Dæli (Vang gnr. 75)
| Dæli | |
|---|---|
| |
Foto: Widerøes Flyveselskap (1956).
| |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Hamar |
| Gnr.: | 75 |
| Type: | Matrikkelgard |
| Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. | |
Dæli er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nåværende Hamar kommune.
Som alle andre garder har Dæli hatt ulike matrikkelnummer opp gjennom historien:
- 1723 nr. 59
- 1838 nytt matrikkel nr. 207, løpenr. 263a
- 1886 nytt gardsnr. 75
Eiendommens beliggenhet og grenser
Dæli var tidlig registrert som fullgard og ligger ca. 230 m.o.h. Eiendommen grenser til Hafsal i sør og øst, Oppsal i nord og Blystad, Myr og Vengshol (fradelt Blæstad) i vest. Arealet er drøyt 400 daa. Dæli lå tidligere i Hommelstadfjerdingen, ligger nå i Lunden skolekrets.
Eiendommen har i løpet av historien hatt ulike arealer i tillegg. Dette kommer vi tilbake til i gardshistorien, men kort oversikt her:
Tilførte og avgitte parseller:
– Del av Dælisameiet tilført Dæli i 1764 (ca. 200 mål)
– Et areal som tidligere har ligget i Dælisameiet ble solgt i 1840 og tillagt Blæstad (gnr. 67). Oppgis til 20 mælinger, dvs. ca. 100 mål.
– Tidligere eier Gudbrand Dæhlie (1917–1923) hadde ervervet 240 mål av Blæstad og 40 mål av Blystad (kilde: notat Einar Busterud d.e.). Dette arealet var ikke med da Einar Busterud kjøpte Dæli i 1923.
– 67/15 Dælijordet under Blæstad (ca. 50 daa.) ble kjøpt av Einar Busterud i 1926. Dette var en del av overnevnte areal. «Dælijordet» er i salget fra Blæstad i 1917 oppgitt til 5.85 skyld mark. Grensene er ikke avmerket på nyere kart, men beliggenheten er merket med et punkt på Hamars kommunekart Origo, et par hundre meter nord for tunet på Vengshol gard.
– 142/2 Nerhagen. Ble kjøpt av Ole Olsen Dæhlie i 1807, men først fradelt Stenberg 1841, solgt 1894. Tilbakekjøpt i 1910, fulgte med til Einar Busterud i 1923. Solgt som bureiserbruk til Ole Maurud i 1936, se Vangsboka, b. 3, s. 443.
– 136/8 Lihagan som var ca. 220 mål skog ble kjøpt 1914. Ble ikke med i handelen til Einar Busterud i 1923 og ble solgt til annen eier i 1924, se Vangsboka, b. 3, s. 398.
Tidligere lå Dæli sentralt til med veger over tunet, til Blystad vestover og Hafsal østover. (Kart fra1820 viser ikke veg direkte til Hafsal). Dette har hatt betydning for virksomheten på garden. Dette forandret seg da vegsystemet rundt år 1918 ble endret til det vi har i dag.
Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Dæli[1]:
| 75. Dæli. Udt. dæ`łí. ― a Diælina DN. VI 651, 1492 Dellinn 1578. Dellin 1604.1/1. Delli 1669. Dæhli 1723.
*Dǫlin, Dalgaarden, sms. af dalr og vin, jfr. Ringsaker GN. 7. |
Sevald Skaare skriver: Navnet er sammensatt av dalr og vin og betyr dalgården.
Erling Dæhlie, etterkommer etter slekten Dæhlie som var oppsittere på Dæli fra 1675 til 1889, har i 2003 skrevet et fyldig notat om slekten Dæhlie: Et familienavn på Hedmarken. Han tidfester gardsnavnet til å være cirka 1500 år gammelt og med betydningen dalgarden eller enga i dalen. Han beskriver også hvor hyppig navnet er brukt samt ulike skriveformer.
I vår beskrivelse brukes dagens offisielle skrivemåte Dæli når vi beskriver eiendommen, men Dæhlie om slekten som drev eiendommen i vel 200 år fra slutten av 1600-tallet. I sitater brukes det slik det er skrevet.
Gardshistorie
Garden er gammel og stammer fra den eldre jernalder (400–800 e. kr.). Du finner den i Andreas Holmsens beskrivelse over vikingtidsgarder i Vang, se kart. Navnet tilsier også at garden er gammel.
Andreas Holmsen skriver:
| På den annen side er nok noen av de eldste gårdsnavnene forsvunnet, så alt i alt kan det vel ha ligget 20 gårder omkring Åkersvika i slutten av jernalderen. Dertil kommer muligens gården Hamar («Storhamar») ute ved selve Mjøsa og sikkert Dodheim og Dolin oppe i landet; om den siste ligger gårdene Myr, Uppsaler og Kjøs, som er navn som godt kan gå tilbake til eldre jernalder. På Kjøs og på en yngre gård enda litt lenger oppe er det gjort enkeltfunn av våpen fra folkevandringstiden, og det kan tale for at det har vært en liten grend der engang. Ellers forekommer heller ikke enkeltfunn fra eldre jernalder utenom gårdene ved Åkersvika. |
På Kulturminnesøk[2] vises en registrering på eiendommen, et gravminne fra jernalderen. Dette ligger på grensa mot Blystad. I gardsmappa for Dæli er det nevnt at en spydspiss er funnet under vegarbeid.
Hamarkrøniken forteller at Sigvord, biskop i Hamar 1430-1438, født i Romedal, samlet mye gods til Hammers bispesete. Dæli var en av mange vangsgarder som havnet i dette kirkegodset:
Dæli tilhørte den katolske kirken før reformasjonen i 1537.
1492
Garden blir så vidt vi vet første gang nevnt i 1492 «a Diælina» i «Nasog Sokn».
Hr. Audels Grimsson (prest) lyste da Arnfinn Gjærdasons hustru Ragnill Jønsadotter «til sin rette Erving». Hun var hr. Audels brordatter. Arnfinn og Ragnill bodde trolig på Dæli. Dette er omtalt i Nils Oluf Kolsruds verk Hedmarksgarder i gammel tid (utgitt i 1907).
Før reformasjonen i 1537 var hele 44% av all jord i Norge kirkegods. Etter reformasjonen ble en stor del av kirkegodset inndratt av Kronen, som fordelte deler av det som forleningsgods. Det lokalkirkelige godset ble imidlertid stort sett værende på kirkelige hender. I 1661 var ca. 21% av jorden kirkegods og ca. 31% krongods.
Dæli ble drevet av leilendinger som betalte landskyld til Hammers bispesete og skatt til kongen.
Inntil ca. 1700 var et flertall av bøndene leilendinger. En leilending leide skyldsatt jord, et gardsbruk, av jordeieren. Leievilkårene, både leietid og leilendingens plikter og rettigheter ellers, var fastsatt ved en lovgivning som ga rimelig godt rettsvern for leilendinger.
Leilendingens plikter:
1. Landskyld skulle betales årlig, førstebygsel når leilendingen tok over, og tredjeårstake hvert 3. år deretter.
2. Leilendingens arbeidsplikt for jordeieren var, om den forekom, i regelen beskjeden.
3. Leilendingen hadde plikt til å holde husa på garden ved like.
4. Leilendingen betalte alle skatter som hvilte på garden.
Leilendinger er ofte omtalt som oppsittere i de gamle dokumentene.
Leilendinger (oppsittere)
Oppsitteren, eller leilendingen, drev garden etter bygselavtale med gardeieren og betalte sin landskyld til ham. Landskyld er opprinnelig den årlige avgiften en leilending betalte til eieren (jorddrotten) for bruken av garden hvor leilendingen bodde og arbeidet.
I samsvar med eldre tiders naturalhusholdning ble landskylden i alminnelighet betalt med gardens produkter. De viktigste formene for landskyld var korn, smør, talg, fisk, salt, huder og skinn.
1528
Gutorm Delint
er oppført i Norske Regnskaber og Jordebøger 1520–1570[3] (Gjengjerden) med skatt 1 lod sølv.
1540
Kildeskriften Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede (1520–1670) inneholder en fortegnelse fra 1540 over Hammer Communes Gods (eiendommer som gjennom lang tid var blitt samlet under Hammers bispesete). Domkirken var inndelt i flere administrative grupperinger – såkalte altere. Hver av disse alterne ble styrt av en kannik (korsbror, domherre).
I fortegnelsen finner vi to Dæli-garder: «Delin» og «Deline». De er anmerket under hvert sitt alter. Delin er Dæli i Vang, som lå under Sancta Catharina Altare. Gardens skyld var 1½ pund salt. Lederen av alteret var Hr. Haluordt Wlszen. Fornavnet kan i vårt språk være Halvor eller Hallvard, etternavnet Ulfsen/Ulfsøn eller Olsen/Olsøn. Det står at han «nøt inntektene».
Deline er Dæli i Furnes. Den garden lå under Sancta Saluatoris Altare.
Utdrag fra Store norske leksikon:
Etter reformasjonen i 1537 ble det katolske kirkegodset i Norge inndratt under kronen, mens kloster- og domkapittelgodset etter hvert ble disponert til ikke-kirkelige formål. Kirkens eiendommer og prestebordsgodset (jordeiendommer som lå til et presteembete, og som presten brukte eller hadde inntekter av) ble opprettholdt.
1612–1637
Peder
var leilending. Både i 1622–23 og 1623–24 ble han dømt til å bøte 1 daler for «ulydighet med skyssferd». Det innebærer at han ikke hadde fulgt opp forpliktelser som han hadde med å tilby skyss.
Peder Deelinn er innført i Hedemarken og Østerdalens fogderis jordebok 1625 med skatteplikt ½ dlr foring og 4 skilling wisøre.
Han hadde en dreng i full lønn. Peder var trolig gift med Agnis som svarte skatt av garden i 1637–44. Nevnt også i 1662.
I 1616–1649 rådet lagmannen i Oslo/Christiania over bygselen med ½ skippund 2 huder.
1637–1644
Agnis svarte skatt i 1637–44. Hun var trolig gift med forrige oppsitter. Agnis er også nevnt i 1662.
1645–1680?
Thorgjer Pedersøn
Thorgjer var trolig født omkring 1599 som sønn av Agnis og Peder. Han blir nevnt som oppsitter første gang i 1645. Han hadde da 3 kvinnfolk i huset.
| Skattematrikkelen 1647:
Thorgjer Dellind – ½ schippd, 3 huder. Laugm. j Christiania bøger alt. Medeyer bundegotz 1 hud. |
Thorgjer er innført i skattemanntallet 1649 og i kvegskatten» 1657 – men da som Thorgeir. Fogdens skrivere skrev navna som de selv ville, og det ble derfor mange ulike skrivemåter:
Thorgjer, Thorgeir, Thorchell, Thorgel, Thorgal og Torgall.
1649 Hammersgodset blir til
I Oscar Albert Johnsens bok Hannibal Sehesteds statholderskab: 1642-1651[4]: et tidsskifte i Norges historie, Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Dæli fra 1649 ble liggende her under Store Hammer gaard fram til 1717:
Hannibal Sehested[5] var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.
Sehested hadde en framtredende posisjon under både kong Kristian 4 og arveprins Frederik 3 da Frederik fikk kongetittel etter farens død i 1647. Kronen var gjeldtynget, men hadde rikdom i form av store eiendommer i Norge. Sehested fikk riksrådets støtte til sitt forslag om at disse eiendommene burde selges for å skaffe penger til å betale gjelden til Sehested og andre kreditorer samt skaffe penger til Danmark. Som betaling på sin fordring fikk Sehested fri adgang til å velge hva han ønsket. Han fikk da hånd om blant annet Verne kloster og Nygaard gods, Giske gods og fru Gjyrvhild Fadersdatters tidligere gods i Akershus. Og han fikk medhold i sin plan om et omfattende makeskifte av jordeiendommer.
Makeskiftene ble gjennomført mot slutten av 1640-årene. Kronen var hovedpart i disse forretningene, men noen kirkelige institusjoner var også med. Sehested fikk eierskap til en stor mengde jordeiendommer i Sør-Norge, blant dem mange garder på Hedmarken. Hele 97 av dem var garder i Vang og Furnes. De ble samlet i det såkalte Hammersgodset, dvs. eiendommer som var underlagt Store Hammer gård. Storhamar fikk nå status som adelig setegard. Oversikt over disse gardene finner vi i «Hammer Hoffuids Gaards Jordebok 1650[6]»
Hannibal Sehested var født på Øsel i Østersjøen 1609 og døde i Paris 1666. 1651 ble Sehested avsatt som stattholder i Norge, og alle hans eiendommer ble inndratt. Hans tid som eier av Storhamargodset var dermed over.
| I Jordebok over Hannibal Sehesteds gods, 1651[7], på side 109 finner vi dette om Dæli:
Dellen, Angniss |
Hannibal Sehested er nevnt i forbindelse med bygningsskatt på Dæli. Dæli er oppgitt som fullgard bl.a. i forbindelse med betaling av styrskatt, kvægskatt, proviantskatt, hesteskatt 1658–59, leilendingsskatt, offiserskatt 1663, rytterskatt 1663–70 og tiende.
