Forside:Levanger kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • Trøndelag
Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherred • Namdalen
Frosta • Levanger • Verdal • Inderøy • Verran • Steinkjer • Snåsa • Lierne

Om Levanger kommune
1719 Levanger komm gammel.png
Levanger kommune ligger i Trøndelag fylke, og har navnet etter administrasjonssenteret Levanger. Tettstedet fikk i 1836 status som kjøpstad. I 1962 ble bystatusen tatt bort da Frol, Skogn og Åsen ble innlemma i kommunen. Dagens grenser kom på plass i 1964, da også Ytterøy ble innlemma i Levanger kommune. I 1997 beslutta kommunestyret å gi fornyet bystatus til Levanger. Det er fire andre tettsteder i kommunen: Skogn, Åsen, Mule og Ekne.

Kommunen omfatter noen av fylkets beste landbruksområder, med en rekke store bruk. Korndyrking er viktig, men også svinehold og melkeproduksjon. Det er også omfattende og variert industri, med Norske Skogs avispapirproduksjon på Fiborgtangen som største bedrift.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Murbygningen engang på 1930-tallet.
Foto: Falstadsenteret
Falstad skolehjem, opprinnelig Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn var en oppdragelsesanstalt for «vanartede gutter fra Trondhjemsområdet». Institusjonen ble åpnet i 1895 på gården Falstad nedre i Ekne i daværende Skogn kommune i Trøndelag.

Oppdragelsesanstalten ble stiftet i 1895 etter årelangt arbeid fra «Komiteen for opprettelsen av en oppdragelsesanstalt for forsømte gutter i det nordenfjelske Norge» (Falstadkomiteen). Bakgrunnen for deres arbeide var at det var ventet en ny lov vedrørende straffeforfølging av lovovertredende barn. Frem til dette tidspunktet var oppdragelsesanstalter i Norge lagt til isolerte øyer. I 1896 kom Lov om omsorg for forsømte barn («Vergemålsloven»), som var den første barnevernsloven i verden. I denne ble blant annet den kriminelle lavalder ble hevet fra 10 til 14 år. Loven gjorde skolehjemmene statlige og skulle være et stasningsfelt som skulle gi de yngste lovovertrederne opphold i statlige skolehjem i steden for fengselsstraff. Ordningen skulle også fange opp barn som ble ansett å ha store atferdsproblemer.

Institusjonens formål var «en kristelig Aand ledet Opdragelse at uddanne saadanne Gutter til hæderlige og nyttige medlemmer af Samfundet». I tråd med den tids nye tanker, skulle de som kom skjevt ut i samfunnet reddes og oppdras i stedet for å bli straffet og tuktet. Staten la til rette for sosiale tiltak rettet mot individer som falt utenfor samfunnets normer.   Les mer …

Dystingbo på Vang i Hedmark, der Henriette Schønberg Erken bodde og drev skole.
Foto: Carl Normann
(1920)
Maren Caroline Henriette Schønberg Erken (født 6. november 1866 i Christiania, død 22. oktober 1953Vang i Hedmark) var husstellærer og en av våre mest produktive kokebokforfattere. Gjennom kokebøker som ble standardverk for norske husmødre påvirka hun gjennom et par generasjoner norske matvaner.   Les mer …

Sigurd Aarnseth
Foto: Norske skolefolk (1952)
Sigurd Aarnseth (fødd 18. juli 1891 i Åsen i Nord-Trøndelag, død 20. desember 1987) var lærar, kyrkjesongar og lokalpolitikar i Åsen i noverande Levanger kommune. Venstre-mannen Aarnseth var ordførar i bygda 1938–42 og 1945.

Han var son av lærar Johan Arnt Aarnseth og Gurine f. Fossing. Sigurd Aarnseth tok eksamen ved Elverum lærerskole i 1916.

Som nyutdanna var han i 1916–17 lærar i Namdalseid, dinest i Melhus (1917–18). I 1918 vart Aarnseth tilsett som lærar i heimbygda Åsen, og kom etter kvart til Vedul krins. Frå 1933 var han òg kyrkjesongar i Åsen.   Les mer …

Paul M. Nossum fra Skogn, som ble lærer på Ytterøya og i Beitstad, viet fritid og engasjement til arbeidet for avholdssaken i Det Norske Totalavholdsselskaps avdelinger i Nord-Trøndelag
Paul Martinius Nossum (født 19. november 1840 i Skogn, død 1907 i Beitstad) var en lærer med stort engasjement for avholdssaken, som han kanaliserte gjennom Det Norske Totalavholdsselskap. (Tidvis ser vi også at mellomnavnet skrives Mortinius). Etter eksamenen på Klæbu seminar i 1863 ble han ansatt som lærer i Ytterøy prestegjeld i kommunen med samme navn, og som langt seinere ble innlemmet i Levanger kommune. I 1879 kom han til Beitstad og fortsatte sin lærergjerning der til i 1902.   Les mer …

Forretningsgården i 1976
Foto: Ukjent
Ytterøy Samvirkelag ble stiftet 1926 og butikken åpna 28. oktober samme år. Vi vet at det hadde vært etablert forbrukersamvirker før på Ytterøy; det første som kom allerede i 1870 ble kalt Ytterøens Spareforening - og det neste ble Ytterøens Forbrugsforening, som ble etablert i 1875. Men ingen av disse forsøka varte så mange år. Det NKL-tilknyttede laget vi skriver om fikk imidlertid gode kår, fulgte med i tida, og eksisterte til langt ut på 1990-tallet. Men måtte til slutt bite i graset - for utviklinga - eller dårlig oppslutning blant medlemmene kanskje?   Les mer …

Meråker handelsforenings første utsalg - Charlottenlund
Foto: Ukjent

De var ikke spesielt tidlig ute med forbrukersamvirke, verken på Innherred spesielt eller Nord-Trøndelag generelt. Det skal ha vært Stjørdalingene som var først ute – i 1869. Og etter som handelen da hadde vært frigitt allerede i 1866, kan vi kanskje si at man trengte to-tre år for å få saken til å modnes.

De seks første

  • Almanna Samlagshandelen i Stjørdal - stiftet 1869
  • Ytterøens Spareforening, Ytterøy - stiftet 1870
  • Inderøens Forbrugsforening, Inderøy - stiftet 1870
  • Rørens og Omegns Forbrugsforening, Hylla, - stiftet 1870 (antagelig)
  • Levanger Forbrugsforening, Levanger - stiftet 1871
  • Overhalvdens Forbrugsforening, Haugum - stiftet 1871
  Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Levanger kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Levanger kommune
ingen underkategorier
Ekne
ingen underkategorier
Skogn
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler