Bertram Dahl
Bertram Dahl (1906-1999) var en sjømann og krigsseiler fra Mosvik i Inderøy kommune. Han mottok tre dekorasjoner for sin innsats som krigsseiler: Krigsmedaljen 5.10.1945, Deltagermedaljen 20. januar 1981 og Haakon VIIs frihetsmedalje 22. april 1988.[1][2][3]
Bertram var født på Vestre Kvernbakken som det åttende barnet til Gerhard og Laura Ovedie Dahl, og vokste opp i Søndre Rønningen i en søskenflokk på 12.[4][5] Blant søsknene ble broren Karl Dahl ordfører i Egge kommune (1946–63) og i den nye Steinkjer kommune (1964-67), mens Ragna Dahl var stuepike for Gunhild Throne-Holst i Oslo og Stockholm.[2] Broren Harald Marius Dahl (1908-1997) var også krigsseiler.[2][6]
I sjømannsrullene ser vi at han bodde i Oslo i 1938 da han tok maskinisteksamen. Han bodde også i Oslo da han tok et nytt maskinistsertifikat i 1949, men hadde adresse Mosvik da den siste registeringen ble påført i 1951.[7] Krigsseilerregisteret viser at Bertram var motormann på «M/T William Strachan» da krigen kom i 1940. Han seilte med den fra mai 1939 til han mønstret av i Manila i juni 1941. Så var han 15 måneder om bord på «M/T Scotia» og mønstret av i San Pedro høsten 1942. Fra oktober 1942 til april 1944 seilte han på «M/T Ora», og fra august 1944 til november 1946 seilte han på «M/T Havfru». Han mønstret på i Melbourne, og mønstret av i Southampton. Alle de fire skipene var tankskip. Bertram var heldigvis ikke involvert i noen havari eller torpederinger, men «M/T Scotia» ble torpedert i Indiahavet et år etter at Bertram mønstret av.[1][2]
Etter et langt liv til sjøs eide Bertram i noen år (1967–72) plassen Liaunet ved Meltingen, og fra 1973 eide han plassen Myren. Da Trønder-Avisa intervjuet ham i 1989 låt det slik: «Først på 1960-tallet returnerte han til Mosvik - Måtte hjelpe brutter’n litt, skjønner du. Han dreiv bruket der vi 12 søskena vokste opp. I 1966 kjøpte jeg fjellgården Liaune, men sauedrift var ikke noe for meg. Så ble Myra ledig i 72, og så fløtta jeg hit …»[3]
Da Bertram døde 12.12.99 var han den siste av søsknene. Den yngste søstera Astrid Reiss hadde gått bort halvannet år tidligere. Han testamenterte alle sine eiendeler til Mosvik kommune. Det dreide seg om bankinnskudd på om lag 1,2 millioner kroner, i tillegg til boligen og inventar som i første omgang ble vurdert til en verdi av 400 000 kr. Daværende rådmann Jostein Mollan betegnet det som «En gedigen gave» da Trønder-Avisa skrev om saken.[8]
Dahls medaljer var en del av den testamentariske gaven til Mosvik kommune. Siden 2024 henger diplomer og medaljer på Mosvik museum.[2]
Kilder og litteratur
Bertram Dahl i Historisk befolkningsregister
- ↑ 1,0 1,1 Bertram Dahl; krigsseilerregisteret.no
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Morten Olsen Haugen. «Bertram Dahl – krigsseileren». Årbok for Mosvik 2025. Side 65-73
- ↑ 3,0 3,1 Yngve Kvistad. «Da maskinist Dahl fikk medaljen» Trønder-Avisa 1. april 1989. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Bertram Dahl; histreg.no
- ↑ Bygdebok for Mosvik. Bind 2. Utg. [Mosvik kommune, Bygdeboknemnda]. Mosvik. 2011. Side 500-501. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Harald Marius Dahl; krigsseilerregisteret.no
- ↑ Bertram Dahl; «Sjømannsrullene», Direktoratet for sjømenn / Digitalarkivet
- ↑ Trønder-Avisa 6. juli 2000. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.