1657 Kvegskatten
Leilendingene måtte betale mange typer skatter; i 1657 kom kvegskatten. Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden.
Det var Kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge fra 1648 til 1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt. Kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.
Dæli er registrert som fullgard. Ut fra lister som ble ført, vet vi at leilendingen på Dæli i 1657 hadde følgende husdyr:
| Type gård | Hest | Schuud* | Oxse | Koe | Kvie | Sviin | Boch | Geed | Soeff | |
| Thorgeir Dehlind | F | 1 | 4 | 10 | 8 | 3 | 6 | 18 |
F = fullgard, H=halvgard, Ø=ødegard
* Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk
Inger Johanne Kristoffersen har skrevet en artikkel om kvegskatten i Minner ifrå Vang 2018[8], s. 146.
1661
| Jordebok med skatteligning for Gudbrandsdalen og Hedemarken 1661[9], s. 354b-355a:
Delli. Thorgall paaboer, Schylder ½ skippund biug Mel og 3 huder. 1 bekkequern ½ ort. Saaer 6 tønder, tiende 3½ tønder. |
«Tiende 3½ tønder» betyr her at en utsæd på 6 tønner korn ville gi kongen eller kirka en tidel av avlingen, beregnet til 3½ tønner.
1664
I Sogneprestenes manntall 1664-66, side 268, er disse registrert på Dæli: Thorgjer Pedersen 66 år, oppsitter, og Mathis Larsen 36 år, husmann. I fogdens manntallsprotokoll samme år er navna Thorgall Pedersen og Mathias Lauridsen.
1669
I Hedmark fogderis protokoll for år 1669[10] på side 160b, finner vi Thorgall som oppsitter, nå under Storhamargodset. Skatteskyld er ½ pund og 3 huder.
Thorgall kan så 10 tønner korn, 8 settinger og garden kan fø 20 fe og 3 hester.
Skatter: 6 daler, 3 ort 2 skilling, videre: foring ½ daler, wisøer 4 skilling, hammerspenge ½ daler, bekkekvern ½ ort. Tiende kreves også.
Det opplyses at engen er god og at garden har sameie med sine naboer.
Vi mangler kilder utover i 1670-årene som kan fortelle hvor lenge Thorgall drev garden som leilending/oppsitter på Dæli. I tingboka for 1675, på folio 52½, ser vi at Svend Dæhlie fordres for 3 daler av Tomas Pedersen, forpakter av Storhamargodset. Det skulle bety at Svend Dæhlie var leilending det året. Men så finner vi i skatteprotokollen både for 1678 og 1680 at Thorgall også disse årene var «paaboer»*) og skattebetaler på Dæli. Han angis i 1678 med skyld ½ pund tunge og 3 huder samt ½ ort for gardens andel i en bekkekvern. Han betaler også proviantskatt (korn og høy). Det tyder på at også han hadde leilendingsansvar. 1680 er siste året vi finner Thorgall i skattelistene.
*) Uttrykket «paaboer» brukes ofte i fogdens jordebøker og må bety at vedkommende hadde leilendingsansvar.
En spesiell skatt gjaldt for 1680: Prinsessestyr. Den danske prinsessen Ulrikke Eleonore ble gift med svenskekongen Karl XI. Til dekning av utgiftene til bryllup og medgift ble mange garder pålagt en ekstra skatt kalt «Prinsessestyr». Endelsen «-styr» kommer fra tysk «steuer» som betyr skatt. Thorgall kreves for 2 rdr 2 ort og 16 skilling, mens Svend kreves for «soldatkjolepenger» 2 rdr 2 ort 16 skilling.
1675–1715
Svend Jensen Åltomten (Svend Dæhlie)
Han er første generasjon i slekten som drev/eide Dæli fram til 1889. Svend var født 1634 og døde 93 år gammel i 1727. Han blir nevnt i skattelistene for Dæli fra 1675.
I 1698 overtok Svend sin tidligere familiegard Åltomten. Peder, bror til Svend, hadde eid garden. Da han døde ble det inngått avtale om at Svend skulle drive garden, og enka etter Peder hadde avtalte rettigheter. Når enka døde skal eiendommen følge Svenn Dæli og hans arvinger. Svend solgte Åltomten i 1706.
Svend ble cirka 1670 gift med Dorthe Olsdatter født 1656, død 1720. I skiftet[11] etter henne 2.10.1720 ble det oppgitt en brutto formue på 107 riksdaler 4 ort 2 skilling. Begravelsesomkostninger var 17 skilling 1 ort 8 skilling. Nettoformue 12 riksdaler 17 skilling som faren skal ha til den syke datter for underhold. Det var ni barn i ekteskapet.
Svend Dæhlie er nevnt i ulike sammenhenger i tingbøkene:
I tingboka for 1675[12] nevnes at Svend Dæhlie fordres for 3 daler av Tomas Pedersen, forpakter av Storhamargodset. 1675 er første året Svend Dæhlie er oppsitter på Dæli.
I tingboka for 1697[13] er det opplysninger om at det var en sak på Siri Jensdatters vegne mot hennes bror Svend Dæhlie for gjeld. Svend hadde en søster Siri som i 1697 krevde ham for penger.
Også tingboka i 1698[14] forteller om en sak hvor Svend Jensen Dæhlie ble fordret av Ole Mikelsen Disen som hadde lånt han penger 1.5.1697 mot sikkerhet i Åltomten av skyld 3 huder 3 skinn. Han eide denne sammen med broren Peder som døde i 1698.
Svends bror sal. Peder Jensen Åltomtens enke Anne Andersdatter og hennes bror Lars Andersen Svenkerud var berettiget i alt det faste gods på Åltomten.
I tingboka for 1708[15] er det en sak hvor Svends sønn Peder Svendsen Dæhlie stevner Knut Liberg fordi han har slått ham på hans skogsvei en dag før jul.
1715–1718/1721
Peder Svendsen
født cirka 1670, død 1719, overtar halve bygselretten[16] på Dæli i 1715 . Bygselbrevet er datert 26.3.1715 til landdragon Peder Svendsen på 1½ hud 1 fjerding i garden Dæli. Svend Jensen har for sin alderdom avtalt 10 riksdaler i bøkselpenge. Svend svarte krigsstyrskatt i 1718.
Peder giftet seg 14.11.1717 med Anne Amundsdatter Schramstad, f. 1686, død 1734. Deres datter Marthe, født 1717, ble ved skifte etter mora i 1735 reservert gardens besittelse ved skjøte.
Dæli ble selveierbruk i 1717
Peder Svendsen fikk skjøte 8.8.1717 tinglyst 11.11 mot 450 rdr. til eieren av Storhamargodset, assessor Grønbech, som forbeholdt seg retten til sikt og sakefall, foring og visøre.*
| *) Sikt- og sakefallsretten er den rett som tilkom en føydalherre til å stille en lovbryter til rette (sikte ham) og til å putte idømte bøter/boslodd (sakefall) i egen lomme.
Vissøre/Visøre var en betegnelse for kongens faste inntekter i middelalderen. Vissøre ble også brukt som betegnelse på skatt som trolig ble betalt av landsdelene som ikke stilte leidang (læding). Over det indre av Østlandet ble det, trolig på slutten av 1200-tallet, innført en leidangsskatt som ble betalt hvert tredje år. Foring var en betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på Østlandet. Fra ca. 1570 ble foring som regel betalt med ½ daler per fullgard og 1 ort pr. halvgard. |
| Fra panteregister nr. 1, 1713-1723 siteres:
Dæhlie i Wang Sogn af Skyld 10 Lispund tunge og 3 Huuder med bøxsel Soldt af Cancellie Assessor Grønbech til Peder Svendssøn ved Skiøde datteret 8de Augusti 1717, folio 132 ½ Dæhlie i Wang Sogn af Næstmeldte Skyld pandtsatt af Peder Svendssøn til Madame Else Cathrine Sal. Hr. Niels Sverdrups for 400 rdr. Ved obligation datteret 8de aug 1717, folio 135 ½. |
Skjøtet til Peder Svendsen er gjengitt nedenfor:
| Hedemarken sorenskriverembete Pantebok nr. 2 (1713-1723) Fol. 132b Jeg undskrevne Hans Kongl: Mayts Cancellie Assessor og landherre og Eiere til Storehammers Goedz, kiendis og her med giør witterligt at Jeg af fri villie og welberaad hue, saa wel som med min Hustrues willie Ja og samtøke, Haver solt Skiødt og afhændt, saa og Her med aldeelis sælger Skiøder og afhænder fra mig mine Hustrue og arfr Dend gaard Dælj udj Wangs Præstegield beliggende, Skyldende aarlig effter Jordebogen tie Lispund og tree Huder med bøxsel og Herlighed, samt holding, arbeidz Penge foernøed og foersoug, til ærlig og welforstandige mand Peder svendsen hans Hustrue børn og arfr til Evindelig odel, arf og Eiendom Jnted undertagendes i nogen Maade, wære sig af husebygninger, ager, Eng, Skoug og Mark, fiskevand og fægang, waat og tørt, sætter og sætterbøl som nu tilligger af arildz tid tilligget haver og med Rætte tilligge bør, Effter som bemte Peder Svensen Derfor Har fornøyed mig med Reede penge, Neml: 450 Rdler Thj Kiender ieg mig, saa og min Hustrue og arfr Jngen ydermere lod deel Rætt eller Rættiged at have til eller udj berørte gaard Dæhlj mens dend som ovenmelt til et fuldkommen odel og Eiendom solt og overdraget til besagde Peder Svendsen hans hustrue og arfr ligesom det mig til odel og Eiendom er Skiødt og overdraget, saa Peder Svendsen og hans arfr af mig min Hustrue og arfr Skal wære og blive uden Skade og Skadesløs holden J alle optenkelige maader, og om imod forhaabning nogen Skulle Prætendere Eiendoms Ræt til samme gaard Dælj, Da ieg eller mine arfr at svare Peder svendsen, eller hans arfr hans udlagde Penge Eet halfft aar Effter Jeg derom widendes worder, og Skal ieg og mine arfr wære hans og Hans arfrs fulde og faste hiemmel for Hver mandz tiltale J alle optenkelige Maader, forbeholdende mig alleene foering, vissøre og sigt og sagefaldet wed gaarden, Detz til bekræftelse Haver Jeg dette Skiøde med min Haand og Signætte bekræffted og wendlig ombedet lænsmanden udj Wangs Præstegield Peder Frogner og knud gaalaas med mig til vitterlighed at underskrive og forseigle – Storhammer Dend 8de Augusty 1717 – I: Grømbech (L:S:) til vitterlighed Effter begier – Peder Frogner (L:S:) - Knud guldbrandsen (L:S:)
|
1718 Årlige skatter
Fogden arbeidet hvert år utrettelig for å drive inn skatter til kongen. Skattene for hver enkelt gard ble ført inn i regnskapet i fogdens tykke protokoll. Her er skattekravet til Dæli i 1718:
| 71. Dæhlj skyld ½ Skippund 3 Huuder Leilendingsskat 10 daler |
1718–1721
Svend Jensen, faren til Peder, tok visstnok over bruket av eiendommen igjen etter Peders død i 1718, men fra 1721, etter konens død i 1720, maktet han ikke lenger å drive garden. Han ble da forlikt med svigerdatteren Anne Amundsdatter (enken etter Peder) om at hun skulle ta over og gi han føderåd.
Ved skifte[17] etter Peder Svendsen 24.4.1719 ble løsøret tatt til inntekt for 52 riksdaler. I garden eide han 50 riksdaler. Til deling 86 riksdaler. Skifteprotokoll, 1713–1721, s. 406b–407a[18]
Svend Jensen kone Dorthe døde i 1720. Her er skiftet[19] etter henne. Svend døde på Dæli 1727, 93 år gammel.
1721–1735/45
Anne Amundsdatter og Engebret Joensen (Joenssøn)
Anne Amundsdatter tok over garden etter avtale med svigerfaren da ektefellen Peder var død. Hun ble 2. gang gift med Engebret Joensen 21. januar 1721. NB: I kirkeboka er han innskrevet som Embret Olsøn! De to første barna var Kirsti [Kirsten] [Kjersti], f. 1722 og Pernille, f. 1724.
Det er oppgitt at garden ikke ble forbedret mellom 1720 og 1735.
