Hanna Winsnes

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kokebokforfatteren Hanna Winsnes

Hanna Winsnes (1789-1872), født Hanna Olava Strøm var husmor og forfatter av både husholdningsbøker og skjønnlitterære bøker. Hun skrev Lærebog i de forskellige grene af husholdningen og regnes som sentral for profesjonaliseringa av husmoryrket. Mindre kjent er det at hun også er Norges første kvinnelige krimforfatter.

Barndom og oppvekst

Hanna Olava Strøm ble født 23. august 1789 på Bragernes ved Drammen. Hun var datter av Jens Henrich Strøm og Kari Tyrholm Plahte. Onkelen hennes var forfatter og vitenskapsmannen Hans Strøm. Da Hanna ble født, var faren 60 år gammel og hadde allerede vært borgermester på Bragernes i flere år. Begge foreldre kom altså fra embetsmannsfamilier, og hun starta livet med gode kår.

Familien bodde til leie i et toetasjes trehus ved Drammenselva med tre rom nede og tilsvarende oppe. Mens faren hver dag gikk til rådstuen for å styre byens økonomi og sørge for innbyggernes ve og vel, var moren stadig syk og sengeliggende. Et par tjenestepiker tok seg av husholdningen.

Lille frøken Strøm klatret på bordstablene som lå lagret langs elva og bygget hytter av plankerester hun fant. Ikke helt vanlige sysler for et pikebarn av embetsstanden. Den største drømmen var å bestige Bragernesåsen, for å se hva som lå bak, men der gikk grensen for hennes frihet.

Som ganske liten hadde hun kopper og ansiktet ble sterkt arret. Tidlig merket hun at folk skvatt litt tilbake når de så henne. Komplekser for eget useende var noe som skulle følge henne gjennom livet.

Borgermesterens datter var et oppvakt barn. Men faren, som også var hennes lærer, døde i 1800, da hun bare var ti år gammel og all undervisning opphørte.

Året etter flyttet moren med datteren og en kokkepike til København. Men morens helse ble ikke bedre i den danske hovedstaden og etter fire år var Hanna foreldreløs. Femtenåringen reiste alene tilbake til Drammen og fikk tjeneste som hushjelp eller husholderske hos sin gifte søster. Hun måtte lære alt fra bunnen av. De tolv årene i søsteren Petronelle Kirkgaards hus på Bragernes dannet grunnlaget for den læreboken hun en gang skulle skrive.

De neste årene var hun husjomfru hos sin søster Petronelle Susanne Karine Kirkgaard i Drammen, inntil hun gifta seg i 1817.

Prestefrue

Som 28-årig, den 9. november 1817, giftet Hanna Strøm med den fem år yngre teologen Paul Winsnes, en kjøpmannssønn fra Drammen. Bryllupet sto i Bragernes kirke.

Livet som prestefrue medførte en del flytting etter hvert som han fikk nye prestekall. De to stedene de var lengst var i Tanum prestegjeld ved Larvik fra 1830 til 1845 og Vang på Hedmarken fra 1845 til hennes død.

Ekteparet fikk åtte barn i løpet av ti år. Ett av barna ble bare noen dager gammelt. De som vokste opp var:

Hugo Schwartz

Hanna Winsnes hadde ikke fått noen formell utdannelse, og hadde et stort ønske om å få lest mer. Men med den store barneflokken og med de forpliktelser som følger med å være prestefrue var det ikke alltid lett å få tida til å strekke til. Allikevel klarte hun altså å sette i gang med et forfatterskap som romma både skjønn- og faglitteratur.

Debuten kom med en katekisme på verseform i 1831. Det gikk så ti år før neste nok kom. Grevens datter fra 1841 var hennes skjønnlitterære debut. Men at hun var forfatteren var det få som visste, siden Hanna Winsnes skrev under dekknavnet Hugo Schwartz. Det sømmet seg ikke en kvinne å skrive den slags romaner, og spesielt ikke kona til en prest. De neste årene ga ut ut en hel rekke noveller under samme pseudonym. I disse spenningshistoriene får de slemme sin straff, og leserne underholdes med til dels bloddryppende fortellinger. I 1844 ga hun ut den siste Hugo Schwartz-utgivelsen, kriminalromanen Det første Skridt. Det varierer litt hva som regnes som den første kriminalromanen; Grevens datter passer ikke helt inn i sjangeren – men uansett kommer hun rett etter Maurits Hansen som ga ut den første norske kriminalromanen 1839/1840.

Hanna Winsnes' kokebok

Lærebog i de forskjellige Grene av Husholdningen ble utgitt første gang i 1845, og kom i nye utgaver helt til 1921. Kokeboken gjorde henne til en av de mest omtalte kvinnene på 1800-tallet.

Det kom også flere andre nyttige bøker fra hennes hånd, som Væver-Bog, eller Underviisning i Dreiels- og Mønstervævning med simple Væverstole fra 1850, For Tjenestepiger. Til Nytte og Fornøielse fra 1851, For fattige husmødre fra 1857 og Husholdningsbog for tarvelige Familier i By og Bygd fra 1862.

Debuten i 1831 ble også fulgt opp med Bibelhistorien udsat paa Vers fra 1845. Hun ga også ut dikt og småstykker. Denne delen av hennes forfatterskap ble utgitt under eget navn.

En samling selvbiografiske opptegnelser befinner seg i Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling.

Ettermæle

Hanna Winsnes er avbildet på dette frimerket utgitt i 1989

Hanna Winsnes er en sentral skikkelse for utviklinga i norske hushold. Men hun gikk heller ikke fri for kritikk, og mest kjent er Arne Garborg kritiske anmeldelse av hennes kokebok i Samtiden i 1890. Han beskriver idyllen på prestegården, og skriver at «man tager ... tager ... tager ... og plages ikke af spørgsmålet om, hvor man skal tage det fra. Thi verden er i orden.».

Her må det minnes om at Winsnes selv innså at hennes første kokebok hadde oppskrifter som var avhengig av at man hadde god økonomi, og at hun senere skrev et par bøker for de som var dårligere stilt. I vår tid kan det oppfattes som nokså nedlatende å skrive kokebøker for «tarvelige Familier», men i hennes egen tid ble det nok mer oppfatta som en utstrakt hånd.

I 1939 ble det avduka et minnesmerke over henne ved Toneheim folkehøgskole, tidligere Vang prestegård. Det var en av hennes etterfølgere som kokebokforfatter, selveste Henriette Schønberg Erken, som avduka den. På Ridabu fikk en ny storsal på Ener skole navn etter henne.

Ingrid Andersen på Stord lærerskole ga i 1966 ut boka Hanna Winsnes på nytt, der hun tar for seg mange av rådene og oppskriftene fra Winsnes' bøker og oppdaterer dem. Dette ble fulgt opp av ei kokebok med utvalgte oppskrifter av Winsnes, forfatta av Hilde Diesen i 2004.

Hun har fått en vei oppkalt etter seg i Bragernesåsen, dit hun ikke fikk lov å gå alene som barn. Hanna Winsnes, opplysningskvinnen fra Drammen, døde 83 år gammel på Vang prestegård i 1872.

Bibliografi

Digitalisert arkivmateriale

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hanna_Winsnes&oldid=2110802»