Jensine Klykken Schjelderup Jensine med mannen og dei seks borna som vaks opp. Det er truleg frå venstre Anna Elise (f. 1962), Henriette (f. 1867), Søren, Sverre (f. 1857), Jensine med Sara (f. 1869) på fanget, Petra (f. 1856) og Helga (f. 1865). Biletet er sannsynlegvis frå 1869-70. Jensine Petrine Grüner Klykken Schjelderup (fødd 28. desember 1825 i Levanger, død 15. desember 1907 i Leikanger) var prestekone. Ho var dotter av sorenskrivar Peder Klykken, og og vaks opp i ein herskapeleg heim kor datidas lokale overklasse møttes og det var mange store selskap. Då ho gifta seg med presten Søren Schjelderup vart det nok eit anna liv, først som lærarfrue i Steinkjer og så som den aller første prestefrua i det nye Hattfjelldal prestegjeld.
I Hattfjelldal måtte dei sjølv sørge for å få bygd Hattfjelldal prestegård, ny kyrkje måtte byggast og det var igså mykje anna å få på plass. Hattfjelldal var i ei overgangstid. Frå å være eit område dominert av sørsamar, gjorde innflytting og bureising at den norsktalande befolkninga var ein veksande majoritet. Søren Schjelderup var godt likt av den samiske befolkninga, og har vorte omtale som «den siste finnepresten» som ei heidersnemning. Då samar frå området kom til kyrkjevigslinga i 1869 vart det tatt eit bilete av dei og prestefamilien – her har Jensine på seg ein tradisjonell sørsamisk drakt. Les mer …
Bogakaia og Steinkjer havn har en felles historie som man må langt tilbake i tid for å finne starten på.
Den første «moderne havn» med brygger og kai på Innherred ble etablert i det som i Steinkjer gikk under betegnelsen Grindbergfjæra, ganske nært opp til det nordre bruhodet over Steinkjerelva, som er betegnelsen på den «stubben» av elveløpet som ble formet der Ogna fra Roktadalen, Gaulstad og Mokk som sammen med Byaelva fra Snåsavassdraget flyter sammen ved Guldbergaunet i tidligere Skei kommune, som ble utskilt fra Sparbu kommune 1. januar 1885, og som den 13. desember 1900 skifta navn til Ogndal kommune.Allerede i 1742 hadde major Peter Schnitler gjort sine opptegnelser om de håpløse havneforholdene innerst i Trondheimsfjorden med sine forgreininger, da han ble medlem av grenseeksaminasjonen hvis protokoller fra perioden 1742- 1745 i 1962 ble utgitt av Kjeldeskriftfondet i regi av Kristian Nissen og Ingolf Kvamen: « J dette Scheies Annex er Mærckværdig Steenkier, Som i gammel tiid har været een betydelig kiøbsted ved Steenkier-Fiorden, Som er dend Samme ved Throndhiems Fiord, men nu Reducered til een bonde gaard; Aarsagen hertil kan man forestille Sig, at ved denne Steenkier grund er ingen havn, men vandet laugt, at ikke nu engang en Jægt kan lande diid (2) Vandet fra landet fryser om viinteren ¼: ½ ja 1. Miil ud i Fiorden». Les mer …
Logo, tegnet av Georg Opheim. Foto: Arne Langås.
Åsen Museum og Historielag i Levanger kommune ble stiftet 17. februar 1986. Lagets virkeområde er tidligere Åsen kommune, og hovedaktiviteten er todelt mellom historielag og museumslag. Laget har siden 2001 gitt ut Åsen Bygdekalender, en kalender med historiske fotografier.
Lagets formål er «å fremme og ivareta interessen for bygdas lokalhistorie og tradisjoner, samt samle inn og bevare gjenstander med lokalhistoriske og museale verdier». Medlemstallet har ligget stabilt på ca. 80 i flere år. Les mer …
Paul M. Nossum fra Skogn, som ble lærer på Ytterøya og i Beitstad, viet fritid og engasjement til arbeidet for avholdssaken i Det Norske Totalavholdsselskaps avdelinger i Nord-Trøndelag
Paul Martinius Nossum (født 19. november 1840 i Skogn, død 1907 i Beitstad) var en lærer med stort engasjement for avholdssaken, som han kanaliserte gjennom Det Norske Totalavholdsselskap. (Tidvis ser vi også at mellomnavnet skrives Mortinius). Etter eksamenen på Klæbu seminar i 1863 ble han ansatt som lærer i Ytterøy prestegjeld i kommunen med samme navn, og som langt seinere ble innlemmet i Levanger kommune. I 1879 kom han til Beitstad og fortsatte sin lærergjerning der til i 1902. Les mer …
|