Arno Berg
Arno Berg (født 14. februar 1890 i Göteborg, død 1. juni 1974 i Oslo) var arkitekt og antikvar, sterkt engasjert i Oslos lokalhistorie, og spesielt i bevaringen av byens kulturminner. I 1956 ble han Oslos første byantikvar.
Familie
Arno Berg var sønn av direktør Edvard Berg (1859–1912) og Clarita Krüger (1865–1926). Han giftet seg i 1919 med Signe Mowinckel Larsen (1887–1966). De fikk sønnene Claes Berg (1921–2007) som ble ingeniør, og Knut Berg (1925-2007), som ble kunsthistoriker og direktør på Nasjonalgalleriet.
Liv og virke
Berg vokste opp i en velstående Göteborg-familie. Han hadde utdannelse fra Chalmers tekniska läroanstalt i Göteborg og tok eksamen som arkitekt i Stockholm i 1914. I 1916 kom han til Kristiania (Oslo), hvor han først arbeidet for arkitektene Bjercke og Eliassen under prosjekteringen av Amerikalinjens nybygg. Mellom 1918 og 1927 var han var amanuensis ved Norsk Folkemuseum.
I 1927 ble Berg sekretær i Selskabet for Oslo Byes Vel og samtidig redaksjonsmedlem i tidsskriftet St. Hallvard. Han ble St. Hallvards redaktør i 1947, og hadde dette vervet til sin død, parallelt med sitt øvrige virke.
I 1956 ble Berg Oslos første byantikvar, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1960.
Arno Berg kjempet for bevaring av en rekke kulturminner i Oslo. Blant kampsakene han vant gjennom med var Basarhallene ved Domkirken, Homansbyen og Karl-Johan-kvartalet.
Under andre verdenskrig ble Berg arrestert av ukjent årsak den 1. april 1942, og satt på Bredtveit fram til den 8. i samme måned, da han ble løslatt uten tiltale. Sønnen Claes ble i juni samme år arrestert for å ha vært involvert i illegale aviser, og havnet i konsentrasjonsleir.
Berg ble i 1970 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sitt arbeid for vern av Oslos kulturminner. Han var mottok St. Hallvard-medaljen i 1956, det første året den ble utdelt.
Ettermæle
I et minneord over Arno Berg i Morgenbladet 5. juni 1974, signert Pål Hougen, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Det er ikke alltid lett å fremheve en enkeltinnsats. Men Arno Berg var med overalt. Hans arbeidsdag i Norge strakte seg over nesten 60 år, og i mer enn førti år satt han i ledende stillinger og ombud. ... Når han ikke satt i en komite eller ikke var på befaring eller oppmåling, kunne han påtreffes i Statsarkivet, i Riksarkivet eller i en av dagsavisenes redaksjoner. Allikevel hadde han alltid god tid, snakket - ofte lenge - med alle han traff om alt han var opptatt av, og rakk allikevel å forske og skrive. Han likte å slåss, helst for noe, men han foretrakk å overbevise og overtale. ... Arno Berg var åpen, meddelsom, med en uryddig charme. | ||
Arno Bergs plass på Frogner i Oslo ble navnsatt etter Berg i 1975. Fra 1928 bodde han selv i bygården, med adresse Gyldenløves gate 27, som vender mot plassen.
Arno Berg er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Publikasjoner
Et utvalg av hans publikasjoner:
- Selskabet for Oslo Byes Vels historie 1811–1861, 1936
- Akershus slott i 1600–1700-årene, 1950–1951 (2 bd.)
- Vår Frelsers Kirke, 1950
- Bygdøy kongsgård, 1952
- Det gamle Christiania, 1965
Galleri
Arno Berg sto i 1955-1957 for restaureringen hovedhuset til løkka Marienlyst i Blindernveien 10.Foto: Leif-Harald Ruud (2015).
Arno Berg fotografert med et bilde av Militærhospitalet i Oslo, som han hadde engasjert seg for å bevare.Foto: Sverre Heiberg (1972)
Arno Bergs plass på Frogner i Oslo ble navngitt i 1975.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Byste av Arno Berg på Arno Bergs plass, utført av Haukeland (1970).Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
I denne bygården ved Arno Bergs plass (men med adresse Gyldenløves gate 27), bodde Arno Berg selv, i 1. etasje.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Blå plakett på veggen til bygården i Gyldenløves gate 27 i Oslo forteller at Berg har bodd her.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Kilder
- Arno Berg i Store norske leksikon
- Arno Berg i Norsk biografisk leksikon
- «St. Hallvard» i: Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
- Adressebok for Oslo 1933, Arno Berg oppført med bostedsadresse Gyldenløves gate 27.
- Adressebok for Oslo 1950, Arno Berg oppført med bostedsadresse Gyldenløves gate 27.
- «Arno Berg in memoriam». Morgenbladet 1974.06.05. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Arno Berg i Historisk befolkningsregister.