Krigsseilerne

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
«Hestmanden» seilte for den norske handelsflåten i begge verdenskriger, og er det eneste skipet som gjorde dette som er bevart. Det er nå museum for krigsseilernes historie.
Foto: Chris Nyborg (2014).
Anker Ellingsen (1910-1981) var krigsseiler, og denne benevnelsen er også brukt på gravminnet hans på Grefsen kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Krigsseilerne er navnet som brukes på besetningsmedlemmene i den norske handelsflåten under første og andre verdenskrig. De gjorde en enorm innsats for å holde forsyningslinjer oppe. Norges rolle under første verdenskrig har gjerne blitt betegna som «nøytral alliert», og norsk sjøtransport var svært viktig for de allierte. Under andre verdenskrig var handelsflåtens konvoifart en sentral del av den norske frihetskampen, og den regnes som Norges viktigste bidrag til krigen mot aksemaktene. Norske skip seilte på alle hav under krigene, og sjøfolkene ombord var utsatt for enorm fare. Mange mista livet eller ble fysisk skadd, og enda flere fikk psykiske skader.

Første verdenskrig

Under første verdenskrig ble 647 norske handelsskip senka av miner eller torpedoer. Omkring 1500 sjøfolk mista livet. Et monument til minne om dem, Sjømennenes minnehall i Stavern, ble reist i 1926. Som andre som hadde deltatt i krigshandlinger i første verdenskrig fikk de liten eller ingen forståelse for de psykiske påkjenningene, og mange av veteranene fra første verdenskrig må ha slitt voldsomt etter krigen.

Andre verdenskrig

Handelsflåten ble under andre verdenskrig organisert gjennom Nortraship, som var et felles rederi som stilte skipene til disposisjon for krigsinnsatsen. Skipene som var ute da Norge ble invadert, gikk såfremt de kunne til allierte havner, og kunne dermed brukes som en del av krigsinnsatsen mot Tyskland. Konvoirutene fra New York og Halifax i Nord-Amerika og fra Sierra Leone til Port of Spain, Liverpool og Murmansk var helt avgjørende for å få fram forsyninger til Storbritannia og for utveksling av varer og krigsmateriell med Sovjetunionen. Uteflåten mista 473 skip og omkring 3700 sjøfolk.

Hjemmeflåten, skipene som gikk langs norskekysten i passasjer- eller lastetrafikk, ble rekvirert av tyskerne. Heller ikke for sjøfolkene ombord på disse skipene var det en ufarlig tilværelse å seile i krigsårene. Hele 199 skip og 1133 menneskeliv gikk tapt i hjemmeflåten. Av disse var 441 passasjerer på skip som gikk på miner eller som av andre grunner ble angrepet.

Krigsseilerforbundet hadde sitt hovedkontor i det tidligere LaboratoriekjøkkenetAkershus festning.
Foto: Mahlum (2007).

Etter krigens slutt var det vanskelig for krigsseilerne å få anerkjennelse for sin innsats, og ikke minst å få hjelp til å takle de sterke inntrykkene. Mange hadde selv blitt torpedert og overlevd, og mange hadde sett kamerater gå under etter angrep på konvoier. Først etter omkring 25 år kom en offisiell anerkjennelse av deres innsats, men kampen for en skikkelig krigsseilerpensjon og nødvendig hjelp har vart helt fram til de siste årene.

Svært mange krigsseilere ble psykisk ødelagt av opplevelsene, med alkoholmisbruk, ødelagte ekteskap, vanskeligheter med å forholde seg til familie og venner, søvnproblemer og så videre. Problemene ble først i senere år gjenkjent som det vi nå kaller posttraumatisk stresslidelse, og mange rakk aldri å få hjelp.

Lasteskipet «Hestmanden», som er det eneste bevarte handelsskipet som var i norsk tjeneste i begge verdenskriger, har blitt museum for krigsseilernes historie. Det ligger normalt til havn i Kristiansand.

På 2000-tallet, i en tid der de siste gjenlevende krigsseilere er i ferd med å gå ut av tiden, har det vært fornyet oppmerksomhet omkring dem. Forståelsen for hva de opplevde økt, i takt med bedre forståelse for hvor ødeleggende slike traumer kan være. Jon Michelet skrev i sine siste år en romanserie der en krigsseiler er hovedperson. Og i 2022 kom filmen Krigsseileren, som da den ble sluppet var Norges mest påkosta film. I den tas ikke bare krigsseilernes vansker opp, men også hvor hardt det var for familiene som kunne gå i flere år uten å få vite om ektemann og far var i live eller ikke.

Se også egen artikkel: Oversikt over norske krigsgraver i Storbritannia og Oversikt over norske krigsgraver på Island

Kilder