Arno Berg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arno Berg fotografert med et bilde av Militærhospitalet i Oslo, som han hadde engasjert seg for å bevare.
Foto: Sverre Heiberg (1972)

Arno Berg (født 14. februar 1890 i Göteborg, død 1. juni 1974 i Oslo) var arkitekt og antikvar.

Han hadde utdannelse fra Chalmers tekniska läroanstalt i Göteborg og tok eksamen som arkitekt i Stockholm i 1914. Deretter kom han til Kristiania (Oslo), hvor han ble amanuensis ved Norsk Folkemuseum (1918–1927). I 1927 ble han sekretær i Selskabet for Oslo Byes Vel og samtidig redaksjonsmedlem i tidsskriftet St. Hallvard. Han ble St. Hallvards redaktør i 1945, og hadde dette vervet til sin død. I 1956 ble Oslos første byantikvar, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1960. Han engasjerte seg sterkt i Oslos lokalhistorie, og spesielt i bevaringen av byens kulturminner.

Berg giftet seg i 1919 med Signe Mowinckel Larsen (1887–1966). De fikk sønnene Claes Berg (1921–2007) som ble ingeniør, og Knut Berg (1925–2007) som ble kunsthistoriker og direktør på Nasjonalgalleriet.

Under andre verdenskrig ble han arrestert av ukjent årsak den 1. april 1942, og satt på Bredtveit fram til den 8. i samme måned, da han ble løslatt uten tiltale. Sønnen Claes ble i juni samme år arrestert for å ha vært involvert i illegale aviser, og havnet i konsentrasjonsleir.

Arno Bergs plass på Frogner i Oslo ble navnsatt etter Berg i 1975. Fra 1928 bodde han selv i bygården med adresse Gyldenløves gate 27, som vender mot plassen.

Arno Berg er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Publikasjoner

Et utvalg av hans publikasjoner:

  • Selskabet for Oslo Byes Vel, 1938
  • Vår Frelsers kirke, 1950
  • Akershus slott i 1600-1700-årene, 1950–1951 (2 bd.)

Galleri

Kilder