Jekt
.jpg)
.png)
Ei jekt er en seglbåt med én mast med råsegl, ofte storsegl og toppsegl. Den er uten dekk, har avskåret akterende (plattgatter) og høy forstavn. Akterut er det en skanse i form av en kahytt eller et veng med dekk over. Båttypen ligner på en jakt, som er sneiseglrigga. Den kalles også råsegljekt på grunn av riggens betydning for definisjonen av båttypen. Jekter er klinkbygd, men på 1800-tallet ble en del av dem klavert opp. Furu er vanligste treslag. Båttypen ser ut til å ha vært fullt utvikla på 1500- eller 1600-tallet, og var i bruk fram til omkring 1900.
De fleste jektene ble bygd i de indre fjordbygdene i Nordland, men det ble også bygd en del på Møre og i Trøndelag. Jektene var de største nordnorske båtene, og ble ofte brukt som føringsbåter til fiskeværene på Lofoten og til varetransport mellom Nord-Norge og Bergen. Ei jekt kunne være på fra tjue til seksti lester, og tok opptil 9000 våger last. Sunnmørsjekter var gjerne på ti til tredve lester. Når man frakta tørrfisk kunne man stue fisken, som er lett, høyt over rekka ettersom jekter ikke har dekk. Man reiste da skott på sidene for å forhindre sjøskvett, først løse sidebrett og siden fast tømra skott.
Mindre jekter hadde mannskap på sju til ti mann, mens de store trengte tolv mann.
Noen jekter er bevart og har blitt restaurert. Jekta er den største båttypen som føres i Tradisjonsbåtregisteret.
Galleri
«Pauline», bygd 1897. Nå eid av Egge museum.Foto: Per Hillesund (2009).
«Sara Kjerstine».Foto: Olve Utne (2009).
«Sara Kjerstine». Jekter er plattgattere, hvilket vil si at de har flatt akterspeil.Foto: Olve Utne (2009).
«Sara Kjerstine». Ei jekt har alltid veng (som her) eller kahytt akterut.Foto: Olve Utne (2009).
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Kilder
- Jekt i Norsk historisk leksikon
- Jekt i Store norske leksikon