Forside:Inderøy kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Møre og Romsdal • Trøndelag Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherred • Namdalen Frosta • Levanger • Verdal • Inderøy • Steinkjer • Snåsa • Lierne Om Inderøy kommune Inderøy kommune (Sámmálnuorri) ligger i Trøndelag fylke, og har administrasjonssenter i Straumen. Den ble oppretta fra Inderøy prestegjeld i 1838. I 1907 ble Røra og Sandvollan med Hustad fradelt som egne kommuner. Disse ble så gjeninnlemma i Inderøy i 1962. Siste grenseendring kom i 2012, da Mosvik ble innlemma i Inderøy. Inderøya, som man sier på stedets dialekt, har fostret mange kjente personer. En av de største var nok Ole Richter (1829-1888), fra Rostad, som var Norges statsminister i Stockholm 1884-1888. Så å si i den andre enden av den politiske skalaen har vi så Elias Volan (1887-1974) som ble formann i Trondheim arbeiderråd i 1918, opposisjonens nestformannskandidat på Arbeiderpartiets «februarlandsmøte». Nestformann i LO i 1920-1923. Sentralstyremedlem i det nystifta NKP i 1923. Formann i Arbeidsmannsforbundet. Formann i Arbeiderklassens samlingsparti i 1928. LO-formann fra 9. april til 28. september 1940. Medlem av NKPs sentralstyre fra desember 1941 - flyktet til Sverige etter to måneder. LO-sekretær i Nord-Norge. Jordbruk står sterkt i kommunen, og innen industrien finner man et flertall av årsverka i næringsmiddelindustrien. Det er også en del verkstedindustri.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Antonie Løchen (ukjent fotograf) Antonie Løchen (født 13. juli 1850 i Inderøy kommune, død 30. april 1933) ble i 1901 valgt inn som en av de første kvinnene i Trondheim bystyre, som representant for Venstre. Antonie Løchen kjempet for likeverd og kvinnelig stemmerett, og hun var med på å stifte Trondhjem kvinnesaksforening i 1885. Antonie Løchen ble født på gården Sundnes i Inderøy, men flyttet snart til Trondheim der hun ble konfirmert i 1866 i Vår frue kirke. Hennes far var brukseier og stortingsmann Herman Løchen; moren var Anna Margrethe Jenssen fra Vinje bruk i Mosvik. Antonie giftet seg 23. juni 1874 med sin fetter, Olaf Løchen fra Vang i Hedmark. De flyttet i 1876 til Trondheim, hvor han ble overrettssakfører og senere assisterende borgermester i Trondheim (1900-1910).   Les mer … Datterdattera Olaug Løken skrev i 1921 en biografi om Rikke Jenssen, som gikk over to nummer av bladet Nylænde. Uheldigvis er dødsåret feil i artikkeltittelen. Fredrikke Johanne Christiane Jenssen f. Støren (født 13. februar 1798, død 3. april 1874) var husfrue på Vinje bruk i Mosvik fra 1820, da ektemannen Anthon P. Jenssen (1794-1862) ble den første eieren fra Trondheimsfamilien Jenssen. Rikke Jenssen, som hun også ble kalt, beskrives som kunnskapsrik, talentfull og en svært god administrator. I sin biografi om mormora trekker Olaug Løken blant annet fram at hun hadde «en makeløs administrationsevne» til å styre den store husholdningen, og at hun var kunnskapsrik og en god forteller med god sangstemme. Løken mente også at hun var både gavmild og nøysom, og således hadde funnet den balansen som Løken oppfattet som et ideal. Slektshistorikeren William K. Støren beskriver hennes som bredt utdannet i flere fag, takket være farens innsats. Videre som kunnskapsrik, med vid «åndelig horisont» og med en evne til «å få fram det beste hos alle som hun kom i kontakt med.»   Les mer … Dette er et transkribert utvalg av husmannskontrakter som Rigmor Frimanslund Holmsen samlet inn på 1950-tallet for Senter for sammenlignende kulturforskning. Kontraktene har, av ukjent grunn, blitt anonymisert. Utvalget er såpass lite at det ikke kan vise geografiske særegenheter, ei heller kan noen kontrakt sies å være typisk for sitt distrikt. Svært mange av kontraktene kunne like gjerne høre hjemme i andre landsdeler. Utvalget er likevel med på å gi et inntrykk av hvordan husmannskontakter kunne se ut og hvilke forhold husmennene kunne leve under. Materialet er gjengitt med Frimannslunds tillatelse, og ble opprinnelig tilrettelagt for nett av Ragnhild Hutchison.   Les mer … Logoen til Inderøy museums- og historielag, tegna av Sigmund Jarle Stai. Inderøy museums- og historielag er historielag for det meste av Inderøy kommune i Trøndelag. Inderøy bygdemuseum ble stifta i 1901, Inderøy museumslag i 1977, i 1978 ble laget reorganisert og fikk det nåværende navnet. Etter reorganiseringa fikk laget langt flere arbeidsoppgaver. Dette førte til at det etter hvert ble valgt flere nemnder for de forskjellige deloppgavene. Historielaget har «til formål å arbeide fram sansen for og kunnskapen om historie og kulturminne i bygda. Laget vil arbeide for å samle og verne om alt av historisk interesse, folkeminne m.m. fra skrevne og uskrevne kilder.»   Les mer … I dette stabburet på Lyngstad var det at Inderøens Forbrugsforening holdt hus fra 1870. Lagets første kunde var Tale Kaspersdatter Bye. Buret fungerte som butikk fram til 1877 da de flytta inn i egne lokaler på Nord-Lyngstad. Om Inderøy Forbruksforening heter det at den sannsynligvis var det første samvirkelaget som ble stiftet i Nord-Trøndelag. Det er Riksarkivets nettsider som forteller dette. Men i andre kilder fortelles det at det allerede fire år før ble stiftet ei forbruksforening i Levanger, samt at stjørdalingene stiftet sin ett år før inderøyningene. Men det samvirkelaget som har eksistert lengst i Nord-Trøndelag står nok «på Innerøya». Under alle omstendigheter; folk i Inderøy samla seg til møte i juli 1870 og bestemte at det skulle stiftes en forbruksforening. En måned seinere ble forbruksforeningen formelt stiftet. Vedtekter ble fastlagt og bestyreren valgte man. Om laget ikke var det første i Nord-Trøndelag, så er det hevet over tvil at det er det eldst bestående Samvirkelaget i fylket.   Les mer … Inderøy Sparebank ble åpnet 1. juni 1864, men først i 1887 sto bankens eget bygg ferdig på Straumen. Foto: Ukjent Inderøy Sparebank ble stiftet 29. januar 1864. Foranledningen skal ha vært et herredsstyremøte i 1843 der gode brennevinsprodusenter ble anmodet å donere sine for små brennevinskjeler til det gode formål. At banken var tiltenkt en sosial rolle som også skulle befordre vekst, sa de første statuttene klart fra om. Seinere statsminister Ole Richter sørget da også for at to av husmennene under Rostad ble blant de første innskyterne. I pakt med tidsånden ble det likevel bygdas kondisjonerte som sto for framdrift og den virksomhet man anså nødvendig. Banken vokste seg god og stødig, til krisa kom etter første verdenskrig, da måtte også denne banken søke offentlig akkord.   Les mer …		Se også Bibliografi: Inderøy kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Inderøy kommune Inderøy kommune Hylla ingen underkategorier Inderøy Samvirkelag ingen underkategorier Kirknesvågen ingen underkategorier Mosvik ingen underkategorier Røra ingen underkategorier Sakshaug ingen underkategorier Sandvollan Sandvollan Samvirkelag Sandvollan Samvirkelag ingen underkategorier Skjelvågen (Inderøy) Sandvollan Samvirkelag Straumen (Inderøy) ingen underkategorier Sundnes (Inderøy) ingen underkategorier   Andre artikler Innherredsferja a/s Inderøy Brandtrygdelag Hans Nissen Buck Andreas Skjelvåg Inderøy Forbruksforening Sandvollan Samvirkelag Ytre Mosvik Avholdslag Benjamin K. Sjønøst Her ser eg fagre fjord og bygder Auksjon på Innherred Tormod Hustad (1889–1973) Skoler i Mosvik Lyngstad skole Skoler i Inderøy Reidulv Lyngstad Vinje bruk Sakshaug kirke Sakshaug gamle kirke Ketil Haugsand Eiliv Leren Jørgen Richter (1790–1880) Skavelsveet Nils Aas (1933–2004) Fredrikke Johanne Christiane Jenssen (1798–1874) Saur Gunhild Throne-Holst Antonie Løchen Olav Aadde Nervika Edvard Winje