Vang prestegård (Hedmark)

Vang prestegård
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	10
Type:	Matrikkelgard
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten her er ikke en ferdig gjennomarbeidet gardshistorie, men kun et forarbeid/en råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Vang prestegård er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Hovedbølets tun ligger på Ridabu, på området til Toneheim folkehøgskole. Hovedbygningen er fra slutten av 1700-tallet, og det står også et stabbur fra 1732 på tunet. Ei borgstue fra samme år befinner seg på Domkirkeodden.

Et minnesmerke over en av beboerne, Hanna Winsnes, står ved prestegarden.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Vang prestegard ligger sentralt i bygda og grenser til Åker i vest, Åkersvika i syd, Vidashov og Torshov i øst og Finsal i nord.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Vang prestegard:

10. Vang Præstegaard. ― a Vange DN. II 280, 1358 a Wange DN. V 339, 1412 IV 713, 1473 og fl. St. Vangr m., der som omtalt i Indl. S. 84 ofte har været brugt om Græsvolden, der omgiver en Kirkegaard og derved er blevet Navn paa Gaarde, paa hvis Grund en Kirke stod, samt derigjennem Sognenavn. Paa Hedemarken findes det i ældre Tid brugt saaledes ogsaa om Romedal Præstegaard.

Sevald Skaare skriver: Etter O. Rygh «Norske gardsnavn» var skrivemåten Vange eller Wange både på 13. og 14 hundretallet og navnet tyder grasvoll/slette ofte i omkring en kirkegard, og dette passer helt på prestegarden i Vang. Det ble da også prestegarden som til slutt ga bygda navnet den bærer i dag.

Gardshistorie

Video

Storgårder i Innlandet - Vang prestegård (YouTube).

Per-Øivind Sandberg har i forbindelse med et stedsutviklingsprosjekt skrevet kort historie om noen "maktgårdene" på Ridabu. Dette er gjengitt nedenfor som foreløpig stoff i den digitale bygdeboka.

Begrepet prestegård er definert som: «et gårdsbruk i tilknytning til et presteembete». Gårdsbruket er på landet tillagt et sogneprestembete og er de fleste steder lokalisert nær hovedkirken i prestegjeldet. Mange av de eldste prestegårdene har sin historie tilbake til middelalderen og er såkalt benefisert gods, altså eiendommer gitt som gave. Den regulære avkastningen av det benefiserte godset var viktig for å sikre prestene et underhold. Prestegårdene har siden kristendommens innføring i Norge vært både bosted og inntektskilde for presteskapet.

Våre tidligste kristne konger ga gaver til kirken i form av jordeiendommer. Olav Tryggvason la eiendom til kirken som han lot bygge på Moster. Olav den hellige ga fylkeskirkene jordegods da han bygde opp en kirkelig organisasjon i Norge.

Da Hellig-Olav var på «kristningsferd» på Opplandene i 1020-årene, fikk han ofte anlagt en kirke på stedets gamle religiøse samlingsplass. Ved Åkersvika ble den første kirken i Vang anlagt på et område som hørte til det lokale høvdingsetet. Det gamle sentralstedet på østsiden av Mjøsa fikk da en kirke på vangen, mens resten av den gamle eiendommen ble underlagt høvdingen på åkeren, derav navnene Vang kirke og Åker gård.

Området i Åkersvika var imidlertid bebodd og utnyttet i lang tid før kristendommen ble innført tidlig på 1000-tallet. Det er registrert et stort antall fornminner på det området som fra gammelt av har hørt til Vang prestegård. I 1972 var det registrert og avdekket ca. 80 gravhauger/gravrøyser fra tiden før Kristi fødsel på denne gamle prestegårdens område. Disse fornminnene er på grunn av sin alder automatisk fredet.

I middelalderen vokste det benefiserte godset som også ble omtalt som prestebordsgodset. Dette godset besto dels av selve prestegården og dels av andre eiendommer, både hele eiendommer og eiendomsparter. Allerede på 1400-tallet ble prestebordsgodset ansett som et selvstendig rettssubjekt som ble forvaltet av den stedegne soknepresten. Vi har noen diplomer fra tiden før 1550 som nevner Vang prestegård, men det er lite informasjon å finne om selve gården og dens drift i disse dokumentene.

