Valum, Kjøllefjord 30. oktober 1971, f. 1951 Kjøllefjord, død 22. desember 2012.

2.     Knut, f. 1947 Skjeset – se neste bruker.

3.     Kari Gudbjørg, f. 1950 Skjeset.

Hun giftet seg med Tarald Rohde 9. april 1996, f. 1950 Porsgrunn. De er skilt.

I forbindelse med Hamar lærerskoles 150-årsjubileum hadde Knut Ståle Hauge et intervju med Karen og Skjeset. Videoen kan du se her. Karen har skrevet en artikkel om Midtre Skjeset i årboka Minner ifrå Vang 2021.

1990–2020
Knut Skjeset, f. 1947 Midtre Skjeset (sønn av Gudbrand Gunnarsen Midtre Skjeset og Karen Knutsdatter Busterud). Han giftet seg med Gunvor Østby-Deglum 12. juli 1974 Gjøvik, f. 1952 Oslo.

1.     Anders Skjeset, f. 1980 Hamar – se neste bruker

2.     Lars Skjeset, f. 1983 Hamar. Han giftet seg med Kine Sofie Sandstad 11. august 2012 Levanger, f. 1985 Levanger.

2020–
Anders Skjeset, f. 1980 Hamar (sønn av Knut Skjeset og Gunvor Østby-Deglum). Han er samboer med Ingvild Kravdal Gjessing, f. 1979 Oslo

Barn:
1.     Julie Gjessing Skjeset, f. 2012 Tretten.

2.     Håkon Gjessing Skjeset, f. 2015 Hamar.

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Skjeset: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.

Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Andre personer som har hatt tilknytning til Midtre Skjeset

Her er en liste over personer som har hatt tilknytning til Vestre og Midtre Skjeset uten at selve bostedet er kjent. Opplysningene er hentet fra kirkebøker, folketellinger og fra langlisten* utarbeidet av Odd Stensrud for perioden 1816 – 1883, også fra Anders Andersons dokument. Se listen: Andre personer som har hatt tilknytning til Vestre Skjeset

Sæter

Fra gammelt har Skjeset sætret på Brumunddalen sæter.
Øvre/østre Skjeset har fortsatt der hele tiden.

Lars (Lauritz) Skjeset, som var bruker av den nedre delen ca. 1617-1628, begynte imidlertid å sætre i Nysætra tidlig på 1600-tallet. Det framgår av rettssak avholdt i 1674. Se nedenfor:
I 1674 var det rettssak om sæterbruken i Nysætra; se utførlig referat i Vangsboka 2, s. 506-507 Dørum.
Ola Dørum stevnet 9. juli Per Stor-Ingvoldstad og Per Vesle-Ingvoldstad fordi de lå til fortrengsel i sætra hans. Han stevnet også Erik Skjeset og Amund Imerslund.
Retten ble holdt på tinget 18. august og 12. oktober. Det var innkalt mange vitner. I saken framkom det at Bjørn Dørum var av de første som sætret på Nysætra. Det var også Lars (Lauritz) Skjeset.

Ifølge dommen hadde Erik Skjeset og Amund Imerslund like stor rett til Nysætra som Ola Dørum. De andre som kom til Nysætra på grunn av lov eller svogerskap skulle også få være der som før.

Bjørn Dørum var bruker på Dørum ca. 1610-1635. Ut fra dette har Lars Skjeset sætret i Nysætra fra tidlig 1600-tallet.

I Fredrik Larsens tid (1733-1746) på Nedre/Vestre Skjeset ble sætervollen delt mellom sæterliggerne.
Han bygde i sæteren én ny bu, et nytt fehus, halvdelen av et størhus og en ny høylade i stedet for gamle hus. Han innrettet (gjorde i stand) et slåttstykke i sæteren med behørig gjerde omkring, dels tatt av den rette sætervollen og dels ryddet av krattskog.

O. Bleken Rud skriver i boka: Almenningene i Vang og Furnes, 1948 at i matrikkelen fra 1668/1669 har Skjeset sæter i Brumunddalen sæter. Skjeset er ikke nevnt i Nysætra, men opplysningen om Fredrik Larsen, som var gift med enka Elen Larsdatter Skjeset, tyder på at Nedre Skjeset fortsatte å sætre der. Det kan selvsagt ha vært et opphold.

I oversikten over sætrer ca. 1780 finner vi:
Jakob Gulbrandsen Skjeset (øvre) Brumunddalen sæter, avler 1½ læs.
Jakob Jakobsen Skjeset (nedre) i Nysætra, avler 1½ læs.

Oversikten over sætrer 1918 i forbindelse med delingen av allmenningen:
Østre Skjeset Brumunddalen sæter    17,9 daa.
Vestre og Midtre Skjeset Nysætra     14,04 daa.

Rotstokken av Nysætergrana. Fra venstre: Anders Skjesetengen, Gunnar Skjeseth, Arne Finborud. Ukjent fotograf 1921. Anno Domkirkeodden 0414-04327

I en samtale på Midtre Skjeset i 1956, med historiker Kristen Svarteberg fra Vinstra,  fortalte Gudbrand Skjeset (45) og hans far Gunnar Skjeset (75) at: De to Ner-Skjesetgardene har hatt sæterrett på Nysætra i Vangs almenning. Det var felles størhus. Da det forfalt, bygde Gunnar det opp igjen i 1920. Fjøs og løe var også felles. Det ble slutt med sætring omkring 1935.

Nysætergrana
Det har sikkert vært mange store graner i Vang almenning, og den største vi kjenner til var Nysætergrana. Den sto ved brua der den gamle fjellvegen krysset Grønholtbekken.
I 1921 ble den felt, og Anders Skisetengen overtok rotstokken som var 3 meter lang og inneholdt anslagsvis 2,5 m³. Hele grana var ca. 45 m høy.

Gunnar Skjeset skrev om den usedvanlig store Nysætergrana i Minner frå Vang 1985.