Dystingbo (Vang gnr 10/4)
| Dystingbo | |
|---|---|
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Hamar |
| Gnr.: | 10 |
| Bnr: | 4 |
| Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.
Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd. | |
Dystingbo er en tidligere husmannsplass under Vang prestegard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.
Eiendommens beliggenhet og grenser
Dystingbo ligger meget vakkert til like inntil tettbebyggelsen på Prestegårdsjordet mellom riksveg 25 og fylkesvegen som tar av i retning Løten og Romedal. På kartblad Vangli fremgår at Ridabu skole ligger i vest, Li i nord og Torshov i øst for garden.
Navnet har sin rot i ordet dis – som betyr gudinnen og garden må derfor i hedensk tid ha vært et kultsted for en eller flere gudinner.
Gardshistorie
Garden hører til de eldste rydninger i Vang, men som en del av en større enhet som senere ble Vang prestegard. Det er gjort gravfunn fra den eldre jernalder på Dystingbo, noe som bekrefter at garden er gammel.
Dystingbo hadde i eldre tid nær tilknytning til Vang prestegard, og er i sin tid utskilt fra denne.
I Hedmark Matrikkel 1723 nevnes Dystingbo sammen med Torstingsbo som ikke tilhørende prestegarden, men bygsles av denne. Ifølge samme kilde var Tolvpresten i Christiania eier av Dystingbo og cammerråd Grønbeck – Storhamar eide Torstingbo. (Det står motsatt i kladden på Vang prestegård).Vang Kaldsbrev for 1782 nevner det samme vedkommende eier – og bygselforholdet for disse 2 eiendommer.
Foruten i foran nevnte matrikkel fra 1723 og kaldsbok er også Dystingbo nevnt i matrikkelen for 1787, og da også under Vang prestegard skyld 6 sk. Og eier Tolvpresten i Christiania. Videre i skattekommisjonen for 1802 hvor skylden er den samme og tilliggende prestegaren v/prost Abraham Pihl. I matrikkelkommisjonen 1818-19 er ikke garden særskilt nevnt og heller ikke i herredsbeskrivelsen for 1863.
Det har i lang tid vært drevet gartneri på gården og omfatter nå både eldre og nyere veksthus, foruten benkeanlegg m.m. for grønnskadyrking.
Vang historielag har satt opp et informasjonsskilt på Dystingbo. Teksten er gjengitt nedenfor
| Navnet «Dystingbo» har trolig med det gamle førkristne disetinget å gjøre. Disetinget er best kjent fra Uppsala i Sverige. Det er et sted der man kom sammen både for å dyrke gudene (disene, som også finnes i navnet «Disen») og et sted der man var samlet til ting. Vi må regne med at når mange folk var samlet til ting og gudsdyrkelse, var det også en fin anledning for å drive handel. Slik kan det ha oppstått et marked, som i Uppsala. Disetinget ble holdt i februar ved fullmåne.
Dystingbo ligger i et område der det har vært mange store gravplasser fra jernalderen, og der finner vi mange gårdsnavn som også forteller om hedensk gudsdyrkelse. Ikke langt unna ligger Åker gård, som må ha vært sete for en rik og mektig høvdingslekt langt tilbake i jernalderen. Trolig har både ting, gudsdyrkelse og marked vært organisert og ledet av høvdingen på Åker. Det gamle Eidsivatinget blir knyttet til Åker. Kanskje tingplassen lå et sted her i nærheten av Dystingbo. Les mer om Dystingbo i Minner ifrå Vang
|
Artikkel fra 1997: Lars Pilø:De første bønder i Vang finner du her
Artikkel fra 1998: Lars Pilø: Bønder og krigere i eldre jernalder i Vang finner du her
Oppsittere
Eldre oppsittere som er nevnt
1734
Raphaell Juell fikk bygselbrev i 1734 på ødegården Dystingbo
I 1841 sees ikke Dystingbo å være mantallsført
1865
Oline Jensen
1865 er Oline Jensen huseier og husmann m/jord. Skredder og enke som bor på Dystingbo sammen med sønnen Lauritz. Dessuten bor en arbeidsmann m/kone som losjerende der. De setter 3/4 tønner poteter.