Da reformasjonen ble innført i Norge i 1537, ble all kirkelig eiendom overtatt av kongen. Prestebordsgodset fikk imidlertid en spesiell rolle da kongen bestemte at avkastningen fra denne godsmengden skulle anvendes til de gamle formål, bl.a. skulle prestegårdene fremdeles bebos og driftes av den lokale soknepresten. Driften av gården kunne skje enten ved presten selv eller av hans forpakter. Dette forholdet fortsatte til langt ned på 1700-tallet da en del eiendommer ble solgt. Salgsinntektene ble i hovedsak brukt i lokalsamfunnet, bl.a. til skoleformål. Mesteparten av det øvrige benefiserte godset som lå til Vang prestegård fra gammelt av, ble solgt til private aktører i perioden 1825-1870.

Etter reformasjonen var Hamar stift biskopsløst, og etter svenskenes herjing av Hamar i 1567 ble katedralskolen nedbrent og neglisjert. I 1584 vet vi at katedralskolen derfor er flyttet til Vang prestegård før den i 1602 blir slått sammen med katedralskolen i Kristiania.

Første gang vi får konkrete opplysninger om driftsforholdene ved Vang prestegård, er i kvegskattelistene fra 1657-58 da det står at sokneprest Hans Prydz «af Prestegaarden och AuffelsGaarden Hiellum angiffuit in alles: 15 Hester, 4 Økjer, 37 Krøtter, 6 Svin och 12 Gieter». I 1664 angis utsæden på Vang prestegård å være: 24 tønner bygg, 4 tønner bland korn og 2 tønner erter. Gården hadde imidlertid ingen eng, men det var 8 hester i stallen og 30 kyr på båsen.

Fra 1700-tallet finnes flere åbotsforretninger (dvs. besiktigelsesforretninger ved skifte av embetsinnehaver) for Vang prestegård, både i 1713 og i 1744 da det ble gjenoppbygd nye hus på nye steder etter en brann. I matrikkelen fra 1787 har prestegården 7 huder i landskyld. Av disse 7 hudene eide kongen 6 huder «Toningsbye derunder – 6 skind Hamer gods i Dystingbo derunder og 6 skind TolvPræsten i Christiania».

Det er dessuten registrert besiktigelsesforretninger på Vang prestegård i 1813, 1819, 1838 og 1842. I 1842 lå 20 husmannsplasser under prestegården. Det som er et problem med størrelsen på selve Vang prestegård, er at flere av husmannsplassene som hørte under prestegården, lå på ulike steder i prestegjeldet og lå utenfor det området som i dag utgjør Ridabu tettsted, for eksempel Palerud-eiendommene.

I 1858 ble det foretatt en takstforretning over den delen av prestegården som ble utlagt til jernbane da Grundsetbanen skulle bygges. Prestegården fikk erstatning for «Grundafstaaelse til en Jernvei fra Hamar til Elverum».

Allerede fra 1607 er det ofte referat i tingbøkene fra ulike saker som ble avgjort på det lokale tinget hvor mange av sokneprestens husmenn eller driverne av det benefiserte godset var involvert.

Mesteparten av det gamle prestebordsgodset var stort sett intakt inntil 1814 da Grunnlovens paragraf 106 ble formulert spesielt med henblikk på å sikre geistligheten utkomme av det benefiserte godset og hindre staten i å beslaglegge avkastningen av disse eiendommene. I 1821 ble for øvrig det benefiserte godset/prestebordsgodset lagt til Opplysningsvesenets fond, en ordning som fortsatt gjelder.

I matrikkelen fra 1863 er Vang prestegård beskrevet: Mno. 135, lno. 161 Vang Prestegård, driver Stiftsprost Vinsnes, 440 mål åker og dyrket eng, 586 mål naturlig eng, beliggende ½ mil fra Hamar. Eiendommen har fiskeri i Åkersvika og vannfall i Sagelven. I 1872 blir det dessuten opplyst at det er 11 arbeidspliktige og 17 ikke-arbeidspliktige husmenn på Vang prestegård.

