Stinius Fredriksen (1902–1977)

Stinius Fredriksen (født 11. mars 1902 i Stavanger, død 7. juni 1977 i Oslo) var billedhugger. Han var i det meste av sitt yrkesaktive liv engasjert i restaureringen av Nidarosdomen, men utførte også flere enkeltstående offentlige verk. Som kunstner framsto han med stor bredde når det gjaldt materialbruk og uttrykksform, og han var med på stifte Norsk Billedhoggerforening i 1946.

Faksimile fra Stavgangeren 30. juli 1924; utsnitt av omtale av den unge Stinius Fredriksen i forbindelse med hans første studieopphold i Paris.

Familie

Stinius Fredriksen var sønn av gårdbruker Ole Fredriksen (1870–1959) og Lina, født Talgø (1874–1961). Han ble gift i 1931 med Irma Lønn (1908–1995).

Liv og virke

 
Stinius Fredriksens statue av president Roosevelt ved Kontraskjæret i Oslo ble avduket i 1950.
Foto: Stig Rune Pedersen

Stinius Fredriksen debuterte på Høstutstillingen i 1921 og ble samme år tatt opp som elev ved Kunstakademiet. Etter opphold i Paris 1923–1925 hos Antoine Bourdelle og 1927–1928 hos Charles Despiau, ble han ansatt som Wilhelm Rasmussens assistent i arbeidet med restaureringen av Nidarosdomen.  Her var han engasjert resten av sitt yrkesaktive liv, både som utøvende kunstner og senere som kunstnerisk konsulent.

Ved Nidarosdomen arbeidet Fredriksen både med skulpturene i koret og skipet og med figurene på vestfronten.  Han modellerte blant annet "Apostelen Andreas" og gruppen "Maria med Jesusbarnet", samt relieffene "Hyrdenes tilbedelse" og "Dommedag" (over Rosevinduet). 

Blant Fredriksens verker utenom Nidaros-arbeidene kan nevnes bronsestatuen av P.A. Munch på Universitetsplassen i Oslo (1933), statuen av Lars Hertervig i fødebyen Stavanger (helfigur granitt, 1947), granittmonumentet over president Roosevelt på Kontraskjæret i Oslo (1948-50), statuen av Johan Sverdrup  ved Stortinget (1964) og bronsestatuen av kong Haakon VIIHaakon VIIs plass i Trondheim (1971). 

Fredriksen utformet også to av de fire figurene  foran Tinghuset i Bergen (Visdommen og Rettferdigheten, de to andre utformet av Nic. Schiøll; Styrken og Måteholdet).  Han laget dessuten kirkeskulpturer til Notodden kirke, Våle kirke og Molde nye kirke og krigsmonumenter (i Kirkenes og Tromsø). Gravminnet over Nasjonalgalleri-direktør Jens Thiis på Vestre gravlund i Oslo (med relieff av kvinnefigur i marmor, 1943) er også utført av Fredriksen.

Stinius Fredriksen var også aktiv innen ulike kunstnerorganisasjoner, og var med på stifte Norsk Billedhoggerforening i 1946.

Fredriksen var ridder av St. Olavs Orden

Ettermæle

 
Stinius Fredriksen er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen

I et minneord over Stinus Fredriksen i Arbeiderbladet 8. juni 1977, av signaturen «bc», ble han beskrevet slik (utdrag):

Han likte at folk var på fornavn med ham, han likte mennesker, og Stinius var selv et slikt riktig menneske: åpen, vital, av og til nesten sangvinsk. ... Han ble da også i mange årtier et midtpunkt i norsk kunstliv og kunstnerliv. ... Bråmoden var han som kunstner. Fra tidligste ungdomsår la han for dagen usedvanlige evner. ... Stinius Fredriksen fikk utrettet mye, men han arbeidet ikke bare med sin kunst. Solide tak har han tatt i forskjellige kunstnerorganisasjoner. Sterkt medvirkende var han til at billedhoggerforeningen etter hvert ble en så sterk fagforening.

Stinius Fredriksen er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo. 

Galleri

Kilder