1875 nevnes samme Oline Jensen som huseier og rentenist. Hun er enke og foruten henne nevnes
sønnen Lauritz Mikkelsen – som er fraværende.
Ellers bor det 2 familier til på garden som da må være godt utbygget når det gjelder hus.
Utsæden i 1875 var 1 hl poteter så noe særlig jordbruk kan det ikke være drevet på den tiden.
1885 – 1897
Emil Mikkelsen
Ved skyldsetting avholdt 30/6 – 1884, tgl. 4/10 s.å. ble eiendommen fraskilt Vang prestegard og fikk skyld 1 daler 4 ort og 9 skilling. Ny skyld 3 mark 49 øre.
Emil Mikkelsen fikk skjøte fra Kirkedepartementet 20/8 – 1885 tgl. 4/9 s.å. og kjøpesummen var kr 4000,-
Kirkenær 10/18 ble fraskilt Dystingbo ved skyldsetting avholdt 11/5 – 1889, tgl. 4/6 s.å. og fikk i skyld 7 skilling, ny skyld 12 øre. Det var kirkesanger Niels Throndsen som fikk skjøte og kjøpte denne eiendommen.
1897
Johan Krefting
Johan Krefting kjøpte garden i 1897 og fikk skjøte fra Emil Mikkelsen dat. 22/5 – tgl 24/5 s.å.. Prisen var kr 11.500,- hvorav endel for løsøre.
Berger ble fraskilt ved skyldsetting avhold 1/5 – 1901 og tinglyst 6/5 s.å.. Skyld 5 øre.
????
Jacob R. Krefting
1909 – 1928
Albert Leonard Erken og Henriette Schønberg Erken
Oberstløytnant senere oberst A.L. Erken fikk skjøte fra Ingeniør Jacob R. Krefting dat 1/7 – 1909, tgl 7/9 s.å.. Kjøpesum var kr 29.000,-
Oberst Erken var gift med Henriette Schønberg Erken som startet husmorskole på Dystingbo og drev en omfattende forfatter- og demonstrasjons- foredragsvirksomhet vedkommende husmoryrket.
Hun fikk utskiftebevilling etter mannens død i 1916 og drev gården helt til sønnen overtok i 1928
Barn: Edvard (neste bruker) f. 1902 Gift med Reidun Furuset.
Anne Johanne f. 1904 d. 1962 Gift med Einar Busterud
Vang historielag har satt opp skilt med informasjon om Henriette Schønberg Erken på Dystingbo. Teksten finner du nedenfor:
| Maren Karoline Henriette Schønberg ble født i Kristiania i 1866. Hun interesserte seg ganske tidlig for stell av mat og hus, håndarbeid og andre typisk kvinnelige gjøremål.