Som tidligere opplyst, ble Vang kirkegård utvidet i 1850-årene. Klokkeren måtte i den anledning avgi ca. 8 mål jord til kirkegårdsgrunn. Klokkeren fikk imidlertid erstattet arealet han måtte avgi, både dyrka mark og slåtteland, med et tilsvarende stykke av Vang prestegård.

Den gamle kongevegen har fra svært gammel tid gått over gårdsplassen i klokkergården og videre i grensa mellom klokkergården og prestegården vest over mot Åker før den svingte nordover over Finsalbekken. Ved utvidelsen av kirkegården i 1850-årene ble den nye kirkegårdsmuren lagt langs den gamle kongevegen.

Fra Arnoldus Hilles tid som sokneprest i Vang menighet (1876-1886) er det bevart mye informasjon om eiendommen. Hille flyttet inn på Vang prestegård i 1876, en gård som da hadde 10 hester på stallen, 26 kyr i fjøset, 21 får i sauehuset og bingeplass til 6 svin. Det ble vanligvis sådd 34 tønner med ulike kornsorter og 14 tønner med poteter. Dessuten hadde prestegården fiskerett i Åkersvika. Vang prestegård var da et av de ti største gårdsbruk i prestegjeldet.

Sokneprest Hille var svært interessert i å selge husmannsplasser som lå under prestegården til den personen som bodde på plassen, særlig de brukene som lå et godt stykke unna selve embetsgården. I perioden 1879-1882 ble 12 slike plasser solgt unna Vang prestegård etter at det 3. september 1878 var utført en kartforretning over hele prestegården.

Mot slutten av 1800-tallet oppsto det på nytt et behov for å utvide kirkegården på grunn av befolkningsveksten. Den 2. februar 1892 ble det vedtatt en ekspropriasjonsforretning av prestegårdens jord til utvidelse av kirkegården og omlegging av hovedvegen. For å gi plass til flere graver måtte nemlig den gamle ferdselsvegen flyttes. I 1893 ble en parsell på ca. 5 mål av prestegårdens grunn tatt i bruk til kirkegård. Den gamle vegen ble derfor flyttet sørover mot prestegården. Et par år senere ble dessuten 17 ar av prestegården utlagt til utvidelse av vegen fra Hamar til Vang kirke. Og gjerdet mot Åker ble flyttet.

I forbindelse med reguleringsarbeid vedrørende vannstanden i Mjøsa, ble det i 1898 gjennomført en utskiftningsforretning av «Stranden som tilhører Prestegården, Vidarshof, Hjellum og Frogner». Det ble i sakens anledning utarbeidet et kart over området som blant annet inneholder den nye grensen mellom Åker og prestegården etter at det var inngått en avtale om makeskifte mellom de to eiendommene.

Tidlig på 1920-tallet planla vegmyndighetene å endre vegtraseen forbi kirkegården og prestegården enda en gang. Etter at det var gjort vedtak om å flytte vegen, gikk man i gang med å etablere en ny kirkegårdsparsell på sørsida av vegen mot Elverum. Etter mange års planlegging ble parsellen bygd og tatt i bruk i 1928. Kirkegården har etter dette kun hatt en liten utvidelse øst for den siste parsellen fra 1928. Denne parsellen ble innlemmet i kirkegården etter at riksveg 25 fikk sin nåværende trase og ble tatt i bruk på 1980-tallet.

Sevald Skaare bygdebokkladd

Garden hører til den aller eldste bosetting i Vang, og sammen med Åker menes den å dekke det området der urgarden lå. Herfra har så bosettingen spredt seg utover omkring Åkersvika og videre innover Vang og til bygdelagene i nord og øst.

Gravfunn er gjort her, mest fra vikingtiden, og selv om funnene hverken er så gamle eller så rikholdige som tilsvarende på en del nabogarder (Åker – Vidarshov) så er det viktig å regne garden til de aller eldste i bygda.