I panteregistret ser vi at Engebret pantsatte Dæli for 400 riksdaler i 1722:
| Dæhlie i Wang Sogn af Skyld ½ Skippund tunge og 3de Huder med bøxsel, pantsatt af Engebret Joenssøn til Hr Samuel Mandahl for 400rixdr Ved Obligation datteret 26de febr 1722, folio 403 ½ |
Beløpet er det samme som Peder Svendssøn lånte av madame Else Cathrine Sverdrup i 1717 og kan ha blitt tatt opp for å innfri dette lånet.
Anne døde ved årsskiftet 1734–35. Det var skifte etter henne 22.4.1735. Løsøre ble verdsatt til 70,5 riksdaler og garden 450 riksdaler. Boet ble gjort opp med 86½ riksdaler i gjeld, hvorav på boet 5 riksdaler.
Etter Annes død drev Engebret Joensen Dæhlie videre til 1745 da stedattera Marthe Pedersdatter Dæhlie tok over. Dæhlieslekten kom da direkte inn igjen på eiersiden. Ut fra panteregistret kan en registrere at Engebret pantsatte sitt løsøre i 1737. I 1745 innløste han panteobligasjonen på 400 riksdaler i garden.
1723 Dæli i matrikkelen av 1723
Fogdens Matrikkel Protocol:
| Kolonnenavn | Innført |
| Opsiddernes Antal | Een |
| Proprietairs og Bøxelraadige | Opsidderen Engebret Joensen og Stevbørn med Bøxel tilhørig |
| Huusmands Platser | (ingen) |
| Skoug og Sæter | Skoug ingen. Sæter maadelig Havn |
| Qvern og Fiskerie | Qvern ingen, men vel Stoe, som er ruineret |
| Situation og Belejlighed | I Sollien, Noget tungvunden, Jordarten noget Sejlændt |
| Sæd | Rug 4 skjepper, Byg 5 tønner, Blandkorn 1 tønne, Havre 3 tønner, Erter 4 skjepper |
| Heste og Creature | Hester 3 og et Føl, Kjør Store og Smaa 18, Souver 4, Geder 10 |
| Taxt efter gamle Matricul | ½ Skipd, 3 Huuder |
1745–1791
Christoffer Joensen og Marthe Pedersdatter Dæhlie
Christoffer Joensen kom fra Herset. Christoffer var gift med Marthe Pedersdatter Dæhlie. Hun var datter til Peder Dæhlie og Anne Amundsdatter og var forutsatt å ta over garden når hun ble gammel nok, se tidligere eiere. De hadde tilsammen 11 barn, se kapittel Brukere.
Ut fra panteregistret fremgår at Marthe P. Dæhlie pantsatte 4 huder i Dæli for 400 rdr 12.4.1745 til Niels Knudson Jevanord og likedan 400 riksdaler 12.7.1754 til Mathis Nielsen Mangerud. Denne ble avlyst 1779. Marthe Pedersdatter døde i 1808.
1764 Dælisameiet ble oppløst.
Sameiet som Dæli hadde sammen med Hafsal, Blæstad og Grubhol ble delt i 1764.
Vi vet ikke når sameiet ble etablert, men det eksisterte i hvert fall i 1669. Vi har ikke funnet helt konkrete opplysninger om grenser, se mer nedenfor, men Sevald Skaare gjengir en beskrivelse av arealene slik:
- Mot Blæstad – myrlendt med godt grasland, noen tunge bakker og bare litt skog og kratt.
- Mot Grubhol – likeså myraktig med godt grasland og noe tørr mark med skog.
- Mot Dæli – sumpig og tørr jord om hverandre hvorav en del i inngjerdingen er gjort om til åker og eng. Av samme beskaffenhet, men ringere beliggenhet til Hafsal.
Sameiets midtre del for det meste tørre bakker. Skogen for største delen hugget, litt gran igjen hist og her. Grubhol fikk fornøden rekved gjennom den midtre del av sameien.
Det var vanlig at gardene i bygda i Vang hadde sameier. De fleste av disse ble delt i siste halvdel av 1700-tallet. Det en ser er at gardene hadde tatt deler av sameiet til eget bruk. Dette kan være en vesentlig årsak til oppdelingen.
I delingsforretningen fremgår:
Grubhol hadde en stor og en liten innhegning. Den ene var ei kalveløkke.
Blæstad hadde tre innhegninger hvor den ene dels er «ager og eng».
Dæhlie hadde to innhegninger og to små jordstykker, blant annet husmannsplassen Rudholen.
Hafsal hadde en innhegning med en husmannsplass.
Det foreligger en kartskisse fra delingsforretningen som viser grenser og jordstykker, men som ikke er lett å tyde, men kartet er gjengitt her. Delingen bygger på skyld for den enkelte eiendom og beskaffenhet på jorda. Skylda er oppgitt til å være:
Dæli: 3 huder 10 lispund tunge.
Hafsal: 3 huder ½ skippund.
Blæstad: 1½ skippund og derfor 15 lispund tunge for hver av de to oppsitterene.
Grubhol: 2 huder 4 skinn.
De nye grensene er dels beskrevet ut fra kjennetegn vi ikke vet hvor er i dag. Dette forvanskes med at deler av eiendommer har vært overført mellom eiendommene og senere sammenføyd uten at grenser er dokumentert på kart.
Første møte i delingsforretningen ble avholdt 24.11.1763, men dommen i saken kom ikke før året etter. Her er hele saken om oppløsningen av Dælisameiet.
1791–1809/1819
Marte Christoffersdatter og Ole Olsen
I 1791 tok Christoffers yngste datter. Marte Christoffersdatter, f. 1763 over eiendommen. Hun var forlovet med Ole Olsen, f. 1758 død 1809.
Skjøte er datert 2.4.1791 tinglyst 4.7 s.å. fra Christoffer Joensen Dæhlie til dragon Ole Olsen og hans forlovede – deres datter Marthe Christoffersdatter. Det er i skjøtet opplyst at eiendommen er av skyld ½ skippund og 3 huder med bøxel og herlighet og at kjøpesummen er 1999 riksdaler. I dette beløpet er innberegnet såvel kirkehjelpspenger som kongetiende.
I tillegg er det avtale om føderåd til svigerforeldrene som lot 100 riksdaler stå i garden så lenge de levde.
Føderådskontrakten er datert 6.6.1791 og tinglyst 4.7 s.å. Kontrakten er mellom Ole Olsen Dæhlie og hans svigerforeldre Christoffer Jonsen og Marthe Pedersdatter. De skal ha hus hos brukeren inntil en føderådsstue kan bli bygd. Brukeren skulle skaffe alle materialer og holde arbeidsfolkene med kost, men føderådsfolkene skulle betale arbeidslønnen. Ellers er føderådskontrakten som vanlig på den tiden en betydelig heftelse på eiendommen.
Utover føderådet til foreldre/svigerforeldre var det krav om at Marthes bror Anders skulle ha varmt hus, mat og drikken på garden så lenge han levde.
Giftemålet mellom Marthe og Ole kom nok kort tid etter overtagelse av eiendommen. Fra et fogdbrev i 1791 kan en lese:
På overnevnte gård er holdt et bryllupp der varte over den tillatte tid og hvor der blev skjenket kaffe og brennevin.
Ole Olsen Dæhlie døde 53 år gammel i februar 1809, og Marthe ble sittende i uskiftet bo. Det ble hovedskifte etter Ole 24.5.1819. Garden ble tatt til inntekt for 2.400 speciedaler etter at det ble tatt hensyn til føderåd til moren. Sønnen Christoffer ble overdratt arveretten til garden. Enken forbeholdt seg 300 speciedaler. Hver av søsknene fikk 600 speciedaler. Netto i alt 2700 speciedaler.
Oles mor bodde her i 1801.
| Folketellingen i 1801 gir et godt bilde av et gardssamfunn på den tida:
001 Ole Olssen m Bægge i første ægteskab Huusbonde Bonde og gaardbeboer 43 (alder) |
1819–1829
Christoffer Olsen (1794–1829)
Christoffer tok over garden ved skifte etter faren i 1819. Han var gift med Margrethe Helgesdatter Opstad. De hadde seks barn. Fornavnet er ofte skrevet Magrethe.
Etter at Christoffer var død, ble enken sittende i uskiftet bo fra 30.3.1829.
Sønnen Ole tok over i 1856.
1829–1856
Margrethe Helgesdatter (1787–1874)
Margrethe Helgesdatter satt i uskiftet bo fra 1829.
1840 Rudholen ble skilt ut fra Dæli
Margrethe solgte plassen Rudholen ved skjøte[20] 12.12.1840. Rudholen er tidligere nevnt som en husmannsplass som var etablert av Dæli i Dælisameiet. Eiendommen ble solgt til Blæstad. Kjøper var oberst Stenersen, eier av Blæstad. I panteregister nr. 2.3 for Nord-Hedmark sorenskriveri, på side 171, ser vi at parsellen ble skyldsatt, men skylddelingsforretningen ble ikke tinglyst. Rudholen ble derfor ikke registrert med eget matrikkelnummer (løpenummer).
Teksten i panteregisteret vedrørende hhv. delingen og overdragelsen er slik:
| Rudholen af Dæhlie skyldsat 12 Desbr 1840 for 1 daler 80 s. Adkomster og Heftelser: |
I bygdebokkladden for Blæstad v/Sevald Skaare er det gitt flere opplysninger om dette salget: Gardparten besto av drøyt 20 mælinger* hvorav 13-14 mål var åkerland og 3 mælinger oppryddet, men ikke bearbeidet slåtteland. Resten var bevokset med krattskog og bestod tildels av myr så bløt at kreaturene neppe kunne havne der om sommeren før noe vann ble uttappet. På den oppdyrkede del kunne fødes 3 kuer, 6 sauer og såes 3 tønner fornemmelig havre da åkerlandet var meget magert – og 3 tønner poteter. Avling 10 tønner og 10 tønner henholdsvis.
*1 Mæling= 5 mål
Etter Ole Olsens død i 1809 mottok barna 600 speciedaler i arv. Antar at deler av dette sto i garden og var bakgrunn for et forlik som er oppsummert slik:
| Forliksprotokoll 5 folio 25a 5.4.1831 nr 7:
Syver StorOpsahl som formynder for pigen Inge Olsdatter Dæli contra enken Margrete Helgesdatter Dæli med laugverge Helge Aalstad mellomværende gjeld etter forlig av 5/4 f.å. til beløp 288 speciedaler og paagaaende rentes rente beregnet til 24. neste md. 72-2-1, tils 360-2-1, hvilken kapital er resterende renter til 24. n. Mnd., saavelsom renters rente av førstnevntes myndlings I.O.s fedrene arv, der er utestaaende i garden Dæli. Syver StorOpsahl var personlig møtende og Helge Aalstad møtte som laugsverge på egne og Margrete Helgesdatter's. vegne. Forlik: |
| Fra grunnbok: Festeseddel fra Ole Dæhlie til Anton Engebretsen paa jordstykket Nybakken, datert 17. mars 1855, tgl 5. mai 1856. |
1856–1889
Ole Christoffersen Dæhlie (1818–1905)
Ole tok over Dæli efter moren Margrethe Helgesdatter i 1856. Skjøte er datert 7.5.1856 tinglyst 4.6 s.å. Kjøpesummen var 2.200 speciedaler og føderåd til moren til en 5-årlig verdi av 625 speciedaler.
Han var gift med Olea Olsdatter. Hun døde i 1861. De hadde ett barn sammen.
Ved skifte etter Olea ble garden utlagt til enkemannen for 3000 speciedaler hvorav 2873 speciedaler til kreditorer og arvinger.
Ole giftet seg på nytt i 1862 med Kjersti Nilsdatter, født 1834 og død 1904. De hadde ni barn sammen. Noen døde i meget lav alder og tre emigrerte til USA, se under kapittel brukere. To flyttet også til Alvdal hvor familien slo seg opp som handelsfamilie.
Ole døde i 1905.
I 1889 ble garden solgt ut av familien.