I 1894 begynte hun på «Statens kurs til utdannelse av lærerinner for folkeskolekjøkken». Senere tok hun videreutdanning i Edinburgh og foretok mange studiereiser til Danmark, Finland, Belgia og Tyskland. Hun giftet seg med rittmester Albert Leonard Erken, og i 1908 kjøpte de Dystingbo. Året etter startet hun husholdningsskole for husstellærerinner, den første i sitt slag i landet. Dystingbo hadde eget gartneri med drivhus. (Det er restaurert og er antagelig landets eldste bevarte drivhus.) Dessuten hadde de alle slags husdyr. Undervisningen holdt hun gående til 1928. Fra da av trappet hun opp sin reisevirksomhet og holdt stadig foredrag og demonstrasjoner over hele landet. Henriette Schønberg Erken skrev en rekke bøker og mindre skrifter. Allerede i 1895 kom «Kogebog for skole og hjem». Den ble tatt i bruk som lærebok ved husstellskoler og ble også oversatt til finsk og dansk. I 1905 kom ««Levningernes anvendelse», ei bok som viser hvordan en tar vare på rester. Senere kom bøker på løpende bånd. Hennes hovedverk, «Stor kokebok» på 700 sider, kom ut første gang i 1914. Boka kom ut i stadig nye større og forbedrede utgaver, siste gang i 1951. Opplaget var da på 200 000. I årene 136-40 gav hun ut «Kjøkkenalmanakken» sammen med sin datter Lillemor. Hun samarbeidet med flere matvareorganisasjoner og gav ut en rekke spesielle oppskrifter. Hele tiden fortsatte hun med sine foredrags- og demonstrasjonsturneer, samtidig som hun stiftet svært mange husmorforeninger. Allerede i 1916 fikk hun kongens fortjenestemedalje i gull for sin innsats, som Norges matmor! Hun fikk Norges Husmorforbunds høyeste utmerkelse og navnet «Hele Norges Husmor». På hennes 85-års dag ble Henriette Schønberg Erkens æresstipend opprettet. Hun sovnet stille inn i sin himmelseng på Dystingbo den 22. oktober 1953 Les mer om Henriette Schønberg Erken i Minner ifrå Vang
|
Artikkel fra 1994: Henriette Schønberg Erken finner du her
Artikkel fra 2004: Kulturhistorisk skilting i Vang finner du her
Artikkel fra 2014: Min bestemor Henriette Schønberg Erken finner du her
1928 – 1969
Edvard Erken
Edvard Erken, sønn av oberst A. L. Erken og frue Henriette Schønberg Erken fikk skjøte fra sin mor på denne eiendom og Elverhøy gnr 8/9 26/5 – 1928, tgl 1/6 s.å for kr 49.000,- hertil føderråd til selgersken til 5-årlig verdi av kr 1200,-
Var gift med Reidun Furuset
Barn: Henriette f. 1931
Helge Edvard f. 7.12.1936
Edvard Erken fikk gjeldsordning etter søknad 10/12 – 1934 s.å.
1969 – 2022
Helge Edvard Erken
Helge Edvard Erken (Født 1936, død 2022) overtok så endelig eiendommen i 1969 og fikk skjøte av 9.5.1969, tgl. 16.5.1969. Han har særlig utvidet hagebruket som nå har blitt til et hagesenter med et par nye større veksthus og utvidet benkeplass, først og fremst med tanke på plantesalg av grønnsakvekster og blomster. Jordarealet ellers er også mest opptatt av grønsakdyrking.
Fradelte eiendommer
Kirkenær 10/18 ble fraskilt Dystingbo ved skyldsetting avholdt 11/5 – 1889, tgl. 4/6 s.å. og fikk i skyld 7 skilling, ny skyld 12 øre. Det var kirkesanger Niels Throndsen som fikk skjøte og kjøpte denne eiendommen.
Berger ble fraskilt ved skyldsetting avhold 1/5 – 1901 og tinglyst 6/5 s.å.. Skyld 5 øre.
Jord, skog og husdyr
Det har i lang tid vært drevet gartneri på gården og omfatter nå både eldre og nyere veksthus, foruten benkeanlegg m.m. for grønnsakdyrking.
Innmarksarealet var i 1939 – 80 dekar og det samme i 1945. Idag(ca 1975) 70 dekar
Husdyrhold i 1939 – 1 hest, 7 kyr, 1 kvige, 30 griser og 50 høns
1945 – 1 hest, 7 kyr, 3 griser og 20 høns.
1975 – ingen husdyr
Krøtterløst gardsbruk siden 1946.
Bygninger
Bebyggelsen på tunet har sansynligvis ligget omtrent på samme sted som tidligere. Nåværende våningshus og fjøs-stall-låve er bygget omkring 1900, drengestue i 1880, stabbur 1910 og gris-hønsehus i 1926.
Brukere og eiere
Se foreløpig gardshistorie
Kilder og litteratur
- Sevald Skaares bygdebokkladd.