Opprinnelig var Vang geistlig sett anneks til Hamar (Stor-Hammer), men etter at både domkirken og bispegarden var brent og plyndret under syvårskrigen 1563-1570, måtte bygda få seg både ny hovedkirke og prestegård, og Vang ble valgt som sete for begge.

Foruten hovedbølet som var samlet omkring kirken hørte det også mange andre garder under presteembetet (prestebordet) og dessuten en hel del husmenn med eller uten jord. Dette ved siden av at Vang ned gjennom tiden har hatt mange særdeles dyktige prester (og prestefruer) som har hevdet seg sterkt også utenom sin geistlige virksomhet, har gjort at denne prestegarden på mange felter har spilt en langt større rolle enn andre prestegarder i vårt land, og det vil ikke si så lite.

Det er i følge riksarkivar Birkeland i brev til A.O. Sæhlie av 15/2 1884, få opplysninger en kan bringe til veie om de hedmarske prestegarder. «Det hadde heller ikke for dette district nogen Jordbog fra den katholske Tid» skriver riksarkivaren bl.a. i nevnte brev – og de får man i så fall foreløpig slå seg til tåls med dette også for Vangs vedkommende. Men det kan slås fast at som geistlig gods er også Vang prestegard svært gammel.

Etter reformasjonen ble denne prestegard som annet kirkegods lagt under kongen og fortsatt var eiendommen for et gods å regne med mange underliggende smågårder og husmannsplasser og oppført i matrikkelen under adelige sædegaarder sammen med Åker og Storhamar.

Skylden var også høy og stod altså i stil med garden ellers.

Skylden var således:

1723 10 huder

1789 7 «

1802 6 « + 1 hud i Torstingbu/Dystingbo

1800?

1838 Gml: Ny: 46 dr. 3 ort. 22 skill.

1863 Gml 46 dr. 3 ort. 22 skill. Forslag ny: 43 dr. 3 ort. 6 skill.

1888 Gml 29 dr. ?? ort. 6 skill. Revidert: 51 mark 81 øre

1903 38 mark 18 øre

«i dag» ( 1975) 26,85 skyldmark

Altså en sterk nedgang i skyldverdien etter hvert som tilliggende garder, husmannsbruk og tomter er blitt fraskilt hovedbølet.

Mer detaljerte opplysninger om eiendommen finnes bl.a. i matrikkelen for: 1723:

Eier: Prestegarden H. Kgl. Høyh. Torstingbu ?? Prosten i Christiania Dystingbo Cammerråd Grønbeck, Hammer gård Bygselrådig. Sognepresten hr. Niels Dorph Beliggenhet i sollien for en del og i baklien for en del lettvunden. Jordarten for den halve del god, for den øvrige halve del tør skiærlendt. Utsæd: Rug 1 tønne, bygg 18 tønner, blandet korn 4 tønner og erter 1 tønner. Høyavling: 126 lass Besetning 8 hester, 44 storfe og 16 sauer Det er anført at det fantes ikke skog til garden. Seter med måtelig havn. Det var 5 husmenn på prestegardens grunn og 4 på slåttenge. Videre er det nevnt 5 andre husmenn, så i alt blir det 14. Det finnes sag hvorpaa noget Høst og Vaar kan skjæres til husfornødenhet. Kvernhus fantes også, men lå øde.

Det kan være av interesse å sammenligne denne beskrivelse med samme fra 1863, altså 140 år senere.

1863: Stiftsprost Winsnæs. Åker og dyrket eng: 440 mål (1. – 4. klasse) Naturlig eng: 585 « (1. – 5. klasse) Utslått: Prestsetær havngang. Utsæd: 78 t. korn og 68 t. potet Avling: 542 t korn, 487 t. potet, 504 skp. Høy. Krøtterhold: 25 hester, 76 kyr og 103 sauer. Skog: Til husbruk – lauvtaking. Herligheter: Fiskeri i Akersvika og vannfall i Sageleven. Beliggenhet: Ved hovedveien og jernbanen, ½ mil fra Hamar. Forholdstall (Takst) 2269 dr. 88 skill. Skyld, nåværende 46 dr 3 ort 22 skill. Skyld, forslag til ny: 43 dr. 3 ort 6 skill. I en oppgave over arbeidspliktige og ikke arbeidspliktige husmenn av 26/10 1875, var det 11 av første og 17 av annen kategori, i alt 28.

