Våg

«Våg» har flere betydninger.

Våg var et vektmål, som ble brukt i en rekke varianter.

Skippundvekt

På Vestlandet og i Trøndelag var 1 våg = 1/8 skippund = 3 lispund/spann = 72 merker á 257,18 gram. Dette gir 1 våg = 18.52 kg. I Rogaland og Sunnhordland var 1 våg = 1/2 vett.

Kornvekt

På Vestlandet var 1 våg = 2 spann/lispund = 90 merker á 257,18 gram. Det gir 1 våg = 23,15 kg. Ofte regna man i stedet 1 våg = 72 merker á 321,48 gram. Det ble normalt regna 4 våger på ei korntønne, uansett om det var tønna på 162 liter eller den større varianten på 194/195 liter. Dette trolig fordi man brukte dem til forskjellige kornsorter.

I Romsdal brukte man omkring 1550 1 våg = 3/10 vett = 3 lispund = 72 merker á 257,18 gram. Dette gir 1 våg = 18,52 kg.

Melvekt

I Trøndelag satt man i 1543 og senere 1 våg = 72 merker á 257,18 gram. Dette gir 1 våg = 18,52 kg.

Fiskevekt

Normalt var fiskevekta satt til 1 våg = 72 merker á 257,18 gram, det vil si 1 våg = 18,52. Men det forekom fra slutten av 1500-tallet også en egen fiskevektvåg regna til 82 merker kølnsk vekt, hvilket tilsvarer 19,18 kg. Denne ble brukt når avgifter skulle betales med fisk.

Smør- og ostevekt

Som smør- og ostevekt var 1 våg = 3 bismerpund = 72 merker. Egentlig hører enheten våg til skippundvektsystemet, og ikke bismerpundsystemet, men fra omkring 1600 ble den brukt også der. Innføringa av kølnsk vekt i bismerpundsystemet førte til at 1 mark ble tilnærma lik. Dermed bruke man 1 våg som vektmål på 3 bismerpund smør eller ost, selv om 3 lispund egentlig var drøyt en halvkilo tyngre enn 3 bismerpund (18,52 kg mot 17,932 kg).

Kilder og litteratur

• Våg i Norsk historisk leksikon.
• Våg (måleenhet) på Wikipedia på bokmål og riksmål.