Forside:Inderøy kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • Trøndelag
Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherred • Namdalen
Frosta • Levanger • Verdal • Inderøy • Steinkjer • Snåsa • Lierne

Om Inderøy kommune
1729 Inderoy komm.png
Inderøy kommune (Sámmálnuorri) ligger i Trøndelag fylke, og har administrasjonssenter i Straumen. Den ble oppretta fra Inderøy prestegjeld i 1838. I 1907 ble Røra og Sandvollan med Hustad fradelt som egne kommuner. Disse ble så gjeninnlemma i Inderøy i 1962. Siste grenseendring kom i 2012, da Mosvik ble innlemma i Inderøy.

Inderøya, som man sier på stedets dialekt, har fostret mange kjente personer. En av de største var nok Ole Richter (1829-1888), fra Rostad, som var Norges statsminister i Stockholm 1884-1888. Så å si i den andre enden av den politiske skalaen har vi så Elias Volan (1887-1974) som ble formann i Trondheim arbeiderråd i 1918, opposisjonens nestformannskandidat på Arbeiderpartiets «februarlandsmøte». Nestformann i LO i 1920-1923. Sentralstyremedlem i det nystifta NKP i 1923. Formann i Arbeidsmannsforbundet. Formann i Arbeiderklassens samlingsparti i 1928. LO-formann fra 9. april til 28. september 1940. Medlem av NKPs sentralstyre fra desember 1941 - flyktet til Sverige etter to måneder. LO-sekretær i Nord-Norge.

Jordbruk står sterkt i kommunen, og innen industrien finner man et flertall av årsverka i næringsmiddelindustrien. Det er også en del verkstedindustri.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Datterdattera Olaug Løken skrev i 1921 en biografi om Rikke Jenssen, som gikk over to nummer av bladet Nylænde. Uheldigvis er dødsåret feil i artikkeltittelen.

Fredrikke Johanne Christiane Jenssen f. Støren (født 13. februar 1798, død 3. april 1874) var husfrue på Vinje bruk i Mosvik fra 1820, da ektemannen Anthon P. Jenssen (1794-1862) ble den første eieren fra Trondheimsfamilien Jenssen. Rikke Jenssen, som hun også ble kalt, beskrives som kunnskapsrik, talentfull og en svært god administrator.

I sin biografi om mormora trekker Olaug Løken blant annet fram at hun hadde «en makeløs administrationsevne» til å styre den store husholdningen, og at hun var kunnskapsrik og en god forteller med god sangstemme.[1] Løken mente også at hun var både gavmild og nøysom, og således hadde funnet den balansen som Løken oppfattet som et ideal. Slektshistorikeren William K. Støren beskriver hennes som bredt utdannet i flere fag, takket være farens innsats. Videre som kunnskapsrik, med vid «åndelig horisont» og med en evne til «å få fram det beste hos alle som hun kom i kontakt med.»   Les mer …

Logoen til Inderøy museums- og historielag, tegna av Sigmund Jarle Stai.

Inderøy museums- og historielag er historielag for det meste av Inderøy kommune i Trøndelag. Inderøy bygdemuseum ble stifta i 1901, Inderøy museumslag i 1977, i 1978 ble laget reorganisert og fikk det nåværende navnet. Etter reorganiseringa fikk laget langt flere arbeidsoppgaver. Dette førte til at det etter hvert ble valgt flere nemnder for de forskjellige deloppgavene.

Historielaget har «til formål å arbeide fram sansen for og kunnskapen om historie og kulturminne i bygda. Laget vil arbeide for å samle og verne om alt av historisk interesse, folkeminne m.m. fra skrevne og uskrevne kilder.»   Les mer …

I dette stabburet på Lyngstad var det at Inderøens Forbrugsforening holdt hus fra 1870. Lagets første kunde var Tale Kaspersdatter Bye. Buret fungerte som butikk fram til 1877 da de flytta inn i egne lokaler på Nord-Lyngstad.
Om Inderøy Forbruksforening heter det at den sannsynligvis var det første samvirkelaget som ble stiftet i Nord-Trøndelag. Det er Riksarkivets nettsider som forteller dette. Men i andre kilder fortelles det at det allerede fire år før ble stiftet ei forbruksforening i Levanger, samt at stjørdalingene stiftet sin ett år før inderøyningene. Men det samvirkelaget som har eksistert lengst i Nord-Trøndelag står nok «på Innerøya». Under alle omstendigheter; folk i Inderøy samla seg til møte i juli 1870 og bestemte at det skulle stiftes en forbruksforening. En måned seinere ble forbruksforeningen formelt stiftet. Vedtekter ble fastlagt og bestyreren valgte man. Om laget ikke var det første i Nord-Trøndelag, så er det hevet over tvil at det er det eldst bestående Samvirkelaget i fylket.   Les mer …