Men utviklingen har ført med seg at noe gardsbruk ikke lenger eksisterer når det gjelder Vang Prestegård.

Hovedbølet ble overtatt av Vang Kommune og for den aller vesentlige del utparsellert til boligfelt. Det er bygget ny prestebolig ikke langt unna hovedtunet og av den gamle bebyggelse her gjenstår bare hovedbygningen fra 1780 og stabburet fra 1732.

Hovedtunet gir i dag plass til Toneheim musikkfolkehøgskole som også har overlatt de to nevnte eldre bygninger, men ellers er alt nybygget på denne folkehøgskolen som begynte sin virksomhet i 1972 med elever fra hele landet. Det er Norges landsangerlag sammen med andre sang- og musikk sammenslutninger som driver skolen, og det er dessuten statsbevilgning til driften. Til reisning av skolen ble det skaffet store midler privat, men det offentlige skaffet også store bevilgninger.

Det kan i denne forbindelse også nevnes at Henriette Schønberg Erken i sin tid forpaktet Vang prestegård og brukte da forpakterboligen som internat for en del av elevene ved sin husmorskole som da var på Dystingbo.

2. verdenskrig

Under siste storkrig ble prestegarden innvadert av tyskere i aprildagene 1945, men ellers fikk både prestegarden, presten og alle som ellers holdt til der være så noenlunde i fred de første krigsårene. Men da okkupasjonsmakten og kirken for alvor tørnet sammen ble presten også her suspendert og måtte vike både fra kallet og prestegarden.

På området sydvendt for hovedtunet anla tyskerne en krigskirkegård og her ble gravlagt hundrede falne tyskere. Det ble også satt opp en stenmur omkring som begrenset området.

Da okkupasjonen tok slutt, ble alle disse gravene tatt opp kistene nedsatt på krigskirkegården på Ekeberg. Muren omkring ble også revet og det hele er innlemmet i boligområdet som prestgårdsgrunnen ellers.

Sogneprester i Vang siden reformasjonen.