Erling Dæhlie har i sitt notat om slekta Dæhlie gitt en fyldig vurdering av hvorfor garden i 1889 ble solgt ut av slekten. Denne vurderingen er gjengitt her:
| Ingen vil overta Dæli? Å drive jordbruk på Hedemarken i en omstillingstid var selvsagt en krevende utfordring. Ettertida har manglende innsikt i den økonomiske situasjon på garden mens Ole Christoffersen Dæhlie stod som eier. Vi er derfor henvist til å bruke og tolke tinglyste dokumenter. Ole Christoffersen Dæhlie fikk skjøte på Dæli i 1856 for 2200 Spd, overtakelse av fast gjeld (Opplysningsvesenets fond) og føderådskontrakt for moren, Margrethe Helgesdatter. Faren Christoffer Olsen Dæhlie døde allerede i 1828 da Ole Christoffersen var bare 10 år. Ole synes derfor tidlig å ha blitt medansvarlig for driften av garden, særlig fra 1854 da han giftet seg. Før Ole inngikk ekteskap nr. 2 i 1862, måtte han skifte Olia Olsdatters bo til datteren i første ekteskap, Agnette, med 3000 Spd. Det er tinglyst gjeldsheftelser på garden med jevne mellomrom både i 60-, 70- og 80-årene. Beløpene er i seg selv ikke så store. I 1883 er det også anført to inkassokrav på til sammen kr. 800 samt en obligasjon på kr. 2000 til den senere kjøper av garden, Christoffer Opsahl, prioritert etter en gjeld på kr. 4800 til Opplysningsvesenets fond. På den andre side synes store byggearbeider på garden, som tidligere nevnt, å ha vært gjennomført i 1870 og 1880, uten nevneverdig opplåning utover økning av gjelden til Opplysningsvesenets fond på ca. kr. 2500 i forhold til overtakelsen i 1856. Da garden ble solgt i 1889, overtok den nye eieren den faste gjelden på garden. Ole Christoffersen fikk dessuten utbetalt kr. 15 000 kontant og en tilsynelatende romslig føderådskontrakt, taksert til kr. 600 pr. år. Føderådskontrakten inneholdt også retten til å bruke et nærmere bestemt jordstykke i egen regi. Av de foreliggende dokumenter kan vi slutte at vansker med økonomien neppe synes å ha vært den eneste og kanskje heller ikke den avgjørende årsak til gardssalget i 1889. En oversikt over donasjoner i Vang til fattigvesenets avskaffelse ("Anders Skiset: Vang- en bygdebeskrivelse fra 1914"), viser at Ole bidro med et samlet beløp på 4000 speciedaler i årene 1858 og 1877. Beløpet tilsvarer 16 000 kr. Et meget stort beløp, særlig når vi sammenligner med prisen for Enge Østre i Løten, som ble solgt i 1881 og innbragte kr. 12 000, som vi senere skal se. Oles bestemor døde i 1857 og moren i 1874. Arveoppgjør etter disse må være forklaringen på donasjonen. Denne donasjonen på 4 000 speciedaler er det nest største på den nevnte oversikten. Uten denne forklaringen kan beløpet synes noe merkelig på bakgrunn av at han selv i 1877 hadde 9 barn fra to ekteskap og at den siste, Per, ennå ikke var født. Nils Odbjørn Dæhlie var bare 14 år da hans far Nils døde i 1910. Han hadde nok undret seg over at ikke faren viste noen interesse for å overta en såpass stor gard som Dæli. Men ifølge tradisjonen ble Nils allerede i sin oppvekst på Dæli interessert i landhandelen på garden. En liten interessant opplysning kan leses ut av folketellingen for 1875. Her går det fram at fullmektigen eller bestyreren for Vangs handelsforening, som altså på den tid drev landhandelen på Dæli, het Olaf Olsen Strøm og bodde på garden sammen med sin kone og to sønner. Han var født i Lille-Elvedalen i 1841. Nils kan med andre ord også ha fått kjennskap til Østerdalen gjennom samværet med denne familien. En eller annen gang mellom 1881 og 89 finner vi Nils som betjent hos landhandler Blakstad på Rena. Det skulle vise seg at han var kommet til Østerdalen for å bli. Nils Odbjørn hadde bare barneminner om sin bestefar Ole i Vang etter korte besøk. Gjennom Oles yngste sønn, Per har vi noen inntrykk som han formidlet blant annet til sin sønnesønn, Paul, som har besøkt Norge, også Vang, flere ganger. Per forteller om besøk hos sine brødre Nils og Helge i Lille-Elvedalen før han emigrerte i 1900. Brødrene var nok vel mye til festfolk, etter hans smak. Det samme hører vi om i forholdet mellom brødrene Christoffer og Per på den ene siden i USA og deres bror Olaus på den andre. Brødrene kan nok ha vært ganske ulike som typer. En annen indikator er fordeling av boet etter Ole og Kersti. Da garden ble solgt (i 1889), flyttet Ole og Kersti inn i kårstua på Dæli. Der bodde også en stund de yngste sønnene, Helge og Per. Like før Per emigrerte, trolig i 1900, kom Oles datter fra første ekteskap, Agnette, til Dæli for å hente inventar fra garden. Den måten dette skjedde på, gjorde tydeligvis inntrykk på Per. Episoden kan tyde på at Ole Christoffersen Dæhlie ikke var noen stor forhandler eller hadde evnet å inngå avtaler om hvem som skulle overta arven og etterlatenskapene etter ham og Kersti.» «Konklusjonen må bli at da Ole Christoffersen Dæhlie nådde 70-årsalderen i 1888 og sikkert følte behov for å overlate garden til en av sønnene, var situasjonen som følger og ganske dramatisk: Odelsgutten Kristoffer, som allerede var 26 år, og den nest eldste sønnen, Olaus, emigrerte samme år. Den neste i arvefølgen, Nils, befant seg som handelsbetjent på Rena. Han var trolig i ferd med å planlegge neste års start av egen virksomhet i Lille-Elvedalen. Ifølge tradisjonen skal han også i 1888 eller 1889 ha vært i Lille-Elvedalen for å rekognosere sammen med en sambygding, Per Hoel. Begge var i virksomhet i bygda kort tid senere, Per som lærer, bonde og senere ordfører. Likeledes hadde Rena-oppholdet skaffet Nils en kjæreste, Mina Enger fra Løten, som også hadde noe startkapital og penger i bank! Nils var derfor neppe interessert i å bli bonde i Vang. Dessuten hadde Ole en sykelig sønn, Andreas, som døde to år senere. Og han hadde ansvaret for to mindreårige sønner, Helge og Per. Derfor gikk det på Dæli som så mange andre steder på denne tid. Ole Christoffersen Dæhlie hadde egentlig ikke noe valg da Christoffer og Olaus emigrerte i 1888. I 1889 ble garden solgt, og den gikk dermed ut av slekta. Garden ble kjøpt av Christoffer Opsahl. Hans sønn Gulbrand tok navnet Dæhlie og har etterkommere. De er ikke i slekt med oss. Gudbrand Dæhlie solgte imidlertid garden i 1923 til Einar Busterud. Dagens eier, Einar jr., er den tredje eier i rekken av familien Busterud.» |
1889–1917
Christoffer [Kristoffer] G. Opsahl (1847–1923)
Christoffer G. Opsahl fikk i 1889 skjøte fra Ole Christoffersen Dæhlie på Dæli samt lnr. 308c Nedrehagen av Stenberg (senere gnr. 142 bnr. 2 Nerhagen) for tilsammen kr 15.000,- og føderåd til selgeren taksert til kr 600,- årlig. Skjøtet er tinglyst 6.2 samme år. Med dette gikk eiendommene ut av Dæhlie-familien som hadde eid eller vært oppsitter fra 1675.
Christoffer var gift med Marie Johannesdatter Dalseng.
Erling Dæhlie skriver i sitt notat om Dæhlie-slekta følgende:
| Christoffer Opsahl, som selv var født på en gard i nabolaget, hadde en tid drevet landhandelen på Dæli. En tinglyst obligasjon fra 1883 på kr. 2000 viser at Ole Christoffersen Dæhlie hadde opparbeidet seg gjeld hos landhandleren. Vi konstaterer at kjøper og selger kjente hverandre godt. Skjøtet er datert 6. februar 1889 og inneholder i alt 17 punkter, som forpliktet kjøper i forhold til selger, føderådsfolkene, til følgende leveranser og ytelser:
1.Årlig leveranse av de beste kornvarer som avles på garden (blant annet 3 hl rug, 2 hl erter, 6 hl bygg og 8 hl blandkorn). M. Kjøs og Ole Blystad, som hadde bevitnet avtalen, verdsatte denne føderådskontrakten til kr. 600 pr. år. Så kronene hadde stor verdi på den tida. I ettertid synes denne føderådskontrakten å ha sikret kårfolkene relativt gode vilkår, også tatt i betraktning at Ole og Kersti var i den noe uvanlige situasjon·at de fremdeles hadde ansvar for en syk sønn og to mindreårige sønner. Den yngste, Per, var født 17. november1880 og altså bare 8 år da kontrakten ble inngått i februar 1889. Kontrakten viser også at Ole og Kersti har lagt stor vekt på å sikre sine barn. |
Landhandel, poståpneri og meieri
I Christoffer Dæhlie's tid var det på Dæli flere funksjoner utover driften av garden. Einar Busterud d.e. skriver i et notat til bygdeboka i 1973:
«Her på garden var det tidligere landhandleri, poståpneri og meieri. Når meieriet opphørte vet jeg ikke, men antar at det var etter århundreskiftet. Landhandleriet ble oppløst i 1921-22. Etter at vegen som før gikk over gardstunet ble flyttet, ble det bygd ny butikkbygning, den nåværende føderådsbygning, ved den nye vegen. Det ble også på denne tid tatt i bruk ny veg mellom Opsahl og Myrsbakken og poståpneriet ble flyttet til Vik Landhandleri i 1917. Denne opphører, og flytning skyldtes sikkert anlegg av nye veger som naturlig minsket trafikken til Dælid, samtidig som gardsvegene til Blystad og Hafsahl ble nedlagt. Disse er nå oppdyrket.»
Vi vet ikke når det startet opp med butikk på Dæli, men Erling Dæhlie skriver i sitt notat fra 2003:
«En liten, men interessant opplysning kan leses ut av folketellingen for 1875. Her går det fram at fullmektigen eller bestyreren for Vangs handelsforening, som altså på den tid drev landhandelen på Dæli, het Olaf Olsen Strøm og bodde på garden sammen med sin kone og 2 sønner».
Det er riktig at fullmektig Olaf Olsen Strøm bodde på Dæli i 1875 med sin familie, men han nevnes ikke i folketellingen som driver av landhandleriet. Det kan likevel ha vært slik, eller var han kanskje det året i gang med å etablere landhandleriet? Det er sparsomt med opplysninger om landhandleriet, men vi har funnet noen personer som arbeidet der.
1883 J. Bjærke, baker 1883 Johan Pedersen, butikkdreng 1889 – 1891 Andreas Andersen, f. ca. 1872, handelsbetjent 1890 – 1891 Jakob Eriksen Rønningstad, landhandler 1891 Gudbrand Dahl, fra Norderhov, Ringerike, handelsbetjent 1900 Christoffer Opsahl, gardbruker og landhandler 1900 Halfdan Hagen, handelsbetjent 1910 Harald Flagstad, handelsbetjent 1910 Harald Larsen, visergutt, 13 år 1910 Christoffer Opsahl er oppført som gardbruker, landhandler og poståpner
Butikkbygningen, senere gardens hovedbygning, nevnes i en oversikt over bygninger på garden 1917-18. Einar Busterud skrev i notatet til bygdeboka at landhandleriet ble oppløst i 1921 eller 1922.
Poståpneri
I en artikkel i Minner ifrå Vang i 2020 skrev Johan Olsen at det var poståpneri her fra 1.7.1902 og at det ble flyttet til Wik (Slemsrud) cirka 1921. Einar Busterud d.e. mente den ble flyttet 1917. Grunneier Christoffer Opsahl ble oppført som gardbruker, landhandler og poståpner i folketellingen 1910.
Einar Busterud d.e. oppgir at flyttingen til Wik skjedde cirka 1921.
Meieri
Det var en tid også meieridrift på Dæli, men vi har ingen opplysninger om hvilken periode den var aktiv. Et lite glimt finner vi i folketellingen 1910 hvor vi ser at Alette Skaalerud arbeidet ved Dæli-meieriet det året.
Bygdevegene utvikles
9. mai 1910 ble det tinglyst to erklæringer der det framgår at Christoffer Opsahl avsto grunn til veganlegget Dælidbakken–Nygård mot erstatning 300 kroner og et mindre areal til veganlegget Skråstad–Opsahl mot erstatning 15 kroner.