Andreas Skjelvåg
Andreas Skjelvåg, født 4. april 1912, død 28. november 1996. Andreas' foreldre var Anton Andreasson Skjelvåg, født 13. januar 1853 død 8. august 1932, og Grethe Bergitte Johannesdatter Lorvik Skjelvåg, født 8. mars 1879 død 6. juni 1944. Han vokste opp på gården Skjelvågen, der også tante Sofie Andreasdatter Skjelvåg, bodde. Allerede som tjueåring ble han i 1932, sammen med mora som nyss var blitt kårkone, både faglig og økonomisk ansvarlig for drifta av gården. Driftsmessig ble gården nå preget av den nye tid, og i sær av Andreas' syn på den teknologiske utvikling. Det var kan hende disse forhold som gjorde ham til bøndenes representant i styret for det nystifta samvirkelaget på Sandvollan i 1935. I 1938 kom Margit Alvhilde fra Vist nær KirknesvågenInderøy og ble gardkone.   Les mer …

Hans Nissen Buck – Harstads første ordfører.

Hans Gabriel Nissen Buck, født: 2. mai 1848 i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag, døde 21. mai 1924. Distriktslege i Trondenes og Harstad, Harstads første ordfører 1904-1905. Han var sønn av kaptein og overinspektør Jørgen Mandix Buck (1814-1878) og Fredrikke Gerhardine Nissen (1822-1902).

Nissen Buck studerte medisin fra 1867 til 1874 og åpnet egen praksis i Fredrikstad og arbeidet deretter i Stor-Elvdal, Sparbu, Stod og Egge fra 1878, i Undal fra 1885 og deretter til Trondenes.

Til Trondenes kom han som distriktslege i 1895 og var med på de politiske grepene som førte til at Harstad fikk bystatus i 1904. Han bodde 2, etg. i Bach-gården på Torvet og ble valgt til byens første ordfører - for Borgerpartiet. Da Rikard Kaarbø døde i 1901, overtok Nissen Buck vervet som styreformann i Harstad Tidende. I 1906 forlot han Harstad og ble distriktslege i Levanger, og i 1912 ble han fylkeslege i Nord-Trøndelag.   Les mer …

Boktrykker, faktor, sanger, musiker og dirigent Gustav Christiansen. En vekstfaktor for Steinkjers sang og musikkliv fra 1912 til 1949.

Gustav Christiansen (født 26. oktober 1877 i Trondheim, død samme sted 13. desember 1949) hadde et stort musikalsk talent, som han øste av for flere kor og orkestre både i Trondheim og Steinkjer.

Han var sønn av Johan Kristiansen Jule og Grethe Røvik fra Inderøy. Christiansen vokste opp hos nære slektninger på Jule i Inderøy kommune fra 1885 til 1890. Han dro til sjøs (med jekt) allerede før han ble konfirmert. Det falt seg slik at han ble konfirmert i Trondenes kirke. I 20-årsalderen ble han utsatt for en ulykke som ledet til amputasjon av en fot, og han måtte da oppgi sjømannslivet.

Christiansen utdannet seg til boktrykker med håndverksbrev fra 31. desember 1903 i Waldemar Janssens trykkeri i Trondheim. Der ble han til 1907. Fra 1907 til 1912 var han typograf i arbeideravisa Ny Tids trykkeri, Trondheim. I 1912 reiste han til Steinkjer hvor han var han faktor i A/S Indtrøndelagens trykkeri i Steinkjer til 1916. Han ble innvilget et stipendium til den grafiske verdensutstillingen i Leipzig i 1914. I 1916 reiste han tilbake til Trondheim og var faktor i Adresseavisens trykkeri til 1920. Fra 1920 var han tilbake i Steinkjer og var først trykker hos A/S Nord-Trøndelag fra 1920 til 1940 og bestyrer i Steinkjer trykkeri A/S 1940–1947.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Inderøy kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler


  1. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn ol