Navn	Merknader
1. Peder Olsøn (dr. Petrus Olai)	1517-1540 konverterte fra katolisismen til protestantismen 1537, døde 1540
2. Tord Johannessen (dr. Torderus Johanni)	1540-1545 ble kalt til prestetjeneste i Ringsaker, der han døde 1548.
3. Laurits Lauritssøn (Laurentius Laurenti)	1545 til han døde i 1573
4. Povel Mogensøn (Paulus Magni)	1574 til han døde i 1588
5. Haagen Mogensøn	1589 til han døde i 1610, g.m. Karen Lauritsdatter, Se Vangsboka 1, s. 167, Skattum
6. Michel Andersøn	1610 til han døde i 1626 g.m. Karen Lauritsdatter. Se Vangsboka 1, 167, Skattum
7. Hans Henriksen Prytz	1627 til han døde i 1659, g.m. Karen Lauritsdatter, Se Vangsboka 1, s.167, Skattum
8. Lauritz Pedersen Sverdrup	Vise-Pastor 1653, tiltrådte som pastor 1659. Døde 1695. Sørget for å få sine forgjengere malt. Startet skriving av kirkebøkene i Vang i 1683.
9. Niels Lauritzen Sverdrup	Vise-Pastor 1680, tiltrådte som pastor etter sin far i 1795. Døde 1712.
10. Niels Olsøn Dorph	Sogneprest i Vang 1712 – 1733. Senere biskop til Akershus 1738. Døde 1758.
11. Raphael Lund Juell	sogneprest i Vang 1733 til han døde 1742. Gjennomførte første konfirmasjon i Vang.
12. Peder Olsøn Dohn	Sogneprest i Vang 1743 til han døde 1775. Ugift.
13. Daniel Busch	Sogneprest i Vang 1776 til han døde 1789. Innførte poteten til Vang. Ugift.
14. Abraham Pihl	Sogneprest i Vang 1789-1821. Innførte detaljerte kirkebøker. Begynte å føre klokkerbok. Hadde yrkesskole for ungdom på Prestegården. Opplysningsprest. Astronomiobservatorium på prestegården. Initiativtaker, arkitekt og pådriver for å få bygd ny kirke etter brann i 1804. Gift med Anne Chatrine Neumann.
15. Vincentz Stoltenberg Bull	Sogneprest i Vang og prost 1822-1836. Gift (1) Sussan Moor Dallas, gift (2) med Rebekka Schwabe.
16. Even Andersen	Sogneprest I Vang 1837-1841. Tidligere orlogsprost for den svenske og danske besetning på de franske marinefartøyene i Antwerpen under keiser Napoleon i krigen mot England. Døde i Vang 1841.
17. Hans Holmboe	Sogneprest i Vang 1841-1844. døde i Vang 1844.
18. Paul Winsnæs	Sogneprest i Vang 1844-1875. Stiftsprost fra 1864 i det gjenopprettede Hamar Stift. (Bispedømme).Tildelt ridderkorset av St. Olavs Orden for sin 50 års embetstjeneste. Gift med Hanna Olava Strøm, kjent som kokebokforfatter og skjønnlitterær forfatter Hanna Winsnes.
19. Arnoldus Marius Hille	Sogneprest i Vang og stiftsprost i Hamar stift 1876-1887. Gift (1) 1861 med Charlotte Sofie Sandberg og (2) i 1877 med hennes søster Georgine Børrea Sandberg. I 1887ble han utnevnt til biskop i Hamar.
20. Oluf Andreas Laurentius Saxe	Sogneprest i Vang 1888-1889. Døde etter ½ års tjeneste i Vang og bodd 3 uker i prestegården. Utnevnt til andrelærer ved Hamar Seminarium fra 1867 og senere bestyrer før han ble utnevnt til sogneprest i Vang. Han ble (1) gift med Gisle Johnsons datter og i 1878 (2) med Wilhelmine Mohr.
21. David Christoffer Frich	Sogneprest i Vang og stiftsprost i Hamar 1889. Vedkongelig resolusjon av 28. mars 1908 med virkning fra 1. mai samme år ble Vang prestegjeld delt i tre, da Furnes sogn og Hamar sogn ble fradelt hovedsognet. Gift med Emilie Christine Richter. Øvre Vang kirke ble bygd og innviet i hans tid.
22. Jens Christian Thorvald Selmer	Sogneprest i Vang fra 1910-1920. Vangs befolkning var sterkt stigende, men det ble ikke oppnevnt noen hjelpeprest stilling ennå. Misjonsprest på Madagaskar 1885-1896. sogneprest i Snåsa og Finnås før han kom til Vang i 1910. gift (1) med Ingeborg Margrethe Bordoe d. 1896. gift (2) 1898 med Marie Lous. Han døde i 1930.
23. Hannibal Stabel	Sogneprest i Vang 1920-1935. Tidligere prestetjeneste i Trøndelag. Engasjert i ungdomsforeningsarbeid, indremisjonsarbeid. Gift med Anna Kristine Winsnes.
24. Peter Lorentz de Ferry Smith	Sogneprest i Vang fra 1936 til sin død i 1944. Mange år prest i Kautokeino, blant samene og senere i Lom . Aktiv i motstandskampen under krigen. Gift med Magna Clouman
25. Øystein Orre Andersson Hovden	Sogneprest i Vang 1948-1971. Ansvarlig for stor restaurering av Vang kirke 1953-1954. Åpnet Vang kirke for ordinasjon av første kvinne i prestestilling i Den Norske kirke i 1961. Hovden var siste prest som bodde i Vang prestegård. Ny prestebolig sto ferdig da Hovden gikk av i 1971. Han flyttet ikke inn i den nye boligen, men tok i bruk det nye prestekontoret i tilknytning til boligen. Gift med Astrid Beichman.
26. Carl Magnus Sjøgren	Sogneprest i Vang 1971 -1990. Den siste prest i Vang etter reformasjonen so var embetsmann. Med sin kone Gretha og fem barn bodde de i den nye presteboligen i Peder Olssøns vei på prestegårdsjordet på Ridabu. Etter Grethas død giftet han seg med Tove Thomasen og bodde på Hamar.
27. Bjørn Oddvar Narverud	Sogneprest i Vang 1991-2015. Han var vært res. Kapellan i Ålesund og sogneprest på Inderøy før han kom til Vang. Gift med Astrid. De flyttet ut av tjenesteboligen på prestegårdsjordet og var den siste presten som bodde i tjenestebolig. I dag har ordningen med tjenestebolig for sogneprester opphørt.
28. Irmelin Grimstad Bonden	Sogneprest til Vang fra 2015. Hun er gift med biskop Ole Kristian Bonden. De bor i biskopens embetsbolig i Hamar.