1917–1923
Gudbrand Dæhlie (1878–1947)
Vi starter vårt avsnitt om Gudbrand Dæhlie med en omtale som O. Nashaug skrev i forbindelse med at unge Gudbrand ønsket å begynne på landbruksskolen:
| Paa anmodning kan jeg bevidne, at Gudbrand Dæhlie besidder meget gode kundskaber i praktisk jordbrug, da han er opvokset paa landet og har deltaget i alle ved et gaardsbrug forefallende arbeider. Han har saaledes godt kjendskab til de her i egnen almindeligst benyttede landbrugsmaskiner og landbrugsredskabers brug og behandling.
|
Gudbrand tok over eiendommene etter sin far. Skjøte er datert 15.10.1917, tinglyst 20.10. samme år, fra Christoffer Opsahl til Gudbrand Dæhlie. Overdragelsen omfatter også 142/2 Nerhagen, tilsammen kr 24.000,-
Det ble også her inngått en kontrakt om føderåd:
| Føderaadskontrakt
Da jeg undertegnede G. Dæhli er blevet eier av gaarden Dæli, gnr. 75/1 i Vang i forbinder jeg meg at svare til min far Chr. Opsahl følgende føderaadsytelser: – Føderaadstager erholder husrom til sine møbler og øvrige gjenstander som han har til eget bruk i de to vestre rom i hovedbygningens 1st etage, det sydvestre og nordvestre kvistrom samt fri benyttelse av huset Fjeldbo på Brumund sæter med fornøden ved og 3 liter nysilt melk i sommertiden. Forsvarligt fornødent husrom, ophold og pleie i sygdomstilfeller. Rett til fri hest med nødvendige redskaper til fornødne reiser. Hvis føderaadstager skulle finde for godt at holde seg selv med ophold, har han ret til omskrevne husrom med fritt lys, ved og vand samt et avdelt rom i den vestre kjelder med fri indgang samt følgende ytelser: – Om høsten før jul en gjødet gris som er paasat om vaaren, slaktet og i rengjort stand, likeledes er rispit (årsgammel) faareskrot, 3 liter nysilt melk daglig, 150 kg finsigtet rugmel, 50 kg bedste sort hvetemel, 100 kg finsigtet bygmel, 5 tønder gode poteter, 15 kg godt fjellsmør, 12 kg pultost, 40 friske hønseæg om vaaren og 40 om høsten, desuten kr 200,- i penge, kr 100,- om høsten og kr 100,- om vaaren. Naar føderaadstager avgaar ved døden, skal brukeren holde en anstændig begravelse, som skikk og bruk er i distriktet. Dæhli, den 15. oktober 1917 Føderaadsyter Føderaadstager G. Dæhli Chr. Opsahl |
Før han tok over garden, i 1910, var Gudbrand regnskapsfører ved Vangs Brænderi.
Gudbrand Dæhlie kjøpte eiendommen 136/8 Lihagan ved kjøpekontrakt 28.3.1914 og skjøte 7.12.1914 fra Mikkel Lien. Innholdet i skjøtet er identisk med det som er tatt inn i kjøpekontrakten (nedenfor). Dette er en eiendom som på det tidspunktet må ha vært på ca. 185 mål skogsgrunn. Se Vangsboka 3, s.398.
| Kjøpekontrakt 136/8 Lihagan Undertegnede Mikkel Lien som selger og Gudbrand Dæhli som kjøper er blevne enige om følgende handel: Underskrevne kontrakt er utstedt i 2 eksemplarer Vang Brænderi, 28 mars 1914 Som selger Som kjøper |
136/8 Lihagan var ikke med i salget til Einar Busterud i 1923 og ble solgt videre ved skjøte 25.7.1924 til Wollert Hille.
Gudbrand Dæhlie var eier av garden i en turbulent tid med både oppturer og nedturer i norsk økonomi. En ser en optimistisk start med oppkjøp av tilleggsarealer med Lihagan, og også at Gudbrand Dæhli hadde ervervet 240 mål av Blæstad og 40 mål av Blystad (kilde: notat Einar Busterud d.e.). I grunnboka for Blæstad er følgende arealer oppgitt som fradelt 17.10.1917:
Dælidjordet – av skyld mk. 5.85
Hov – av skyld mk. 13.22
Engen – av skyld mk. 1.62
Disse arealene var ikke med da Einar Busterud kjøpte Dæli i 1923.
1917 Dælidjordet (67/15) blir fradelt Blæstad
Dælidjordet ble som nevnt fradelt 67/1 Blæstad i 1917. Skylddelingsforretningen ble tinglyst 20. oktober, og skylda ble satt til 5 mark 85 øre. Jordstykket fikk gnr. 67 bnr. 15 i matrikkelen, og bruksnavnet ble Dælidjordet. Størrelsen er ikke nevnt, men skyldas størrelse indikerer et stort areal. Hensikten med fradelingen var å overføre jordet til Dæli.
Beskrivelse av parsellen:
Den fraskilte parsell grændser mot syd til Hov og Hafsahl, mot vest til Hov, mot nord til Myhr søndre og Dælid, og mot øst likeledes til Dælid. Eiendommen består i sin helhet av dyrket mark.
Dokument-teksten kan leses i pantebok 16-178: Pantebok nr. 16, 1917-1918, s. 178.
Følgende eiendommer ble fradelt 67/15 Dælidjordet før jordet ble solgt til Einar Busterud på Dæli:
13.4.1923: Hovland øvre, skyld 59 øre – gnr 67/27
8.6.1923: Jøstad, skyld 60 øre – gnr 67/29
8.6.1923: Fremstad, skyld 60 øre – gnr 67/30
14.7.1924: Vengshol, skyld mk. 1,21 – gnr 67/31
14.7.1924: Østeng, skyld mk. 1,08 – gnr 67/32
3.2.1925: Elgmyren, skyld 57 øre – gnr 67/33
Gudbrand Dæhlie hadde investert i ny butikk og poståpneri etter en vegomlegging. Denne utbyggingen var åpenbart en feilinvestering da sentrum i grenda kort tid etter ble flyttet til Wik. I 1920-årenes nedgangstider kom store prisfall på varer og tjenester. Landbruket led sterkt under dette; mange hadde investert for mye, og de fikk problemer med å selge varene sine. Mange bruk ble solgt på tvangsauksjon. Vi vet ikke i hvilken grad Gudbrand Dæhlie ble berørt, men nevner at han i mars 1920 tok opp et lån på 50.000 kroner i Vangs sparebank og i september samme år et nytt lån på 23.000 kroner fra Vangs brenneri. Han drev garden videre fram til august 1923, da solgte han eiendommene sine til Einar Busterud d.e.
1923–1957
Einar Busterud (1893-1991)
Einar Busterud fikk skjøte 1.8.1923, tinglyst 7.9. samme år, fra Gudbrand Dæhlie på 75/1 Dæli og 142/2 Nerhagen – for kr. 116.000,-. I dette beløpet var det medregnet løsøre for kr. 6.250,-.
Einar Busterud ble født 1893 på Busterud. Han giftet seg i 1924 med Anne Johanne Erken, f. 1904, se Dystingbo.
I 1926 kjøpte Einar Busterud d.e. Dælidjordet ved skjøte[21] 12.6., tinglyst 19.6., fra Chr. Opsahls eneste arving, Gudbrand Dæhlie for 4862 kroner. Kjøperen ble forpliktet til uten vederlag å avstå grunn til en tre meter bred veg fram til Dælidbakken samt å delta i vegens opparbeidelse og vedlikehold.
Bøye Skeie hadde et intervju med Einar Busterud som er gjengitt i Minner ifrå Vang 1988[22].
Hovedpunktene som gjelder gardshistoria på Dæli i dette intervjuet er:
• Han kjøpte Dæli av Vangs Sparebank som måtte ta over mange garder etter nedgangstider og konkurser i begynnelsen av 1920-tallet.
• Han hadde en spesialavtale med Dystingbo (eid av svigermoren), at dette kjøpet skulle komme mere som en utvidelse av husmor/lærerinne-skolen på Dystingbo, med en teknisk avdeling. Det skulle bli en håndarbeidsavdeling, noe som staten forlangte. Staten betalte ganske stort bidrag til lærerinneskolen på Dystingbo. Dette var før skolen på Stabekk i Bærum kom, men de hadde begynt å bygge på Stabekk den gangen. Han skulle ha gode leieinntekter og kona skulle bestyre dette på Dæli. Dette så fint ut på papiret. På garden skulle han drive med korndyrking, ikke med vanlig besetning. Men så ble skolen på Stabekk ferdig, statsbidraget til Dystingbo ble borte og lærerrinneskolen nedlagt.
• Han måtte finne alternativ drift og satset bl.a. på jordbærproduksjon som var veldig vellykket spesielt under 2. verdenskrig. Han hadde også mange hester og kjørte korn og høy til Trysil. Han forteller litt om den store prisnedgangen og også litt tvilsom smøring av omsetningen.
• Han leide bort fjøset til en annen gard som drev kjøttproduksjon. Han satset imidlertid på produksjon av gris, slaktet på garden og solgte flesket i Oslo.
• Kjøpte sin første traktor i 1932. Den ble ikke bare brukt på garden, men også mye til leiekjøring ved hjelp av to av brødrene.
• Intervjuet inneholder ellers mange opplysninger om oppveksten på Busterud og om hans engasjement som kommunestyremedlem og formannskapsmedlem og som leder i menighetsrådet.
Vi har også notater fra Toralv Bleken-Nilssen, antagelig fra 1934 hvor det er gitt følgende opplysninger om virksomheten på Dæli dette året:
Det er fjøs til 45 kyr, men har nå bare 4-5 kuer til husbehov. Har om vinteren leiet fjøset ut til okser på fór for Arne Hommelstad. En har 4 hester. Opptil 2 leies i våronnen eller traktor. I tillegg er det følgende dyr: 14-15 sauer. Griser til husbehov. 100-200 høner, 4-5 ænder, 4-5 gjess, 10 kalkuner.
Det er flere opplysninger om bl.a. avlinger i senere kapittel. Men vi nevner her:
Have 2 mål. 11 apaler 6 kirsebærtrær, gl. stikkelsbær og solbær utenom. Bærdyrking: Jordbær 3-4 mål, bringebær. Grønnsakdyrking. Tilsammen over 10 mål.
Dette viser at det var stor inspirasjon fra virksomheten på Dystingbo.
1957-1996
Bjørn Kristian Busterud (1925-2014)
Bjørn fikk skjøte 21.8.1957, tinglyst 27.8., fra sin far på denne eiendom samt 67/15 Dælidjordet. Prisen var 130.000 kroner + føderåd til 5-årlig verdi 5.000 kroner. Løsøret var verdsatt til 50.000 kroner.
Han giftet seg med Inger Søberg, født i 1930 på garden Rømma i Løten. De fikk fire barn.
Da Einar i 1957 overlot garden til sin sønn Bjørn Kristian, omfattet skjøtet både garden og Dælidjordet. Bjørn Kristian ivaretok Dæli i hele 39 år, mellom 1957 og 1996. I 1996 overlot han 75/1 Dæli til sin sønn Einar Busterud d.y. Dessverre ble ikke Dælidjordet tatt med i skjøtet, noe som har ført til at Bjørn Kristian Busterud fortsatt er innført som eier i grunnboka. Dælidjordet har i alle år etter 1926 vært en inkludert del av Dælis jordveg.
I 1969 kan vi lese om Dæli i dette årets utgave av Norske gardsbruk, Hedmark fylke b. 1.: Dælid[23]
I løpet av hans driftstid ble fjøset revet, det samme et gammelt hønsehus og føderådsbygningen ved vegen (bygningnen som tidligere ble brukt til butikk). Føderådsbygningen ble revet ca. 1990. Fram til da hadde Einar Busterud bodd der, men da han flyttet til Kåtorp ble bygningen revet.
Drifta ble etter hvert kun korn. Potetdyrkingen opphørte ca. 1975. Etter hvert ble dyreholdet også avviklet.
I 1976 fikk eiendommen tilkobling til offentlig nett med vann og avløp.
Skilte fra Einbo som ligger ved Dælidbakken i 1979 til sønnen Einar.
Bjørn Busterud solgte garden til sønnen Einar Busterud i 1996, skjøtet tinglyst 11.6., for 1.250.000 kroner. Bjørn Busterud var den siste eier som hadde garden som hovedinntektskilde og heltids arbeidsplass.
