Arnold Haukeland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arnold Haukeland i mai 1971.
Foto: AB-leksikon

Arnold Haukeland (født 28. mars 1920 i Verdal, død 18. juni 1983 i Bærum) var billedhugger, særlig kjent for sine monumentale skulpturer, de fleste utført i et abstrahert formspråk. I 1955 flyttet Haukeland til Vallerkroken i Bærum, der han bodde og virket de siste 28 årene av sitt liv.

Familie

Arnold Haukeland var sønn av lærer Arnold Martin Haukeland (1891–1977) og pianolærer Lilly Karoline (“Lea”) Wallem (1896–1969). Han ble gift i 1946 med fotograf Randi Bothner (1921–2012), datter av høyesterettsadvokat Bjarne Bothner (1879–1933) og Sigrid Stoltz (1882–1970).

Bakgrunn

Arnold Haukeland og familien flyttet til Sarpsborg før han fylte ett år, og han vokste opp der, i et kulturinteressert hjem. Han tok examen artium på reallinjen i 1939, og begynte deretter på elektroingeniørstudier ved Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim. På slutten av krigen var han elev av blant andre Per Palle Storm ved Det Illegale Akademi i Oslo. Den 11. mai 1944 ble han arrestert som gissel for broroen Brynjulf Haukeland, som hadde rømt til Sverige. Han ble løslatt allerede den 17. samme måned. Da krigen var slutt avbrøt han NTH-studiene for godt, og valgte kunsten i stedet.

Etter anbefaling fra Stinius Fredriksen, skulpturkonsulent i Tilsynskomiteen for Nidaros Domkirkes gjenreisning, fikk Haukeland rett etter krigen arbeid ved domkirkens restaureringsatelier. Han laget en stående, allegorisk kvinnefigur som ble godkjent til vestfronten. Våren 1946 var han i Paris, der han modellerte ved det private Académie de la Grande Chaumière. Senere i 1946 giftet han seg med Randi Bothner, som ble hans nærmeste og viktigste støttespiller.

Kjente verk

I 1947 vant han konkurransen om et frihetsmonument ved rådhuset i Sandvika. Den karakteristiske rytterstatuen ble avduket i 1953.

Mot slutten av 1950-årene gikk han over til et mer abstrakt uttrykk med ustrakt bruk av stål, og regnes som den kanskje fremste eksponenten for abstrakt skulptur i Norge etter krigen.

Rett bak rådhuset i Sandvika ligger Arnold Haukelands punkt, navnsatt i 2007. Herfra kan man se rytterstatuen, fontenen Elementene (1964) i rådhusets borggård (det første eksempelet på abstrakt skulptur i offentlig utsmykning i Norge), bevegelsesskulpturen Røde diagonaler (1973) foran tinghuset og Solskulptur (1970) på Høvikodden.

Haukeland har også laget en rekke andre skulpturer i Asker og Bærum, deriblant Gutt med konkylie (Gullgutten, 1958) ved Valler videregående skole.

Ved Universitetet i Oslo, Blindern campus, står skulpturen Air (i syrefast stål), fra 1962, som er den første, abstrakte monumentalskulpturen i landet.

Ettermæle

Arnold Haukeland er gravlagt på Tanum kirkegård i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)

I en nekrolog over Arnold Haukeland i Aftenposten 20. juni 1983, skrevet av Even Hebbe Johnsrud, ble han beskrevet slik (utdrag):

Livsglede, overfølsomhet, angst, heftighet og mild eftertenksomhet er noen av de konfliktskapende elementer som bodde i ham og krevde hans og hans nærmestes ressurser i stadig vekselspill. ... Hans livsverk er blitt historie. Selv opplevde han efter et par tiår med voksende anerkjennelse at de yngre billedhuggere valgte uttrykksformer utenom ham, men ingen kommer utenom hans innsats i norsk efterkrigskunst, en rik periode kunstnerisk som i antall store oppdrag.

Arnold Haukeland er gravlagt sammen med kona på Tanum kirkegård i Bærum.

Gallleri

Kilder



Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Arnold Haukeland er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Arnold_Haukeland&oldid=2463837»