Fra gammelt av har sogneprestene selv drevet prestegarden, men dette utviklet seg etter hvert slik at presten fikk en forpakter til å ta seg av gårdsdriften mot en avgift til presten. Denne ordning er nå også forlatt over alt, da bruken av prestegardene ikke lenger inngår i prestens lønn. For Vangs vedkommende, som ikke lenger har noen prestegard spiller denne ordning mindre rolle i dag, men ned gjennom tidene har prestegarden sammen med presten i høyeste grad spilt en rolle praktisk og økonomisk.

Presterekken som er tatt inn foran viser mange navn som det kunne være interessant å dvele litt lenger ved, men det er ikke anledning til det her.

Jeg nevner bare navn som Abraham Pihl som særlig gjorde seg berømt på det tekniske området fra hus- og kirkebygging til stjernekikkerter.

Hans forgjenger, Daniel Busch, skal ha innført poteten til Vang. Og så kommer en til ekteparet Vinsnes, der ikke minst prestefruen Hanna for alltid skrev sitt navn inn i norsk husmorhistorie og kvinnesak – ved sin litterære virksomhet, og med sitt kurs fikk utrettet på det praktiske felt for husmødre og kvinner i det hele.

Fradelte eiendommer

Opplysninger fra Sevald Skaares bygdebokkladder. Fradeling av husmannsplasser.

Bnr	Navn	Type	Utsk. fra	Etablert	Første eier	Eier 2022	Merknader
3	Putten	Husm.plass	10/1	1884	Ole Aasvistad
4	Dystingbo	Husm.plass	10/1	1884	Emil Mikkelsen
5	Paradis	Husm.plass	10/1	1884	Johan Hubred
6	Svenskeroa	??	10/1
7	Sveum	Husm.plass	10/1	1884	Johan Humelnæset
8	Palerud søndre	Husm.plass	10/1	1884	Ole Eriksen
9	Palerud mellom	Husm.plass	10/1	1884	Bernt Christiansen
10	Palerud nordre	Husm.plass	10/1	1884	Christian Berntsen
11	Smed-Palerud	Husm.plass	10/1	1884	Ole Pedersen
12	Søndre Tønset	Husm.plass (3 husmenn i 1723)	10/1	1884	Hans Halvorsen		Også bnr 36 Tønset nordre
13	Skogen	Husm.plass	10/1	1884	Hans Magnussen
14	Lie	Husm.plass	10/1	1886	P. Wold		Tillagt areal fra Finsal 1909
15	Kåtorp østre	Tidligere husmannsplass	10/1	1886	Ole Snarud
16	Sveen	Husm.plass	10/1	1886	Lars Eriksen
17	Havnen	Husm.plass	10/1	1886	Vangs Brenderis Interesentselskap
18	Kirkenær	Bolig	10/1
19	Sveen nedre	Husm.plass	10/16	1887	Lars Nilsen Sveen
20	Fagerli	Husm.plass	10/1	1893	Mikkel Andersen Karseth
36	Nordre Tønset	Husm.plass	10/1	1906	Halvor J Tønseth

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Vang prestegård: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Litteratur og kilder

• Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 juli 1903 i Hedemarkens amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 64.
• Norske Gardsbruk - Hedmark fylke 1, 1969. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 359.
• Vang prestegård (Hedmark) på Wikipedia på bokmål og riksmål.