Ole Jacob Tomter hadde et intervju med Bjørn Busterud i 2013:
| Bjørn Busterud forteller til Ole Jacob Tomter (2013): Den fysste traktor'n på Dæli var en Fordson med jønnhjul. Det var ingen skog tell Dæli så hæn far hadde itte bruk før hæster ått nå ænna enn leiekjøring om vinter’n. Hæn tog på seg en del kjøring i Trysil. Gardbrukera ville ha tømmerkjøringa sjøl, så det var mæst vedlunning å få. Hæn far kjørde mye for Furuseth i 1920 åra. Brør’n hass,'n Arne og 'n Ivar, var mye mæ på vedlunning. Hæn Ivar, som sea drog tel Amerika, var mæst bas på laget da dom var på vedlunning. Det var enmeters res dom lunne fram. En vinter under krigen lunne’ dom fram 6000 res. Da je var i 17 årsalder’n var je mæ dom. På en dag hadde je lunne’ 44 res, men da hadde 'n Arne lunne 88 res, hæn. En gong dom drev å lunne så kom Fridtjof Nansen forbi på ski’r. Hæn hadde stoppe’ og sport om dom hadde sett bikkja hass. Hæn Erik Nilsen var husmænn på Dæli da 'n far kjøfte gard’n i 1923. Hæn var stor og sterk og kunne finna på litt ta hårt. Hæn Erik skulle bæra en mjølsekk over gard’n ifrå stabburet tel bakeriet. Da sporde’n baker’n som sto der om’n ville sitta på. Så bar 'n Erik både baker’n og 100 kilossekken over gard’n tell bakeri'. Je kæn kommå hau 'n Martinus Dælistua som en gammal mænn mæ kvitt skjegg. Hæn hadde vøri husmænn på Dæli. Hæn såg underjordiske og hadde veldig stor respekt for slike. Hår kveld måtte’n fløtta på senga si så de underjordiske itte skulle finna att’n. Hæn åt itte makrell, for den åt følk, mente 'n Martinus. En dag det var makrell tell mædda’s prøvde kara på gard’n å innbille 'n Martinus att hæn skulle få sild. Og 'n Martinus syntes æller hæn hadde fått så go' sild hæn. Det var itte ku på Dæli da 'n far kom hit i 1923. Hæn b’ynte å bygge opp besetning i -34. Hæn kjøpte inn nåen kuer og det vart etter hvert kalver og kuer. I 1938 var det full besetning. Hæn far begynte tidlig mæ jordbær. Det fysste hæn plante ut tell jordbær var der føderådslåven sto. Det var snøtt tre mål det jordet, tenkje je. Det gikk etter hvert bra. Det var itte så mye salg tell å begynne mæ. Men det vart etterhårt en del sporlag etter jordbær. På høyfjellshotell og kjøpmann Ås på Tynnset kjøpte mye. Oppdal høyfjellshotell var en svær kunde, eieren, frøken Juel, kjøpte mye etter hvert. Hæn prøvde å selge jordbær sjøl og. Hæn hadde itte bil, men hæn legde drosje tell Hamar og tog toget tell Lillehammer med en del jordbærkasser. Hæn vart kvitt ei kørj. Den spiste’n opp sjøl. Så dæ var itte så fælt go’e butikken. Hæn utvide etter hvert, så i 1939 plante’n ut 10 mål tell, så da hadde’n 15 mål i hopesatt. Det var mye dæ den gongen. Je hørde itte om nåen som hadde så mye jordbær i ællefæll. Det hendte hæn sa at det var jordbæra som redde’n så hæn gredde å behølde gard’n. Je husse det var 45 øre kurven, 90 øre kiloen. Hæn hadde itte rare vatninga. Hæn tog vatten i bekken, men da det begynte å knipe vart den tør. Men det var da litt i ællfæll på det værste. Men det var fer dårli’ dæ vatningsanlegget. Hæn far legde bort sætra. Ælle de høstbære krøttera var på sætra om sammar’n. A Karen Brodal legde sætra i mange, mange år. Hu hadde mæ 8 –10 krøtter frå Dæli, pluss egne krøtter og nåen ellers. Hu hadde nok sætra tell omkring 1940. Hæn hadde budeier oppå der under krigen, blænt ænne hu Marie, kona hass Erik husmænn. Hæn hadde ku tell i 1952. Fjøset begynte å bli dårlig og hæn måtte eventuelt bygge nytt. På Dæli var det lite eller inga beiter. Vi beita dyrke’ jord da vi hadde besetning. Hæn far dyrke opp omkring 15 mål. Det var på østsida ta vegen på det dom kællte Smiubakken. Hæn far hadde sjelden mer enn 4 hester. Hæn hadde ei følmærr. Det var de hæsta hæn hadde bruk for i ønner og slikt. Hæn tog på seg en del kjøring oppi Østerdalen om vinter’n. Det var bære vedkjøring å få. Ville helst ha tømmerkjøring, men det ville gardbrukera ha sjølve oppi der. Hæn tog på seg vedlunning og framkjøring. Blænt ænne i toogførr kjørde’n fram ved for Ideal flatbrødfabrikk. Je mener det var 6000 res, enmeters res. Bror hass, 'n Arne, sto for den vedkjøringa. Det var veden som dom brukte i produksjon på flatbrødfabrikken. Hæn far solgte en del høy tell Trysil. Hæn kjørde mæ to hester flere turer om vinter’n. Det vart itte mer enn en tur i uka mæ hest tell Trysil. Hæn gjorde det ei tid, men så kom det inn det at dom ville itte kjøpe hvis dom itte fekk sprit. Dæ ville’n itte vara med på, fer det var ulovlig. Så da vart det slutt mæ høytrafikken. Hæn hadde ei nokså diger høypresse. Høybunta vog omtrent 100 kg litt etter å hardt dom vart tråkå. Je trur dom hadde akkort dom som presse eller for kiloen. Og bunta var digre, hælvænnen gange fæmogsøtti. Brødra hass far, 'n Arne og 'n Kåre, skulle presse høy attåt dom skulle trene. En dag presse dom 30 bunter, dagen etter presse dom en. |
1996–2017
Einar Busterud (1953–)
Einar giftet seg med Borgny Høysæter, senere skilt. De fikk barna Bjørn Even og Kjersti.
Einar Busterud overtok Dæli i 1996. Han hadde i 1986 bygd et nytt hønsehus for rugeeggproduksjon på garden. Dette ble utbygget og produksjonen doblet (7.500 høner) i 1998. Fra 2001 ble det inngått samarbeid med eiendommene Ålstad, Nyhus, Ry og Tronhus om korndriften. Senere ble også Nashaug med. Samarbeidet skjedde i selskapet Sten&Stønn DA. Gardene hadde felles redskapspark, driftsplaner og en ansatt. Korntørka på Kurud mølle ble kjøpt som felles korntørke. I 2015 ble eggproduksjonen avviklet som følge av overproduksjon og hønsehuset tatt i bruk som lager i regi av Hamar Minilager. Dette selskapet har samme eiere som Sten&Stønn og ble opprettet for å få ny økonomisk aktivitet inn i de respektive garders driftsbygninger.
Einar Busterud var ordfører i Hamar i store deler av tiden han drev Dæli.
2017-
Bjørn Even Busterud
Bjørn Even Busterud overtok Dæli fra faren Einar i 2017.
Han giftet seg med Marit Storvik fra Vefsn kommune i Nordland. De har tre barn.
Fradelte eiendommer
Dæli, gnr. 75 bnr. 1
| Bnr. | Navn | Type | Utskilt fra | Etablert | Første eier | Eier 2022 |
| Ikke reg. i matrikkel,
se merknad under |
Rudholen | Tidligere husmannsplass. | Matr. nr. 207.
Dælis nummer i matrikkel 1838 |
1840 | Oberst Chr. Stenersen, Blæstad | Tillagt Blæstad |
| 75/2 | Granli | Tidligere innerstbolig. Boligtomt. | 1 | 1939 | Jørgen Johansen Granli | Jo og Marianne Hjorth Feiring |
| 75/3 | Dælidbakken | Landbruk | 1 | 1945 | Erik Nilsen | Else Sterud |
| 75/4 | Vesteng | Boligtomt | 3 | 1950 | Olav Eriksen | Britt-Elise Jomisko Korvanen
og Roy Kristian Ødegård Rolstad |
| 75/5 | Heggen | Boligtomt | 3 | 1952 | Einar Eriksen | Odd Einar Eriksen |
| 75/6 | Bakkeli | Boligtomt | 3 | 1952 | Kåre Vesthagen | Mona Cecilie Bekkemellem |
| 75/7 | Dælidbakken østre | Boligtomt | 1 | 1965 | Gerd Nordby | Jo og Marianne Hjorth Feiring |
| 75/8 | Solbakken | Boligtomt | 3 | 1971 | Arvid Sterud | Else Sterud |
| 75/9 | Løvtun | Boligtomt | 3 | 1972 | Kaare Jørgensen | Karsten Brådalen |
| 75/10 | Einbu | Boligtomt | 1 | 1979 | Einar Busterud | Einar Busterud |
Rudholen* ble skilt ut fra Dæli i 1840
Rudholen, en tidligere husmannsplass, ble fraskilt Dæli og solgt 12.12.1840. Kjøper var oberst Stenersen, eier av Blæstad. I panteregister nr. 2.3 for Nord-Hedmark sorenskriveri, på side 171, ser vi at parsellen ble skyldsatt, men skylddelingsforretningen ble ikke tinglyst. Rudholen ble derfor ikke registrert med eget matrikkelnummer (løpenummer).
Jord, skog og husdyr
Areal
1840 25-30 mælinger slåtteland (etter delingen av Dælisameiet: 80 mælinger)
1934 Dyrket jord 330 daa, havn 62 daa
1940 Dyrket 360 daa, annet 62, produktiv skog 10
Åker og eng
1669 Engen var god. Humlehage er nevnt.
1661–1669 Bekkekvern nevnt.
1723 Ifølge matrikkelen fra 1723 ligger garden i sollien. Garden betegnet som noe tungbrukt.
I Fogdens Matrikkel Protocol fra dette året kan vi lese:
| Kolonnenavn | Innført |
| Opsiddernes Antal | Een |
| Proprietairs og Bøxelraadige | Opsidderen Engebret Joensen og Stevbørn med Bøxel tilhørig |
| Huusmands Platser | (ingen) |
| Skoug og Sæter | Skoug ingen. Sæter maadelig Havn |
| Qvern og Fiskerie | Qvern ingen, men vel Stoe, som er ruineret |
| Situation og Belejlighed | I Sollien, Noget tungvunden, Jordarten noget Sejlændt |
| Sæd | Rug 4 skjepper, Byg 5 tønner, Blandkorn 1 tønne, Havre 3 tønner, Erter 4 skjepper |
| Heste og Creature | Hester 3 og et Føl, Kjør Store og Smaa 18, Souver 4, Geder 10 |
| Taxt efter gamle Matricul | ½ Skipd, 3 Huuder |
Skog
1669 Sameie med sine granner.
Dælisameiet ble delt i 1764. Tidligere hadde Dæli her to innhegninger og to små jordstykker, deriblant plassen Rudholen med åker og eng.
1840 Foruten dyrket mark bare havning og bevokst med krattskog og hovedsakelig bløt myr.
Avling
| Utsæd | Avling | |
| 1661 | 6 tønner | 35 tønner |
| 1669 | 10,5 tønner | ? |
| 1723 | 10 tønner:
½ tønne rug, 5 tønner bygg, 1 tønne blandkorn, 3 tønner havre, ½ tønne erter |
43 1ass høy
1 pund lin |
| 1840 | 18 tønner | 120 |
| 86 mål åkerland | ||
| Foruten korn ble det satt 10 tønner poteter. | 50 tønner poteter | |
| 1934 | Korn: utsæd 16–17 kg pr. dekar. | 120–400 kg korn på målet (norm 200). |
| 3000–4000 snes lo | ||
| Høy | 225 lass høy a 200 kg. | |
| Potet 40–50 mål, utsæd 4 hl/daa. | 34–35 hl/daa | |
| Turnips og kålrot – tilsammen med poteter ca. 60 mål. |
Have 2 mål. 11 apaler, 6 kirsebærtrær, gl. stikkelsbær og solbær utenom. Bærdyrking: jordbær 3–4 mål, bringebær. Grønnsakdyrking. Tilsammen over 10 mål.
Jordsmonnet oppgis til nærmest sandmuld jord. Nokså mye ren myr. Under er det leire. Lite kalkstenjord, årssikker og overmåte lettbrukt.
Besetning
| Hester | Storfe | Svin | Sauer | Geiter | Ost | Høner | |
| 1657 | 5 | 10 kuer, 8 kviger | 3 | 18 | 6 | ||
| 1658 | 5 | 18 | 3 | 18 | 6 | ||
| 1669 | 3 | 20 | - | - | |||
| 1723 | 3+f | 18 | - | 4 | 10 | 1 1/3 bpd | |
| 1840 | 5 | 18 | - | 16 | - | ||
| 1934 | 4 | 45/5* | Til husbehov | 15 | 100-200 | ||
| 1940 | 4 | 34+8* ungdyr | 80 | 100
+ ** |
*1934 Fjøs til 45 dyr (på bås). Nå bare 4-5 kuer – til husbehov. Om vinteren okser på fjøset for Arne Hommelstad.
** 4-5 ender, 4-5 gjess, 10 kalkuner
Bleken Nilsen skriver følgende etter samtale med Einar Busterud på 1930-tallet:
Dyrket 330 mål. Havn 62 mål. Dertil kommer Dælijordet under Blæstad kjøpt i 1925 på 28 mål og dyrket tilsammen 30 mål. Og Stenberghagan gnr. 142/2 i åsen – 70 mål skog.
Kristoffer har dyrket det meste – for enes. Ole dyrket muligens opp Rønningen.
I Bjørn Busteruds tid ble drifta etter hvert kun korn. Potetdyrkingen opphørte ca. 1975. Etter hvert ble dyreholdet også avviklet.
1986
Nytt hønsehus for rugeeggproduksjon ble bygd. Dette ble utbygget og produksjonen doblet (7.500 høner) i 1998.
2015
Eggproduksjonen ble avviklet som følge av overproduksjon, og hønsehuset tatt i bruk som lager i regi av Hamar Minilager.
Bygninger
1794 Takst på hus
De første samlede opplysninger om hus på Dæli får vi i en takst fra 1794. Det er her oppgitt 13 hus + 3 hus på husmannsplassen Rudholen. De fleste husene ser ut til å være i dårlig stand.
Takst 3.11.1794:
| 1 | Hovedbygning med bristfeldig mur og tak, 2 underværelser, ovenpå kammers og loft | 80 rdr. |
| 2 | Sperstue forfallen – stue med sperretak | 8 rdr. |
| 3 | Størhus – forfallen | 9 rdr. |
| 4 | Nordre Bubygning – forråtnet | 9 rdr. |
| 5 | Ditto | 6 rdr. |
| 6 | Stabbur – bristfeldig | 7 rdr. |
| 7 | Badstu– bristfeldig | 5 rdr. |
| 9 | Låve nordre – bristfeldig | 12 rdr. |
| 10 | Låve | 10 rdr. |
| 11 | Fjøs – brenneved | 3 rdr. |
| 12 | Sauhus – bristfeldig | 3 rdr. |
| 13 | Vedskåle gl. | 2 rdr. |
| 14 | Plassen Rudholen. Stue, fjøs, låve | 6 rdr. |
| Seterhusene i bristfeldig forfatning | ||
| Takst med gjerder | 190 rdr. 4 skl. |
1867 Branntakst
En branntakst 1867 gir en meget god oversikt over bygningsmassen. Det er færre hus enn i 1794, men det er ut fra opplysningene ikke mulig å avgjøre om alle hus er bygd etter taksten i 1794. Vi har også en takst fra 1857 som inneholder de samme husene.
Takst 9. september 1867:
| 1. En i tømmer oppført stuebygning med tegeltag og bord undertag, 18 alen lang og 13 alen bred og 8 3/4 alen høy. Har i underste etage 1 gang og 4 værelser derinden befatten
kjøkken hvorav 2 rappede og malet, de 2 panelet. I annen etasje er likeledes 1 gang 3 værelser hvorav 2 er rappede og i 3. etage er 2 loftsrom. Bygningen har 12 fag og 3 enkle vinduer, 1 dobbelt og 9 enkel døre samt 1 skorsteinpibe av gråstein der brukes daglig. Under bygningen er 1 muret kjeller. Denne bygningen verdsettes til |
560 spd. |
| 2. En av tømmer oppført stuebygning (føderådsbygningen) med tegeltag og bord Undertag. 15,5 alen lang 14 alen bred og 8 alen høy og er utvendig bordkledd på 3 sider.
Første etasjen 1 gang og 3 værelser som innbefatter kjøkken af hvilken dagligstuen er panelet og kjøkkenet rappet. I annenetasje er likeledes 1 gang, 1 panelet sal samt 1 rappet kammers og dessuten 1 rom, over hvilke værelser er 2 loftsrom. Det er 11 fag og 2 enkle vinduer, 1 dobbelt og 9 enkle dører samt 1skorsteinpibe som brukes daglig, og under bygningen er kjeller. Denne bygningen er verdsatt til |
480 spd. |
| 3. En av tømmer oppført bodbygning med tegeltag og bord undertag, 22 alen lang 13 alen bred og 7 alen høy, har 9 rom deri innbefattet 3 loftsrom. Den har 2 fag og
9 enkle vinduer, 1 dobbelt og 8 enkle dører. Denne ble verdsatt til |
250 spd. |
| 4. Et av tømmer oppført stabbur med tegeltag og bord undertag. 11 alen langt, 8,5 alen bredt 6,5 alen høyt, hvori er 3 rom, 5 små vinduer og 1 enkel dør. Den takseres for | 350 spd. |
| 5. En av tømmer oppført ladebygning med spontag og skived undertag, 58 alen lang 13,5 alen bred og 6,5 alen høy hvori er 2 treske og 2 kasterom, 11 laderom,
3 dobbelte og 5 enkle døre. Verdsettes til |
350 spd. |
| 6. En av tømmer oppført staldbygning med tegeltag og spon undertag, 25,5 alen lang, 14 alen bred og 7,25 alen høy i hvilken er en stall med 7 spilltaug og 3 foderrom.
Den har 1 fag og 3 enkle vinduer samt 1 dobbelt og 4 enkle døre. Den ble taksert til |
350 spd. |
| 7. Et av tømmer oppført svinehus og vedskur med tegeltag. 12,5 alen lang, 9,25 alen bredt og 2,75 alen høyt hvori er 3 rom med loftsrom og 2 enkle døre.
Det ble verdsatt til |
25 spd. |
| 8. Et av tømmer oppført fjøs med flistag og bord undertag, 27,5 alen lang og 15 alen bred og 4 alen høy, har 6 dobbelte vinduer og 3 enkle døre samt 24 båser og 2 binger.
Over hele fjøset er 1 foderloft og under halve en gjødselkjeller er muret. Dette er verdsatt til |
290 spd. |
| 9. 2 Stykk Kakkelovner i hovedbygningen. Takseres for
1 kakkelovn i føderådsbygningen Takseres for |
15 spd.
5 spd |
| Sum | 2485 spd. |
I 1870 ble det avholdt en ny branntakst ut fra at det var foretatt utbygging. Fra denne taksten siteres:
«Rekvirenten var tilstede og bejærede først innmeldt det i branntakstforretningen av 9. september 1867 under punkt 7 oppførte svinehus og vedskur der var taksert for 25 spd. Derpå forlangte han opptaget til forsikring i Vangs brannkasse et av han oppsatt nytt størhus samt svinehus og vedbod hvilke huse herpå tages i besiktigelse og takseres som følger:
1. Et av tømmer oppsatt størhus der er 11 alen langt, 8 alen bredt og 3,5 alen høyt samt dekkes med tegl og flis undertag. Der er en av gråsten skorstein der brukes periodisk og har huset 1 enkel dør 1 fag vindu. Den verdsettes til 60 spd.
2. I forbindelse med den under punkt 3 i overnevnte takstforretning oppførte bodbygning er oppsatt 1 svinehus og vedskur som er 13 alen langt 9 alen bredt og 3,5 alen høyt dekket med flis og tegl.
I 1934 er det gitt følgende opplysninger om bygninger:
1. Hovedbygning bygget av Christoffer i 1880 årene.
2. Butikkbygningen fra ca. 1917-18.
3. Bryggerhus.
4. Låve med fjøs og stall.
5. Stall med låve under samme tak som 4 satt opp av Gudbrand.
Føderådslåve og fjøs revet.
Bakeri revet.
Smie revet.
Som en ser er det nå mange nye bygninger siden den forrige taksten. Nye driftsbygninger er noe en ser på mange eiendommer i denne perioden hvor en fikk låve, stall og fjøs under samme tak.
1940
Våningshus bygget 1870, restaurert 1923.
Føderådsbygning bygget 1918. Dette er butikkbygningen som senere er revet.
Drengestue 1880, restaurert 1938.
Fjøs og låve 1880.
Stabbur. 150 år gammelt, restaurert i 1924.
Gris og hønsehus m.m.
2021
Våningshus bygget 1870, restaurert sist i 2018.
Føderådsbygning bygget 1918, revet i 1990.
Drengestue 1880, restaurert 2011.
Låve 1880. Fjøset ble revet ca. 1957.
Stabbur ca. 1790 restaurert i 1998.
Hønsehus 1986 og 1998.
Brukere/eiere
1528
Gutorm Delin
1612–1637
Peder, trolig gift med Agnis (?)
En sønn tok over bruket.
1637–1647
Agnis svarte bygningsskatt skatt i 1637–1644. I 1646–47 betaler Agnis kvegskatt.
Agnis er også nevnt i 1662.
1645–1681
Torgeir [Torgall/Torchell] Pedersøn, f. ca. 1599, nevnt som oppsitter 1. gang 1645.
Thorgeir var trolig sønn til Agnis som var gift med Peder.
1675–1715
Svend Jensen Dæli, begravet 28.2.1727 (93 år), gift med Dorthe Olsdatter fra Dæli, f. ca. 1656, begravet 21.4.1720, (skifte 2.10.1720). I flere dokumenter er Svend Jensen Dæli nevnt som bror til Peder Jensen, forrige bruker av Åltomten. Han oppgis å være sønn til Jens Åltomten og bror til Erik Myhr. Han antas da å være født ca. 1650–1660. Oppgitt alder i kirkeboka ved hans død vil i så fall være feil.
Svend er i perioden 1698–1706 også eier og bruker av Åltomten.
Barn:
1. Peder, f. ca. 1686, tok over 1/2 Dæhli i 1715, ble selveier i 1717, men døde allerede i 1718, se under.
2. Maren [Marie], f. ca. 1673, begravet 3.5.1729, ugift, (bosatt Dæhli).
3. ? f. ca. 1678, begravet 21.12.1698.
4. ? f. ca. 1680 begravet 12.7.1696 (barn 15 år).
5. Else, f. ca. 1681, begravet 16.5.1729, gift med Arne Dystvold, se Vangsboka 5, s. 316.
6. Jens, døpt 20.2.1689, begravet 5.7.1696 (barn 7 år).
7. Inger, f. ca. 1690, begravet 10.4.1727 (36 år), svaklig.
8. Ole, døpt 30.8.1691, begravet 5.6.1692 (barn 9 md).
9. Marte, døpt 30.8.1691, begravet 22.7.1696 (barn 4 ½ år).
10. Olive, døpt 15.4.1694, begravet 13.6.1742, gift 30.10.1721 med Kield Jensson, se Aaltomten.
1715 –1719
Peder Svendsen, f. ca. 1686, begravet 9.7.1718 (skifte 24.4.1719), gift 14.11.1717 med Anne Amundsdatter, (datter av Amund Eriksen og Kirsti Olsdatter Skramstad) f. ca. 1686, død 1734 (skifte 22.4.1735).
Barn:
1. Marthe, døpt 23.1.1718, begravet 29.5.1808, gift med Christofer Joensen, se under.
1718–1721
Svend Jensen Dæhli, tok visstnok over garden igjen etter sønnens død, men fra 1721 – efter konens død – maktet han ikke lenger å drive garden, og ble forlikt med svigerdatteren om at hun skulle ta over og gi han føderåd.
1721–1735
Anne Amundsdatter, se over. f. ca. 1686, begravet 30.12.1734, skifte 22.4.1735.
Hun ble 2. gang gift 21.1.1721 med Engebret Olsen. (Joensen), Nasov, f. 1680/1690, død 1770, neste bruker. (Olsen står det i kirkeboka ved vielsen, senere står det Joensen).
Barn:
1. Kirsti [Kirsten] [Kjersti], f. Dæli, døpt 17.5.1723, se Østre Blystad.
2. Pernille, f. Dæli, døpt 2.7.1724, se Kirkeby.
1735–1745
Engebret Olsen (Joensen) giftet seg igjen 21.3.1735 med Malene Eriksdatter, f. ca. 1707, død 1759.
Barn:
1. Anders, døpt 19.2.1736, se Vangsboka 2, s. 305 Ner-Lageråa.
1745–1791
Christoffer Joensen fra Herset, (sønn av Joen Herset og Anne Christophersdatter), døpt 16.8.1716, begravet 1791 (skifte 4.10.1791), gift 31.3.1740 med Marthe Pedersdatter (1718–1808), se ovenfor.
Barn:
1. Anne, døpt 29.1.1741, begravet 5.11.1741.
2. Peder, døpt 1.9.1743. død 1773.
3. Ane, døpt 25.7.1745, g. 26.10.1780 med Gulbrand Olsen Blystad, se Presterud.
- Barn:
- 1. Ole, f. Dæli, døpt 2.7.1781.
- Barn:
4. Johannes, døpt 28.1.1748, død 1748, begravet 8.12.1748.
5. Johanne, døpt 14.9.1749, død i Løten 1787, gift med Helge Jensen, se Vangsboka 2, s. 310 Øver-Lageråa.
6. Anders, døpt 19.9.1751, begravet 3.8.1811. I 1801, ugift, arbeidet på garden hos sin svoger.
7. Olive, døpt 25.11.1753, gift med Lars Johnsen, Store Ingeberg, f. ca. 1730.
8. Mari, døpt 21.12.1755, d. Dæhlie 14.6.1837, gift 25.3.1784 med Niels Nielsen, se Vangsboka 2 s. 137 Høgsnes.
- Deres barn født på Dæhli:
- 1. Marta, døpt 2.5.1784
- 2. Christopher, døpt 30.10.1785
- 2. Christopher, døpt 30.10.1785
8. Ingebrigt, døpt 27.8.1758, begravet 11.2.1759.
9. Marta, døpt 27.8.1758, begravet 5.12.1758.
10. Marta, døpt 19.3.1761, begravet 12.4.1761.
11. Marte døpt 29.8.1762, død Dæhli 16.04.1857, gift med neste bruker.
1791–1819
Ole Olsen f. 1758, begravet 13.2.1809 (skifte 24.5.1819), gift 13.5.1791 med Marte Christoffersdatter, se ovenfor.
Barn:
1. Ingebor, døpt 13.1.1793, begravet 1.6.1793.
2. Christoffer, døpt 11.5.1794, tok over garden etter moren.
3. Olive, f. 6.6.1798 (bodde på Dæli til 1819), se Høgsnes, Vangsboka 2
4. Marte, f. 1.6.1801, begravet 21.1.1802.
5. Inger [Inge], f. 12.7.1803, gift 17.11.1831 med Ole Thoresen, Nordre Kaatorp, f. ca. 1803.
Efter Oles død satt enken i uskiftet bo (fra 25.3.1809 til 1819). Ole var farbror til Michal Hovelsen og morbror til Ole Larsen Lille Bjørge.
1819–1829
Christoffer Olsen, f. 1794, død 15.3.1829, gift 31.3.1817 med Margrethe Helgesdatter Opstad, døpt 30.9.1787, død Dæli 14.9.1874.
Barn:
1. Ole, f. 8.1.1818, død 21.1.1905, neste bruker.
2. Kiersti, f. 2.2.1820, se Vestre Kjøs.
3. Helge, f. 14.9.1821, død 22.3.1835.
4. Marthe, f. 1.1.1824, gift 15.3.1850 med Christian Paulsen, f. Stor Ingvoldstad ca. 1821, se Ner-Slemsrud, Vangsboka 4, s. 45.
5. Michel f. 1.6.1828, gift 26.3.1857 med Karen Larsdatter, f. Mangerud 15.10.1835, se Bekken.
6. Christian, f. 1.6.1828, døde straks (6 timer gml.).
1829–56
Margrethe Helgesdatter, f, 1787, se ovenfor. Hun hadde føderåd fram til sin død.
1856–1889
Ole Christoffersen, f. 8.1.1818, død 21.1.1905, gift 1. gang 8.8.1854 med Olea Olsdatter, Linholt, f. 10.12.1824, død 22.8.1861.
Barn:
1. Agnethe, f. 19.10.1854, gift med Kristian Hansen Ingvoldstad, f. Vesle-Ingvoldstad 15.3.1850,
- maler på Akershus festning. De flyttet til Christiania, se Vangsboka 2, s. 411.
Ole gift 2. gang 1.11.1862 med Kjersti Nielsdatter, f. Opstad 12.1.1834, død Dæli 29.9.1904.
Barn:
1. Christopher, f. 26.12.1862. Reiste til USA, Phillips Wisconsin i 1888, død 1927, fem barn.
2. Olaus [Olavus], f. 2.9.1864. Reiste til USA i 1888, døde i Nord Minnesota i 195l. Barnløs.
3. Niels, f. 12.1.1867, død Alvdal 1910, handelsmann, gift i Trefoldighetskirken i Oslo 1890
- med Mina Christensdatter Enger, f. 1869, død Alvdal/Oslo 1925. Niels bygde i 1891 hotell og landhandleri i Alvdal, g.nr. 7 br.nr. 111, se Alvdal bygdebok II, s. 217.
4. Maria, f. 4.3.1869, død 23.2.1870.
5. Maria, f. 5.2.1871, død Hafsal 10.1.1916, ugift, Hun var husholderske på flere garder.
6. Helge, f. 21.9.1873, død 13.1.1874.
7. Andreas, f. 21.9.1873, død 11.2.1890.
8. Helge, f. 16.1.1876, død Alvdal 1905. Arbeidet som betjent hos sin bror i Alvdal.
9. Peder [Per], f. 17.11.1880.
- Emigrerte i 1900 til Wisconsin i USA, gift i Amerika med Pauline Slemsrud Andersen, f. 27.2.1888. Pauline hadde emigrert sammen med mora Gina Kristensdatter fra Slemsrud til Amerika i 1889.
- Se Vangsboka 4, s. 36 Øvre Slemsrud.
I folketellinga i 1891 bor Ole og Kjersti, med sønnene Helge og Peder i føderådsbygningen på garden.
1889 – 1917
Christoffer [Kristoffer] Gudbrandsen Opsahl fra Stor-Opsahl, f. 18.5.1847, d. 23.1.1923, gift 2.8.1878 med Marie Johannesdatter Dalseng, f. 24.5.1851, d. 14.5.1915
Barn:
1. Gudbrand, f. 4.12.1878, neste bruker, i 1910 regnskapsfører ved Vangs Brænderi
2. Karen, f. 6.12.1880, d. Dæli 5.8.1894
1917 – 1923
Gudbrand Christophersen Dæhli, f. 4.12.1878, død 1947, gift med Kirsten Marie Sveinsdatter Opsahl, f. Trysil 27.6.1885.
Barn:
1. Christofer Opsahl Dæhli, f. 11.8.1909, død 20.5.1973
2. Kaare Dæhli, f. 21.3.1911, død Gøteborg Sverige 13.10.1980.
3. Marie Dæhli, f. 30.1.1913, død Hamar 25.9.1992, gift 30.11.1940 med Rolf Aril Dille, f. 9.12.1906, død Hamar 24.5.1972.
4. Leif Gudbrand Dæhli, f. 20.11.1914, bokhandler Hamar, død 24.11.1975, gift 1947 med Else Kristine Kleven, Vanviken.
5. Gerd Dæhli, f. 7.7.1916, Rødekors-søster, død København 1.2.2005.
- Gift København 1.8.1951 med Erni Harry Knudsen, f. 23.2.1920, død København 4.1.2017.
6. Arne Dæhli, f. 7.10.1917, død 15.7.2009 i Ringsaker. Gift med Ragnhild.
7. Aage Kristian Dæhli, f. 1.4.1922, død Stange 27.3.2020, gift 1. g. med Eldbjørg Thorstad, Løten.
8. Ørnulf Dæhli, f. 18.8.1924, død 1.2.2011 i Bergen. Gift med Turid Try.
1923 – 1957
Einar Kristiansen Busterud, f. 15.1.1893, død 14.9.1991 på Busterud, gift 24.6.1924 med Anne Johanne Schønberg Erken, f. 23.4.1904 (datter av Albert Leonard Erken og Henriette Schønberg Erken, se: Dystingbo), død 21.10.1962.
Barn:
1. Bjørn Kristian Busterud, f. 3.5.1925, død 10.12.2014, se neste bruker.
2. Leonard Erken Busterud, f. 1.12.1930, død 27.9.2002, gift med Tove Bratlie f. 10.3.1938 (skilt) fra Briskebyen.
3. Henriette Erken Busterud, f. 30.11.1926, gift med Arne Westgaard f. 26.8.1922, død 19.5.1998.
1957 - 1996
Bjørn Kristian Busterud, f. 3.5.1925, død 10.12.2014, gift med Inger Søberg, f. 28.03.1930 Rømma, Løten.
Barn:
1. Einar, f. 18.09.1953, se neste bruker.
2. Bjørg, f. 07.02. 1955 gift med Knut Ola Tøsti, f. 26.08.1954 Vallset.
3. Ole Jo, f. 19.03.1957 død 29.10.2006 gift med Bjørg Johansen f. 9.08.1957 Hamar.
4. Henriette, f. 02.02 1966.
1996 - 2017
Einar Busterud f. 18.09.1953, gift med Borgny Høysæter, f. 13.02.1953 Modum (skilt).
Barn:
Bjørn Even Busterud, f. 18.1.1978, se neste bruker.
Kjersti Busterud. f. 13.08.1980, gift med Marius Dalen, f. Harestua.
2017 -
Bjørn Even Busterud, f. 18.1.1978, gift med Marit Storvik, f. 11.10.1978 Storvik, Fustvatnet i Vefsn kommune.
Barn:
1. Karoline Busterud-Storvik, f. 01.03.2010
2. Marianne Busterud-Storvik, f. 14.02. 2012
3. Kristoffer Busterud-Storvik, f. 04.08.2016
Anno Domkirkeoddens bildebase
I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Dæli: DigitaltMuseum
Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum
Husmannsplasser
| Rudholen |
| Nybakken > Dælidbakken |
| Dælidbakken østre |
| Dælieie |
| Granli |
For å finne opplysninger om husmannsplassene, åpner en alltid panteregistrene i håp om å finne henvisning til en avskrevet husmannskontrakt i panteboka. Men det er svært sjelden at vi finner noen. Det er i slike kontrakter gardens eier fastsetter betingelsene husmannen må forholde seg til. Vi tror at gardeieren skrev kontrakt med den nye husmannen, men at han avsto fra å tinglyse den. Da får vi ingen opplysninger om varighet eller betingelser. Vi må nøye oss med de uhyre få opplysningene som folketellingene og kirkebøkene gir oss.
Hvor gammelt er husmannsvesenet på Dæli?
I Fogdenes og Sorenskrivernes manntall 1664–1666 er Mathias Lauridsen, 36 år, registrert som husmann på Dæli. Han kan ha vært den første husmannen på garden, men kilden forteller ingen ting om plassens navn. Kanskje var det Rudholen.
Andre personer som har hatt tilknytning til Dæli
Personer som har hatt en tilknytning til Dæli uten at boplassen er kjent - funnet på «langlisten» utarbeidet av Odd Stensrud for perioden 1816 -1883 og fra Anders Andersons dokumenteter: se Andre personer som har hatt tilknytning til Dæli
Sætrer
I gamle dokumenter er det gitt følgende opplysninger:
1669 Rett på Lageråseteren
1723 Måtelig havn
1918 Brumund[24]
1914
I en Assuranseprotokoll fra 2. august 1914 for Dæli er det gitt følgende opplysninger om sæterbygningene på Brumund:
| En av tømmer oppført villa, Fjellbo takseres for | kr. 1900 |
| Løsøre: Komfyr, 1 ovn, 3 senger og kjøkkenbenk | kr. 120 |
| Et bordkledd bindingsverk oppført uthus | kr. 150 |
| Et av tømmer oppført størhus | kr. 500 |
| Løsøre: kakkelovn, 2 senger, ????, hyller | kr. 40 |
| Et av bordkledd bindingsverk oppført fjøs | kr. 900 |
| En av tømmer oppført løe | kr. 350 |
| Sum | kr. 3960 |
1934
Sæter på Brumund – bortleiet. Brukt fra gamledager til 1922. Villa ca. 30 år. Størhuset oppgis å være forferdelig gammelt.
Kilder
- Gardsmappe for Dæli. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl. a. med kilder til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.
- Sevald Skaares bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.
Eksterne lenker
- ↑ Norske Gaardsnavne
- ↑ Kulturminnesøk
- ↑ Norske Regnskaber og Jordebøger 1520–1570
- ↑ Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651
- ↑ Hannibal Sehested
- ↑ Hammer Hoffuids Gaards Jordebok 1650
- ↑ Jordebok over Hannibal Sehesteds gods, 1651
- ↑ Minner ifrå Vang 2018
- ↑ Jordebok med skatteligning for Gudbrandsdalen og Hedemarken 1661
- ↑ Hedmark fogderis protokoll for år 1669
- ↑ Skifte 1720
- ↑ Tingbok 10 folio 52½ 1675
- ↑ Tingboka 1.7.1697 Htb 24 s.28
- ↑ 14.3.1698 Htb 25-10
- ↑ Tingbok 34 folio 5, 24.3.1708
- ↑ Htb tingbok 39 folio 91a 12.7.1715
- ↑ Skifte 1719
- ↑ Skifteprotokoll, 1713–1721, s. 406b–407a
- ↑ Skifte 1720
- ↑ Pantebok nr. 5a, 1839-1844, s. 161
- ↑ Pantebok nr. 36, 1925-1927, s. 149
- ↑ Minner ifrå Vang 1988
- ↑ Norske gardsbruk : Hedmark fylke. 1
- ↑ Vang almenning gjennem 25 år
|
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag. Se også: Om prosjektet • Matrikkelgarder |